Kategoriarkiv: Enerwekat

Ny regjering kan skrote klimapakt med EU

Arbeiderpartiet og Senterpartiet nekter å binde seg til planen om å nå klimamålene i fellesskap med EU. Kommer de i regjering, kan kartet bli tegnet på nytt. – Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB. Han vil ikke uten videre stille seg bak ideen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene. En viktig grunn er usikkerhet om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge. Støre sier han ikke har tatt stilling til om en løsning innenfor rammene av EØS er noe han kan svelge. – Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han. Vil ha ny vurdering Hos Senterpartiet er skepsisen mer uttalt. – Vi ønsker ikke å ta stilling til avtalen før vi har et konkret forslag på bordet. Vi forbeholder oss retten til å se både avtalens innhold og avtalens form før vi tar endelig stilling til det, sier Marit Arnstad (Sp), som sitter i energi– og miljøkomiteen på Stortinget. Hun mener en revurdering av klimasamarbeidet vil være uunngåelig ved et regjeringsskifte. Grunnen er at forutsetningene har forandret seg. Da Stortinget først gikk inn for klimasamarbeid med EU, var premisset at det skulle inngås en bilateral avtale. Den ideen ble umiddelbart skutt ned i Brussel. – Det vi kan stå overfor nå, er noe langt mer enn en bilateral avtale, sier Arnstad til NTB. EØS kan bli utvidet EU-kommisjonens holdning er at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen. Havner den der, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet. Det har Norge motsatt seg sterkt. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS. – Jeg tror det kan være en fordel med felles europeisk gjennomføring av klimapolitikken, men jeg ønsker ikke at det skal skje på en slik måte at EU får styringsmulighet over berørte sektorer som transport, landbruk og skogbruk, sier Arnstad. – Det vil i tilfelle bli en utvidelse av EØS, og det vil være uheldig. Men denne avveiningen må vi ta den dagen vi har en avtale på bordet, sier hun. Protokoll 31 Den sittende regjeringen har foreslått å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31 som et kompromiss. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde Norge til også å godta framtidige reguleringer. Men forslaget har møtt motbør i EU. Kommisjonens eksperter har vanskelig for å forstå hvorfor de skal måtte gi en slik spesialbehandling til Norge. Forhandlingene pågår Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass. Harde forhandlinger pågår i dag mellom medlemslandene om hvordan klimaplanen skal se ut. Utfallet av disse forhandlingene vil også få stor betydning for hvor stramt regimet vil bli i Norge. Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland. (©NTB)

Greenpeace: Mulig vi må stoppe oljeboringen selv

Greenpeace-leder Truls Gulowsen sier det er hårreisende at regjeringen lar Statoil bore i Barentshavet uten krav til hvor mye sjøfugl det kan være i området. Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK. – Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen. Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder. – Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han. Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land. (©NTB)

Europas største oljeraffineri midlertidig stengt etter brann

Det britisk-nederlandske oljeselskapet Shell har besluttet å midlertidig stenge Europas største oljeraffineri etter brann i en kraftstasjon natt til søndag. Skyer av røyk etter flammene la seg som et teppe over havna i Rotterdam etter flammene som brøt ut ved høyspentanlegget på Shell-raffineriet Pernis. Brannvesenet fikk kontroll på flammene ved 6-tiden natt til søndag, men konsekvensene strekker seg ut. – Shell har påbegynt prosessen med å stenge alle enheter ved raffineriet, sier en talsperson for Shell til AFP. Han legger til at alle enhetene er knyttet sammen, og at flere av dem er ute av stand på grunn av strømbruddet brannen medførte. – Det tar timer, eller til og med flere dager hver gang operasjonene stenges eller blir startet på nytt, sier han. Shell kan ikke bekrefte opplysningene fra lokale medier om at brannen ble forårsaket av en kortslutning. Isteden sier selskapet at de vil vente til de vet mer om omstendighetene før de går ut med brannårsaken. Selskapet kan heller ikke bekrefte hvor omfattende skadene ved raffineriet er, eller når det vil kunne fungere som vanlig igjen. Pernis strekker seg over et område på størrelse med 800 fotballbaner, og rørledningene er lange nok til å gå rundt jorden mer enn fire ganger hvis de ble lagt i en rett linje. Det har kapasitet til å produsere 400.000 fat oljeprodukter daglig, men ifølge Shell vil ikke midlertidig stenging av fasilitetene føre til mangel på bensin, sier talspersonen. – Vi tror ikke folk vil merke noen utslag i form av økte bensinpriser, sier han. (©NTB)

