Mange reagerer og mener Donald Trumps fjerning av klimatiltak vil skade folkehelsen, økonomien og arbeidsmarkedet. Og det kan neppe redde kullindustrien.
Tirsdag opphevet Trump det mange anser som ett av de viktigste klimatiltakene innført av forgjengeren Barack Obama. Clean Power Plan hadde som mål å kutte utslippene fra kullkraftverk.
– Min regjering avslutter krigen mot kull, sa Trump da han undertegnet en presidentordre om Clean Power Plan og en rekke andre klima- og miljøtiltak.
Tilbakeskritt
Verdens naturfond (WWF) er blant dem som mener Trump nå fører USA bakover, mens over 190 andre land jobber framover for å oppfylle Parisavtalen.
– Å hemme USAs evne til å oppfylle sine internasjonale klimaforpliktelser vil påvirke verdens klimautvikling, men vil ikke definere sluttresultatet, sier WWFs klimasjef Manuel-Pulgar Vidal. Han maner Parisavtalen vil føre til flere jobber, og færre helseproblemer.
Klimaaktivist og tidligere visepresident Al Gore sier presidentordren er et steg i feil retning, «bort fra en bærekraftig, karbonfri fremtid for oss og kommende generasjoner».
– Det er avgjørende, ikke bare for planeten, men også for vår økonomiske fremtid at USA fortsatt tar en global lederrolle i løsningen av klimakrisen. Uansett hvor lite oppmuntrende denne ordren er, må, kan og vil vi løse krisen, sier Gore.
Christina Figueres, som har vært sekretær for FNs klimapanel, sier Trumps beslutning gjør at USA havner bakpå, «på et tidspunkt hvor de fleste amerikanere ønsker å gå i front».
Kull taper
– Dette blir egentlig symbolsk. Presidentordren kommer ikke til å redde kull, fordi kullet taper i kampen mot billig naturgass, sier visedirektør Michael Webber ved energiinstituttet ved University of Texas.
Han mener den eneste måten å snu trenden er med tiltak som griper inn i markedet og som han ikke ser for seg i USA, som krav om å bruke kull eller avgifter for å drive opp kostnadene for gass.
Analytiker Andrew Bischoff i Morningstar sier Trumps avgjørelse kan gi et løft for kull på kort sikt, men ikke kan gjøre noe med den langt høyere effektiviteten gasskraftverk tilbyr.
– I den virkelige verden ser vi at fornybar kraft fortsetter å vokse under denne administrasjonen, sier Bischoff.
(©NTB)
Krigen mot kull er over, sa Donald Trump da han ga ordre om å oppheve eller revurdere flere av Barack Obamas viktigste klimatiltak.
Siden han ble innsatt som president, har Trump jobbet målrettet for å fjerne reguleringer som bidrar til å redusere USAs utslipp av klimagasser.
Tirsdag var turen kommet til det som trolig er Obamas viktigste klimatiltak: Clean Power Plan. Formålet med planen er å kutte utslipp fra kullfyrte kraftverk.
– Min regjering avslutter krigen mot kull, sa Trump da han undertegnet en presidentordre om Clean Power Plan og en rekke andre klima- og miljøtiltak.
Planen skal nå revurderes, og flere av de andre reguleringene oppheves. Det er ventet at miljøorganisasjoner og andre tilhengere av tiltakene vil starte rettssaker i et forsøk på å beholde dem.
Satser på kull
Trump-regjeringen sier målet med å fjerne miljøreguleringene er å skape arbeidsplasser og få fart på økonomien.
I valgkampen lovet Trump å hjelpe den kriserammede amerikanske kullindustrien. I tillegg varslet han storsatsing på olje og gass. Tirsdag var han omgitt av en gruppe kullgruvearbeidere da han undertegnet presidentordren i lokalene til det amerikanske miljødirektoratet EPA.
Hovedgrunnen til at det går dårlig med kullindustrien, er at den er blitt utkonkurrert av gasskraft. Men Clean Power Plan ville gjort det enda vanskeligere å tjene penger på kullkraft.
– Ved å fjerne planen tar Trump-administrasjonen bort det politiske presset for å påskynde en overgang fra kull til gass og fornybar energi, sier forskningsleder Guri Bang ved Cicero senter for klimaforskning.
Kamp i rettsvesenet
Clean Power Plan ble vedtatt av Obama-regjeringen i 2015, men den har aldri trådt i kraft. Grunnen er at flere amerikanske delstater og andre motstandere av planen har forsøkt å stanse den i rettsvesenet.
Å fjerne planen blir ikke nødvendigvis enkelt for Trump-regjeringen. Presidenten må forberede seg på en langvarig kamp i rettsvesenet mot miljøaktivister og andre forkjempere for klimatiltak.
