Aldri før har fjernvarmebransjen levert mer grønn fjernvarme enn nå, viser ny SSB-statistikk. Også produksjonen av fjernkjøling øker. Det forteller Norsk Fjernvarme i en pressemelding.
SSBs fjernvarmestatistikk, som ble lagt fram torsdag, viser at nettoproduksjonen av fjernvarme i Norge økte fra 5,5 til over 5,9 milliarder kilowattimer med varme (TWh).
Medregnet noe produksjon ikke omfattet av SSB-tallene, var totalen rett under 6 TWh, viser tall fra Norsk Fjernvarmes statistikknettsted fjernkontrollen.no.
– Det er «all time high» for fjernvarme i Norge, fastslår kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme.
En kjølig inngang på året og betydelig kundevekst blant de store fjernvarmeselskapene er hovedårsakene til økningen.
Til tross for veksten i fjernvarmeproduksjonen i fjor, er fjernvarmens egen fossilbruk fortsatt lav. Fossil olje utgjorde bare 1,1 prosent av energien brukt til fjernvarme i fjor.
– Det er gledelig å se at fossilandelen holder seg på et historisk lavt nivå, til tross for at 2016 var et kaldere år enn 2015. Bruken av fossil olje er nå stort sett redusert til beredskapsbruk og i mange anlegg er den helt borte, sier Mellvang-Berg.
I tillegg til veksten innen fjernvarme, økte også produksjonen av fjernkjøling med 7,7 prosent i fjor, til 182 millioner kilowattimer (182 GWh).
– Fjernkjøling er stadig viktigere produkt for bransjen og etterspørres i stadig større grad i spesielt markedet for næringsbygg. Dette er en trend vi tror bare vil bli sterkere og sterkere, sier Mellvang-Berg.
Parallelt med publiseringen av SSB-statistikken torsdag, oppdaterte Norsk Fjernvarme nettstedet fjernkontrollen.no, som inneholder detaljert informasjon om hvilke energikilder som brukes til fjernvarme forskjellige steder i landet.
– Hvilke energikilder som er i bruk varierer stort fra sted til sted og styres av hva som er tilgjengelig lokalt. På fjernkontrollen.no kan alle se hvor fjernvarmen kommer fra der de bor, sier Mellvang-Berg.
Tallene viser at fjernvarmen som distribueres i norske byer og tettsteder først og fremst er basert på lokale, fossilfrie energikilder. Det dreier seg om gjenvunnet overskuddsvarme fra industri eller avfall, forskjellige typer bioenergi eller storskala varmepumper. Mange steder har fjernvarmeselskap satt flere slike fornybare kilder i system.
– Fjernvarme er byens egen energi. Bruken av den bidrar både til å erstatte fossile kilder i bygg og avlaste kraftnettet i tettbygde strøk. Den frigjør elektrisitet som kan brukes til det grønne skiftet i andre sektorer, sier Mellvang-Berg.
Ved å sette sammen tallene på fjernkontrollen.no, er det mulig å rangere hvilke selskaper og byer som er de største innen fjernvarme (se grafikk).
Ikke overraskende er det de store byene Oslo, Trondheim og Bergen som dominerer listen.
– Fjernvarmen er nå en etablert løsning i de største byene i landet, men det bygges også nytt. I byer som Tromsø, Bodø, Sandefjord og Moss bygges det ny infrastruktur, mens for eksempel Lyse Neo er i gang med en stor utbygging i Stavanger/Sandnes-området. Lyse-prosjektet er spennende, siden det både vil øke produksjonen og fase ut bruken av fossil gass i området, sier Mellvang-Berg.
Statkraft hadde et driftsresultat på 4,88 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 1,18 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Statkrafts resultat etter skatt endte på 2.749 millioner kroner.
