I dag ble det kjent at Statoil kjøper seg inn i sitt første solenergiprosjekt. Det skjer i Brasil der Statoil nå har kjøpt 40 prosent av et solprosjektet Apodi som skal få en kapasitet på 162MW, noe som tilsvarer strømforbruket til 162.000 husstander.
Olje- og energiministeren er godt fornøyd med at Statoil nå gjør dette grepet.
– Statoil fører en stor satsing på fornybar energi. At selskapet nå går inn i sitt første solprosjekt vil ytterligere styrke denne satsingen, noe som jeg synes er gledelig, sier olje- og energiminister Terje Søviknes, til enerWE.
Nyheten ble også godt mottatt av miljøorganisasjonen Zero, som påpeker at det er mye som blir nytt for Statoil når de nå går inn på solenergi.
– Dette ser ut som et fornuftig og forsiktig første steg inn i solenergi for Statoil, og en mulighet for å teste om Statoil hører hjemme i solenergi. Solenergi har, både under utbyggingsfase og driftsfase, svært få likheter med olje, gass og offshore vind. Jeg applauderer at Statoil tester ut, og håper de finner sin rolle, sier Marius Holm, daglig leder i Zero til enerWE.
Når enerWE spør Statoil om dette er det første av flere solprosjekter, får vi til svar at dette er det første og at Statoil må gjøre seg erfaringer her først.
– Først og fremst skal vi nå være med og bygge ut og levere Apodi-prosjektet på en trygg og sikker måte, og ta med oss verdifull erfaring og kompetanse videre. Vi har ingen konkrete planer for flere prosjekter. Sol er i tillegg til vind den fornybare energien som vokser mest, og Statoil har en klar ambisjon om å vokse i lønnsom fornybar energi, noe som gjør det naturlig å vurdere flere muligheter også innen sol framover, sier Elin A. Isaksen, kommunikasjonssjef for nye energiløsninger i Statoil, til enerWE.
Hun mener at selv om solenergi er et nytt område for Statoil, har de mye relevant erfaring innen prosjektstyring og utbygging som vil komme godt med i arbeidet innen solenergi.
– Vi har et lite miljø innenfor enheten for nye energiløsninger, men vi har lang erfaring innenfor prosjektutvikling og utbygging. Gjennom dette prosjektet vil vi delta med personell og tjenester både fra Brasil og Norge, og det vil bygge opp vår kompetanse innenfor solområdet, sier Isaksen.
Solenergi en en veldig raskt voksende energikilde, men prisnivået er et helt annet enn det Statoil er vant til fra sitt arbeid offshore med olje og gass.
– I motsetning til olje og gass som har en global pris, vil dette variere fra prosjekt til prosjekt og fra region til region når det gjelder sol- og vindprosjekter. Derfor må man gjøre en vurdering fra prosjekt til prosjekt om de lokale betingelsen er attraktive. Dette prosjektet er helt i tråd med vår strategi om gradvis å komplementere vår olje og gas-portefølje med lønnsom fornybar energi, sier Isaksen.
Les også:
Statoil går inn i sitt første solprosjekt
– For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen
– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Statoil skriver i en pressemelding at de har inngått en avtale om å kjøpe 40 % i det 162 MW byggeklare solprosjektet Apodi i Brasil fra Scatec Solar. Prosjektet vil levere elektrisitet til rundt 160.000 husstander. Selskapene har også avtalt et eksklusivt samarbeid for å sammen utvikle eventuelle framtidige solenergiprosjekter i Brasil.
I tillegg Statoil kjøper en 50 % andel i prosjektselskapet, som innebærer at Statoil kan delta i oppbygging og drift av solenergiprosjekter i framtiden.
