Kategoriarkiv: Enerwekat

Nye forenklinger i næringslivet

Regjeringen fjerner kravet til årsberetning for selskaper med omsetning under 70 millioner. Næringsminister Monica Mæland (H) varsler nye milliardinnsparinger for næringslivet, skriver Dagens Næringsliv. Onsdag legges endringer i regnskapsloven fram i statsråd, som blant annet fritar foretak som har under 70 millioner kroner i omsetning fra å utarbeide årsberetning. Ifølge Næringsdepartementet vil om lag 98 prosent av norske bedrifter omfattes av de nye bestemmelse. Ifølge departementet betyr det at målsettingen om å redusere næringslivets årlige kostnader med 15 milliarder kroner i løpet av de seks siste årene er nådd. Regjeringen anslår at fritaket fra årsberetningen for små og mellomstore bedrifter, som er den foreløpige siste stenen, er verdt én milliard kroner i innsparinger sammen med de andre forenklingene som foreslås. – Vi har forenklet næringslivet for nesten ti milliarder kroner, og mener vi må være like ambisiøse i neste periode. Så får vi se på detaljene etter valgkampen, sier Mæland. (©NTB)

Hafslund-fisjon vedtatt – minoritetsaksjonærer oppfordres til å kreve mer penger

Oslo kommunes oppkjøp av Hafslund ble vedtatt på en ekstraordinær generalforsamling tirsdag. Minoritetseierne kan gå til retten for å kreve bedre betalt. Vedtaket er i tråd med avtalen mellom de to majoritetseierne, Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum. De to ble i april enige om at Oslo kommune kjøper alle aksjene i kraftselskapet. Oslo kommune, som fra før eide 54 prosent av aksjene, kjøper Fortums andel på 34 prosent. Dette gjør at de til sammen utgjør 90 prosent av stemmene i selskapet, og dermed kan de i tvangsinnløse de øvrige aksjonærene. Styret i Hafslund rådet imidlertid aksjonærene til å ikke akseptere det varslede tilbudet fra Oslo kommune, fordi aksjen verdsettes til betydelig mer enn tilbudet. Verdianslaget i den uavhengige verdivurderingen fra SpareBank 1 ligger betydelig høyere enn tilbudsprisen på 96,75 kroner per aksje, skriver Hafslund i en børsmelding tirsdag. Hafslund-styrets rådgivere mener aksjen er verdt et sted mellom 139 og 168 kroner, ifølge Dagens Næringsliv . Gå til retten? Det er i tråd med selskapets egne vurderinger, skriver Hafslund i børsmeldingen, der de samtidig oppfordrer minoritetsaksjonærene sine til å gå rettens vei fremfor å akseptere tilbudet fra Oslo kommune. – Til tross for usikkerheten knyttet til utfallet av en rettslig prosess, og den forsinkelse det vil medføre for oppgjør til aksjonærene, er det styrets samlede vurdering på det nåværende tidspunkt at det vil være i aksjonærenes økonomiske interesse ikke å akseptere budet, men i stedet la prisen bli fastsatt ved rettslig skjønn, sier Hafslund ASAs styreleder Birger Magnus. Til DN opplyser han at styret har fått indikasjoner på at det kommer til å gå mot rettslig skjønn fremfor at aksjonærene aksepterer tilbudet. Milliardregning Dersom alle minoritetsaksjonærene følger rådet, vil det påføre det kommunale selskapet Oslo Energi Holding en ekstraregning på over 1 milliard kroner. Konkluderer retten med det høyeste verdianslaget til Sparebank 1, blir ekstraregningen på 1,7 milliarder, skriver E24. Avisen intervjuet Aps Geir Lippestad nylig om risikoen for at aksjene ville få høyere kurs enn ventet. Da uttalte han at det foreløpig ikke forelå noen avtale om å dele en slik ekstraregning med Fortum. – Jeg tror ikke jeg skal kommentere det utover å si at det er svært god økonomi i Oslo Energi Holding. Det er midler der for å betale en slik regning, sa han til avisen da. Kjøp og del Regningen betales gjennom at Fortum kjøper hele kraftsalget, halvparten av fjernvarmeanlegget på Klemetsrud og resten av Hafslunds nåværende fjernvarmevirksomhet, og 10 prosent av vannkraftproduksjonen. Fortum vil stå for fjernvarmedriften. Det betyr at Oslo kommune står igjen med 90 prosent eierskap i Hafslunds produksjon av vannkraft, samt hele nettselskapet. (©NTB)

