Kategoriarkiv: Enerwekat

Senterpartiet vurderer alkolås på oljefondet

Alkohol er så skadelig at oljefondet bør trekke seg ut av hele bransjen, mener mindretallet i Senterpartiets programkomité. – Vi investerer ikke i tobakk fordi det er etisk uforsvarlig og alkohol har mye større skadevirkninger enn tobakk har, sier Emilie Enger Mehl. Hun har sittet i programkomiteen i Senterpartiet. For mange er hun også kjent som vinner av realityserien Anno i 2015. Mehl påpeker at det er produktet i seg selv som er problemet, og det er dermed lite investorer som oljefondet kan gjøre for å gjøre bransjen etisk forsvarlig. At alkohol øker problemer i fattige land, er et viktig argument for Sp-politikeren. – Da blir det feil at vi skal tjene på det. Statens Pensjonsfond utland har droppet investeringer i tobakksindustrien og en rekke selskaper innenfor kullindustri, palmeolje, gruveindustri. Nå vil altså Mehl ha alkohol ut av porteføljen. Og flere bransjer kan stå for tur. – Vi har en stor klimadebatt og noen mener det skal få innvirkning på mandatet, sier hun, men understreker at hun ikke selv har tatt stilling til dette. Hun poengterer også at etiske hensyn må veies opp mot fondets frihet til å investere for å gi størst mulig avkastning. – Utenrikspolitisk verktøy Fremskrittspartiets Roy Steffensen steiler over forslaget. – Oljefondet bør ikke bli et utenrikspolitisk verktøy for å blande seg inn i andre lands alkoholpolitikk. Vi har allerede tapt omtrent 30 milliarder kroner på å trekke oss ut av blant annet tobakk, sier Steffensen. Han advarer mot å «kaste seg på karusellen» og utestenge alt som er usunt. – Vår jobb er å sørge for høyest mulig avkastning til moderat risiko, og da må vi være varsom med å komme med så mange politiske og velmenende begrensninger at våre barn og barnebarns fremtidige pensjonsforpliktelser blir ofret på ideologiens alter, mener Frp-politikeren. Åpner landsmøtet I Senterpartiets programkomité har også helsepolitisk talskvinne Kjersti Toppe støttet dissensforslaget om å legge nok en etisk innskrenking på fondets investeringer. Nå blir det opp til landsmøtet å avgjøre om det skal være en del av partiprogrammet. Til sammen 306 delegater er samlet på Lerkendal i Trondheim fra fredag til søndag, hvor det skal vedtas nytt partiprogram. Landsmøtet åpner med partileder Trygve Slagsvold Vedums tale fredag morgen. Han har alt varslet at kamp mot sentralisering blir et kjernetema i valgkampen. Målet er å kaste Høyre-Frp-regjeringen og erstatte den med en «Ap-Sp-basert» regjering. Blant temaer det er ventet debatt om er hvorvidt elbil-støtten skal legges om til fordel for de mindre og billigere modellene og om utenlandske studenter skal betale skolepenger. Resolusjoner om styrking av heimevernet og arbeidsinnvandring ligger også på bordet. (©NTB)

Oljearbeidere skal ha fått munnkurv – Ap krever svar

Ansatte skal ha fått beskjed om å holde tett om en hendelse på norsk sokkel i 2014 som førte til ødeleggelser for 1 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad. Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) har nå sendt et skriftlig spørsmål til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) om saken. Han vil vite hva statsråden mener om Statoils håndtering. – Det er ikke tvil om at dette burde blitt rapportert, sier han. Ifølge avisen jobbet flerbruksfartøyet «Boa Sub C» på oppdrag for Statoil i oktober 2014 da en alvorlig hendelse inntraff. Episoden ble ikke kjent for norske myndigheter før i januar 2017. – Vi ble bedt om ikke å snakke om hendelsen. Prosjektledelsen på båten var veldig tydelig på at dette ikke skulle komme ut, sier én av om lag hundre personer som var til stede, til Stavanger Aftenblad. Hendelsen er ikke ført opp i den norske statistikken, og Petroleumstilsynet fikk ikke beskjed før i januar i år. – Da hendelsen skjedde, vurderte Statoil den som ikke varslingspliktig etter Petroleumstilsynets regler. Det er ikke det samme som bevisst hemmelighold, skriver informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil i et tilsvar tilavisen. (©NTB)