Trump har også besluttet å oppheve en midlertidig stans i tildelingen av nye tillatelser til kullgruver i områder som er eid av staten. I tillegg vil han revurdere tiltak for å begrense utslippene av metan fra olje- og gassproduksjon.
Presidenten har flere ganger gjort det klart at han tviler på forskningen på klimaendringene. Den nye sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, sa nylig at han ikke tror CO2 er den viktigste årsaken til den globale oppvarmingen. Dette er i strid med konklusjonene til verdens klimaforskere.
0 dollar til klimafond
I Trump-regjeringens forslag til nytt statsbudsjett er overføringene til EPA kuttet med 31 prosent. Blir dette godkjent av Kongressen, kan 3.200 stillinger i direktoratet forsvinne.
Samtidig vil Trump fullstendig fjerne alle USAs bidrag til FNs arbeid for å bekjempe klimaendringene. Overføringene til FNs grønne klimafond skal reduseres til 0 dollar.
Denne typen finansiering av klimatiltak i fattige land spilte en svært viktig rolle da Parisavtalen ble vedtatt i 2015.
Om Trump vil trekke USA fra Parisavtalen og FNs klimaforhandlinger, er fortsatt uklart. Foreløpig har myndighetene både i Kina, EU og India sagt at de fortsetter å gjennomføre egne klimatiltak, uavhengig av hva USA gjør.
Mange eksperter frykter likevel at det internasjonale samarbeidet for å bekjempe klimaendringene på sikt vil rakne hvis ikke USA oppfyller sine forpliktelser.
(©NTB)
Russland og Iran styrker økonomiske og militære bånd. En rekke bilaterale avtaler ble signert da president Vladimir Putin tok imot Hassan Rouhani i Moskva.
Allerede i fjor økte handelen mellom de to landene med over 70 prosent, opplyste Putin tirsdag etter møtet med Rouhani.
Samtalene dreide seg mest om handel og økonomisk utvikling, inkludert kjernekraftsamarbeid, men også om militære forbindelser. Russland og Iran er begge tunge aktører i krigen i Syria, der de gir avgjørende militær støtte til Bashar al-Assads regime.
Moskva og Teheran kommer til å fortsette å «styrke samarbeidet i kampen mot internasjonal terrorisme», sa Putin. Han roste også Rouhani for iransk oppmuntring til dialog mellom den afghanske regjeringen og opprørsbevegelsen Taliban.
Russland ønsker også å hjelpe til med å bygge en andre og tredje reaktorblokk på Irans kjernekraftverk i Bushehr. Russerne var sentrale i byggingen av den eksisterende reaktorblokken.
Iran er dessuten interessert i å kjøpe russiskproduserte helikoptre, samt Sukhoj-passasjerfly av typen Superjet 100.
(©NTB)
Veksten i økonomien skal mer enn dobles i år, sysselsettingen øker og oljen når endelig bunnen. Men bare noen få kan vente seg fete lønnstillegg, ifølge Nordea.
Når tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir knappere, pleier også lønningene å stige raskere, påpeker Nordea Markets i forbindelse med presentasjonen av den siste makroøkonomiske rapporten tirsdag. Men selv om sjefanalytiker Erik Bruce har lyse utsikter for norsk økonomi i år og neste år, heller han kaldt vann i blodet på dem som håper på nye år med lønnsfest.
Bare de heldigste er så ettertraktet at de kan vente seg en solid reallønnsoppgang. LO og NHO styrer allerede nå mot et moderat oppgjør, som Bruce tror vil ende på mellom 2,5 og 2,75 prosent. Samtidig venter han en prisstigning på 1,8 prosent. Det tilsier en gjennomsnittlig reallønnsvekst på godt under 1 prosent.
– Med en bedring på arbeidsmarkedet vil også normalt tilbudet av arbeidskraft stige, og vi regner derfor med en veldig moderat nedgang i registrert ledighet de kommende årene, skriver Bruce i rapporten.
Men situasjonen vil trolig variere kraftig lokalt, poengterer han.
– I enkelte næringer og områder av landet kan det oppstå knapphet på arbeidskraft, og her kan de lokale lønnstilleggene etter hvert blir relativt gode, skriver Bruce.
Oljen snur
De fleste pilene peker uansett opp, og de få som fortsatt er fallende, vil snu innen neste år, venter Nordea. Det gjelder spesielt oljeinvesteringene og effekten krisen i oljebransjen har hatt på fastlandsøkonomien. Den lave oljeprisen har resultert i kraftige kutt i oljebransjen og lavere etterspørsel etter leverandørtjenester fra fastlandet.
I år venter Nordea at fallet i oljeinvesteringene vil bremse – fra 15 prosent til 7,5 prosent – og nå bunnen i løpet av året, mens investeringsbunnen internasjonalt blir nådd enten i år eller neste år. Ringvirkningene til resten av økonomien vil føre til en vekst på 1,8 i norsk økonomi, Fastlands-BNP, mer enn dobbelt så høy som i fjor.