Norden bør skape verdens smarteste energisystem

Norden bør kunne bli ledende i overgangen til lavkarbonsamfunnet, ifølge tidligere Nokia-sjef Jorma Ollila. Han oppfordrer nordiske politikere til å øke ambisjonsnivået i det nordiske energisamarbeidet og presenterte tirsdag følgende visjon: – Vi bør skape verdens smarteste energisystem og finne den mest kostnadseffektive løsningen for overgang til en grønn økonomi, sier Ollila som har ledet en omfattende gjennomgang av energisamarbeidet i Norden. Kort tidsvindu Rapporten han tirsdag ga til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) inneholder 14 forslag til et tettere samarbeid på energiområdet. – De kommende 5–10 årene blir helt avgjørende for hvordan vi vil gjennomføre transformasjonen til et lavkarbonsamfunn. Når vi ser på målene som er satt nasjonalt for å oppfylle kravene i Parisavtalen reiser spørsmålet seg: Har vi råd til ikke å samarbeide enda tettere på den nordiske arenaen, sier Ollila. Videreutvikle strøm-suksess Sett fra Europa, og for den saks skyld resten av verden, står Norden sterkt ifølge Ollila. Vi har lavere utslipp enn de fleste vestlige land, og et godt apparat til å bygge en ny plattform for fornybar energi. I 20 år har det nordiske kraftmarkedet vært en suksess. – Dette er et levende bevis på hva vi kan oppnå når vi samarbeider åpent og med tillit. Samarbeidet har vært til gagn for hele regionen, og det bør også implementeres i energisamarbeidet som helhet, sier Ollila. Rapporten foreslår en betydelig satsing på felles nordisk forskning og utvikling. Det bør opprettes et nordisk forsknings- og demonstrasjonsprogram på 635 millioner kroner. Det tas også til orde for en tettere informasjonsutveksling. (©NTB)

Hafslund-styret ber aksjonærene takke nei til tilbudet fra Oslo kommune

Styret i Hafslund råder aksjonærene til å ikke akseptere det varslede tilbudet fra Oslo kommune. Aksjene verdsettes til betydelig mer enn tilbudet. Verdianslaget i den uavhengige verdivurderingen fra SpareBank 1 ligger betydelig høyere enn tilbudsprisen på 96,75 kroner per aksje, skriver Hafslund i en børsmeldingtirsdag. Hafslund-styrets rådgivere mener aksjen er verdt et sted mellom 139 og 168 kroner, ifølge Dagens Næringsliv . Det er i tråd med selskapets egne vurderinger, skriver Hafslund i børsmeldingen, der de samtidig oppfordrer minoritetsaksjonærene sine til å gå rettens vei fremfor å akseptere tilbudet fra Oslo kommune. – Til tross for usikkerheten knyttet til utfallet av en rettslig prosess, og den forsinkelse det vil medføre for oppgjør til aksjonærene, er det styrets samlede vurdering på det nåværende tidspunkt at det vil være i aksjonærenes økonomiske interesse ikke å akseptere budet, men i stedet la prisen bli fastsatt ved rettslig skjønn, sier Hafslund ASAs styreleder Birger Magnus. Til DN opplyser han at styret har fått indikasjoner på at det kommer til å gå mot rettslig skjønn fremfor at aksjonærene aksepterer tilbudet. Ved utgangen av april ble det offentliggjort at Oslo kommune og det finske kraftselskapet Fortum ville tilby å kjøpe alle aksjene i Hafslund, noe som ble godkjent av bystyret onsdag i forrige uke. Det er ventet at et endelig tilbud vil bli fremsatt i begynnelsen av juli med en akseptperiode på rundt fire uker, skriver E24. (©NTB)

Bensinsalget faller videre, mens dieselsalget går opp igjen

SSB har lagt frem sin månedlige oppdatering av tallene for salget av petroleumsprodukter, og det inkluderer også prisen på bensin og diesel. Prisene på bensin og diesel gjorde et prishopp ved årsskiftet. Deler av økningen kan forklares med økte avgifter, men prisene gikk opp mer enn det de skulle tilsi. Deretter har prisene falt jevnt og trutt til og med april, men i mai økte de litt igjen. Ifølge tallene til SSB lå snittprisen for bensin og diesel på henholdsvis 14,38 og 13,06 kroner literen i mai. Både bensin- og dieselprisen gikk litt opp i mai etter å ha falt sakte nedover tidligere i år. Snittprisen på bensin har svingt mellom 15,2 og 16,2 kroner literen så langt i år. Snittprisen på diesel har svingt mellom 14 og 15 kroner i år. Bensinsalget har falt jevnt og trutt de siste årene. I mai i år ble det solgt 104 millioner liter. Det er mye sammenlignet med resten av året, men det er nok en gang mindre enn samme måned i fjor. Da ble det solgt 105 millioner liter bensin. Bensinsalget har falt jevnt og trutt de siste årene. Dieselsalget har derimot økt jevnt og trutt de siste årene, og i mai endte salget på 274 millioner liter. Det er en økning på hele 16 millioner liter sammenlignet med mai i fjor. Salget av diesel til bilparken har økt jevnt og trutt. Slik fordeler salget av petroleumsprodukter seg gjennom året. De svarte linjene viser minimums- og maksalget, mens den grønne linjen viser gjennomsnittet. Den røde linjen viser salget så langt i år. Salget av petroleumsprodukter svinger veldig i løpet av året, men trenden viser at totalsalget har gått ned. Les også: Norge har verdens nest høyeste bensinpris Kraftig prishopp og salgsnedgang for bensin og diesel Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Olje- og energibransjen har høyest omsetning pr. ansatt