– Statkrafts kraftverk fortsetter å bidra med solide kontantstrømmer. Økningen i underliggende driftsresultat før avskrivninger og resultat etter skatt var primært drevet av økte bidrag fra markedsoperasjonene. Vi er fornøyde med å se at avkastningen på sysselsatt kapital overstiger ni prosent, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
I februar ble det kjent at selskapet reduserer bemanningen med 500–600 personer for å spare kostnader. I underkant av 200 må gå i Norge i løpet av 2018.
Kraftselskapet har rundt 3.800 ansatte.
Statkraft hadde et driftsresultat på 4,88 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 1,18 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Statkrafts resultat etter skatt endte på 2.749 millioner kroner.
– Statkrafts kraftverk fortsetter å bidra med solide kontantstrømmer. Økningen i underliggende driftsresultat før avskrivninger og resultat etter skatt var primært drevet av økte bidrag fra markedsoperasjonene. Vi er fornøyde med å se at avkastningen på sysselsatt kapital overstiger ni prosent, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
I februar ble det kjent at selskapet reduserer bemanningen med 500–600 personer for å spare kostnader. I underkant av 200 må gå i Norge i løpet av 2018.
Kraftselskapet har rundt 3.800 ansatte.
Norge er selvforsynt med fornybar strøm fra våre vannkraftverk, samt litt fra vindkraft, solenergi og varmekraft. Det gjør oss til en miljøvennlig energinasjon, og det sikrer oss gode priser på strømmen sammenlignet med andre land.
I motsetning til f.eks. tilfellet med bensinpriser, er det ikke så mye god og oppdatert statistikk tilgjengelig for det europeiske kraftmarkedet. enerWE har derfor måtte ta utgangspunkt i prisstatistikk fra Eurostat som ble samlet inn i juli 2016 for å finne ut hvordan det norske prisnivået på strøm er sammenlignet med resten av Europa.
Denne statistikken er dermed nesten ett år gammel, samt at den kun viser en felles strømpris for hvert land. Det betyr at den ikke viser de store forskjellene som er fra sted til sted og region til region, og ei heller hvor store variasjoner det er over tid. Statistikken egner seg likevel ganske godt til å si noe om hvordan prisnivåene kan sammenlignes på tvers av landegrensene.
Søylediagrammet viser hvordan strømprisen i Norge er sammenlignet med andre land i Europa.
Når vi ser på prisene ser vi at Norge ligger omtrent midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris.
Samtidig er det verdt å merke seg at listen over europeiske land med lavere pris enn Norge nesten utelukkende er østblokkland, mens de vestlige landene stort sett har høyere strømpris enn oss.
Danmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen.
Norge har i dag strømkabler til Sverige, Danmark og Nederland, og vi eksporterer mer enn vi eksporterer. En tidligere gjennomgang som enerWE har gjort viser imidlertid at vi importerte med enn vi eksporterte 36 av 117 dager hittil i år.
Ser vi på kraftprisene for landene vi utveksler strøm med, ser vi at Sverige har ca 25 prosent høyere strømpris enn oss, mens Nederland bare har cirka 7 prosent høyere strømpris. Danmark har derimot hele 104 prosent høyere strømpris.
Med tanke på diskusjonen om eventuelle nye strømkabler til Skotland, er det også verdt å se på strømprisene i Storbritannia. Ifølge denne statistikken fra Eurostat ligger den 29 prosent over de norske prisene.
Merk at strømprisene i oversikten er prisen som private husholdninger betaler, og at de inneholder strømprisen, nettleie, samt elektrisitetssavgifter og merverdiavgifter. Spesielt avgiftene kan variere mye fra land til land.
Et kjent gammelt ordtak sier at det er tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er verdt å ta med seg når man ser på statistikk som dette. Den viser et utdrag som ble samlet inn på et gitt tidspunkt i fjor, og den tar ikke for seg det som til dels kan være store lokale og globale variasjoner i prisnivået. Tidspunktet for når den ble innhentet kan også gi store utslag.
