Deler av et britisk bombefly fra andre verdenskrig er funnet ved traseen til strømkabelen til England. Flyet skulle slippe forsyninger til den norske hjemmefronten, men forsvant sporløst.
Flydelene ble funnet under kartleggingen av traseen for strømkabelen mellom Norge og Storbritannia. North Sea Link bygges av Statnett og britiske National Grid, og vil bli verdens lengste undersjøiske strømkabel.
– Fagfolk vi har rådført oss med mener at flyvraket er et bombefly av typen Short Stirling, som spilte en viktig rolle i å levere forsyninger fra Storbritannia til den norske motstandsbevegelsen på slutten av andre verdenskrig, forteller prosjektdirektør for North Sea Link, Thor Anders Nummedal, i en artikkel som Newswire har skrevet på oppdrag Statnett.
Flydelene er funnet på havbunnen rundt 60 km vest for Bryne på Jæren.
Leggingen av den undersjøiske strømkabelen starter neste år. Det er gjennomført flere undersøkelser for å legge til rette for installeringen, og det var under en slik undersøkelse at flydelene ble funnet.
– Det er svært viktig å gjennomføre detaljerte sjøbunnsundersøkelser når en skal bygge en ny kabelforbindelse. Vi må vite nøyaktig hvordan sjøbunnen ser ut i den planlagte kabeltraseen, før vi kan ta en endelig avgjørelse om hvor en skal legge kabelen, sier prosjektdirektør Thor Anders Nummedal.
Finner man skipsvrak, flyvrak eller andre gjenstander, legges kabelen utenom.
North Sea Link skal settes i drift i 2021. Den 720 km lange kabelforbindelsen vil gå mellom Northumberland i Storbritannia og Suldal i Norge.
Her kan du lese hele saken om flyvraket.
Det er både skjær i sjøen og lys i tunnelen for økt bruk av biogass i transportsektoren, viser ny rapport. Enova vurderer nå å utvide støttetilbudet.
– Biogass kan redusere klimagassutslipp i deler av transportsektoren. Rapporten viser at det er mulig å etablere et marked for biogass som på sikt kan stå på egne ben, særlig innen tungtransport og anleggsmaskiner, sier programansvarlig transport Konrad Pütz i Enova, i en pressemelding.
Rapporten «Muligheter og barrierer for økt bruk av biogass til transport i Norge» er skrevet av Sund Energy på oppdrag fra Enova, og blir presentert på Biogassdagen 29. august.
Den ferske rapporten peker på at lave volum i produksjon, distribusjon og bruk fortsatt er til hinder for økt bruk av biogass.
– I dag både produseres og forbrukes biogass i små og spredte volum, noe som gir høye kostnader i hele kjeden som det må stordriftsfordeler til for å redusere. Det blir ikke virkelig fart på dette markedet før gass blir billigere enn diesel, og biogass blir billigere enn naturgass, sier Pütz, som tror både teknologiutvikling, bedre ressursutnyttelse og økte krav til utslippskutt vil bidra positivt for omsetningen av biogass.
Det er relativt lav etterspørsel etter biogass i dag. For at flere skal ønske å ta i bruk biogass, løfter rapporten fram at noe må gjøres med investeringskostnaden på kjøretøy og mangelen på fyllestasjoner.
– Gasskjøretøy koster mer i innkjøp, og en begrenset tilgang på de tyngste og mest krevende kjøretøyene har vært en flaskehals. I tillegg er det få fyllestasjoner og kostbart å bygge opp den infrastrukturen, sier Pütz.
– Både produksjonsvolumet og etterspørselen må opp dersom man skal klare å bygge et levedyktig marked på sikt. På produksjonssiden ser vi det derfor som hensiktsmessig å fortsette å støtte teknologiutvikling og industrialisering, forsikrer Pütz i Enova.
