Kategoriarkiv: Enerwekat

– Det handler om kunnskapen og holdningene vi klarer å putte inn i hodet på hver enkelt

Lars Erik Bartnes er HMS-direktør i Veidekke. På Høydekonferansen som enerWE arrangerte i forrige uke snakket han om farene ved å jobbe i høyden, og hvordan Veidekke jobber med hodet til de ansatte for å unngå fallulykker. – Fall fra høyde er vår største risiko, sa Bartnes på sitt foredrag. Veidekke er en av gigantene innen bygg og anlegg, men HMS-erfaringene de gjør seg er relevante for alle som jobber i høyden, enten det er på en byggeplass eller montering og vedlikehold av offshore-installasjoner med vindturbiner eller olje- og gassplattformer. – I europeisk arbeidsliv er bygg og anlegg den farligste bransjen. Den står for hver fjerde dødsfall på arbeidsplassen, sier Bartnes. Han forteller også at de har litt spesielle utfordringer som følge av at hvert prosjekt på alle måter blir helt nytt hver eneste gang. – Vi jobber i en bransje med svært lav grad av standardisering. Veidekke har rundt 550 prosjekter gående til enhver tid. De bygger sjeldent det samme to ganger, Bartnes. Det skaper store utfordringer, og for å lykkes med HMS må det jobbes kontinuerlig på alle nivåer i organisasjonen. – Våre arbeidsplasser er aldri trygge. De blir trygge gjennom at vi kontinuerlig jobber med det, sier Bartnes. Som en del av sin presentasjon viste Bartnes en tankevekkende video om hvor farlig flokkmentaliteten kan være. Veidekke gjorde et eksperiment der de testet om en person ville reagere på en brannalarm hvis ingen av de andre gjorde det. Skremmende nok ble personen sittende og jobbe videre med sin tildelte oppgave en god stund etter at alarmen hadde godt, og selv når det kom røyk fra rommet ved siden av. HMS-direktøren koblet så dette opp mot problemstillingen med hvor vanskelig det kan være å si fra når noen bryter en sikkerhetsregel og og gjør noe farlig på arbeidsplassen. For å unngå dette kjører Veidekke et eget program der de rett og slett trener på å si i fra. Det går på punkter som dette: Si alltid ifra Vær tydelig og vennlig Ta imot med takk Det kan kanskje virke litt enkelt og vel opplagt, men det viser seg å være nødvendig, og HMS-direktøren utdyper dette når enerWE tar en prat med ham etter foredraget. – Vi jobber i en bransje der mange enkeltvalg er overlatt til enkeltpersoner. Vi er avhengig av at de valgene gjøres riktig, og da er det viktig at folk sier fra når noen gjør feil. Men det vet vi er en svært høy terskel å få folk til å si fra. Vi er et flokkdyr, vi er redd for de sosiale konsekvensene, sier Bartnes. Nettopp derfor er det helt essensielt at hver enkelt medarbeider læres opp i å si fra, og også i å ta imot denne formen for konstruktiv kritikk. – Det handler om kunnskapen og holdningene vi klarer å putte inn i hodet på hver enkelt, sier Bartnes. Se videointervjuet øverst i artikkelen.

Bygger verdens lengste strømkabel under vann

Verdens lengste strømkabel under vann blir 750 kilometer lang og vil gå mellom Danmark og Storbritannia. Danmarks energi- og klimaminister Lars Christian Lilleholt har gitt grønt lys til prosjektet. Den nye kabelen vil bli betraktelig lengre enn NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland, som satte ny rekord da den kom på plass i 2007. – Det er en samfunnsøkonomisk gulrot for Danmark, fordi vi i Danmark har lange perioder med overskudd av grønn energi, sier Lilleholt. Ministeren bruker helgens storm Ingolf som eksempel på en situasjon der danske vindmøller produserte mer grønn energi enn landet hadde bruk for. Overskuddet kunne vært solgt til britene. Kabelen skal gå fra Vejen i Sør-Jylland til omkring 170 kilometer nord for London. I forbindelse med prosjektet skal det også bygges nye høyspentlinjer i Jylland. Totalt vil kostnaden være på 11 milliarder danske kroner. Regningen deles mellom Danmark og Storbritannia. Kabelen vil ha en kapasitet på 1.400 megawatt. Første spadetak blir gjort i 2019, og arbeidet ventes å være ferdig i 2022. Fra og med 2021 vil Norske Statnett og britiske National Grid ha på plass en strømforbindelse på 730 kilometer. Det blir den første forbindelsen mellom kraftsystemene i Norge og Storbritannia. (©NTB)

Da han kom tilbake til energibransjen erfarte han en mer konkurranseutsatt bransje

