Kategoriarkiv: Enerwekat

Petrobras-sjefer ilagt bøter på 620 millioner kroner

En brasiliansk domstol gir to tidligere Petrobras-topper bøter på til sammen 620 millioner kroner i forbindelse med et raffinerikjøp. To tidligere ledere i Brasils delvis statseide oljeselskap Petrobras har blitt funnet skyldig i å svekke landets økonomi med en forretningsavtale de gjorde over et raffineri i Texas. Tidligere toppsjef Sergio Gabrielli og Nestor Cervero, tidligere internasjonal direktør Petrobras, har blitt bøtelagt for til sammen 620 millioner kroner av en brasiliansk domstol. I 2006 kjøpte selskapet 50 prosent av et oljeraffineri i Pasadena fra belgiske Astra Oil for 360 millioner dollar. En klausul i aksjonæravtalen tvang Petrobras til å kjøpe resten av anlegget da det i 2008 oppsto uenighet om driften. Til sammen betalte Petrobras 1,2 milliarder dollar for raffineriet, langt over markedsverdi. Flere brasilianske næringsledere og politikere har blitt etterforsket i en omfattende korrupsjonssak rundt Petrobras siden 2014. Blant annet er tre av landets presidenter blitt siktet for korrupsjon i løpet etterforskningen, som har fått navnet «Operasjon bilvask». (©NTB)

USAs største oljeraffineri stengt

USAs største oljeraffineri er stengt på grunn av flommen i kjølvannet av ekstremværet Harvey. Driftsselskapet Motiva Enterprises har stengt produksjonen ved raffineriet i Port Arthur i Texas. Årsaken er oversvømmelsene i området øst for storbyen Houston, nær grensa til Louisiana. Tirsdag ble det kjent at produksjonen var redusert til 40 prosent av det normale, og onsdag melder CNN at raffineriet er midlertidig stengt. Harvey ført med seg enorme nedbørsmengder over Texas, og Houston er hardt rammet. Motiva er eid av Saudi Aramco, det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia. (©NTB)

Tror på 3000 nye oljeårsverk i Nord-Norge

– Leverandørnæringen og va?re medlemmer i Nord-Norge har ridd av den verste stormen, na? ser vi fram mot ny vekst og nye muligheter i hele Nord-Norge sier Petro Arctic direktør, Kjell Giæver, i en pressemelding. For over 50 a?r siden startet letevirksomheten opp pa? norsk sokkel i Nordsjøen. Na? mener han at det er Nord-Norge og Barentshavet som har tatt over stafettpinnen og skal løpe de viktigste etappene videre for verdiskaping for nasjonen Norge. – Va?re prognoser bygger pa? tilgjengelig informasjon fra SSB, følgeforskninger, mulighetsstudier, konsekvensutredninger, samt egne modeller, forteller Giæver. – Med bakgrunn i eksisterende felt i drift, nye utbygginger, lønnsomme olje og gass funn og selskapenes leteplaner, samt OD ressursestimater ser vi 3000 nye direkte og indirekte arbeidsplasser i Nord- Norge i løpet av 10 a?r, sier Giæver. Sysselsetting var pa? en topp i 2015 med rundt 8000 a?rsverk. Ette det har det vært krevende tider med lav oljepris, og det førte til en omstilling og en betydelig reduksjon i sysselsettingen. Petro Arctic antar at dagens sysselsetting er redusert med ca. 30 prosent fra 2014 og fram til i dag hvor det er ca. 5 500 a?rsverk i Nord-Norge. – Va?re prognoser viser at vi i 2027 passerer toppa?ret 2014 og nærmer oss 9000 a?rsverk i Nord-Norge knyttet til olje- og gass næringen, sier Giæver. Petro Arctics analyse viser ca. 1550 nye a?rsverk i leverandørindustrien, 350 nye a?rsverk relatert til bore aktiviteten og rundt 480 nye a?rsverk hos oljeselskapene. I tillegg vil denne veksten medføre ca. 700 nye indirekte a?rsverk knyttet til varehandel, overnatting, servering, transport servicetjenester, bygg og anlegg. – Skal vi lykkes med en slik vekst, aktivitet og verdiskaping fra petroleumsvirksomheten i Nord er vi avhengige forutsigbare rammebetingelser og en langsiktig positiv oljepolitikk som gjør det mulig a? opprettholde kompetanse, og gjøre langsiktige investeringer ogsa? i nord, pa?peker Giæver.

