Torsdag denne uken la Equinor frem sin åttende årlige utgave av rapporten Energy Perspectives. Der presenterte Equinor’s sjeføkonom Eirik Wærness tre scenarier for hvordan de så for seg energibransjens utvikling frem til 2050: Renewal Reform Rivalry Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Wærness for å høre hvorfor han brukte mest tid på Renewal-scenariet. – Det som er det mest...
Source
Eirik Wærness
er direktør og sjeføkonom i Statoil, og styremedlem i Finanstilsynet og SNF. Synspunktene i artikkelen er forfatterens egne og deles ikke nødvendigvis av disse institusjonene.
Om produktivitet i digitaliseringens, trengselens og fryktens tidsalder.
Makroøkonomer diskuterer for tiden det tilsynelatende paradokset at produktivitetsveksten i mange land faller eller er lav, til tross for billig tilgang på finanskapital, høyere utdanningsnivå og stor økning i databehandlingskapasitet (digitalisering). En skulle tro vi var i stand til å produsere mer varer og tjenester med mindre innsats i form av arbeidskraft eller kapital, altså at produktiviteten økte.
Noe av den manglende produktivitetsveksten kan være begrunnet i at vi ikke klarer å måle verdien av hva vi produserer, og dermed undervurderer veksten. Hva er verdien av en app? Hvordan måler vi kvaliteten og verdiskapingen av en elektronisk levert tjeneste? Hvordan måler vi nytten av informasjonsdeling? Den diskusjonen pågår, og den skal jeg la ligge her.
Gjør smarttelefonene oss dummere?
Det er imidlertid grunn til å spørre om en del av aktivitetene som tar økte ressurser og tid i digitaliseringens tidsalder, heller bidrar til lavere produktivitet og verdiskaping, og ikke høyere. Gjør smarttelefonene oss dummere? Bidrar de til at vi bruker mer tid på lite verdiskapende aktiviteter?
Makroøkonomen Robert J. Gordon har påpekt at rennende vann i folks hjem, elektrisitet, vaskemaskin, støvsuger og jetfly er eksempler på innovasjoner som bidro til massiv produktivitetsforbedring i de første 2/3 av forrige århundre, og at effekten av de innovasjonene vi opplever nå, ikke kan forventes å ha samme effekt.
Frigjør tid?
Dersom digitale hjelpemidler skal bidra til produktivitetsvekst, må de enten øke vårt kunnskapsnivå eller frigjøre tid, eller begge deler. Og, vi må bruke den frigjorte tiden på meningsfylte, dvs. produktive, aktiviteter. Gjør vi det? Eller bruker vi mer tid enn før på utveksling av informasjon som ikke bidrar til verdiskaping?
I gamle dager hadde vi lange samtaler, bare sjelden avbrutt av at noen gikk ut for å ta seg en røyk. Nå har vi mange korte «samtaler», konstant avbrutt av at alle går ut på internett for å informeres eller kommunisere med andre enn den de egentlig «prater» med.
Når så du sist personer rundt et restaurantbord der ingen tok frem smarttelefonen i løpet av f.eks. en forretningslunsj? Vi sender og mottar hver uke hundrevis av e-poster, tekstmeldinger og meldinger, uten å vurdere nøye hva vi skriver, hvem som bør adresseres, hvem som bør kopieres, eller hvem vi kan og bør forvente et gjennomtenkt svar av.
Mellom fjærpenn og tekstmelding
Vi har glemt det faktum at en sendt e-post ikke nødvendigvis er lest, forstått eller besvart. Den digitale kommunikasjonen er heller ikke nødvendigvis et godt grunnlag for beslutninger. Vårt mest effektive, skriftlige kommunikasjonsverktøy ligger trolig et sted mellom fjærpenn og tekstmelding, særlig når den siste i så stor grad også forstyrrer vår muntlige kommunikasjon og tilstedeværelse.