Samtidig har igangsettingen av nye boliger tatt seg kraftig opp, og vil holde seg høy i år og neste år.
– I 2018 vil det negative draget fra oljeinvesteringene forsvinne. Men veksten blir trolig liggende på 2017-nivå fordi boligbyggingen, som er på et høyt nivå, neppe vil øke ytterligere, skriver Bruce.
Neppe renteøkning
I årene som kommer, vil forbrukernes kjøpekraft tilta som følge av lavere prisvekst, noe høyere lønnsvekst og flere i arbeid. Veksten i norsk økonomi blir etter hvert sterk nok til å få arbeidsledigheten ned, men det vil ta litt tid, fremgår det av «Nordea Economic Outlook».
Nordea mener det er helt usannsynlig med rentekutt hvis utviklingen blir som forventet. Sjeføkonom Kjetil Olsen trekker fram noen faktorer som kan føre til renteoppgang.
– Skulle utviklingen i euroland overraske på oppsiden, og Den europeiske sentralbanken i løpet av 2018 signaliserer høyere renter, kan også en norsk renteoppgang komme på agendaen, sier han.
(©NTB)
Skipsfarten kan bidra til at FNs bærekraftmål blir oppnådd, heter det i en ny rapport fra Norges Rederiforbund som offentliggjøres tirsdag.
– Havet representerer livet på jorden og er avgjørende for velstand, vekst og trivsel, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Vi må øke vår kunnskap om havet og bruke ressursene på en mer bærekraftig måte. Mer miljøvennlig transport med effektive skip er en forutsetning for at verden skal ha en bærekraftig økonomisk vekst til fordel for en økende verdensbefolkning, understreker Henriksen. Han legger fram rapporten, som er skrevet sammen med klassifiseringsselskapet DNV GL, under Rederiforbundets årskonferanse.
Rapporten overrekkes kronprins Haakon og sjefen for FNs Global Compact, Lise Kingo. Statsminister Erna Solberg (H) er til stede på konferansen.
(©NTB)
Fotballklubben Odd skal bli Europas grønneste fotballklubb, og med seg på laget har de sponsoren Skagerak Energi. De bruker fotballstadionen som et testanlegg for å finne ut hvordan de skal utnytte solceller og batterier andre steder i sitt eget strømnett. enerWE tok en prat med Thor Bjørn Omnes for å høre hva de vil med denne satsingen.
– For vår del er det vi bygger på Skagerak Arena primært et forsknings- og testanlegg for solceller og lagring i nettet. At det kan kombineres med Odds ambisjon om å være Europas grønneste fotballklubb er en ren bonus, sier Omnes til enerWE.
Han forteller at de installerer solceller på stadiontaket som samler inn solenergi på dagtid. Denne strømmen lagres så på store batterier, og så brukes strømmen til å lyse opp og drive fotballarenaen på kveldstid.
– Vi skal bygge et storskala forsknings- og testanlegg for solceller og batteri. Vi skal teste hvordan dette fungerer, for å lære om dette med lagring for bruk i andre deler av nettet vårt, sier Omnes.
Mange er skeptiske til om det er fornuftig å satse på solceller i et land som Norge. Skagerak Energi ser på dette som et spennende satsingsområde, men er klar på at de må se an resultatene før de kan konkludere med hva slags satsing det blir i fremtiden.
– Skagerak Energi er primært et vannkraft- og produksjonsselskap, men nå skal vi lære mer om det med solceller så kan vi etterhvert fortelle mer om hvilke erfaringer vi har gjort med det, sier Omnes.
For andre land er satsing på solenergi et stort miljøløft sammenlignet med dagens kullforbruk. Slik er det ikke i Norge hvor vår eksisterende energikilde allerede er fornybar. 96,1 prosent av vår strøm kommer fra vannkraft, mens resten kommer fra solenergi, vindkraft og fjernvarme.
– Norge har vært fornybare i hundre år. Vi har produsert vannkraft i hundre år, og vi kommer til å produsere fornybar vannkraft i hundre år til, sier Omnes til enerWE.
President Donald Trump slår en strek over ett av Barack Obamas tiltak mot global oppvarming, noe som vil være en gavepakke til kullindustrien.
Ifølge lederen for USAs miljødirektorat (EPA) Scott Pruitt vil presidentordren skape flere arbeidsplasser i amerikanske kullgruver og føre til lavere pris på strøm.
Trump kommer også til å avvikle Obama-administrasjonens Clean Power Plan, som ville ha lagt restriksjoner på klimagassutslipp fra amerikanske kullkraftverk.
Planen har ligget på is siden i fjor, i påvente av at en ankedomstol skulle behandle et søksmål fra kullindustrien og flere republikansk-styrte delstater der denne står sterkt.