Enova vurderer nå også støttemuligheter for å øke etterspørselen, avslører han:
– Konkurranseevnen til biogass er potensielt størst innen tunge kjøretøy og anleggsmaskiner, men det har manglet kjøretøy med større motorer på markedet. Disse er nå på vei inn, og da blir det straks mulig og interessant for oss å bidra til å øke etterspørselen. Vi ser nå på hvordan vi eventuelt kan støtte kjøp av tyngre biogassdrevne kjøretøy, og tar gjerne imot innspill i denne prosessen.
KRONIKK av Per Espen Stoknes. Han har doktorgrad i økonomi, er psykolog og er MDG’s 2. kandidat på i Oslo.
Les videre, og jeg garanterer avkledning av Høyres oljetull!
De siste dagene har nemlig Høyre gitt svært dystre beskrivelser av De Grønnes oljepolitikk. Erna Solberg har påstått at Norge vil stoppe med MDG, uten noen videre begrunnelse. Paul Chaffey har derimot kommet med et forsøk på en begrunnelse. Dessverre er den mangelfull. Chaffey gjør fire feilslutninger som alle de grå partiene dessverre baserer sin politikk på. Det er disse feilslutningene som vil stoppe Norge, ikke De Grønne.
1) “Inntektene fra olja dekker utgiftene til norsk velferd i statsbudsjettet!”
Feil. Inntektene fra oljeskatt og statens oljeeierskap går rett inn i fondet vårt, populært kalt oljefondet. Sittende regjering har brukt mer penger fra oljefondet enn vi har tjent på olja de to siste årene. Det kan de fordi vi har avkastning på investeringene i fondet. Fondet vokser fortsatt, selv om kronekursen gir noen ganske kraftige svingninger.
Når oljen utfases fra norsk økonomi kan vi fortsette slik. Vi vil fortsatt ha litt mer enn andre land til å dekke velferden vår. Vi må bare holde oss innenfor oljefondets langsiktige avkastning. Slikt krever en ansvarlig økonomisk politikk fra regjeringen. Da kan vi ikke bruke opp pengene på skattekutt, overinvestering i risikable oljefelt og annen hodeløs sløsing i medgangstider, og vi må gjennomføre reformer av velferdsstaten når utgiftene øker mye. Sittende regjering har dessverre økt oljepengebruken betraktelig, og brukt rundt 50 mrd mer enn De Grønnes alternative statsbudsjett av oljefondet de siste fire årene.
2) “Flere hundretusen jobber i olja”
Feil. 52 400 jobbet i følge nasjonalregnskapet direkte i olja i 2016, og deres aktivitet sysselsatte 132 900 til i indirekte virksomhet. Totalt blir det 185 400.
Chaffey bruker tallet 330 000. Det er et tall Norsk olje og gass regnet seg fram til i 2015, fra før oljeprisfallet. Det er det absolutt høyeste tallet man kan finne på antall sysselsatte. Norsk olje og gass er riktignok en veldig god lobbyorganisasjon, men det er best å holde seg SSB for sysselsettingstall. Oljedirektoratet gjengir disse tallene på lettlest vis på http://norskpetroleum.no.
3) “Alle investeringer i olje er bra”
Feil. Investeringer er ikke det samme som inntekter. Dagens investeringer avhenger av at man skal få solgt olje og gass langt fram i tid. Olje og gass har vært et trygt investeringsobjekt for Norge i mange år. Derfor har Norge sørget for at staten tar en god porsjon av risikoen ved investeringer, mot at vi tar en god porsjon av inntektene.
Nå vet vi at olje og gass ikke er et like trygt investeringsobjekt lenger. Verden kan ikke gå på olje og gass i mange tiår framover. Det vet vi, men statens regnestykker lever dessverre i fortida, noe flere samfunnsøkonomer advarer mot til ingen nytte: https://www.dn.no/…/…/2042/Olje/fillerister-statens-kalkyler
Norge kan velge å fortsette å satse hardt på fortidas næring. Da kan årene frem mot 2030 bli vårt Kodak-øyeblikk. Vi bør nå ikke lenger lete etter enda mer olje og gass. Vi vet vi har funnet nok. Det er feil at MDG vil skru igjen kranene på eksisterende felt, verken nå eller om 15 år. Det er lete-investeringene på ca 20–25 milliarder i året de neste fire årene som De Grønne vil stanse.