Tilsyn avdekket feil på Grane-feltet

Operatøren Statoil blir bedt om å gjøre en rekke forbedringer etter at Petroleumstilsynet besøkte Grane-feltet i Nordsjøen. Blant annet ble det funnet avvik knyttet til elektriske installasjoner, arbeid i og drift av elektriske anlegg, nødkraftsystem og brannvannsystemet, opplyser Petroleumstilsynet. Tilsynet melder også om forbedringspunkter innen blant annet melding av fare- og ulykkessituasjoner og førstehjelp ved strømskader. Statoil har fått frist til 24. mars med å melde tilbake hvordan avvikene blir håndtert. (©NTB)

Det er greit å ta en realitetsjekk på østlandet

Det internasjonale energibyrået (IEA) vil torsdag 23. mars 2017 presentere den nye ”2017 Medium-Term Oil Market Report” på et oljemarkedsseminar i regi av Olje- og energidepartementet. I etterkant av presentasjonen deltok blant annet Eirik Wærness, Chief Economist i Statoil i paneldebatt. – I paneldebatten sa du at det var greit å ta en realitetsjekk øst for fjellene. Hva mener du med dette? – Med det mener jeg at IEA representerer et tallsett og et syn på virkeligheten som er veldig realistisk, sier Wærness til enerWE.no. Det gir viktige innspill til en debatt i Norge som ofte er fjern fra virkeligheten, både i forhold til energi og klimapolitisk utvikling og hvordan markedet for ulike typer energikilder utvikler seg. Den debatten er nok enda tydeligere øst for langfjellene enn vest for langfjellene. – Vi i enerWE har skrevet en føljetong om at oljebransjen taper samfunnsdebatten. Er du enig i dette? – Det vil jeg ikke kommentere. Vi bidrar med det vi mener er vårt beste syn på energi- og oljedebatten. Så får andre vurdere hvem som vinner debatten. Wærness understreker for enerWE at olje- og energidebatten er mye bredere enn bare oljedebatten. – Hvordan vil skiferolje påvirke oljeprisen og norsk eksport av olje i tiden fremover? – Skiferolje har blitt en viktig kilde til å balansere oljemarkedet. Dersom den ikke hadde eksistert ville vi vært mer bekymret for at det hadde vært for lite olje og da ville prisen vært noe høyere. På den andre siden er ikke dette den billigste olje som finnes, og vi er veldig usikre på hvor dyr ny produksjon kommer til å være. Prisen på vår eksport bestemmes i et marked som er veldig vanskelig å predikere. Det er opp til oss å gjøre dette så billig som mulig. Det eneste vi kan kontrollere er kostnadsnivået på det vi holder på med. – Hvordan tror du teknologi, disrupsjon og innovasjon når det gjelder sol og vind vil påvirke oljeprisen? Tar dere for lett på det som nå kommer? – Nei, jeg tror ikke det. Sol og vind er fantastiske nye og stadig billigere kilder for å produsere elektrisitet. Elektrisitet er veldig lite viktig i oljemarkedet. Det er mye viktigere i forhold til gassmarkedet. Selv om store deler av personbilparken etterhvert elektrifiseres og elektrisiteten produseres med fornybare kilder så vil det gå veldig lang tid før dette gjør noe annet enn å bremse oljeetterspørselen. Det vil kreve enorme endringer i forhold til det vi ser i dag før det faktisk bidrar til et fall i oljeetterspørselen. Samtidig faller produksjonen raskere enn det etterspørselen faller, så det vil fremdeler være et svært gap i behov for olje selv om vi får rask elektrifisering av bilparken. – Når får vi balanse i oljemarkedet? – Vi tror det skjer i løpet av året i år. – Hva blir oljeprisen ved utgangen av 2017? – Det vet jeg ikke, men jeg tror den blir høyere enn i dag, avslutter Wærness.