– Brasil er et kjerneområde for Statoil, der vår ambisjon er å levere sikker og bærekraftig vekst i et spennende energimarked. Ved å investere i et sol i Brasil styrker vi posisjonen vi allerede har i landet gjennom produksjon fra oljefeltet Peregrino og i lisensene BM-S-8 og BM-C-33, som blant annet inkludererde ennå ikke utviklede Carcará- og Pão de Açúcar-funnene. Vi er glade for å ha gått inn i vårt første solenergiprosjekt med så en erfaren partner som Scatec Solar, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
– Dette ser ut som et fornuftig og forsiktig første steg inn i solenergi for Statoil, og en mulighet for å teste om Statoil hører hjemme i solenergi sier Marius Holm, daglig leder i Zero til enerWE. Solenergi har, både under utbyggingsfase og driftsfase, svært få likheter med olje, gass og offshore vind. Jeg applauderer at Statoil tester ut, og håper de finner sin rolle. Ikke minst kan Statoil undersøke forretningsmuligheter i å tilby «hybridpakker» til kraftmarkedet, der sol og vind kombineres med gass som backup.
Statoil betaler en samlet kjøpspris på 25 millioner USD for å få tilgang til Apodi-prosjektet og prosjektselskapet. Bygging av solprosjektet starter i løpet av oktober, med sikte på å levere elektrisitet fra slutten av 2018.
Samlet investeringskostnad for Apodi-prosjektet er anslått til 215 millioner USD, som blir 65% prosjektfinansiert og 35% egenkapital, hvorav Statoils andel er rundt 30 millioner USD.
Byggeklart prosjekt
Apodi-prosjektet, som ligger i Quixeré i staten Ceará i Brasil, har alle nødvendige tillatelser og nett-tilkobling. Prosjektet ble i 2015 tildelt en 20-årig kraftkjøpsavtale (PPA) i en auksjon organisert av brasilianske myndigheter med en inflasjonsjustert avtakspris tilsvarende 104 USD/MWh i 2017.
Etter transaksjonen har Scatec Solar 40 % eierandel i Apodi, mens ApodiPar har de resterende 20 %.
– Statoil supplerer aktivt olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energikilder og vi har så langt fokusert på havvind hvor vi har et unikt konkurransefortrinn og kan bygge på over 40 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Apodi-prosjektet er et fornuftig første steg inn i sol-industrien og kan demonstrere hvordan solenergi kan gi Statoil skalerbare og lønnsomme vekstmuligheter, sier Rummelhoff.
Bygge- og driftsfasen for Apodi vil bli ledet av Scatec Solar, og Statoil vil bidra med personell og tjenester fra både Brasil og Norge.
Vektsmuligheter for solenergi
Forbedret teknologi og lavere kostnader har gjort solenergi til en attraktiv energikilde som utkonkurrerer tradisjonelle energikilder i viktige markeder. Solceller (PV) har vokst globalt med rundt 50 % årlig de siste 10 årene, og forventes å fortsette å vokse.
De siste årene er det gitt tillatelser til bygging av omkring 3GW i Brasil i tre solenergiauksjoner. Ytterligere 7GW planlegges tildelt innen 2024.
– Potensialet for solenergi i Brasil er betydelig, og sammen med Statoil øker vi våre ambisjoner ytterligere i dette markedet. Vi tar med våre sterke resultater som integrert uavhengig produsent av solenergi inn i partnerskapet, mens Statoil har et sterkt engasjement og erfaring fra Brasil gjennom sine andre energiaktiviteter, sier Raymond Carlsen, konsernsjef for Scatec Solar.
Scatec Solar er en produsent av solenergi basert i Norge med samlet produksjon på 322 MW fra sine solenergianlegg. I tillegg har selskapet en betydelig portefølje av fremtidige solenergiprosjekter.
ApodiPar er et brasiliansk konsortium som består av tre investorer.
Om Statoils fornybarprosjekter
Statoil har allerede en betydelig portefølje innen fornybar energi og en havvindportefølje med kapasitet til å forsyne mer enn 1 million europeiske husstander med fornybar energi. Statoil har operatøransvar for vindparken Sheringham Shoal i Storbritannia, som har vært i produksjon siden 2012. Havvindparken Dudgeon i Storbritannia, som også drives av Statoil – og verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland – er i produksjon fra 2017. I 2016 kjøpte Statoil også 50 % av havvindparken Arkona i Tyskland, med produksjonsstart i 2019.
NRK forteller i en pressemelding at innslippingen av «Lykkeland», NRKs store dramaserie om starten på det norske olje‡eventyret, nå er i gang i Stavanger.