Hjemmekontor blir gjemmekontor
Digitalisering bidrar til at vi kan jobbe hvor som helst og når som helst. I utgangspunktet flott og et stort fremskritt for den enkeltes frihet, men også med negative virkninger på produktiviteten i et arbeidsfellesskap. Når hjemmekontoret blir gjemmekontor, gjerne geografisk langt fra kontoret, og vi må vente på hverandres digitale respons for å oppnå en nødvendig meningsutveksling, ville kanskje verdiskapingen blitt høyere om vi alle var til stede i samme rom samtidig.
Kryptovalutaer
Digitalisering bidrar også til stor aktivitet knyttet til marginale endringer av dataprogrammer og apper. Hva er egentlig verdien av det? Hva kunne hjernene til alle de flinkeste alternativt vært brukt til? Når så du sist at noen omtalte en app som «nødvendig», «verdifull», «besparende», «effektiv», «kompetansehevende»? Det siste eksemplet på digitaliseringens av og til høyst diskutable bidrag til verdiskaping er fremveksten av over 1000 såkalte kryptovalutaer, altså elektroniske penger, der Bitcoin er den mest kjente. For å lage disse «valutaene» brukes det gigantiske datamaskiner som bidrar til vekst i etterspørselen etter elektrisitet som konsekvens. For hva da?
Trengsel
Verden er også preget av et par andre fenomener som bidrar til å redusere produktiviteten. Ett av dem er trengsel. Både i luften og på bakken. Det påvirker hvor mye tid vi har tilgjengelig til produktive aktiviteter. Flyturene tar lenger tid enn før. Luftrommet er tettere, flyene flyr saktere for å spare drivstoff (som er bra for miljøet, men ikke for reisetiden), flyplassene er lenger unna byene, og sikkerhetskontrollen tar mer tid.
«Uproduktiv» tidsbruk
Vi bruker også mer tid i bil- og kollektivkø. Sentraliseringen går fortere enn samfunnets evne til å etablere gode transportløsninger. Og underveis i fly, på tog, trikk eller buss kan vi ikke være så produktive som vi kanskje skulle ønske, som følge av et annet tidsfenomen, som også er koblet med digitalisering, nemlig frykt. Frykten for at hemmelig informasjon kommer på avveie og misbrukes. Datasikkerhet blir selvsagt viktig når alt er digitalisert. Dermed bruker vi heller tiden i kø på sosiale medier og ufarlige radio- og tv-programmer, istedenfor å jobbe digitalt. Når en tar hensyn til at beslutningstakere i bedrifter og organisasjoner er blant dem som reiser mest, ser vi at trengsel, økt «uproduktiv» tidsbruk og sikringsbegrunnete begrensninger på digital kommunikasjon, også påvirker vår samlede evne til å ta beslutninger raskt.
Lavere produktivitet
Frykten for feil og økonomisk kriminalitet i digitaliseringens tidsalder bidrar til revisjoner og kontroller, kanskje til kvalitativt bedre beslutninger, men også økt tidsbruk og mindre produksjon i forhold til innsatsen – altså lavere produktivitet.
Det kan virke som vi bør innstille oss på fortsatt lav produktivitetsvekst, i hvert fall inntil den samlede digitaliseringen er blitt skikkelig smart. Det er derfor svært viktig at vårt fokus på digitalisering primært er på mulighetene for genuint produktivitetsfremmende endringer i ulike deler av samfunnet.
Eirik Wærness. Foto: Harald Pettersen, Statoil
Les flere av Eirik Wærness` kommentarer på Sysla:
Viktig oppgave for klimarisikoutvalget
Verden utvikler seg ikke i henhold til 2-gradersbanen
Hva hvis digitalisering fjerner alle jobbene?
Hvordan kan vi nå togradersmålet?
Den usikre skråsikkerheten
Den doble energiutfordringen
Stort behov for fossile ressurser også i fremtiden
Eirik Wærness
er direktør og sjeføkonom i Statoil, og styremedlem i Finanstilsynet og SNF.
