enerWE tok en runde med Ruter for å høre hvor mye strøm trikkene og t-banene brukte. Det var mye totalt sett, med et årlig strømforbruk på hele 467 GWh. Fordelt på 106 millioner turer med t-banen og 53 millioner trikketurer kom imidlertid strømforbruket ned på henholdsvis 0,15 kWh og 0,12 kWh for hver kilometer t-banen og trikken fraktet én passasjer.
Kollektivtransporten generelt, og de strømforbrukene trikkene og t-banene spesielt, er gode miljøvennlige transportmidler. Ved å samle mange passasjer på hver vogn blir det en effektiv utnyttelse av energien som brukes. At dette er bedre for miljøet enn at hver enkelt kjører en forurensende bensin- eller dieselbil er helt opplagt, men vi var også nysgjerrig på hvordan elbilene kommer ut i en slik sammenligning.
– Vi pleier å bruke 0,2 kWh per km som et snitt for alle typer elbiler over hele året. Litt høyere for større elbiler og litt lavere for mindre elbiler. Kjørestil, hastighet, temperatur, vann/snø i kjørebanen og topografi påvirker også, sier Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening til enerWE.
Dette betyr at elbilene bare bruker litt mer energi enn trikkene og t-banene.
Samtidig ser vi at flere elbiltester viser til et strømforbruk som ligger under dette, og sånn sett kan elbilene konkurrere med kollektivtransporten om å være mest energieffektiv.
– 0,12 er mulig under ideelle forhold, men 0,2 er nok nærmere faktisk forbruk. Akkurat som fossile biler har høyere forbruk enn oppgitt fra europeisk testsyklus, sier Haugneland.
Det skal imidlertid ikke så mye til før elbilene blir en mer energieffektiv måte å transportere personer. Alt som trengs er at de tar med seg en passasjer.
– Med samkjøring blir forbruk per personkilometer halvert med bare en passasjer, sier Haugneland.
På den annen side har elbilene en opplagt fordel for de som kjører den. Trikken og t-banen kan ta passasjerene fra en stasjon til en annen, mens en elbil kan kjøre fra der personen er til dit personen skal. Det gir en fleksibilitet som kollektivtransporten ikke kan konkurrere med.
Samtidig er det et fortrinn som kun fungerer nettopp fordi veldig mange bruker kollektivtransporten.
– I 2016 var det totalt 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Skulle alle disse kjørt elbil hadde ingen kommet fram på grunn av kø, sier Gro Feldberg Janborg, kommunikasjonssjef i Ruter til enerWE.
Elbiler, trikker og t-baner drives alle av strøm, og i motsetning til mange andre land har Norge et kraftnett med 100 prosent fornybar energi. Vi importerer riktignok strøm fra våre naboland av og til, og ettersom de bruker kull, atomkraft og tildels gass i tillegg til vind- og solenergi kan deler av strømbruken komme fra forurensende energikilder.
Her er det imidlertid verdt å få med seg at Norge takket være vannkraftens fleksibilitet kan styre kraftproduksjonen slik at vi kan produsere mer når strømmen er dyr og mindre når den er billig ved å justere hvor mye vann som slippes gjennom vannkraftverkene. Strømmen i våre naboland er da også typisk billigst når det er mye vind eller mye sol. Dermed vil vi som regel importere strøm når det er overskudd av fornybar energi i det internasjonale kraftnettet.
Vi kan dermed slå fast at uansett hvordan man ser på det, så er både elbilen og kollektivtransportens trikker og t-baner gode miljøvennlige alternativer.
Les også:
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Norge må sørge for et kutt i klimautslippene på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030. Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ta to tredeler i Norge.
Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030.
Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan.
Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå.
Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge.
– Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB.
Ikke-kvotepliktig sektor
Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter.
Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005.
EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av.
Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030.
Tiltakene er allerede vedtatt
Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane.
– Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han.
Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt.
De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren:
Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025.
Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.
– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen.
Stor usikkerhet
Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge.
– Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren.
– Dette blir en slags løypemelding, sier han.
Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.
Hvem påvirker og skriver om din bransje? Denne uken deler Meltwater kontaktlister til 10 bloggere eller journalister som er aktuelle for akkurat deg.
Og det får du helt kostnadsfritt: Les mer her.
Meltwater får vist deg tjenesten, og du får nye kontakter – vinn vinn!
Slik bruker Mana Communication presseverktøyet til Meltwater
Noe av det første vi i Mana Communications gjorde da vi for 2 år siden startet opp, var å skaffe oss et analyse- og presseverktøy.
Line Charlotte J. Rolfsnes startet for to år siden Mana Communications – et byrå i stor vekst.
Vi så verdien av å overvåke egenomtale i redaksjonelle og sosiale medier.
Vel så viktig var det å få på plass et verktøy for å hjelpe kundene våre med å få ut sitt budskap. Vi opplevde at kundene våre satt på fantastiske produkter og tjenester, som de naturligvis ville ha ut til resten av verden.
Samtidig var begrensede markedsbudsjetter en realitet for mange. Da er det vår jobb å finne en løsning som løste deres utfordring til deres budsjett!