Her møter vi fire unge mennesker som kastes inn i en virvelvind av endringer og nye muligheter når tidenes oljefunn blir gjort på norsk sokkel.
Nå har NRK offentligfjort hvem som spiller de fire unge hovedkarakterene i «Lykkeland». Nærmere 300 unge har vært inne til audition på tre av rollene, og de som til slutt ble valgt ut er Anne Regine Ellingsæter (21), Amund Harboe (20) og Malene Wadel (19). Alle tre er fra Stavanger, mens den fjerde hovedrollen spilles av den britiske skuespilleren Bart Edwards (28). Tidligere er det kjent at Pia Tjelta og Per Kjerstad spiller redeparet Fredrik og Ingrid Nyman.
De første opptakene ble gjort på forsommeren, mens innspillingen i Stavanger pågår i hele oktober.
Handlingen starter i Stavanger sommeren 1969. Det er krise i byen. Internasjonale oljeselskaper er i ferd med å trekke seg ut. Ingen tror det finnes olje på norsk sokkel. Fisk har vært byens største ressurs, men havet er i ferd med å fiskes tomt. Lille julaften 1969 borer Phillips Petroleum seg inn i tidenes største oljebrønn – og alt endres.
I dramaserien følges de fire unge hovedpersonene fra oljefunnet i 1969 og gjennom Klondyke-årene fram til dannelsen av Statoil i 1972.
Historien til disse fire unge menneskene og deres nærmeste blir tett sammenvevd. Alle blir på ulikt vis berørt av oljeindustrien, og de påvirkes alle av samfunnsendringene som oljefunnet fører med seg: Utviklingen av velferdsstaten, fremvekst av likestilling, arbeidsinnvandring, EF-kamp og velstandsutvikling.
NRK beskriver «Lykkeland» som fortellingen om Norge. Hvem vi er, hvem vi var, og hvordan vi ble sånn.
Historien fortelles over 8 episoder à 45 minutter,og den ferdigstilles høsten 2018. Sendestart er foreløpig ikke fastsatt.
Hovedkarakterer i «Lykkeland»:
Anna Hellevik kommer fra en fattig bondefamilie, og er forlovet med Christian, sønn av en av Stavangers mektigste bedriftseiere. Hun er smart og ambisiøs, og blir snart sekretær for byens ordfører, Arne Rettedal. Her kommer hun tett på de politiske beslutningene som skal komme til å avgjøre Norges framtid som oljenasjon.
Christian Nyman er sønn av mannen som eier den største hermetikkfabrikken i Stavanger. Han er mer praktisk orientert enn sin ærgjerrige forlovede, Anna. I stedet for å ta over familiebedriften, tar Christian en beslutning om å bli dykker i Nordsjøen.
Toril Torstensen kommer fra en dypt religiøs, frikirkelig familie. Hun jobber på hermetikkfabrikken. Som 17-åring blir hun gravid med en amerikansk oljearbeider. Han reiser fra byen, og Toril blir presset inn i et umulig ekteskap.
Jonathan Kay er en ung jurist fra Oklahoma, USA. Han blir sendt av Phillips Petroleum til Stavanger for å få selskapet ut av avtalen om oljeleting med norske myndigheter. Men Jonathan blir i tvil om det er den riktige beslutningen – og snart viser det seg at han har rett.
Om «Lykkeland»:
Norsk dramaserie i 8 episoder
Manusforfatter: Mette M. Bølstad (Halvbroren, Kampen om tungtvannet, Nobel)
Regi: Petter Næss (Elling, Bare Bea, Maskeblomstfamilien, Mozart and the Whale, Tatt av kvinnen, Into the White) og Pål Jackman (Detektor, Jernanger, Mammon 2, Monster)
Foto: Lars Vestergaard (Borgen, Halvbroren, Kampen for tilværelsen, Øyevitne, 30 grader i februar, Mammon 2, Aber Bergen)
Konsept/idé: Siv Rajendram og Synnøve Hørsdal
Produsenter: Synnøve Hørsdal og Ales Ree
Prosjektredaktør NRK: Tone C. Rønning
Produksjon: Maipo Film for NRK
I en tidligere artikkel på enerWE.no tok vi for oss de påviste reservene vi har på norsk sokkel. Da kom vi frem til at Norge har 80 prosent mer gass enn olje igjen i de påviste funnene.