Det er bra at Regjeringen har utnevnt et ekspertutvalg som skal «vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi». Utvalget har fått et bredt og krevende mandat, og skal både utvikle metoder for å analysere risiko på nasjonalt nivå og i økonomien for øvrig. Utvalget skal også identifisere viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet. I det siste ligger økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av både fremtidige klimaendringer og av global og nasjonal klimapolitikk som sikter mot å unngå klimaendringer.
Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at det ligger både muligheter og trusler i de ulike risikofaktorene som vi står overfor. På mange områder er Norge trolig godt posisjonert til å utnytte også de mulighetene som oppstår fremover.
Balansert
Statoil vurderer og inkluderer klimarisiko når vi utvikler vår globale virksomhet, tilsvarende det utvalget nå tar fatt på med et nasjonalt perspektiv.
Vi rapporterer om egne klimagassutslipp og tester hvor robust verdien av våre eiendeler vil være i ulike fremtidsscenarier, også i et scenario som er konsistent med to-gradersmålet. Vi utvikler kontinuerlig vårt metodeverk på dette området og er opptatt av å rapportere så balansert som mulig om ulike risikofaktorer som kan påvirke verdien av selskapet både opp og ned.
Dette gjelder særlig risiko knyttet til olje- og gassreserver, samt fremtidige markedspriser, der klimaendringer og klimapolitikk er viktige faktorer. Vi er tett på arbeidet med nye internasjonale anbefalinger om finansiell rapportering av klimarisiko og er anerkjent for å ligge langt fremme i dette arbeidet.
Ulike drivkrefter
Selskapet presenterer dessuten hvert år oppdaterte scenarier for utviklingen i verdens energimarkeder, der vi illustrerer hvordan ulike drivkrefter i politikk, markeder, økonomisk vekst, konsumentatferd og teknologi kan gi svært forskjellige utfall for etterspørselen etter ulike energikilder. Selv om vi ønsker det, og også har en strategi som understøtter det, er det dessverre langt fra gitt at politiske mål om reduksjoner i klimagassutslipp blir nådd.
I forbindelse med oppdateringen av selskapets strategi våren 2017 utviklet vi også et klimaveikart som viser hvordan selskapet på en robust og helhetlig måte vil utvikle sin virksomhet i samsvar med endrete rammebetingelser, også på klimaområdet.
Det handler om økt energieffektivitet, lavere utslipp i tilbudsleddet, nye energiløsninger og investeringer i lønnsom, ny fornybar elektrisitet. Uansett hvilken utvikling klimarelaterte faktorer tar, er dette aktiviteter som vil danne grunnlag for fremtidig, lønnsom forretning.
Usikre konsekvenser
Klimarisikoutvalget har fått en viktig oppgave, og det blir spennene å lese rapporten når den blir publisert mot slutten av 2018. Det å vurdere hvordan risikofaktorer påvirker samfunnet på lang sikt, er ikke enkelt. Det er derfor gledelig at utvalget har fått i oppgave å utvikle metoder på dette området, noe som kan hjelpe oss å forstå ulike sider ved problemstillingen.
Det er viktig å få frem at både klimaendringer og klimapolitikk har usikre konsekvenser, med mange mulige utfall for Norge, både positive og negative. En fornuftig tilpasning til slike usikkerheter må ta hensyn til hele utfallsrommet og få frem betydningen av at politikken bør være robust for ulike utfall.
Kunnskap eller mangel på kunnskap om langsiktige sammenhenger må også tas hensyn til i vurderingene. Norge er et lite land i forhold til en utfordring som krever global innsats. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det derfor viktig å vurdere vår tilpasning i en global kontekst, blant annet for å unngå nasjonale tiltak med høye kostnader, men små positive globale virkninger.
Sikre verdiskaping
Skal vi lykkes med å gjøre norsk økonomi og samfunnsliv robust i forhold til effektene av fremtidige klimaendringer og klimapolitikk, er det viktig at vi sikrer økonomisk utvikling og verdiskaping underveis. Det vil gjøre oss bedre i stand til å håndtere både klimautfordringer og en nødvendig tilpasning til eventuelle endringer av verdien på norske ressurser i fremtiden. Det innbefatter et høyt velstandsnivå, utdanningsnivå og kompetansenivå, robust og moderne infrastruktur, velfungerende fellesløsninger som adresserer felles utfordringer når vi har behov for det, og gode relasjoner til våre naboer.