Et fantastisk verktøy!
Her fikk vi god hjelp av gjengen i Meltwater og deres presseverktøy. Et fantastisk verktøy for å komme i kontakt med journalister og påvirkere som var aktuelle for akkurat deres bransje.
For oss ble dette nøkkelen til å få oppmerksomhet og publisitet for kundene våre. Ingenting er mer troverdig enn at andre skriver om din nyhet.
Vi liker spesielt godt at vi ved hjelp av Meltwater-tjenesten kan søke opp journalister basert på tema, vi søkte for eksempel på: ”vindkraft” og basert på dette fikk vi opp et knippe med journalister og bloggere som har skrevet om nettopp dette den siste tiden.
Så var det bare å startet øverst på listen og ta kontakt!
Vi ville at Bergen og resten av Norge skulle få vite om lanseringen til kundene våre! De aktuelle journalistene fikk høre fra oss gjennom både mail og telefon. Noen la vi også til på Twitter og LinkedIn. Kontaktinformasjonen hadde vi jo rett foran oss.
Oppdatert database
Med tilgang til en oppdatert påvirkerdatabase gir vi kundene våre en nøyaktig anbefaling til hvem de bør kontakte for å få ut sin nyhet. Det fine er også at Meltwatersjournalistdatabase har global dekning.
Det er vanskelig å vite hvem en skal sende pressemeldingen til dersom en skal ekspandere til nye land. Sammen med den globale dekningen er vi også godt fornøyd med at en kan gjøre selve presseutsendelsen gjennom tjenesten, og i så måte ha oversikt over hvem som har åpnet mailen vi sendte.
Men vi synes også det er spennende å tenke litt nytt, og anbefaler noen utvalgte kunder å teste det å starte profesjonelle samarbeidsavtaler med det vi på norsk kaller påvirkere – eller influencers, på engelsk.
Med et presseverktøy på plass slipper vi å bruke tid på å lete etter de som påvirker de ulike bransjene. Dette fikser Meltwater for oss og kundene våre. Én mindre ting å tenke på.
Gratis prøve
I disse dager kjører Meltwater en kampanje der de helt kostnadsfritt gir deg kontaktinformasjon til 10 kontaktpersoner som er aktuelle for din bransje.
Linda Ørestrand, Marketing Manager.
De får vist deg tjenesten, du få 10 nye kontakter, en vinn-vinn situasjon for alle!
Test det ut og se hva du synes:
Klikk her for å få kontaktinformasjon til 10 journalister eller bloggere som er aktuelle for din bransje.
Linda og Nicolay i Meltwater er tilgjengelig for en prat om du har lyst til å vite mer!
Nicolay-J. Skovly Herje, Managing Director.
Og PS: Er du på jakt etter et digitalt byrå, da kan du ta kontakt med kontakt med oss – Line Charlotte Rolfsnes i Mana Communications.
Visste du forresten at Meltwater er et norsk selskap startet av Jørn Lyseggen fra Trysil?
I dag har selskapet kontorer i 60 land, over 24 000 kunder og 1300 ansatte.
Meltwater er stolte over å tilby sine kunder markeders beste dekning innen global medieovervåkning.
Hvorfor skal du velge Meltwater? Les mer om selskapet på Meltwater.com
Strøm er en energikilde som de fleste tar for gitt i dagens teknologiske samfunn. De siste årene har noen begynt å interessere seg for hvor den kommer fra etterhvert som solenergi har blitt et spennende tema som mange snakker om, men fortsatt er det slik at folk stort sett tar den for gitt og ikke tenker over den annet når de sitter og betaler strømregningen sin.
Norge er en energinasjon med en ganske så unik strømsituasjon. Vi har for alle praktiske formål et kraftnett med 100 prosent fornybar energi. Mesteparten av dette kommer fra vannkraftverkene, mens noe kommer fra vindkraft og varmeenergi.
Ser vi på strømbruken i Norge, ser vi at omtrent to tredjedeler (64,9%) går til alminnelig kraftforsyning mens litt over en fjerdedel (28,9%) går til kraftintensiv industri. Den siste delen (6,3%) går til elektrisert utvinning av råolje og naturgass (6,3%).
Dette sier oss imidlertid ikke så mye, og for å sette det litt i perspektiv har vi sett litt på hvor mye strøm som faktisk brukes av en tjeneste som mange av oss bruker i det daglige. Vi tok derfor kontakt med Ruter for å høre litt om hvor mye strøm trikkene og t-banene i Oslo og Akershus bruker.
Gro Feldberg Janborg er kommunikasjonssjef i Ruter. Hun forteller at trikkene og t-banene totalt brukte hele 467 GWh med strøm i 2016.
Det er ganske mye, og en titt i NVE’s nye database med oversikt over de 1893 norske vannkraftverkene viser at det tilsvarer hele kraftproduksjonen til Norges 77. største vannkraftverk.
Selv om totalforbruket er høyt, blir det relativt lite når man bryter det ned på antall passasjerer.
– I 2016 var det totalt 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. 106 millioner av disse var med T-banen og 53 millioner påstigninger var med trikken, sier Feldberg Janborg.