78% av letekostnadene er betalt av oss nordmenn, direkte fra oljefondet. I tillegg får oljeselskapene andre fordeler. Siden 2005 har 90 milliarder gått tapt til rene oljeleteselskaper som aldri betalte skatt før de gikk konkurs. De pengene er bedre investert i fornybar-infrastruktur og i verdensøkonomien forøvrig.
4) “Stans i oljeleting vil føre til et mye større fall i oljejobber enn vi har sett fra neste år”
Feil. Over en femtedel av arbeidsplassene i olja forsvant med oljeprisfallet i 2015. Det var dramatisk, men norsk økonomi har taklet det. Oljeleting er bare en liten del av aktiviteten knyttet til oljesokkelen. Med De Grønnes politikk vil omstilling av oljearbeidere skje gradvis etterhvert som eksisterende oljefelt går tomme. Med Høyres politikk vil omstilling av oljearbeidere måtte skje på de tidspunktene vi ikke får solgt oljen fra feltene lenger. Det er liten tvil om hva som er mest forutsigbart.
Høyre fører en politikk som innebærer å bruke mer av oljefondet enn De Grønne, både til statsbudsjett og til oljeleting. Den innebærer også at vi kommer til å oppleve flere år med tusenvis av arbeidere som plutselig står uten jobb, hvor vi må ty til sparepengene for å redde oss. Det er faktisk ikke De Grønnes oljepolitikk som vil stanse Norge, det er Høyres.
Det er i grunn tragikomisk at det er Chaffey selv som målbærer dette. For da han var i Abelia for få år siden, var han forkjemper for “smart grønn vekst” om hvordan sol, vind og smarte løsninger vil gi et paradigme-skifte. Han pekte selv ut at sterke veletablerte krefter vil forsøke å beholde status quo. Han avsluttet den gang med kloke ord: “Kraftfull og langsiktig politikk må erkjenne at klimatiltak vil koste, også for staten. Men fordi omstillingene må komme uansett er det ikke så dumt å være tidlig ute. Da kan vi begynne å skape fremtidens næringsliv i dag.” Men nå, på andre siden av bordet, har han brått blitt en av de dinosaurene som vil bevare det eksisterende paradigmet som han for litt siden selv kritiserte. Håper Chaffey finner tilbake til seg selv snart, og melder overgang til MDG hvor hans (tidligere) syn hører mer hjemme enn under parti-pisken i et vettskremt fossil-Høyre.
Kronikken ble opprinnelig publisert på Facebook som et svar til Paul Chaffey. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Kommentar av Paul Chaffey, Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for Høyre.
«- Det er nok noen i oljenæringen som er redde» var overskriften på et helsides oppslag om MDG i Dagens Næringsliv torsdag. Sannheten er nok heller at de aller fleste av oss bør være redde. Når oljeselskapene betaler hele 78 prosent i skatt er det statens inntekter og velferdsordningene som påvirkes mest hvis MDG får makt.
Torsdag var Miljøpartiet De Grønnes partiledere Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm intervjuet i DN og prøvde der å forklare hvordan de skal styre landet uten store deler av statens inntekter. Det litt rare i dette intervjuet er at de prøver å gi inntrykk av vi ikke kommer til å merke noen stor forskjell fordi olje- og gassproduksjonen vil gå nedover uansett. Jeg er redd de tar veldig feil der.
Med dagens politikk går også oljeproduksjonen og oljeinntektene nedover, men vi vil ha oljeproduksjon i flere tiår til. Felt som bygges ut nå vil kunne produsere i 40-50 år, dersom det er kunder som vil kjøpe oljen eller gassen. MDG vil ikke det. Det stiller til valg fordi de vil gjennomføre det som står i partiprogrammet. Og i partiprogrammet for neste stortingsperiode står det at MDG vil:
Stanse åpning av nye olje og gassfelt på norsk sokkel og starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode.