Med andre ord – det er viktig å sørge for at verdiskapingen i Norge blir så høy som mulig de neste tiårene. Det er da vi vil være best i stand til å håndtere de utfordringene, og utnytte mulighetene, vi eventuelt møter underveis og de nærmeste tiårene. Enten vi snakker om klimaendringer eller andre risikofaktorer.
Mange typer næringsvirksomhet
Med et samfunnsperspektiv på ulike sider ved klimarisiko er det viktig å tenke nøye gjennom på hvilke samfunnsområder vi kan stå overfor muligheter og utfordringer. Det er ikke bare verdien av olje og gass, eller elektrisitet, som påvirkes opp eller ned av ulike utfall av klimarelaterte risikofaktorer.
Klimaendringer kan påvirke grunnlaget for mange typer næringsvirksomhet, både positivt og negativt. Enten vi er opptatt av turisme og reiseliv, landbruk, fiskeoppdrett, bygge- og anleggsvirksomhet, transport eller annen infrastruktur. Klimapolitiske endringer og dermed priser på energi kan også påvirke etterspørselen etter boligtjenester, transport og hotellovernattinger, kostnadene ved vareeksport og -import, behovet for sentralisering og urbanisering, og mange andre faktorer som påvirker lønnsomheten i ulike næringer.
Det er, gitt mandatet, grunn til å ha høye forventninger til utfallet av utvalgets arbeid. I tilfelle forventningene blir oppfylt er det håp om at Norge har kommet noen lange skritt lenger i forståelsen av noen av de viktige utfordringene vi som nasjon står overfor de neste tiårene. Vi bør alle ønske utvalget lykke til i sitt arbeid.
Les flere av Eirik Wærness` kommentarer på Sysla:
Verden utvikler seg ikke i henhold til 2-gradersbanen
Hva hvis digitalisering fjerner alle jobbene?
Hvordan kan vi nå togradersmålet?
Den usikre skråsikkerheten
Den doble energiutfordringen
Stort behov for fossile resurser også i fremtiden
Eirik Wærness
er direktør og sjeføkonom i Statoil, og styremedlem i Finanstilsynet og SNF.
Det er bra at Regjeringen har utnevnt et ekspertutvalg som skal «vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi». Utvalget har fått et bredt og krevende mandat, og skal både utvikle metoder for å analysere risiko på nasjonalt nivå og i økonomien for øvrig. Utvalget skal også identifisere viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet. I det siste ligger økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av både fremtidige klimaendringer og av global og nasjonal klimapolitikk som sikter mot å unngå klimaendringer.
Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at det ligger både muligheter og trusler i de ulike risikofaktorene som vi står overfor. På mange områder er Norge trolig godt posisjonert til å utnytte også de mulighetene som oppstår fremover.
Balansert
Statoil vurderer og inkluderer klimarisiko når vi utvikler vår globale virksomhet, tilsvarende det utvalget nå tar fatt på med et nasjonalt perspektiv.
Vi rapporterer om egne klimagassutslipp og tester hvor robust verdien av våre eiendeler vil være i ulike fremtidsscenarier, også i et scenario som er konsistent med to-gradersmålet. Vi utvikler kontinuerlig vårt metodeverk på dette området og er opptatt av å rapportere så balansert som mulig om ulike risikofaktorer som kan påvirke verdien av selskapet både opp og ned.
Dette gjelder særlig risiko knyttet til olje- og gassreserver, samt fremtidige markedspriser, der klimaendringer og klimapolitikk er viktige faktorer. Vi er tett på arbeidet med nye internasjonale anbefalinger om finansiell rapportering av klimarisiko og er anerkjent for å ligge langt fremme i dette arbeidet.
