Elhub er en datahub som skal omfatte alle måledata for strøm i Norge, og den skal være bindeleddet mellom nettleverandører og kraftleverandører. Systemet er organisert i Elbub AS, som er et heleid datterselskap av Statnett.
Elhub er en viktig del av det pågående AMS-prosjektet der samtlige strømkunder bytter strømmålere for å kunne automatisere innrapporteringen av strømforbruket. Planen er at data fra den automatiske strømavlesingen ute hos kunden sendes inn til det lokale nettselskapet, for så å videreformidles videre til Elhub innen 07:00 påfølgende dag.
Prosjektet er imidlertid forsinket, og har fått tildels kraftig kritikk.
Nå forteller Elhub selv at de har oppdatert sin plan for Elhub-prosjektet som følge av at det tar vesentlig mer tid å teste og feilrette løsningen. De legger opp til en lansering i oktober neste år.
– Det er viktig for alle at løsningen som nå ferdigstilles, er robust og stabil når den lanseres. Siden tidlig i sommer har vi derfor hatt en omfattende gjennomgang av status og fremdriftsplanen til prosjektet. Gjennomgangen har omfattet en ekstern kvalitetssikring av prosjektet, gjennomført av DNV GL, sier daglig leder i Elhub AS Tor Bjarne Heiberg.
Han mener at de har gjort viktige fremskritt i testfasen de siste månedene.
– Samtidig ser vi at arbeidet med å teste løsningen er betydelig mer omfattende enn vi opprinnelig hadde tatt høyde for. Med det som utgangspunkt, innser vi at vi har vært for optimistiske når det gjelder hvor mye tid som vil gå med til å teste løsningen, særlig opp imot IT-løsningene til de 350 aktørene som skal bruke Elhub daglig, sier Heiberg i en pressemelding.
Konklusjonen av gjennomgangen er at prosjektet vil trenge resten av 2017 og første kvartal 2018, til å teste løsningen og rette feil, sammen med et begrenset antall pilotaktører. Antallet aktører som deltar i testingen vil deretter utvides i løpet av andre kvartal 2018. Når alle har testet, skal Elhub i tredje kvartal klargjøres for lansering, med blant annet generalprøve på oppstartsfasen og endelig opplasting av alle markedsdata fra markedsaktørene.
– Lansering av Elhub kan etter den oppdaterte planen skje innen utgangen av oktober 2018. Dette forutsetter at den sentrale IT-løsningen ferdigstilles i mars, slik at markedsaktørene får nok tid til testing. Vi går nå i dialog med aktørene i bransjeråds- og ekspertgruppemøter for å kvalitetssikre denne fremdriftsplanen, utdyper Heiberg.
Forsinkelser er – som alltid – dyrt.
– Denne planen innebærer at beregnet kostnad øker til 660 millioner kroner, som er en økning på om lag 15 prosent i forhold til opprinnelig investeringsbeslutning. Vi ser svært alvorlig på dette, og iverksetter tiltak for å begrense kostnadene. Samtidig beklager vi ulempene forsinkelsen gir for de involverte aktørene. Nå blir det viktig å videreføre og utvikle et tett og godt samarbeid med bransjen fram imot lansering. Planen fremover for aktørene og hvordan arbeidet vil legges opp videre, vil bli publisert på elhub.no i løpet av få dager, presiserer Heiberg.
Les også:
Elhub for nye strømmålere bør skrotes – kan bli en ny skandale
Valgte Accenture
Elhub moderniserer kraftbransjen
Kronikk av Per Gjert Urdahl, daglig leder i Solel.
Solceller kan være attraktivt
Premisset om at solceller ser stygt ut på taket er ikke nødvendigvis et som stemmer. Det er tross alt bare snakk om noen paneler på taket. Mange synes solceller for næringsbygg er stas, og et tegn på at bygget er moderne. I mange tilfeller vil solcellene kunne bli et statussymbol. Særlig godt gjør de seg på bygninger med en mer moderne stil fra før.
Samtidig kan det hende du bor i en eldre bygård, eller et eldre bygg hvor solceller på taket kan oppfattes som et brudd på stilarten og at Plan- og bygningsetaten har synspunkter. Da kan det være verdt å se på noen alternativer.