Det var til og med kamp på landsmøtet om dette, og flertallet vill skjerpe tidsplanen og avslutte norsk oljevirksomhet tidligere enn det som opprinnelig var foreslått. Det som står er at full nedstenging av all oljeproduksjon skal være gjennomført om 15 år, men at vi umiddelbart skal la være å åpne noen nye områder for oljevirksomhet, slutte med all oljeleting og umiddelbart stanse alle planlagte utbygginger. Da blir det også full stopp i alle nye investeringer. Og så man i tur og orden stenge ned alle feltene som er i produksjon slik at det er helt stengt i løpet av 15 år.
Det er ikke så vanskelig å finne tall som viser at dette blir svært dramatisk. På to måter. Den ene handler om de pengene som i dag går rett til inn i statskassen. Det gjelder skatte- og avgiftsinntekter, inntekter staten har som eier av andeler på norsk sokkel og inntekter som kommer som utbytte gjennom eierskapet i Statoil. Man kan se her hvor store de ulike delene av oljeinntektene var i 2016 her. Prognosen for 2017 er 179,2 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra oljevirksomheten til statskassen. Med MDGs politikk vil i løpet av få år 179 milliarder kroner forsvinne årlig fra inntektssiden på statsbudsjettet, kanskje enda mer. Og kuttene skal vi begynne med nå, på toppen av den nedgangen vi allerede har hatt på grunn av oljeprisfallet.
Men når MDG skal kutte tilsvarende på utgiftssiden, hvor vil de ta vekk 179 milliarder kroner i året? I 2017 koster de regionale helseforetakene (drift og investeringer i sykehusene) 141 milliarder. Vil man ikke kutte der koster høyere utdanning 36 milliarder, politiet 19 milliarder, jernbane 25 milliarder, foreldrepenger 20 milliarder og forskning 35 milliarder kroner over statsbudsjettet, bare for å nevne noen eksempler på steder jeg tror de må kutte. Det kan jo også være et poeng å minne om at omkring 20 milliarder i skattelettelser den borgerlige regjeringen har gjennomført denne perioden er svært beskjedent sammenlignet med det inntektskuttet på 179 milliarder som MDG går inn for. Men det stopper ikke der.
Den andre dramatiske konsekvensen handler om at oljesektoren i norsk økonomi ikke bare er oljeinntekter til statskassen, men industri og folks arbeidsplasser over hele landet knyttet til oljevirksomheten. Dels de bedriftene som er oljeselskaper, leverandørbedrifter og servicebedrifter i oljenæringen. Og dels alle andre bedrifter som ikke er egentlig oljevirksomhet, men som leverer alle typer varer og tjenester til den norske petroleumssektoren. Hvor mange arbeidsplasser er det? Da jeg blogget om dette i 2015 siterte jeg fra en utredning forskningsinstituttet IRIS i Stavanger har laget for næringslivsorganisasjonen Norsk Olje og Gass i 2015 der de skrev at:
I 2014 var det rundt 330 000 ansatte i petroleumsrelatert virksomhet, hvorav 186 000 i direkte petroleumsrelaterte virksomheter (operatørselskap og leverandører) og 143 000 i indirekte petroleumsrelaterte virksomheter (leverandører av generelle varer/tjenester som transport, finans osv). Dette tilsvarer nesten 13 % av alle bosatte sysselsatte.(…) Det finnes direkte petroleumsrelatert virksomhet i alle fylker. Fylkene med absolutt sett flest antall ansatte i direkte petroleumsrelatert virksomhet er Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Akershus. (…) Fylkene hvor ansatte i direkte og indirekte petroleumsrelatert virksomhet utgjør høyest andel av bosatte sysselsatte, er Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Vest-Agder, Akershus, Aust-Agder, Oslo og Sogn og Fjordane.