Ulike drivkrefter
Selskapet presenterer dessuten hvert år oppdaterte scenarier for utviklingen i verdens energimarkeder, der vi illustrerer hvordan ulike drivkrefter i politikk, markeder, økonomisk vekst, konsumentatferd og teknologi kan gi svært forskjellige utfall for etterspørselen etter ulike energikilder. Selv om vi ønsker det, og også har en strategi som understøtter det, er det dessverre langt fra gitt at politiske mål om reduksjoner i klimagassutslipp blir nådd.
I forbindelse med oppdateringen av selskapets strategi våren 2017 utviklet vi også et klimaveikart som viser hvordan selskapet på en robust og helhetlig måte vil utvikle sin virksomhet i samsvar med endrete rammebetingelser, også på klimaområdet.
Det handler om økt energieffektivitet, lavere utslipp i tilbudsleddet, nye energiløsninger og investeringer i lønnsom, ny fornybar elektrisitet. Uansett hvilken utvikling klimarelaterte faktorer tar, er dette aktiviteter som vil danne grunnlag for fremtidig, lønnsom forretning.
Usikre konsekvenser
Klimarisikoutvalget har fått en viktig oppgave, og det blir spennene å lese rapporten når den blir publisert mot slutten av 2018. Det å vurdere hvordan risikofaktorer påvirker samfunnet på lang sikt, er ikke enkelt. Det er derfor gledelig at utvalget har fått i oppgave å utvikle metoder på dette området, noe som kan hjelpe oss å forstå ulike sider ved problemstillingen.
Det er viktig å få frem at både klimaendringer og klimapolitikk har usikre konsekvenser, med mange mulige utfall for Norge, både positive og negative. En fornuftig tilpasning til slike usikkerheter må ta hensyn til hele utfallsrommet og få frem betydningen av at politikken bør være robust for ulike utfall.
Kunnskap eller mangel på kunnskap om langsiktige sammenhenger må også tas hensyn til i vurderingene. Norge er et lite land i forhold til en utfordring som krever global innsats. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det derfor viktig å vurdere vår tilpasning i en global kontekst, blant annet for å unngå nasjonale tiltak med høye kostnader, men små positive globale virkninger.
Sikre verdiskaping
Skal vi lykkes med å gjøre norsk økonomi og samfunnsliv robust i forhold til effektene av fremtidige klimaendringer og klimapolitikk, er det viktig at vi sikrer økonomisk utvikling og verdiskaping underveis. Det vil gjøre oss bedre i stand til å håndtere både klimautfordringer og en nødvendig tilpasning til eventuelle endringer av verdien på norske ressurser i fremtiden. Det innbefatter et høyt velstandsnivå, utdanningsnivå og kompetansenivå, robust og moderne infrastruktur, velfungerende fellesløsninger som adresserer felles utfordringer når vi har behov for det, og gode relasjoner til våre naboer.
Med andre ord – det er viktig å sørge for at verdiskapingen i Norge blir så høy som mulig de neste tiårene. Det er da vi vil være best i stand til å håndtere de utfordringene, og utnytte mulighetene, vi eventuelt møter underveis og de nærmeste tiårene. Enten vi snakker om klimaendringer eller andre risikofaktorer.
Mange typer næringsvirksomhet
Med et samfunnsperspektiv på ulike sider ved klimarisiko er det viktig å tenke nøye gjennom på hvilke samfunnsområder vi kan stå overfor muligheter og utfordringer. Det er ikke bare verdien av olje og gass, eller elektrisitet, som påvirkes opp eller ned av ulike utfall av klimarelaterte risikofaktorer.
Klimaendringer kan påvirke grunnlaget for mange typer næringsvirksomhet, både positivt og negativt. Enten vi er opptatt av turisme og reiseliv, landbruk, fiskeoppdrett, bygge- og anleggsvirksomhet, transport eller annen infrastruktur. Klimapolitiske endringer og dermed priser på energi kan også påvirke etterspørselen etter boligtjenester, transport og hotellovernattinger, kostnadene ved vareeksport og -import, behovet for sentralisering og urbanisering, og mange andre faktorer som påvirker lønnsomheten i ulike næringer.