Nav: Halvering av antall varsler om oppsigelser og permitteringer

Antall varsler om oppsigelser og permitteringer til Nav ble halvert i perioden januar til juli sammenlignet med samme periode i 2016. I løpet av årets sju første måneder har Nav fått varsler fra bedrifter om oppsigelser og permitteringer som berører 14.800 personer. Tallene for samme periode i 2016 var 29.700, viser statistikk fra Nav. – At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Antall varslinger i juli måned er nå nede på et normalt nivå igjen, etter uvanlig høye tall i 2015 og 2016. Summen av juni og juli er dessuten lavere enn i de to foregående årene. Fordelingen av oppsigelser og permitteringer ligger dessuten nå på omtrent samme nivå, mens det i 2016 var en mye større andel varsler om oppsigelser. – Det ser ut til at bedriftenes virkemiddel i situasjoner med driftsinnskrenkninger er økt bruk av permitteringer sammenlignet med i fjor. Det tyder på at de ønsker å beholde kompetansen, fordi de oppfatter at utfordringene er av midlertidig karakter, sier Vågeng. I Rogaland har det vært en sterk nedgang i antall varslinger, fra 10.000 fra januar til juli i 2016, til 2.300 varsler i den samme perioden i 2017. Likevel er det kun i Oslo som har sendt ut flere varsler, med 4.100. Industrinæringen står for omtrent en tredel av varslene på landsbasis. (©NTB)

Nav: Halvering av antall varsler om oppsigelser og permitteringer

Antall varsler om oppsigelser og permitteringer til Nav ble halvert i perioden januar til juli sammenlignet med samme periode i 2016. I løpet av årets sju første måneder har Nav fått varsler fra bedrifter om oppsigelser og permitteringer som berører 14.800 personer. Tallene for samme periode i 2016 var 29.700, viser statistikk fra Nav. – At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Antall varslinger i juli måned er nå nede på et normalt nivå igjen, etter uvanlig høye tall i 2015 og 2016. Summen av juni og juli er dessuten lavere enn i de to foregående årene. Fordelingen av oppsigelser og permitteringer ligger dessuten nå på omtrent samme nivå, mens det i 2016 var en mye større andel varsler om oppsigelser. – Det ser ut til at bedriftenes virkemiddel i situasjoner med driftsinnskrenkninger er økt bruk av permitteringer sammenlignet med i fjor. Det tyder på at de ønsker å beholde kompetansen, fordi de oppfatter at utfordringene er av midlertidig karakter, sier Vågeng. I Rogaland har det vært en sterk nedgang i antall varslinger, fra 10.000 fra januar til juli i 2016, til 2.300 varsler i den samme perioden i 2017. Likevel er det kun i Oslo som har sendt ut flere varsler, med 4.100. Industrinæringen står for omtrent en tredel av varslene på landsbasis. (©NTB)