IEA-topp tror verden vil tørste etter mer norsk olje

Sterke krefter vil bremse norsk oljeleting, men energibyrået IEAs Neil Atkinson er ikke i tvil om at etterspørselen etter norsk olje vil vedvare i mange år. – Det er behov for olje fra hele verden. Norge er en betydelig produsent og vil forbli en viktig del av balansen, fordi Norge ikke bare er produsent, men også en stor eksportør, sier Atkinson til NTB. Han presenterte Det internasjonale energibyråets (IEA) ferske rapport Oil 2017 i Oslo torsdag. Hovedbildet i IEAs prognose for årene 2018–2022 er at etterspørselen etter olje vil øke stabilt i denne perioden, og at tilbudssiden vil slite med å holde følge. Norge vil derfor være en viktig del av tilbudssiden i årene som kommer, ifølge Atkinson. – Gitt Norges ressursgrunnlag, som fortsatt er betydelig, det teknologiske nivået og rammebetingelsene for investeringer, er det ingen grunn til at Norge ikke skal kunne fortsette å spille en viktig rolle for verdens oljeforsyning i mange år enda. Det er først og fremst økt etterspørsel etter olje i Kina og India som driver etterspørselen opp fram mot 2022. Tilpasning Den politiske oljediskusjonen i Norge er brennhet, ikke minst når det gjelder leting og utvinning i sårbare områder utenfor Lofoten og i Barentshavet. Både 23. og 24. konsesjonsrunde ble møtt med sterke reaksjoner. I tillegg til uro for havmiljø og klima er det også et stort spørsmål rundt lønnsomheten av ny oljeutvinning i Norge. Atkinson viser imidlertid til at Norge har en lang historie i Nordsjøen for å skape og opprettholde lønnsomhet. – Det er ingen grunn til at ikke Norge skulle klare å tilpasse seg press på kostnader og lavere priser og fortsette å utvikle sine ressurser, sier oljeeksperten, som leder IEAs avdeling for oljeindustrien og oljemarkedet. – Hvis noen for 20 år siden hadde sagt at Nordsjøen, altså Storbritannia og Norge sammen, fortsatt skulle produsere nesten 3 millioner fat om dagen, ville de fleste trodd det var umulig. Men sånn er det. Produksjonen vil holde seg stabil også utover vår prognoseperiode, og nedgangen vil bli langt langsommere enn folk har trodd. Økte priser? Oljeprisen lå stabilt på omkring 100 dollar fatet i flere år før den plutselig falt som en stein i 2014. I fjor varierte prisen mellom 30 og 55 dollar, og de siste ukene har den igjen falt til omkring 50 dollar. IEA vil nødig spå om oljeprisen, men et hovedpunkt i byråets fremskrivning er at dagens lave investeringsnivå kan få følger fram i tid. – Konsekvensen av et potensielt strammere marked er at prisene antas å øke. Men i realiteten behøver vi nok ikke vente til 2021 eller 2022 før vi ser at prisene øker, fordi markedet ser framover og ser tilstrammingen som kommer, sier Atkinson. – Det som derfor i praksis kan komme til å skje, er at investeringene blir trappet opp – selv om vi ikke kan slå det fast. Og vi vet ikke hvor det i så fall vil skje. Hvis investeringene tar seg opp fra dagens nivå, vil det i så fall medføre at presset på prisene ikke blir så stort som ekspertene antar i dag. (©NTB)

Sommerjobb i Oljedirektoratet?

Oljedirektoratet forteller på sin hjemmeside at de lyser ut tre sommerjobber innenfor letestrategi og petroleumssystemer, samt på dokumentsenteret. – Oppgavene gir et godt innblikk i Oljedirektoratets arbeidsoppgaver og du får gode muligheter til å lære om prosessene som omhandler leting på norsk sokkel, skriver Oljedirektoratet om stillingen innen petroleumssystemer. I denne stilingen vil arbeidet stort sett foregå ved hjelp av tolkningsverktøyet Petrel. Sommervikariatet innen letestrategi retter seg mot studenter som er ferdig med tredje eller fjerde år innen tekniske eller økonomiske fag, og det forutsettes gode kunnskaper i å analysere data ved hjelp av Excel. Arbeidet på dokumentsenteret fremstår noom noe mer generelt, selv om den også utvilsomt vil gi innsikt i olje- og gassbransjens virke og utfordringer. Her kan du se de utlyste sommerjobbene.