Det er, gitt mandatet, grunn til å ha høye forventninger til utfallet av utvalgets arbeid. I tilfelle forventningene blir oppfylt er det håp om at Norge har kommet noen lange skritt lenger i forståelsen av noen av de viktige utfordringene vi som nasjon står overfor de neste tiårene. Vi bør alle ønske utvalget lykke til i sitt arbeid.
Les flere av Eirik Wærness` kommentarer på Sysla:
Verden utvikler seg ikke i henhold til 2-gradersbanen
Hva hvis digitalisering fjerner alle jobbene?
Hvordan kan vi nå togradersmålet?
Den usikre skråsikkerheten
Den doble energiutfordringen
Stort behov for fossile resurser også i fremtiden
Det internasjonale energibyrået (IEA) vil torsdag 23. mars 2017 presentere den nye ”2017 Medium-Term Oil Market Report” på et oljemarkedsseminar i regi av Olje- og energidepartementet. I etterkant av presentasjonen deltok blant annet Eirik Wærness, Chief Economist i Statoil i paneldebatt.
– I paneldebatten sa du at det var greit å ta en realitetsjekk øst for fjellene. Hva mener du med dette?
– Med det mener jeg at IEA representerer et tallsett og et syn på virkeligheten som er veldig realistisk, sier Wærness til enerWE.no. Det gir viktige innspill til en debatt i Norge som ofte er fjern fra virkeligheten, både i forhold til energi og klimapolitisk utvikling og hvordan markedet for ulike typer energikilder utvikler seg. Den debatten er nok enda tydeligere øst for langfjellene enn vest for langfjellene.
– Vi i enerWE har skrevet en føljetong om at oljebransjen taper samfunnsdebatten. Er du enig i dette?
– Det vil jeg ikke kommentere. Vi bidrar med det vi mener er vårt beste syn på energi- og oljedebatten. Så får andre vurdere hvem som vinner debatten.
Wærness understreker for enerWE at olje- og energidebatten er mye bredere enn bare oljedebatten.
– Hvordan vil skiferolje påvirke oljeprisen og norsk eksport av olje i tiden fremover?
– Skiferolje har blitt en viktig kilde til å balansere oljemarkedet. Dersom den ikke hadde eksistert ville vi vært mer bekymret for at det hadde vært for lite olje og da ville prisen vært noe høyere. På den andre siden er ikke dette den billigste olje som finnes, og vi er veldig usikre på hvor dyr ny produksjon kommer til å være. Prisen på vår eksport bestemmes i et marked som er veldig vanskelig å predikere. Det er opp til oss å gjøre dette så billig som mulig. Det eneste vi kan kontrollere er kostnadsnivået på det vi holder på med.
– Hvordan tror du teknologi, disrupsjon og innovasjon når det gjelder sol og vind vil påvirke oljeprisen? Tar dere for lett på det som nå kommer?
– Nei, jeg tror ikke det. Sol og vind er fantastiske nye og stadig billigere kilder for å produsere elektrisitet. Elektrisitet er veldig lite viktig i oljemarkedet. Det er mye viktigere i forhold til gassmarkedet. Selv om store deler av personbilparken etterhvert elektrifiseres og elektrisiteten produseres med fornybare kilder så vil det gå veldig lang tid før dette gjør noe annet enn å bremse oljeetterspørselen. Det vil kreve enorme endringer i forhold til det vi ser i dag før det faktisk bidrar til et fall i oljeetterspørselen. Samtidig faller produksjonen raskere enn det etterspørselen faller, så det vil fremdeler være et svært gap i behov for olje selv om vi får rask elektrifisering av bilparken.
– Når får vi balanse i oljemarkedet?
– Vi tror det skjer i løpet av året i år.
– Hva blir oljeprisen ved utgangen av 2017?
– Det vet jeg ikke, men jeg tror den blir høyere enn i dag, avslutter Wærness.