Norge har mye større gassreserver enn oljereserver.
Gass er en fossil energikilde, men den er langt fra så forurensende som oljen.
– I klimasammenheng er naturgass i utgangspunktet den reneste energikilden av de fossile, men selv om fotavtrykket er lavere enn for olje og kull, må CO2 også her fjernes for at den skal bli akseptert i fremtiden, skrev NTNU-professor Johan Hustad i en kronikk på enerWE tidligere denne høsten.
Mange miljøvernsorganisasjoner ser helst at verden går direkte over på fornybare energikilder som vindkraft og solkraft, men det vil ta tid og disse energiteknologiene har noen utfordringer som må håndteres. Det går delvis på at kostnadsnivået må ytterligere ned, men også på utfordringer med å produsere nok strøm når det ikke blåser eller sola ikke skinner. Her har den fornybare vannkraften et stort fortrinn, men hvis vi ser bort fra Norge er det få eller ingen land som kan dekke opp med fornybar energi når det er lite vind eller sol. Dermed må de ty til atomkraft, kullkraft eller gasskraft.
Av disse bør gasskraft være det opplagte valget, hvis vi skal tro Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, lederen av interesseorganisasjonen Norsk olje og gass.
– Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon, sa Schjøtt-Pedersen på en klimadebatt i fjor høst.
Med utgangspunkt i at gass forurenser mindre enn olje, og mye mindre enn kull, samtidig som Norge er i ferd med å tjene mer penger på gass enn olje, er det interessant å se på om vi kan gjøre noen enkle grep for å skifte fokus over på det miljømessig minste ondet.
Vi tar derfor kontakt med Tommy Hansen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, for å stille det hypotetiske spørsmålet om Norge kan droppe oljen og satse utelukkende på gass?
Det korte svaret er at nei, det går ikke, men hvis vi skal bli litt klokere på hvordan ting henger sammen i olje- og gassbransjen holder ikke det. Vi går derfor opp løypa likevel for å finne ut hvorfor det ikke går.
På et overordnet plan henger alt sammen med alt, og det å plukke et element ut og droppe det vil påvirke mange aktører, interessenter og politiske prosesser.
– Vi har et system som er bygd opp rundt alt fra infrastrukturen på norsk sokkel, aktørbildet, politiske føringer, ressursforvaltning og annet rammeverk. For selskapene er lønnsomhet et avgjørende insentiv for investeringsbeslutninger, sier Hansen.
Her kommer likevel et forsøk på å svare på spørsmålene dine, men altså i hypotetisk øyemed.
Om å velge selektivt hva man vil produsere
– De fleste felt inneholder både olje og gass. Det som produseres fra reservoaret består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass, sier Hansen.
– Noen steder velger man å produsere oljen først, mens man injiserer gass for å opprettholde trykk og utvinning. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for en eventuell senere utvinning. I siste fase blir feltet et rent gassfelt, sier Hansen.
Hansen henviser til Trollfeltet i den nordlige delen av Nordsjøen, et felt som har vært i aktiv produksjon siden 1995. Der ble det først hentet ut mest olje, og så tok etterhvert gassen over og ble den dominerende produserte ressursen.
I starten var det mest olje, men etterhvert hentes det ut markant mer gass enn olje fra Troll-feltet.
Foruten det tekniske er det også et politisk og kommersielt spørsmål om det lar seg gjøre å skille mellom gass- og oljeutvinning.
– Det er en politisk ambisjon om at Norge fortsatt skal være en stabil og pålitelig leverandør av både olje og gass, men vi kan ikke svare for selskapenes kommersielle forpliktelser, sier Hansen.
Her kan man kanskje se for seg at selskapene som eier funnene kan velge å prioritere gassutvinning foran olje, men så lenge det er gode penger i oljen er det liten grunn til å tro at noen vil velge å prioritere det bort.
Gassen utgjør en stadig større del av Norges inntekter, og i flere månederi fjor tjente Norge mer på gass enn på olje. Slik vil det trolig fortsette, og sånn sett blir bare gassen viktigere og viktigere.