Fornybar energibruk forutsetter kraftutveksling mellom landene

I Norge har vi for alle praktiske formål 100 prosent fornybar energi som bidrar med strøm til strømnettet vårt. Samtidig er vi tilnærmet uinteresserte i opprinnelsesgarantier, og dermed er vi på papiret en nasjon hvor hele 64 prosent av strømmen vår kommer fra fossile energikilder. Til sammenligning står fossile energikilder for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon, og i Europa utgjør det 49,4 prosent. Vi er altså best i verden i praksis, men dårligere enn snittet i både Europa og på verdensbasis i teorien. Det er således lett for Norge å fikse vårt problem. Alt som trengs er at vi går fra å kjøpe 16 prosent av opprinnelsesgarantiene til et tall langt opp på 90-tallet. For Europa er det ikke så enkelt. De må få opp sin produksjon av fornybar elektrisitet, og det jobber de med. – Det bygges nå ut solkraft og vindkraft over hele Europa og atomkraft bygges ned, sier Bjørn Arctander, markedsdirektør i Agva Kraft, i en pressemelding. Utfordringen med sol- og vindkraft er imidlertid at dette er energikilder er veldig avhengig av vind og sol. Hvis det ikke blåser og sola ikke skinner, blir det ikke strøm. Da må man enten ty til andre energikilder, som f.eks. gasskraft eller kullkraft, eller man må bruke lagret energi. – Utviklingen av batterier både i industri og husholdninger skjer i rask takt og vi kommer nok til å ha mange tekniske løsninger for dette både i hjemmet og industrien fremover. Men der vi har aller mest kapasitet til å lagre energi er i de enorme vannmagasinene som blant annet fins i Norge, sier Arcander. Dette er mer eller mindre naturlige «batterier». Vannkraft er ekstremt fleksibelt fordi produksjonen raskt kan skrus av og på så sant det er vann i bassenget. Totalt har Norge en lagringskapasitet på hele 84,3 TWh, og det er omtrent halvparten av Europas totale lagringskapasitet. – Dermed kan man se for seg at hele Europa, inklusiv Norge, under normale forhold går på strøm fra vind og sol, sier Arcander. Forutsetningen for dette er imidlertid at strømmen kan utveksles med andre land, og det kommer an på kapasiteten. I dag har Norge utenlandsforbindelser til Sverige, Danmark og Nederland, samt at en utlenandskabel til England er under utbygging. – Dette kan føre til noe høyere kraftpris, men vi skal da huske på at Norge som stor kraftprodusent drar nytte av dette som helhet, sier Arctander. Selv om Norge produserer mer strøm enn vi bruker, importerer vi også strøm fra utlandet. Det skjer blant annet når den europeiske strømprisen er lav, og når Norge har midlertidig høyt strømforbruk. Utenlandsforbindelsene sikrer da mer stabilitet til det norske strømnettet. – Vi ville tross alt aldri ha stengt muligheten for transport av olje ut av landet for å beholde lavere bensinpriser her hjemme. Eller droppet å eksportere fisk for å få lavere laksepris i butikken, sier Arcander. Hvis Europa skal få gjort noe med bruken av fossile energikilder til strømnettet holder det ikke å bare trappe opp satsingen på sol og vind. De må også få plass lagring, og det må trolig skje som en kombinasjon av egne batterier og sterkere tilknytning til land som Norge med stor lagringskapasitet i vannmagasinene. Les også: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge – Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull

Portforbud i oljebyen Houston

Borgermesteren i Houston har innført portforbud fra tirsdag kveld til onsdag morgen på grunn av oversvømmelsene Harvey har ført med seg. – Grunnet den nåværende situasjonen, og det faktum at mange mennesker er evakuert, at strømmen er borte og at det fortsatt er farlig å være ute i gatene om natten, har jeg innført portforbud fra i kveld, sa borgermester Sylvester Turner på en pressekonferanse tirsdag. I tillegg er det opprettet flere nye tilfluktsrom for å dempe presset på George R. Brown Convention Center i sentrum av byen der det nå oppholder seg 10.000 mennesker. Vest i Houston, der mer enn 3.000 hjem er oversvømmet, er det også åpnet en nytt større senter for de evakuerte. Trump tok roret President Donald Trump og førstedame Melanie Trump besøkte den flomrammede kystbyen Corpus Christi sør for Houston tirsdag. Med en USA-baseballcaps på hodet og et Texas-flagg i hendene forsøkte han å slå an en samlende tone da han roste redningsarbeidet som ble utført. – Vi ønsker at folk skal se tilbake på dette som måten å gjøre det på, om fem år, om ti år fra nå. Vi elsker dere, dere er spesielle, vi er her for å ta vare på dere. Det er historisk, det er episk, men jeg sier dere, det skjedde i Texas – og Texas kan takle hva som helst, sa presidenten. Exxon-utslipp Oljeselskapet Exxon Mobil melder om utslipp av forurensende stoffer i luften fra et raffineri. Det skyldtes at et flytende lokk på en tank i Baytown sank under nedbørsmengdene. Andre utslipp ble gjort da raffineriet stengte anlegget før Harveys ankomst. En talsmann for Environmental Protection Agency sa selskapet meldte at 6 kilo med det kreftfremkallende løsningsmiddelet benzen ble sluppet ut på grunn av stormskader. Uværet har ført til at om lag 15 prosent av landets raffinerikapasitet er borte, og har sendt bensinprisene opp. Enorme skadebeløp Eksperter anslår at orkanen Harvey har ført til materielle og økonomiske ødeleggelser for om lag 325 milliarder kroner. Stadig flere områder rammes. Tallet steg fra om lag 230 milliarder til 325 milliarder kroner over natten, som følge av ødelagte demninger og stadig flere rammede områder både i Texas og nabodelstaten Louisiana. Harvey, som traff land som en kategori 4-orkan, kan dermed bli en av de fem dyreste ekstremværhendelsene i USAs historie. Orkanen Katrina ble i 2005 USAs dyreste storm noensinne med en prislapp på over 900 milliarder kroner, etter at den første til at dikene rundt New Orleans brast og byen ble liggende under vann. (©NTB)