Og når det gjelder investeringer i oljevirksomhet så er det jo ikke slik at MDG skal trappe det ned over 15 år, de skal stanse all leting og all utbygging av nye felt fra nå. I 2017 er det beregnet at det skal investeres 125 milliarder kroner i oljevirksomheten på norsk sokkel, og omtrent like mye i 2018 og årene etter. Dersom disse investeringene ikke kommer vil det få en enorm effekt på både norsk økonomi og på arbeidsledigheten. Vi har jo sett hvordan et oljeprisfall fra 120 dollar til 30-40 dollar har slått ut i at 40-50 000 oljejobber har forsvunnet. Men dette er likevel svært lite sammenlignet med effekten av å brått slutte med all leting og utbygging på norsk sokkel.
Vi vi uansett få en gradvis nedgang i oljeproduksjonen på norsk sokkel som gjør at en del av virksomhetene og ansatte i næringen må omstille til annen noe annet uansett. Det vil bli krevende nok. Men å brått skru av en hel industri med konsekvenser for et par hundre tusen ansatte er noe helt annet. Og færre i jobb betyr også bety lavere skatteinntekter fra både personer og bedrifter, på toppen av nedgangen i de direkte inntektene fra sokkelen.
Det er jo helt legitimt å mene at vi skal avslutte alle oljeinvesteringer på norsk sokkel nå og snart stenge all oljeproduksjon også. Men da bør man også fortelle hvilke utgifter som skal kuttes for å få regnestykket til å henge sammen. Det holder ikke å si at alle skal jobbe litt kortere tid hver dag. Vi blir ikke rikere i Norge av at folk jobber mindre.
Kommentaren var først publisert på Chafeys blogg. Kommentaren er gjengitt med tillatelse av forfatteren.
Verdens naturfond (WWF) ber regjeringen øke diesel- og strømprisene og gi mindre til oljesektoren i neste års statsbudsjett.
Før budsjettkonferansen overleverte organisasjonen en liste med 42 forslag til statsminister Erna Solberg (H), finansminister Siv Jensen (Frp) og resten av regjeringen. Håpet er å bidra til et grønnere statsbudsjett og sette fart på den grønne omstillingen i norsk økonomi, skriver Dagsavisen.
– Alle de 42 forslagene er nødvendige. Vi har sett en nedbygging av norsk natur med denne regjeringen, og vi ser at klimamålene for 2020 ikke kommer til å nås, sier fondets generalsekretær Nina Jensen.
Ett av forslagene er at oljeselskapenes skattefordeler fjernes fullstendig. Skogvern og kamp mot forsøpling av havet er også blant forslagene. I tillegg mener WWF at både drivstoff og strøm bør bli dyrere. Jensen avviser likevel at dette vil gjøre at omstillingen vil svi for folk flest.
– Det trenger ikke å koste mer dersom du tar miljøvennlige valg! Det er jo dette som kalles grønn skattepolitikk, sier Jensen. Hun ønsker fortsatt å beholde elbilfordelene og vil øke støtten Enova gir til å satse på fornybar energi.
Et klart flertall – 70 prosent – mener det er viktig å opprettholde norsk oljeindustri, viser en måling gjort for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Selv om det er variasjoner, er det flertall i alle aldersgrupper og alle landsdeler – og både blant menn og kvinner – for å beholde industrien, skriver Klassekampen. På landsbasis svarer 70 prosent ja på spørsmålet om «det er viktig å opprettholde olje- og gassindustrien i Norge». 16 prosent svarer nei, mens 13 prosent sier «vet ikke».
Kvinner er mer skeptiske enn menn og de yngre er mer skeptiske enn de eldre. Folk i Oslo og Akershus skiller seg ut som mer skeptiske, mens vestlendingene er de mest positive.
– Dette resultatet viser at det er et klart flertall som støtter næringen i alle deler av landet. For oss er dette veldig oppmuntrende, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass, som har bestilt undersøkelsen fra Kantar TNS. Han kaller målingen «en vitamininnsprøytning for de 200.000 menneskene som jobber i næringen».