– I dag står Norge for 20 prosent av gassforbruket i Europa, og det har vi ambisjon om å fortsette med i fremtiden. Norge er en strategisk og viktig leverandør av gass til Europa, og det ønsker norske myndigheter å fortsette å være. Dette har også EU erkjent en rekke ganger i ulike strategiske dokumenter, sier Hansen.
Norsk olje og gass er naturlig nok optimister på vegne av fremtiden for både olje og gass i årene fremover
– Det er riktig at gassproduksjonen har økt over lang tid. De senere årene ser vi også en liten vekst i oljeproduksjonen etter at den har falt fra toppnivået tidlig på 2000-tallet. Av verdens samlede produksjon kommer to prosent av oljen og tre prosent av gassen fra Norge. For Norge er altså begge deler viktig, og det vil det også være fremover. I de kommende tiårene forventes det en fortsatt stor global etterspørsel etter både olje og gass. Oljedirektoratets Ressursrapport 2017 viser at det gjenstår betydelige mengder av begge deler på norsk sokkel, sier Hansen.
Tidligere snakket vi stort sett bare om oljen, og glemte mer eller mindre gassen. Slik er det på mange måter fortsatt med NGL og kondensater. Dette er produkter som også utvinnes og selges på omtrent samme måte som olje og gass. Hansen forklarer at de også kommer på kjøpet når man driver med olje- og gassutvinning.
– NGL og kondensater kommer fra samme brønnstrøm som olje og gass. Det vil ikke være mulig å hindre det fra å komme med i selve brønnstrømmen, sier Hansen.
Når det gjelder letearbeidet så kan man gjøre en analyse av leteresultatene for å anslå om det er mest olje eller gass i et felt, men helt sikker blir man aldri. Det er da også vanlig at mange prøvebrønner ender med skuffelse.
– Når selskapene tolker seismikk gjøres det grundige undersøkelser for å estimere et så nøyaktig olje/gass-volumanslag som mulig. Likevel vil det alltid være usikkerhet knyttet til hvorvidt det i det hele tatt finnes hydrokarboner i områdene man skal bore, og hvorvidt det er olje eller gass. Man er aldri helt sikker før man har boret en letebrønn, og man vet heller ikke med sikkerhet hva og hvor mye man eventuelt finner. Før selskapene borer letebrønner foretar de grundige vurderinger av hva og hvor mye et reservoar inneholder, men brønnene må bores før man får fasiten, sier Hansen.
Les også:
Norge har større gassreserver enn oljereserver
Slik bruker EU norsk gass
– Gass er like rent og norsk som et glass helmelk
– Norsk klimadebatt er mye mer polarisert enn debatten i resten av Europa
Høydekonferansen arrangeres på Lillestrøm den 26. oktober. Tradisjon tro ønsker vi å hedre en person eller bedrift som har utmerket seg når det gjelder sikkert arbeid i høyden med Høydekonferansen HMS-pris.
Foreløpige foreslåtte kandidater
Kandidat A)
Robert Kolsing i Spektro, som driver selskapet Riggmaster. Han har i lengre tid utviklet og produsert verktøysikring. Han har kommet med løsninger som dynamic link som er påvist fungerer utmerket.
Han har et genuint driv innenfor det han jobber med og har laget sitt eget testsenter for å kunne utvikle enda bedre løsninger for bransjen. Vi i LRA bruker disse produktene selv og det er nå fast i våre TT sett. Det er en familiebedrift med gode verdier, når jeg treffer han på stand er både sønn og kone med på lasset. Jeg har sansen for slike startups som «gir alt» for noe de brenner for.
Mvh. Svein Olav Høysæther, Managing director, Langset Rope Access.
Kandidat B)
Jeg foreslår SN/K 279. Dette er en komite opprettet av Standard Norge. Det er denne komiteen som reviderer NS 9600 Arbeid i tau og som lager nasjonal standard for fallsikring i Norge.