Trump har også gjort det klart at han vil reversere begrensningene Obama-administrasjonens påla olje- og gassindustrien som et ledd i arbeidet med å kutte USAs utslipp av klimagasser og leve opp til forpliktelsene i Parisavtalen.
Trump har, i likhet med Pruitt, gjentatte ganger avvist klimaendringene er menneskeskapt og kritisert Obamas tiltak for å redusere USAs utslipp av klimagasser. Han har også kuttet EPAs budsjett med over 30 prosent
USA har verdens nest største utslipp av klimagasser, og 37 prosent av utslippene kommer fra elektrisitetsproduksjon.
Kullindustrien i USA sysselsatte i 2008 rundt 88.000 mennesker, men antallet falt med 25 prosent under Obamas tid i Det hvite hus.
(©NTB)
Alle ansatte i Baker Hughes i Norge har fått tilbud om sluttpakker i forbindelse med den planlagte fusjonen med General Electrics’ olje- og gassvirksomhet.
Fusjonen skal etter planen godkjennes til sommeren, men først er planen å nedbemanne med 80–100 stillinger. Alle de om lag 1.000 ansatte i den norske virksomheten har fått tilbud om frivillige sluttpakker, skriver Stavanger Aftenblad.
– For å møte utfordringene i dag og posisjonere selskapet for videre vekst i fremtiden, justeres virksomheten for å forbedre effektiviteten og redusere kostnadsstrukturen, skriver oljeserviceselskapet i en skriftlig kommentar til avisen.
Selskapet ble etablert i Norge i 1971 og har sitt hovedkontor i Tananger. Mange av de ansatte jobber offshore.
(©NTB)
Det statlige saudiarabiske oljeselskapet Saudi Aramco har fått et kraftig skattekutt, samtidig som det går mot børsnotering av selskapet.
Den nye skatteregelen kom i form av et dekret fra kong Salman og fastslår at fra og med siste årsskifte skal Aramco betale 50 prosent i skatt. I en uttalelse takker Aramco-sjef Amin Nasser kongen for å ha kuttet skatten fra 85 prosent og sier det vil «bringe Saudi Aramco på linje med internasjonale mål».
Viktigste inntektskilde
Aramcos oljeproduksjon er landets viktigste inntektskilde, men finansiell informasjon om selskapet er ikke offentlig tilgjengelig. Regjeringen jobber med omfattende endringer i økonomien for å gjøre landet mindre avhengig av olje, etter at prisen på den uvurderlige eksportvaren har falt kraftig de siste årene.
Samtidig forbereder regjeringen seg på å legge en liten andel av det statlige selskapet ut for salg. Mindre enn fem prosent av Aramco skal på børs, trolig til neste år, i Saudi-Arabia og i utlandet. Det kan bli historiens største børsnotering, ifølge en verdivurdering fra tjenestemenn som anslår at selskapet er verdt 17 billioner kroner.
– Ingen endring
Capital Economics sier skatteendringen gjør at selskapet vil sitte igjen med mer penger som kan betales ut til eierne som utbytte. Ettersom den saudiarabiske staten fortsatt skal eie det meste av selskapet innebærer endringen «kun en dreining i hvordan oljeinntektene tilfaller regjeringen».
Finansminister Mohammed al-Jadaan sier endringen ikke vil påvirke myndighetenes evne til å levere tjenester til borgerne, men sier nedgangen i skatteinntekter «erstattes av stabile utbetalinger av utbytte fra statlige selskaper og andre inntektskilder som avkastning av investeringer. I likhet med Norge har Saudi-Arabia plassert deler av oljeformuen i to statlige investeringsfond – ett innenlands og ett utenlands.
(©NTB)
Det britiske energiselskapet Hurricane Energy kan ha gjort det største oljefunnet på britisk sokkel noensinne.
Oppdagelsen er ifølge selskapet «det største uutviklede oljefunnet på britisk kontinentalsokkel», og utgjør en kilometer lang oljekolonne, skriver Dagens Næringsliv.
Det er det britiske energiselskapet Hurricane Energy som har gjort funnet, og nyheten førte til at selskapet steg med over 6 prosent på London-børsen mandag.
– Dette er et svært betydelig øyeblikk for Hurricane, og jeg er henrykt over at Halifax-brønnresultatene støtter selskapets syn om at det store Lancaster-funnet har blitt utvidet til å inkludere Halifax-lisensen, sier Hurricane-sjef Robert Trice tilCNBC.com.
– Vi mener det utvidede Lancaster-feltet er én samlet opphopning av hydrokarboner, som gjør det til det største uutviklede funnet på britisk sokkel, sier han.
Ifølge CNBC trenger selskapet rundt 400 millioner dollar for å utvikle prosjektet, og det planlegger å starte feltproduksjon i 2019.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
