Lars Erik Bartnes er HMS-direktør i Veidekke. På Høydekonferansen som enerWE arrangerte i forrige uke snakket han om farene ved å jobbe i høyden, og hvordan Veidekke jobber med hodet til de ansatte for å unngå fallulykker.
– Fall fra høyde er vår største risiko, sa Bartnes på sitt foredrag.
Veidekke er en av gigantene innen bygg og anlegg, men HMS-erfaringene de gjør seg er relevante for alle som jobber i høyden, enten det er på en byggeplass eller montering og vedlikehold av offshore-installasjoner med vindturbiner eller olje- og gassplattformer.
– I europeisk arbeidsliv er bygg og anlegg den farligste bransjen. Den står for hver fjerde dødsfall på arbeidsplassen, sier Bartnes.
Han forteller også at de har litt spesielle utfordringer som følge av at hvert prosjekt på alle måter blir helt nytt hver eneste gang.
– Vi jobber i en bransje med svært lav grad av standardisering. Veidekke har rundt 550 prosjekter gående til enhver tid. De bygger sjeldent det samme to ganger, Bartnes.
Det skaper store utfordringer, og for å lykkes med HMS må det jobbes kontinuerlig på alle nivåer i organisasjonen.
– Våre arbeidsplasser er aldri trygge. De blir trygge gjennom at vi kontinuerlig jobber med det, sier Bartnes.
Som en del av sin presentasjon viste Bartnes en tankevekkende video om hvor farlig flokkmentaliteten kan være. Veidekke gjorde et eksperiment der de testet om en person ville reagere på en brannalarm hvis ingen av de andre gjorde det. Skremmende nok ble personen sittende og jobbe videre med sin tildelte oppgave en god stund etter at alarmen hadde godt, og selv når det kom røyk fra rommet ved siden av.
HMS-direktøren koblet så dette opp mot problemstillingen med hvor vanskelig det kan være å si fra når noen bryter en sikkerhetsregel og og gjør noe farlig på arbeidsplassen.
For å unngå dette kjører Veidekke et eget program der de rett og slett trener på å si i fra. Det går på punkter som dette:
Si alltid ifra
Vær tydelig og vennlig
Ta imot med takk
Det kan kanskje virke litt enkelt og vel opplagt, men det viser seg å være nødvendig, og HMS-direktøren utdyper dette når enerWE tar en prat med ham etter foredraget.
– Vi jobber i en bransje der mange enkeltvalg er overlatt til enkeltpersoner. Vi er avhengig av at de valgene gjøres riktig, og da er det viktig at folk sier fra når noen gjør feil. Men det vet vi er en svært høy terskel å få folk til å si fra. Vi er et flokkdyr, vi er redd for de sosiale konsekvensene, sier Bartnes.
Nettopp derfor er det helt essensielt at hver enkelt medarbeider læres opp i å si fra, og også i å ta imot denne formen for konstruktiv kritikk.
– Det handler om kunnskapen og holdningene vi klarer å putte inn i hodet på hver enkelt, sier Bartnes.
Se videointervjuet øverst i artikkelen.
Forrige uke samlet Høydekonferansen nesten 150 deltakere på Thon Arena Lillestrøm. Hensikten med konferansen er å dele erfaringer på tvers av selskap og bransjer, slik at vi kan redusere risikoen for ulykker ved arbeid i høyden og fallende gjenstander.
Landets viktigste møteplass
– Konferansen har blitt landets viktigste møteplass for alle som jobber i høyden, forteller Tore Rønstad, faglig leder i SOFT.
Energibransjen har blitt konkurranseutsatt
Leif Røv i BKK Enotek startet sin karriere i energibransjen. Deretter jobbet han mange år i oljebransjen.
– Nå er du tilbake i energibransjen. Hva er det viktigste du har lært etter at du begynte i BKK Enotek?
– Den viktigste erfaringen så langt er at det er en bransje i store endringer, og at det går fort.
Han forteller at utgangspunktet for BKK Enotek er det funksjonelle skillet som blir gjort gjeldende fra 2021.
En ring er sluttet
– Det blir et skille mellom det som går på monopoldelen i nettselskapet og det som går på entreprenørdelen.
Leif Røv forteller at det føles bra å være tilbake i energibransjen.
– På min første arbeidsdag i BKK Enotek traff jeg igjen min mentor fra 1991. Han ønsket meg hjertelig velkommen tilbake til energibransjen. Det var en artig måte å slutte en fascinerende ring og livsreise på.
—
Det opplyses om at enerWE har inntekter fra Høydekonferansen. Høydekonferansen er et initaitiv fra AAK Safety.
Statoil fikk i september tillatelse til å letebore etter olje på Tune Statfjord-feltet i Nordsjøen. En klagestorm fører nå til at boringen blir utsatt.
Det er Miljødirektoratet som har gitt vedtaket om tillatelse oppsettende virkning etter at både Norges Fiskarlag, Fiskebåt, Pelagisk Forening, Naturvernforbundet og Bellona har klaget, skriver Stavanger Aftenblad.
I tillegg advarte både Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet mot å gi boretillatelsen.
Boringen kan nå ikke starte opp før klagen fra disse organisasjonene er behandlet og eventuelt avvist.
Bakgrunnen for de sterke reaksjonene er at Tune Statfjord-feltet – som ligger rundt 120 kilometer vest for Bergen – er et viktig område for å fiske tobis. Det er en fiskeart som regnes som viktig for økosystemet i Nordsjøen, skriver avisen.
Miljødirektoratet begrunnet sitt opprinnelige borevedtak med at de satte strenge krav til utslipp og at det dreier seg om et område med etablert petroleumsvirksomhet.
Opprinnelig hadde oljeselskapet planlagt borestart 15. november. Miljødirektoratets vedtak kan klages inn for Klima- og miljødepartementet.