Vi velger likevel å presentere statistikken da den gir et perspektiv på hvordan prisnivået i de forskjellige landene ligger an i forhold til hverandre, og så vil vi følge opp dette med mer informasjon om de europeiske strømprisene og strømmarkedene.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm. Den tredje gikk på hvordan strømprisene svinger i løpet av døgnet.
Les også:
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Norge er selvforsynt med fornybar strøm fra våre vannkraftverk, samt litt fra vindkraft, solenergi og varmekraft. Det gjør oss til en miljøvennlig energinasjon, og det sikrer oss gode priser på strømmen sammenlignet med andre land.
I motsetning til f.eks. tilfellet med bensinpriser, er det ikke så mye god og oppdatert statistikk tilgjengelig for det europeiske kraftmarkedet. enerWE har derfor måtte ta utgangspunkt i prisstatistikk fra Eurostat som ble samlet inn i juli 2016 for å finne ut hvordan det norske prisnivået på strøm er sammenlignet med resten av Europa.
Denne statistikken er dermed nesten ett år gammel, samt at den kun viser en felles strømpris for hvert land. Det betyr at den ikke viser de store forskjellene som er fra sted til sted og region til region, og ei heller hvor store variasjoner det er over tid. Statistikken egner seg likevel ganske godt til å si noe om hvordan prisnivåene kan sammenlignes på tvers av landegrensene.
Søylediagrammet viser hvordan strømprisen i Norge er sammenlignet med andre land i Europa.
Når vi ser på prisene ser vi at Norge ligger omtrent midt på treet prismessig. Av de landene vi har prisstatistikk for er det 18 land som har høyere strømpris enn Norge, og 19 land som har lavere pris.
Samtidig er det verdt å merke seg at listen over europeiske land med lavere pris enn Norge nesten utelukkende er østblokkland, mens de vestlige landene stort sett har høyere strømpris enn oss.
Danmark topper prislisten med en pris som er litt over dobbelt så høy som den norske strømprisen. De etterfølges av Tyskland som nesten har dobbel pris, og så faller det litt til de neste landene på listen.
Norge har i dag strømkabler til Sverige, Danmark og Nederland, og vi eksporterer mer enn vi eksporterer. En tidligere gjennomgang som enerWE har gjort viser imidlertid at vi importerte med enn vi eksporterte 36 av 117 dager hittil i år.
Ser vi på kraftprisene for landene vi utveksler strøm med, ser vi at Sverige har ca 25 prosent høyere strømpris enn oss, mens Nederland bare har cirka 7 prosent høyere strømpris. Danmark har derimot hele 104 prosent høyere strømpris.
Med tanke på diskusjonen om eventuelle nye strømkabler til Skotland, er det også verdt å se på strømprisene i Storbritannia. Ifølge denne statistikken fra Eurostat ligger den 29 prosent over de norske prisene.
Merk at strømprisene i oversikten er prisen som private husholdninger betaler, og at de inneholder strømprisen, nettleie, samt elektrisitetssavgifter og merverdiavgifter. Spesielt avgiftene kan variere mye fra land til land.
Et kjent gammelt ordtak sier at det er tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er verdt å ta med seg når man ser på statistikk som dette. Den viser et utdrag som ble samlet inn på et gitt tidspunkt i fjor, og den tar ikke for seg det som til dels kan være store lokale og globale variasjoner i prisnivået. Tidspunktet for når den ble innhentet kan også gi store utslag.
Vi velger likevel å presentere statistikken da den gir et perspektiv på hvordan prisnivået i de forskjellige landene ligger an i forhold til hverandre, og så vil vi følge opp dette med mer informasjon om de europeiske strømprisene og strømmarkedene.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette er den tredje artikkelen der vi ser på det grunnleggende rundt hvordan det norske kraftmarkedet fungerer. Den første artikkelen gikk på fyllingsgraden i vannmagasinene mens den andre omhandlet hvordan Norge importerer og eksporterer strøm. Den tredje gikk på hvordan strømprisene svinger i løpet av døgnet.
Les også:
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