Forrige uke samlet Høydekonferansen nesten 150 deltakere på Thon Arena Lillestrøm. Hensikten med konferansen er å dele erfaringer på tvers av selskap og bransjer, slik at vi kan redusere risikoen for ulykker ved arbeid i høyden og fallende gjenstander. Landets viktigste møteplass – Konferansen har blitt landets viktigste møteplass for alle som jobber i høyden, forteller Tore Rønstad, faglig leder i SOFT. Energibransjen har blitt konkurranseutsatt Leif Røv i BKK Enotek startet sin karriere i energibransjen. Deretter jobbet han mange år i oljebransjen. – Nå er du tilbake i energibransjen. Hva er det viktigste du har lært etter at du begynte i BKK Enotek? – Den viktigste erfaringen så langt er at det er en bransje i store endringer, og at det går fort.  Han forteller at utgangspunktet for BKK Enotek er det funksjonelle skillet som blir gjort gjeldende fra 2021. En ring er sluttet – Det blir et skille mellom det som går på monopoldelen i nettselskapet og det som går på entreprenørdelen.  Leif Røv forteller at det føles bra å være tilbake i energibransjen. – På min første arbeidsdag i BKK Enotek traff jeg igjen min mentor fra 1991. Han ønsket meg hjertelig velkommen tilbake til energibransjen. Det var en artig måte å slutte en fascinerende ring og livsreise på. — Det opplyses om at enerWE har inntekter fra Høydekonferansen. Høydekonferansen er et initaitiv fra AAK Safety.

Aker BP med driftsresultat på 219 millioner dollar

Aker BP leverte et driftsresultat på 219 millioner dollar i tredje kvartal. Omsetningen økte fra 248 millioner dollar i 2016 til 596 millioner dollar i 2017. Omsetningen ble dermed høyere enn de 585 millionene som var ventet. Det skjer etter at Aker BP på ett år har mer enn doblet produksjonen, ifølge E24. I tredje kvartal i 2016 lå produksjonen på 59.800 fat per dag, mens de i samme kvartal i 2017 produserte 131.900 fat olje per dag. I tillegg har oljeprisen steget. Selskapet har solgt olje til en gjennomsnittpris på 55 dollar fatet i tredje kvartal, opp fra 47 dollar fatet i samme periode i 2016. Brutto driftsresultat før avskrivninger og andre inntekter (EBITDA) endte på 395 millioner dollar. Det er en oppgang fra 179 millioner i 2016. – Aker BP fortsatte å levere solid i tredje kvartal med en stabil, sikker og effektiv drift. En viktig strategisk milepæl ble nådd i oktober da vi annonserte avtalen om å kjøpe opp Hess Norge. Kjøpet vil styrke Aker BPs produksjon og ressursbase, og vi vil øke utbytte til aksjonærene etter oppkjøpet, sier administrerende direktør i Aker BP, Karl Johnny Hersvik, i en pressemelding. Tirsdag betalte det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet 16 milliarder kroner for oljeselskapet Hess Norge, og ble dermed eneeier på Valhallfeltet. Da nyheten ble kjent, steg Aker BP-aksjen med 6,5 prosent på Oslo Børs. (©NTB)

Reagerer på Solbergs CO2-regnestykke

Arbeiderpartiet reagerer på antydninger fra statsminister Erna Solberg (H) om at karbonfangst og lagring av CO2 vil kunne koste opp mot 80 milliarder kroner. Dette beløpet er ifølge VG åtte ganger høyere enn det forrige anslaget regjeringen gjorde i fjor, som var mellom 7,2 og 12,6 milliarder kroner. – Dette blir vanvittige summer. Er det slik at regjeringen nå er i ferd med å trekke seg fra løftet om å innfri minst ett prosjekt med karbonfangst og lagring? sier stortingsrepresentant Else-May Botten (Ap), som er medlem i energi- og miljøkomiteen. Sammen med Espen Barth Eide (Ap) stilte hun flere spørsmål til Solberg om karbonfangst og lagring i Nordsjøen i forrige ukes spørretime. Statsministeren informerte Stortinget om at de må være klar over at dette vil koste milliardbeløp de neste årene: «Det er betydelige beløp de neste årene, som sannsynligvis – hvis vi skal gjennomføre tre prosjekter – fort kan være oppe i størrelsen til Nasjonal transportplan i de årlige prioriteringene i budsjettet». Det årlige beløpet til Nasjonal transportplan er i snittet 77, 7 milliarder kroner fra 2018 til 2029, ifølge regjeringens anslag. – Jeg håper hun tok feil, sier Botten. Statsministerens kontor sier til avisen at det er olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) som svarer på dette. Han sier han vil rapportere på prosjektet til Stortinget senest i mai 2018. (©NTB)