400 færre helt arbeidsløse i juli, ledigheten nede i 2,8 prosent

I juli var det 400 færre helt arbeidsløse, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Andelen helt ledige er nå på 2,8 prosent av arbeidsstyrken. – Det blir flere i jobb og færre arbeidsledige. Vi ser et tydelig bilde av et arbeidsmarked i bedring, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding. Bruttoledigheten, som også inkluderer arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav, falt med 1.300 personer og utgjør nå 3,3 prosent av arbeidsstyrken. – Arbeidsledigheten fortsatte å falle i juli. Så langt i år har antallet helt ledige falt med mer enn 7.000 personer, justert for normale sesongvariasjoner. Bedringen har kommet over hele landet, også i fylkene som ble hardest rammet av nedturen i oljebransjen, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i Nav. Ved utgangen av juli var det registrert 77.400 helt arbeidsledige hos Nav. Det er en nedgang på 10.300 sammenlignet med samme tid i fjor. Flere langtidsledige Antallet som har gått ledige mer enn halvannet år øker med 14 prosent fra i juli i fjor, til 7.200. Nesten 8.100 har vært ledige i to år eller mer, noe som er en økning på 4 prosent. Det er alvorlig både for den enkelte og samfunnet, påpeker Hauglie. – Vi må unngå at arbeidsledige ender utenfor arbeidslivet selv etter at tidene er blitt bedre. Derfor har regjeringen også satt inn viktige målrettede tiltak for langtidsledige og de unge som er mest sårbare når det er tøffe tak på arbeidsmarkedet, sier statsråden. Hauglie viser til SSBs tall fra Arbeidskraftundersøkelsen torsdag, som viste en økning i antall sysselsatte. – Jeg vil rose arbeidsgiverne for at de skaper jobber og ansetter folk. Regjeringen legger til rette for mer jobbskaping slik at flere av dem som står på utsiden kommer seg i arbeid, mener arbeidsministeren. SSBs tall viste en ledighet på 4,3 prosent. Færre unge ledige NAVs tall viser en positiv utvikling for de unge på arbeidsmarkedet. 20.500 personer under 30 år er registrert som helt ledige ved utgangen av juli, noe som er 4.500 færre enn for ett år siden – en nedgang på 18 prosent. Ledigheten er høyest blant folk i 30-årene (3,8 prosent), viser Nav-tallene. Når det gjelder yrkesgrupper er nedgangen størst innen bygg- og anleggsarbeid (-22) og industriarbeid (-21). Også innen ingeniør- og IKT-fag går ledigheten ned. Ledigheten er høyest innen barne- og ungdomsarbeid, og lavest innen undervisning og akademiske fag. Rogaland er det fylket som har høyest ledighet, med 4 prosent. Agder-fylkene og Finnmark har en ledighet på 3,3 prosent. Lavest ledighet har Sogn og Fjordane og Oppland, begge 1,6 prosent.

Sp og MDG klare for klimadebatt i Oslo

Per Olaf Lundteigen (Sp) svarer på Une Aina Bastholms (MDG) klimautspill med at han vil ha en åpen debatt i Karl Johans gate i Oslo i august. Tirsdag sa MDGs nasjonale talsperson Bastholm at hun ønsker å skolere Lundteigen om klima. – Jeg tar utfordringen og vil ha en debatt med Bastholm på Karl Johan midt i august. På gateplan, med skikkelige høyttaleranlegg og muligheter for forbipasserende å stille spørsmål. Og da skal vi diskutere klima – fag og politikk, sier Lundteigen til Nationen. Bastholm er åpen for det. – Jeg stiller gjerne opp for en offentlig debatt med Lundteigen, sier hun. Tirsdag tok Bastholm til orde for at Lundteigen undervurderer hvor stor andel klimautslipp landbruket står for. Lundteigen er ikke uenig om at metangass fra dyr bidrar til klimautslipp, men hovedproblemet er eksosen, samt eksosen fra biodrivstoff, mener han. – Bastholm og MDG ønsker å ta skogen ut av bruk ved å innføre en streng vernepolitikk, men gjør ingenting for alt det trevirket som råtner og som slipper ut CO2 i dag, sier han. (©NTB)