Mvh. Stein Hugo Thorsen, Daglig leder, SOFT
Kandidat C)
Jeg foreslår Finn Gunnar Jacobsen i Aak Safety på bakgrunn av følgende kvaliteter og egenskaper:
Finn Gunnar er en engasjert og dyktig instruktør og en meget god ambassadør for sikkert arbeid i høyden. Han har kurset opp 1000 vis av mennesker fra de fleste bransjer. Undertegnede tør påstå at Finn Gunnar har reddet menneskeliv på grunn av sin solide kompetanse, brede erfaring fra ulike bransjer og sin fantastiske formidlingsevne.
Få om ingen deltagere på kursene til Finn Gunnar, vil glemme viktigheten med å sikre seg ved alt arbeid i høyden og kunne redde arbeidskollegaen sin.
Mvh. Pål Gundersen, Fagansvarlig TT & Fallsikring / Technical Manager RAT & Fall Protection, Beerenberg Corp.
Kandidat D)
Jeg foreslår Oddbjørn Granlund i Ramirent skolen. Han er engasjert til tusen og utrettelig i sitt arbeid med å formidle sinn kunnskap.
Mvh. Tore Rønstad, Fagleder. SOFT
Klikk her for å se oppdatert liste over kandidater.
Tidligere vinnere
I 2016 var det Arbeidstilsynet v/Arne Valaker mottok prisen, les omtale her.
I 2015 var det SOFT som mottok prisen, se videointervju her.
I 2014 var det Ragnar Vidum som mottok prisen, les omtale her.
Du kan foreslå kandidater til Høydekonferansens HMS-pris
Dersom du har et godt forslag til hvem som bør nomineres tar programkomiteen for Høydekonferansen tar i mot forslag. Send ditt forslag med begrunnelse til arrangement@enerWE.no. Frist er 16. oktober.
Juryen for Høydekonferansens HMS-pris består av medlemmene i programkomitéen for konferansen.
Prisen deles ut av en representant fra Standard Norge.
Tre uker i forkant er det 115 deltakere påmeldt
Klikk her for å de foreløpig deltakerliste på Høydekonferansen.
—
Høydekonferansen er et intiativ fra AAK Safety. Det opplyses om at enerWE har inntekter fra arrangementet.
Norge er en energinasjon som er helt avhengig av inntektene fra olje og gass. Det har gitt oss et oljefond på over 8.000 milliarder kroner som skal brukes til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser, samt til å dekke opp for underskudd på statsbudsjettet. Uten disse inntektene ville Norges politikere gjennomført beinaharde innskjæringer, og diskusjonene ville ikke gått på nye tiltak, men på hvor og hvor hardt det kan kuttes.
Slik er det heldigvis ikke, og pengene fortsetter å strømme inn i statskassen på tross av at oljeprisen ikke er helt der den tidligere var. Fra en topp på over 100 dollar fatet, falt den helt ned til 27 dollar før den tok seg litt opp igjen. I år har den vært relativt stabil, men den har i store deler av året vært lavere enn forutsetningene som ligger til grunn for statsbudsjettet.
I det opprinnelige statsbudsjettet ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet. Dette ble så jekket opp til 444 kroner fatet da det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem før sommeren. Omtrent samtidig tok oljeprisen et lite dykk nedover, og har i flere måneder holdt seg på et nivå under forutsetningene i statsbudsjettet.
Dette endret seg imidlertid i september, og nå er oljeprisen oppe der den trenger å være igjen.
Ser vi på året som helhet, ligger den imidlertid fortsatt litt bak. Etter at årets første tre kvartaler er unnagjort ligger snittprisen på 435,74 kroner fatet. Det betyr at den ligger 8,26 kroner under det som ligger til grunn i det reviderte statsbudsjettet. Vi får derfor håpe at prisen holder seg på dette nivået ut året.
Oljeprisen har svingtmye i år, men har tatt seg markant opp i september.
De norske oljeinntektene er veldig påvirket av dollarkursen. Når kursen er høy, øker inntektene, og når dollaren er lav blir det mindre penger fra olje og gass til den norske statskassen.
Etter flere måneder der oljeprisen har vært under både det opprinnelige og det reviderte oljeprisanslaget, har oljeprisen endelig kommet opp igjen på prisnivået Norge trenger for å få statsbudsjettet til å gå rundt.
Les også:
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