Plassering
Det er viktig å presisere at resultatet når det kommer til utseende først og fremst har med god prosjektering og veloverveid vurdering av plasseringen å gjøre. Får du jobben gjort av fagfolk med erfaring vil de både ha ekspertise på hvordan solcellene best bør og kan plasseres, samt at deres løsninger og skisser vil kunne være et godt argument for byggesøknaden til din kommune.
Solceller kan ofte skjules ved å plasseres på en side av taket der færre har innsyn, hvis dette er ønskelig. Det viktige for effekten er at solcellene er plassert mest mulig sydvendt. Utnyttelse av takets solfylte flate gir mer produksjon og samtidig et mer helthetlig inntrykk.
Hele sammenhengende flater opppfattes av de fleste å være penere enn oppdelt. Sikreste løsning i dag er et tett tak i bunn med solceller oppå, eventuelt med tegl elle andre takmaterialer rundt.
Det er også opp til deg hvor mye av taket du vil dekke med solceller. Du kan godt gi opp litt produksjon mot å bevare litt mer av original takflate. Solcellene blir mer og mer effektive for hvert år. Selv med mindre deler av taket dekket av solceller, kan du fortsatt forvente god produksjon.
Moderne paneler
I dag finnes det hovedsaklig to typer paneler som er enten mørkeblå (Poly) eller svarte (Mono). Disse panelene kan på forskjellig vis festes og integreres i taket, og i Norge er det mest holdbart og sikkert å feste inn over et tett tak tekket med takpapp. Panelene kan også fås i andre farger, men da går effektiviteten ned og kostnadene øker da produksjonen av slike paneler er liten.
Det pågår stadig en utvikling av solceller, og det finnes alternativer som takstein og takplater med solceller. Mange har sikkert også sett at Tesla vil komme med soltrømproduserende tak. Vi vil påpeke at disse løsningene enn så lenge har kort garantitid og interesserte bør vurdere nøye om teknologien vil være god nok.
Solceller kan også fint installeres som deler av en bygningsintegrert vegg, da med noe lavere produksjonseffektivitet enn med solceller på taket.
Hør med din leverandør hvilke muligheter som finnes. Nå som solcellepopulariteten begynner å ta av, er det mange som vil strekke seg langt for å finne den beste og peneste løsningen for sine kunder.
Kronikken ble opprinnelig publisert på Energiplan.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
På Oslo Innovation Week arrangeres DNB NXT 2017. Der skal blant annet Kristin Aamodt fra Statoil Technology Invest delta i en paneldebatt, og vi benyttet anledningen til å ta en kort prat med henne om Statoils gründerinvesteringer og rekruttering av nye unge talenter til olje- og energibransjen.
– Vi investerer i gründerselskaper med unik teknologi som kan forbedre våre operasjoner og gi en god avkastning. Vår ambisjon er å ikke bare komme med kapital, men også med kunnskap, forteller Aamodt.
Opp gjennom årene har Statoil investert betydelige beløp i flere selskaper.
– Vi har en porteføle på 21 selskaper. Historisk sett har vi investert 100-150 millioner i året, sier Aamodt.
Noen av disse har også blitt solgt videre etter at de har løftet seg opp og frem.
På spørsmål fra enerWE om hvordan det går med rekrutteringen til Statoil og bransjen generelt nå som oljebransjen har vært gjennom en nedtur, forteller Aamodt at det fortsatt går veldig bra
– Vi ser fortsatt at vi tiltrekker oss de beste kandidatene som vil være med på å forme energifremtiden, men vi ser også at søkertallene går ned, og det bekymrer oss, sier Aamodt.
Hun frykter heller ikke for innovasjonstakten eller -evnen i bransjen.
– Vi har aldri sett så mye innovasjon som under de siste årene med halvert oljepris, sier Aamodt.
Hun nøler ikke med å anbefale unge studenter om å satse på en karriere i bransjen.
– Dette er en av de mest spennende bransjene å være i akkurat nå. Oljebransjen er en av de som er lengst fremme, sier Aamodt.
Se hele intervjuet med Kristin Aamodt i videoen øverst i saken.