Dermed kan vi se på på hvor mye strøm som må til for å frakte én person én kilometer med t-banen.
– På T-banen har en helt ny vognpark bidratt til en nedgang i energibruken per personkilometer. Fra 2015 til 2016 har energibruken per personkilometer vært konstant, på rundt 0,15 kWh, sier Feldberg Janborg til enerWE.
Det tilsvarer omtrent strømforbruket til en TV i én time.
T-banen bruker omtrent 0,15kWh for hver kilometer den frakter én passasjer.
Trikken bruker litt mindre strøm enn t-banen, men det er ikke fordi den er mer effektiv.
– Som resultat av en aldrende vognpark klarer vi ikke å kjøre veldig mye mer, men passasjertallet øker stadig. Dette medfører at energibruken per personkilometer stadig synker, fra 0,23 kWh i 2007 til 0,12 kWh i 2016, kWh, mens den i 2008 var 0,20 kWh, sier Feldberg Janborg.
Trikkens strømforbruk pr. passasjerkilometer har falt fra år til år, men det er ikke fordi den har blitt mer effektiv. Nedgangen skyldes at den får flere og flere passasjerer å fordele strømforbruket på.
Mange har sikkert hørt om Ruters ambisjoner med elbusser, men de har ikke kommet i gang ennå.
– Høsten 2017 igangsettes tester med seks ulike batterielektriske busser, sier Feldberg Janborg.
Les også:
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Olje- og gassbransjen har avdekket et klart behov for nye løsninger innen overvåkning av rørledninger og teknologi. DNV GL lanserer en innovativ evalueringsportal for rørledninger for å gi operasjonell beslutningsstøtte enklere og raskere. Portalen tilbyr DNV GLs ekspertise, modeller og verktøy oppdatert og tilgjengelig i sanntid.
En undersøkelse gjennomført av DNV GL blant 723 erfarne aktører globalt, viser at 61 % mener at de fleste rørledningsfeil kunne vært unngått ved bruk av ny teknologi, og 67 % sier at olje- og gassindustrien trenger en ny måte å overvåke rørledninger på.
DNV GLs Pipeline Evaluation Portal ønsker å løse disse problemene. Portalen vil gjøre det enklere for operatører å få tilgang til DNV GLs kvalitetssikrede modeller og fagkompetanse. Avanserte strukturelle modeller og probabilistiske vurderinger kombinert med teknisk ekspertise, vil være tilgjengelig i sanntid. Gjennom portalen1 vil operatører kunne justere operasjonelle parametere, utføre «what-if»-analyser direkte i nettleseren og få svarene umiddelbart. Dette vil gjøre beslutningsprosesser raskere, sikrere og enklere.
Den nye Pipeline Evaluation Portal vil bli utvidet med flere applikasjoner. Fremover vil dette gjøre at vi kan bruke data på en smartere måte og utnytte detaljert informasjonen fra både pålitelighets- og strukturelle analyser, samt annen informasjon fra f.eks. inspeksjoner.
Gjør deg klar for en ny måte å bruke data på
I portalen ligger det nå en testapplikasjon for evaluering av lateral buling i rørledninger på havbunnen. Her kan brukere selv teste hvordan en slik modell kan brukes for å ta beslutninger i sanntid.
DNV GL inviterer bransjen til å teste portalen og gi tilbakemeldinger. Nye applikasjoner innenfor flere områder, som utmattingsvurderinger, trålkartlegging, korrosjon og dataadministrasjon av ankerhekting er under utvikling. DNV GL ønsker at industrien selv kommer med forslag til problemer som vi kan teste og løse sammen. Ta gjerne kontakt hvis du synes dette ser interessant ut.
«Styrken ligger i gjenbruk og kombinasjon av resultater fra flere av DNV GL’s modeller og ekspertise. Dette skaper grunnlag for raske svar på spesifikke og individuelle problemer, uten behov for tidkrevende tilpasning til hver kunde.», sier Kenneth Vareide, direktør for Business Enhancement i DNV GL. «Våre modeller dekker aktuelle trusler og håndterer usikkerhets- og andre driftsaspekter som trengs for å oppnå sikker drift av undersjøiske rørledninger. Vi har nå utviklet en fullstendig digital arbeidsflyt og et rapporteringsformat som hjelper kundene våre med å ta i bruk DNV GLs kunnskap og teknologi til å utføre «what-if»-analyser selv.»
Kenneth Vareide, direktør for Business Enhancement i DNV GL
Hvert år oppretter DNV GL tverrfaglige internasjonale prosjektteam med 6–8 deltakere som jobber i 4 måneder i ekstraordinære innovasjonsprosjekter for å utforske et teknologisk spesialfelt, eller for å utarbeide et nytt innovativt konsept som skal testes i markedet. I år har vi utviklet en prototype for evaluering av buling av rørledninger som gjør det mulig for operatører å ta beslutninger interaktivt i sanntid.
1 Med elementanalyser og et problemspesifikt bayesisk nettverk
Besøk evalueringsportalen for rørledninger og prøv applikasjonen her