Analytikere tror på enda sterkere krone fremover

Kronen har styrket seg med 7 prosent i juli. Flere analytikere og valutastrateger tror at kronen vil styrke seg ytterligere mot nyttår. – Når det er såpass kraftig bedring i norsk økonomi som det har vært det siste året, faktisk bedre enn ventet, er det paradoksalt at kronen er svakere nå enn ved årets inngang, sier Øystein Børsum til Dagens Næringsliv , som sikter til kronens utvikling mot euro. Han er sjeføkonom i Swedbank, og han er en av dem avisen har snakket med som er mest positiv til kronen. Økningen i juli har styrket kronen med omkring 60 øre mot amerikanske dollar og 30 øre mot euro. Kronens svake utvikling henger sammen med oljeprisen og det avtakende boligmarkedet, mener Børsum. – Utenfra kan det ikke se bra ut at boligprisene faller etter 20 år med økning, men vi har et annet perspektiv. Dette er Oslo-spesifikt. Nå svarer tilbudet på boliger endelig, og tilbudet kommer kraftig. Det betyr at prisoppgangen i fjor var for sterk og må korrigeres tilbake. Derfor kan vi vente en sterkere krone igjennom høsten etter hvert som dette bildet fester seg, sier han. (©NTB)

Gode resultater for Statoil

Kraftig resultatfremgang for Statoil for andre kvartal, blant annet hjulpet av høyere oljepriser. Driftsresultatet for Statoil for andre kvartal i år var på 3,02 milliarder dollar, en økning fra 913 millioner dollar fra samme periode i 2016. Driftsresultatet er mye bedre enn spådd av analytikere, som på forhånd hadde spådd et justert driftsresultat etter skatt på 2,93 milliarder dollar. De tre første kvartalene i fjor var Statoils svakeste siden før finanskrisen, men i de siste par kvartalene har det gått bedre, blant annet på grunn av høyere oljepris. Statoil fikk betalt 44,50 dollar per fat for produksjonen sin i andre kvartal, mens det i samme periode i fjor bare oppnådde en pris på 39,4 dollar per fat. Den verste nedturen for selskapet kan nå være lagt bak dem. – Våre solide finansielle resultater og sterke kontantstrøm er et resultat av god drift med høy produksjonsregularitet og fortsatte kostnadsforbedringer. Med oljepriser på rundt 50 dollar per fat leverer vi 4 milliarder dollar i fri kontantstrøm, og vi har redusert gjeldsgraden med 8,1 prosentpoeng siden begynnelsen av året, skriver konsernsjef Eldar Sætre i Statoil. Etter en god start for selskapet i 2017, ser Sætre lyst også på tiden fremover for Statoil. – Vi forventer å levere en produksjonsvekst på om lag fem prosent i år, samtidig som vi vil realisere ytterligere én milliard dollar i effektivisering, sier konsernsjefen. Statoil planlegger også totalt rundt 30 letebrønner i år, etter å ha boret 14 så langt i år og gjort ni funn. (©NTB)

Økt bruk av fjernvarme i kommunale bygninger

Bruken av fjernvarme i kommunale bygninger økte med 7 prosent i fjor, viser tall fra SSB. Samtidig er bruk av fyringsolje på vei ut. Økningen gjør at fjernvarme i fjor sto for 13 prosent av den rapporterte energibruken til oppvarming og belysning i kommunenes egne bygninger. – Det er gledelig å se at kommunene går foran ved å bruke framtidsrettede varmeløsninger og i stor grad velger fjernvarme der det er mulig, sier kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme, i en pressemelding. Bruken av fyringsolje falt med 6 prosent og utgjorde bare 1 prosent av samlet kommunal energibruk i 2016. – Det er en klar sammenheng mellom utfasing av fyringsolje og økt bruk av fjernvarme i kommunale bygninger. Her ligger kommunene godt an til å kunne oppfylle forbudet mot bruk av fyringsolje, som vil gjelde både offentlige og private byginger fra 2020, påpeker Mellvang-Berg. Totalt sett økte den samlede energibruken i de kommunale bygningene med bare 0,7 prosent fra 2015 til 2016, viser SSB-tallene som er basert på tall fra de kommunene som rapporterte inn for begge år. Som tidligere år er elektrisitet den dominerende energibæreren og strømforbruket utgjorde hele 83 prosent av total energibruk til varme og belysning i de kommunale bygningene, en svak økning fra året før. – Samfunnet skal gjennom en storstilt elektrifisering, men det er smart av kommune-Norge å bruke alternativ, fornybar energi som fjernvarme til oppvarming. Det frigjør kapasitet i strømnettet til alt det andre som skal gå på strøm, sier Mellvang-Berg. Han viser til hvordan Oslo kommune bevisst satser på fjernvarme til oppvarming, noe Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, påpekte i et innlegg i Dagens Næringsliv tidligere i sommer. – Slik gjør vi plass i strømnettet til helt nødvendig elektrifisering av andre sektorer. Vi unngår effektknapphet, vi fjerner effekttoppen som elektrisk oppvarming ville skapt. Sånn blir det plass til å lade mange flere elbiler, batteriferger og elektriske gravemaskiner i strømnettet, forklarte Oslo-byråden. Sammenhengen mellom elektrifisering og bruk av fjernvarme basert på lokal overskuddsenergi og fornybare varmekilder bør enda flere kommuner ta inn over seg, mener Mellvang-Berg. – Et smart samspill mellom strøm og varme vil gjøre overgangen til lavutslippssamfunnet både billigere og bedre, sier Mellvang-Berg.