– Vi solgte oss ikke ut på grunn av press fra Greenpeace

Selskapet bak Dakota Access-rørledningen saksøker Greenpeace, og hevder de var grunnen til at norske investorer trakk seg. Investorene sier dette ikke stemmer. NTB, Storebrand, Nordea og pensjonsstiftelsen KLP er alle nevnt i søksmålet rettet mot Greenpeace og andre miljøorganisasjoner, skriver Reuters. Ifølge selskapet bak den omstridte rørledningen, Energy Transfer Partners LP (ETP), var den dårlige reklamen miljøgruppene forårsaket grunnen til at investorene trakk seg ut og at selskapet som følge av det tapte milliarder av dollar. KLP uttaler til nyhetsbyrået tirsdag at dette ikke er tilfelle. – Vi solgte oss ikke ut av ETP på grunn av press fra Greenpeace, og hadde gjerne opplyst dette til selskapet om de hadde svart på meldingene våre, sier Annie Bersagel, som leder ansvarlige investeringer i KLP. Konsernsjef Odd Arild Grefstad i Storebrand mener ETP overvurderer innflytelsen til miljøorganisasjonene. Det er leder for ansvarlige investeringer i Nordea, Sasja Beslik, enig i. – Det er ingen mulighet for at overhode noen ikke-statlige organisasjoner kunne få Nordea til å «gi etter», slik saksøkeren hevder, sier Beslik. Rørledningen på over 1.900 kilometer begynte å sende olje fra North Dakota via South Dakota og Iowa til en oljeterminal i Illinois 1. juni. Byggingen ble utsatt i flere måneder som følge av uenighet om hvorvidt prosjektet var lovlig. Urbefolkningen i området og en flere andre grupper protesterte mot rørledningen, som de frykter vil skade miljøet. (©NTB)

Fem fredsprisvinnere mot oljeleting i nord

Fem vinnere av Nobels fredspris ber de to norske statsministerkandidatene om å stanse alle nye tildelinger av leteområder til oljeindustrien. Shirin Ebadi (nobelprisvinner 2003), Tawakul Karman (2011), Mairead Maguire (1976), Rigoberta Menchú Tum, (1992), Jody Williams (1997) har undertegnet et brev til Erna Solberg (H) og Jonas Ghar Støre (Ap), der de ber dem om å se forbi olje og gass. «For å sikre barn og barnebarn en fremtid de kan være stolte av». Nobelprisvinnerne, som er med i gruppen, The Nobel Women’s Initiative, viser til Parisavtalen og mener at tiden er inne for et modig klimalederskap. – Som vinnere av Nobels fredspris har vi en spesiell forbindelse til Norge. Alfred Nobel følte sterkt at nordmenn legemliggjorde forståelsen av fred, likhet og rettferdighet. Nå appellerer vi til disse verdiene, heter det i brevet. Nobelprisvinnerne skriver også at ny produksjon av fossile drivstoff er en farlig avsporing som bare undergraver viktigheten av en rask omstilling, og i stedet forlenger de tragiske følgene for ressurser og for klimaet. De ønsker permanent beskyttelse av de sårbare havområdene i Barentshavet, som av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Bellona-leder Frederic Hauge er begeistret over utspillet. – Våre statsministerkandidater bør absolutt lytte til disse kloke stemmene. Som de skriver: Her har Norge en mulighet til å gå foran og bli et godt eksempel for alle andre oljeproduserende land. Vi har også et særlig ansvar som en forvalter av den sårbare naturen i Arktis, skriver Hauge i en epost til NTB. (©NTB)