Kraftig vind førte til strømbrudd flere steder i Oppland og Hedmark

Flere tusen strømkunder i Gjøvik, Ringsaker og Løten var søndag uten strøm etter at trær enten berørte eller hadde falt over strømlinjene. På det meste var om lag 12.000 kunder uten strøm på grunn av den kraftige vinden og trær som falt, skriver Oppland Arbeiderblad. Problemene førte til strømbrudd i Ringsaker, Mesnali, Lismarka, Brøttum, Natrudstilen, Bruvoll, Furnes, Næroset, Løten og deler av Gjøvik. – Så godt som alle kundene hadde fått strømmen tilbake søndag kveld, sier kommunikasjonsansvarlig Ragnhild Børresen Abrante i strømleverandøren Eidsiva Nett til NTB. (©NTB)

9.000 uten strøm i Hedmark og Oppland

Om lag 9.000 strømkunder i Gjøvik, Ringsaker og Løten er uten strøm etter at trær har falt over strømlinjene. Ifølge Oppland Arbeiderblad er det kraftig vind i området. – Våre mannskaper jobber på spreng med feilsøking og feilretting, opplyser strømleverandøren Eidsiva. Problemene fører til strømbrudd i Ringsaker, Mesnali, Lismarka, Brøttum, Natrudstilen, Bruvoll, Furnes, Næroset, Løten og deler av Gjøvik. (©NTB)

Over 1.000 husstander uten strøm etter uvær i Agder

Som følge av kraftig vind på Sørlandet er minst 1.082 husstander i Agder-fylkene uten strøm, bekrefter Agder Energi. – Det er massive krefter som har pågått i natt, sier pressekontakt i Agder Energi, Yvonne Ødegård, til Fædrelandsvennen. Hun bekreftet ved 7.30-tiden overfor avisen at 1.786 husstander i blant annet Søgne, Eiken, Konsmo, Lista og Froland var uten strøm som følge av uværet. Om lag en time senere opplyser hun at rundt 700 husstander har fått tilbake strømmen. Det første strømbruddet skjedde ifølge strømselskapet rundt klokken 3 natt til lørdag. Selskapet har varslet kundene. – Vi antar at det er trær som har veltet over noen strømlinjer, men dette kan vi ikke bekrefte. Vi har flere montører ute som leter etter feil, og som vil rette opp feilene fortløpende, sier Ødegård. (©NTB)

Oljefond-sjefen tror fondet vil vare i mange tiår

Oljefond-sjef Yngve Slyngstad tror oljeformuen vil vare i mange tiår, enten den forvaltes innenfor eller utenfor Norges Bank. Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem foreslo i sommer å flytte Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet. Oljefond-sjefen har også uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Fredag presenterte Slyngstad kvartalstallene for oljefondet, hvor det ble kjent at fondet noterte en avkastning på 3,2 prosent i tredje kvartal. Det tilsvarer 192 milliarder kroner. Da uttalte han til Dagens Næringsliv at fondet har blitt forvaltet på en god måte innenfor banken i to tiår. – Jeg tror fondet kommer til å vare i mange, mange tiår, uavhengig av organisasjonsmodell. – Jeg er overbevist om at vi kan fortsette å forvalte fondet på en god måte, både i banken og utenfor banken, sa Slyngstad. Forslaget fra Gjerdrem har vært ute på høring. I sitt høringssvar torsdag sto sentralbanksjef Øystein Olsen fast på at banken har vært et «godt hjem for fondet.» NTB får opplyst at Finansdepartementet vil vurdere alle innspillene fra høringsrunden og komme tilbake til den videre prosessen etter hvert. (©NTB)

Statoil må utsette oljeleting i fiskefelt

Statoil fikk i september tillatelse til å letebore etter olje på Tune Statfjord-feltet i Nordsjøen. En klagestorm fører nå til at boringen blir utsatt. Det er Miljødirektoratet som har gitt vedtaket om tillatelse oppsettende virkning etter at både Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona har klaget, skriver Stavanger Aftenblad. I tillegg advarte både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mot å gi boretillatelsen. Boringen kan nå ikke starte opp før klagen fra disse organisasjonene er behandlet og eventuelt avvist. Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Tune Statfjord-feltet – som ligger rundt 120 kilometer vest for Bergen – er et viktig område for å fiske tobis. Det er en fiskeart som regnes som viktig for økosystemet i Nordsjøen, skriver avisen. Miljødirektoratet begrunnet sitt opprinnelige borevedtak med at de satte strenge krav til utslipp og at det dreier seg om et område med etablert petroleumsvirksomhet. Opprinnelig hadde oljeselskapet planlagt borestart 15. november. Miljødirektoratets vedtak kan klages inn for Klima- og miljødepartementet.