Ber Stortinget trappe opp elbil-satsingen i borettslag

enerWE har i en serie artikler gått opp problemstillingene knyttet til lading av av elbiler i borettslag. Utfordringene er mange, og det er en type «høna eller egget»-problematikk der utbyggerne ikke vil ta kostnaden før elbilene blir utbredt nok samtidig som beboerne ikke vil kjøpe elbil før de kan få ladet i borettslaget. Nå har stortingsrepresentantene Abid Raja fra Venstre og Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås fra SV stilt et representantforslag på Stortinget for å få fart på elbilladingen i borettslag. – Stortinget har gjort vedtak som betyr at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler. For å få til det, trengs det en plan for opptrapping, samt at muligheten for å lade elbil i blokkbebyggelse, borettslag og sameier må bli betydelig bedre, skriver de i sitt forslag. Forslagsstillerne påpeker at det er en rekke utfordringer knyttet til å sette opp elbilladere i borettslag, og at det er for vanskelig for beboerne å få gjennomslag for å sette opp ladepunkter. De vil ha en statsstøttet rådgivningstjeneste finansiert av Enova, samt en støtteordning. Selve ladepunktet skal likevel betales av hver enkelt bruker eller borettslag. Stortingsrepresentantene mener også at regelverket må oppdateres slik at det kommer inn krav om at det legges tilrette for lading av elbiler. – Et slikt krav bør utformes slik at grunninfrastrukturen er på plass, så kan selve ladepunktene settes opp ved behov, skriver forslagsstillerne. Her er forslaget: Stortinget ber regjeringen opprette en rådgivningstjeneste finansiert av Enova hvor boligbygg kan få rådgivning knyttet til installasjon av ladepunkt i fellesgarasjer o.l. Rådgivingstjenesten kan oppettes i samarbeid med kommunene. Stortinget ber regjeringen pålegge Enova å opprette en utløsende støtteordning hvor boligbygg kan søke om støtte til nødvendige infrastrukturinvesteringer for å tilby beboere å sette opp ladepunkt. Selve ladepunktet bekostes av den enkelte bruker eller borettslag. Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nasjonalt regelverk for nybygg og rehabilitering av bygg stilles krav om tilrettelegging for ladepunkter på alle biloppstillingsplasser. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag, eierseksjonssameier og sameier rett til å anlegge ladepunkt med mindre det foreligger saklig grunn for det. Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå en opptrappingsplan for å nå målet om at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler, med en viktig milepæl i 2021. Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 foreslå en plan for hvilken virkemiddelbruk man planlegger for å nå målet om at nybilsalg etter 2025 skal være nullutslippsbiler. Les også: Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg, sier konsernsjefen i AF Gruppen Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Derfor faller bensinsalget Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig Derfor er borettslagene elbil-sinker – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken

Statoil får 13 lisenser i Mexicogulfen

Det amerikanske innenriksdepartementet har tildelt Statoil 13 lisenser i den amerikanske delen av Mexicogolfen. – De tildelte lisensene støtter opp under Statoils letestrategi om å sikre tilgang til prospektive arealer i stor skala, samtidig som vi utnytter konjunktursvingninger for å få tilgang til disse lisensene til gunstige priser i Mexicogolfen, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico. Statoil vendte tilbake til den amerikanske delen av Mexicogolfen i 2004 og har nå eierinteresser i seks produserende felt og ett prosjekt som er i en såkalt definisjonsfase. – Gjennomsnittsproduksjonen fra Statoils portefølje på amerikansk sokkel var på cirka 60.000 far per dag i 2016, og den forventes å bli nesten fordoblet innen 2020. Dette gjør Statoil til en av de fem største produsentene fra dypvannsområder i Mexicogolfen, sier Løseth. (©NTB)

Oljeprisen var under 50 dollar fatet

Hovedindeksen på Oslo Børs sluttet på 693,57 poeng onsdag, ned 1,35 prosent. Det var det største fallet siden slutten av januar. Så å si alle aksjer på hovedindeksen falt, inkludert de fleste oljerelaterte selskapene som slo følge med oljeprisen. Kun Seadrill var opp. DNO falt mest med 4,31 prosent, mens Ekornes steg mest med 3,29 prosent Statoil (-1,22) var mest omsatt, fulgt av DNB (-1,65), Norsk Hydro, Hydro (-0,30), Telenor (-0,76) og Marine Harvest (-1,84). Alle retningsgivende børser og indekser både i USA, Asia og i Europa er ned. CAC 40-indeksen i Paris gikk ned 0,06 prosent, FTSE-100 i London var ned 0,62 prosent mens DAX 30 i Frankfurt var ned 0,41 prosent. I oljemarkedet var spotprisen på nordsjøoljen innom 49-tallet, for første gang siden november i fjor, etter at nye tall viste at de amerikanske oljelagrene økte mer enn ventet i forrige uke, melder E24. Bakgrunnen for den siste svakheten i oljeprisen var slipp av fersk statistikk fra myndighetene i USA, som viste at de amerikanske oljelagrene økte med 5,0 millioner fat i forrige uke. Det var på forhånd ventet en økning på 1,8 millioner fat. Et fat nordsjøolje var markert ned og ble notert til 50,26 dollar onsdag ettermiddag. Amerikansk lettolje ble solgt for 47,57 dollar fatet. (©NTB)