120.000 norske elbiler

Ved utgangen av 2010 var det drøyt 3.300 elbiler i Norge. Seks og et halvt år senere er det cirka 120.000. Norsk elbilforening mener at naboen har mye av æren for at det har blitt solgt så mange i Norge. Fornøyde elbileiere forteller gjerne om sine erfaringer til naboer, venner, kolleger og bekjente. Norsk elbilforenings siste spørreundersøkelse, Elbilisten 2017, med over 12.000 respondenter, viser at elbileierne i gjennomsnitt har inspirert 2,4 andre til å kjøpe elbil. – Av undersøkelsen framgår det at nær 91 prosent er fra «fornøyd» til «svært fornøyd» med å være elbilister, sier generalsekretær Christina Bu  i Norsk elbilforening, i en pressemelding. Ved utgangen av andre kvartal var det i overkant av 120.000 elbiler på norske veier, i følge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). For første gang registrert flere elbiler enn dieselbiler. – Det norske elbilmarkedet har til fulle vist at nullutslipp er attraktivt. Nøkkelen har vært langvarig politisk vilje og en velfungerende virkemiddelpakke uten sidestykke, sier Bu. I 2010 kom de første utgavene av elbilen Mitsubishi i-MiEV til Norge. Året etter skulle norske TH!NK dessverre gå konkurs, men for ganske nøyaktig sju år siden var suksessen Nissan LEAF på plass. Den er det nå solgt over 30.000 eksemplarer av i Norge, og LEAF Norges desidert mestselgende elbil totalt. – Selv om veksten har vært god de siste årene, er det langt igjen til mål. For å nå neste delmål, 400.000 elbiler i 2020, er vi avhengige av fortsatt politisk vilje til å fortsette arbeidet for nullutslipp fra veitrafikken, avslutter Bu.

Lynnedslag ødelegger for milliarder

Det er utbetalt i underkant av to milliarder kroner i erstatning som følge av lynnedslag de siste ti årene. Bare i fjor ble det registrert rundt 90.000 lynnedslag i Norge, opplyser NELFO, landsforeningen i NHO som organiserer elektro-, ekom-, og heisbedrifter. Skader som følge av lynnedslag koster i gjennomsnitt 15.000 kroner. Ettersom juli og august vanligvis er høysesong for lyn og torden, er sjansen for å få en slik regning størst om sommeren. Norge har i tillegg et strømnett som er spesielt sårbart for lynnedslag. Problemene er aller størst i distriktene der kraftlinjene går i lange luftstrekk, skriver landsforeningen. NELFO anbefaler derfor et overspenningsvern – en forsikring som beskytter verdier og viktig data. – Med et godt overspenningsvern er dine verdier og data sikret mot å bli ødelagt av lynnedslag eller feil i høyspentnettet. Overspenning på strøm- eller telenettet kan ødelegge TV, dekoder, ruter, PC, hvitevarer, varmtvannsbereder, telefoner, alarmsystemer og andre apparater som er tilkoblet strøm. Et godt overspenningsvern forhindrer slike skader effektivt, sier Bjørn Sørensen, fagsjef for elsikkerhet i NELFO. Ifølge Sørensen er det viktig å satse på to typer overspenningsvern: Et «grovvern» på strøminntaket og et «finvern» som settes mellom stikkontakten og hvert enkelt apparat. (©NTB)