Når man i Norge diskuterer hva vi skal leve av etter oljen er det få som tar innover seg hvor lukrativt olje og gass har vært og er for landets økonomi. Det er ikke bare å erstatte de totalt 200.000 jobbene som bransjen direkte og indirekte skaper. Tilsvarende jobber i andre bransjer bringer rett og slett ikke inn like mye penger. Statsminister Erna Solberg har trolig sagt det best da hun sa at «bare ulovlig virksomhet er i nærheten av å være like innbringende som olje og gass«. VisualCapitalist.com har laget en infografikk som viser hvor mye høyere omsetningen er i olje- og energibransjen sammenlignet med resten av det amerikanske næringslivet. Oversikten fra VisualCapitalist.com viser at de amerikanske olje- og energiselskapene har en omsetning pr. hode som er dobbelt så høy som neste bransje på listen. Selv IT-gigantene Apple, Facebook og Google (Alphabet) kan ikke hamle opp med olje- og energibransjen. En gjennomsnittlig omsetning på 1,79 millioner dollar pr. ansatt tilsvarer omtrent 15,2 millioner norske kroner i omsetning pr. ansatt. Mye av forklaringen ligger selvsagt i at oljebransjen er en bransje som krever massive investeringer, men det fjerner ikke poenget. Olje- og energibransjen er en bransje som involverer store summer, og det skal mye mer til for å erstatte en oljejobb enn bare å skape en ny i en tilfeldig annen bransje. Her kan du se informasjonsgrafikken og lese mer om tallene for det amerikanske næringslivet.

Skatteinntektene fra oljen blir lavere og lavere

Olje- og gassbransjen er en pengemaskin for AS Norge, og den norske økonomien ville ikke gått rundt hvis det ikke var for de enorme inntektene fra Norges offshorevirksomhet. Samtidig har det vært en tøff periode for bransjen, og den er ennå ikke over. Oljeprisen er nå høyere enn i fjor, men skatteinntektene fra olje- og gassbransjen synker fortsatt. I en oversikt fra SSB kommer det frem at Norge så langt i år har dratt inn 410,9 milliarder kroner i skatteinntekter. Av dette utgjør ordinær skatt på petroleum 6,8 milliarder mens særskatt på utvinning av petroleum utgjør 11,0 milliarder kroner. På samme tid i fjor var disse skatteinntektene på henholdsvis 8,8 og 13,8 milliarder kroner, og året før (2015) lå de på henholdsvis 17,2 og 28,7 milliarder kroner. Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen har således falt med totalt 28,1 milliarder kroner. Det gjenstår fortsatt mye av året, og olje- og gassbransjen bidrar fortsatt med enorme beløp til statskassen, men det er urovekkende at skatteinntektene fra Norges mest lønnsomme bransje fortsetter å falle så kraftig. Les også: Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

NAF vil fjerne drivstoffavgiften

Drivstoffavgiften bør fjernes og erstattes med et bedre system. Avgiften er den samme uansett hvor du bor, hva du kjører og når du kjører. En som bor i distriktet belastes økonomisk på samme måte som en som kjører i by.På landet finnes det ikke kø og luftforurensning, og bilen er eneste transportmiddel. Hvorfor skal man da betale det samme i avgift? Det er åpenbart urettferdig, skriver NAV i en pressemelding. – Den blir misbrukt som virkemiddel, mener Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF Han minner om høstens drama der nettopp denne avgiften lå an til å felle hele regjeringen. – Uansett valgresultat kan vi ikke ha fire nye år med krangling over drivstoffavgiften. Nå må vi tenke nytt, sier NAF-sjefen. NAF påpeker at halve Norge er avhengig av bilen. – Politikerne ser blindt på drivstoffavgiften når de leter etter virkemidler for å få folk til å kjøre mindre bil. Det går et klart skille mellom bygd og by her, sier Skjøstad. Det er ikke fornuftig å bygge ut et godt nok kollektivsystem i hver grend her i landet, så mange vil fortsatt være avhengig av bilen. – Vi venter på at elbilene skal komme også i distriktene, og dette vil sikre en god omstilling, sier Skjøstad. Dagens drivstoffavgift er ikke egnet for å påvirke bruk av bil hverken i byene eller i distriktet, mener NAF. – Det er bakstreversk av politikerne å bruke så mye tid på denne avgiften framfor å tenke nytt og ta i bruk de mulighetene som ligger i ny teknologi. NAF viser til en utregning utført at Transportøkonomisk Institutt (TØI) der det kommer frem at det er store forskjeller på samfunnskostnadene pr. mil når man kjører en dieseldrevet personbil: Kjøring i spredtbebygd strøk koster samfunnet kr. 1,50 pr. mil Kjøring i en by med under 100 000 innbyggere koster samfunnet kr. 4,30 pr. mil Kjøring i en by med over 100 000 innbyggere koster samfunnet kr. 10,80 pr. mil Kjøring i kø koster samfunnet kr. 62,80 pr. mil Les også: Norge har verdens nest høyeste bensinpris Kraftig prishopp og salgsnedgang for bensin og diesel Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget