Når olje begynner å strømme gjennom oljeledningen Dakota Access, kan det gi North Dakota 110 millioner dollar i årlige skatteinntekter, viser en beregning.
Beregningen er gjort av nyhetsbyrået Associated Press og viser den potensielle avkastningen for delstaten der embetsverket har støttet opp om oljeledningen til tross for store protester fra urbefolkningen og andre. Motstanderne frykter at oljeledningen kan skade drikkevannet og forstyrre steder som er hellige for urbefolkningen i området.
Inntektene bare det første året ledningen er i drift vil være langt høyere enn de 33 millioner dollarene som er brukt på politi og vakthold i forbindelse med det siste årets omfattende og tidvis voldsomme demonstrasjoner. Analysen viser at det er snakk om 110 millioner dollar i årlige skatteinntekter. Det tilsvarer rundt 925 millioner kroner med dagens kurs.
– At delstaten kommer til å tjene så mye overrasker meg ikke. Det er derfor North Dakota har brukt så mye ressurser på dette, sier urfolksaktivist og oljeledningsmotstander Payu Harris.
Oljeledningen vil koste 3,8 milliarder dollar å bygge og skal føre olje over 1.800 kilometer til en oljeterminal i delstaten Illinois. Allerede til uken kan oljen begynne å strømme gjennom Dakota Access. Det er gode nyheter for oljeprodusenter som vil ha kortest mulig vei til markedet og altså for statskassen i North Dakota.
– Hver ekstra dollar er bra for delstaten, sier skattesjef Ryan Rauschenberger. North Dakota er den nest største oljeprodusenten i USA etter Texas, men den lange transporten gjør at olje herfra er dyrere og dermed gir mindre overskudd. Delstaten har derfor lav skatt for å sørge for at råoljen herfra kan konkurrere i markedet. I dag transporteres mye av oljen på tog eller lastebil. Med den nye oljeledningen kan kostnadene bli opptil 3 dollar lavere per fat. For hver dollar spart, kan delstaten få drøyt 33 millioner dollar mer i skatteinntekter.
(©NTB)
Noen bedrifter vil ha forskningens hjelp til å løse problemer på kort sikt, når det oftest trengs en omfattende omlegging, sier statsminister Erna Solberg (H).
Hun inviterte torsdag topper fra forskning og næringsliv til et møte med en rekke statsråder for å diskutere hvordan satsing på forskning og utdanning kan bidra til grønn omstilling. Fra næringslivet kom oppfordringen om at den offentlig finansierte forskningen bør være mer opptatt av å løse bedriftenes utfordringer, men det vil ikke Solberg gå med på uten videre.
– En del av næringslivet vil bli litt bedre på det de holder på med, men å gjøre de innovative grepene, det som er disruptivt, er kanskje vanskeligere. Vi er nødt til å jobbe tettere sammen, ikke bare respondere på etterspørselen fra næringslivet, sier Solberg til NTB.
Hun mener forskningsinstitusjonene er blitt mye bedre til å se hva de kan bidra med overfor næringslivet.
Økt grunnstøtte?
SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv oppfordret til å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene. Det er ikke statsministeren negativ til.
– Det kan være at instituttsektoren da kan bære litt mer langsiktige utviklingsprosjekter, sier hun.
Hun antyder at eventuelt økt grunnstøtte kan få følge av større styring av forskningens formål, at den skal kunne bidra til næringsutvikling for små og mellomstore bedrifter.
«Grønnsomt»
Statoils bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup traff en streng da han i vanvare lagde nyordet «grønnsomme løsninger» i sin innledning til møtet.
– Det var en god forsnakkelse. Grønt og lønnsomt er viktig. Vi kan ikke bare ha en grønn omstilling som vi skal subsidiere. Omstillingen i Norge dreier seg om å finne et nytt grunnlag å leve av, og da er «grønnsomt» et fint ord, sier statsministeren.
Det var bred enighet på møtet om at man må bryte ned barrierer mellom ulike fagfelt og sektorer for å nå målet om å utvikle ny teknologi.
I tillegg til statsministeren var regjeringen representert ved finansminister Siv Jensen (Frp), kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) og olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp)
(©NTB)
Økt boligbygging og eksport, flere investeringer i tradisjonell industri og mer aktivitet innen reiseliv vil bidra til å redusere ledigheten i 2017, tror Nav.
Fram mot 2018 venter Nav at ledigheten i Norge vil synke noe og at vi får en moderat oppgangskonjunktur der sysselsettingen vil begynne å øke, viser Navs ferske arbeidsmarkedsprognose.
– Arbeidsmarkedet i Norge vil fortsatt være todelt gjennom 2017. Svak krone og lav rente vil være positivt for eksportindustrien og turistnæringen, og vi venter ytterligere økning i boliginvesteringene som vil styrke etterspørselen innen bygge- og anleggsnæringen.
– Fortsatt synkende oljeinvesteringer bidrar derimot til fall innen oljerelatert sysselsetting. For arbeidssøkere blir det derfor viktig å se etter jobbmuligheter innen andre yrker og i andre deler av landet, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I 2016 var antallet helt ledige i snitt på 84.000. NAV venter at antallet vil reduseres til gjennomsnittlig 79.000 i år og 76.000 neste år, noe som tilsvarer en registrert ledighet på henholdsvis 2,9 prosent og 2,7 prosent.
Summen av helt ledige og personer på tiltak, den såkalte bruttoledigheten, ventes å bli 3,5 prosent i år og 3,3 prosent neste år.
Stadig flere er arbeidsledige lenge. Sammenlignet med for ett år siden var det i januar 19 prosent flere registrerte ledige som har vært ledige i mer enn ett år. Økningen har særlig kommet innen ingeniør- og IKT-fag i Rogaland og Hordaland.
Flest er likevel arbeidsledige lenge i yrker som krever mindre utdanning.
(©NTB)
Driftsbalansen overfor utlandet var på 59 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, 40 milliarder kroner høyere enn i foregående kvartal.
For hele året var overskuddet på driftsbalansen 152 milliarder kroner mot 270 milliarder kroner året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Etter to kvartaler på rad med underskudd, ble det et overskudd på vare- og tjenestebalansen på nær 33 milliarder kroner i fjerde kvartal.
Varebalansen bedret seg først og fremst som følge av en kraftig økning i eksportinntektene fra råolje og naturgass, noe som skyldtes oppgang i både pris og volum fra tredje kvartal. Samlet verdi av vareeksport i siste kvartal i fjor var 206 milliarder kroner.
Av økningen på over 30 milliarder kroner i forhold til kvartalet før utgjorde eksportverdien av råolje- og naturgass 25 milliarder kroner.
Import i alt er for fjerde kvartal beregnet til 252 milliarder kroner. Vareimporten var på 162 milliarder kroner, nesten 3 milliarder kroner høyere enn i foregående kvartal.
For tjenester ble importverdien redusert fra kvartalet før, først og fremst grunnet sesongmessig nedgang i nordmenns utgifter til reise og opphold i utlandet.
(©NTB)
Forsikringsselskapet Tryg anker en dom fra Romsdal tingrett som ga en oljearbeider nesten 12 millioner kroner i erstatning etter at han fikk kreft.
Mannen i 50-årene ble nylig tilkjent 11,7 millioner kroner i erstatning og sakskostnader av Romsdal tingrett etter at han fikk kreft etter å ha jobbet i oljeindustrien på 1980-tallet.
Nå bekrefter forsikringsselskapet Tryg overfor NRK at de kommer til å anke dommen.
– Tryg forvalter premiene til kundene våre, og vi kan ikke betale ut erstatning i denne størrelsesorden når vi mener dommen er feil, opplyser informasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring.
Selskapet hadde frist til 1. mars med å anke dommen fra tingretten.
Oljearbeideren begynte å arbeide på plattform i Nordsjøen i 1980. Her arbeidet han blant annet med rengjøring av store tanker, og i vaskemidlene var det kjemikalier som benzen, kvikksølv og saltsyre. Han hadde også arbeidet i rom uten ventilasjon, hvor han hadde fått beskjed av arbeidsgiver om å holde pusten mens han var inne.
I 1999 fikk han konstatert spiserørskreft. Han fikk senere også påvist eksem og ble etter hvert helt ufør. Bare 42 år gammel måtte han slutte i jobben.
– Jeg hadde selvsagt håpet at det var slutt, at det var over, men jeg er ikke så veldig overrasket, sier mannen i en kommentar til NRK.
Saken har pågått i nærmere ti år.
(©NTB)
EUs miljøministre går inn for en betydelig styrking av kvotesystemet. Vedtaket ble gjort mot protester fra flere medlemsland – enkelte av dem direkte rasende.
– Vi føler oss lurt! sa Polens miljøminister Jan Szyszko.
Han gjorde ikke noe forsøk på å skjule sitt sinne da det maltesiske formannskapet banket igjennom vedtaket om ETS, som er EUs system for handel med klimakvoter. Også andre land protesterte, og bare 19 av de 28 medlemslandene stilte seg bak vedtaket.
De mer ambisiøse var derimot strålende fornøyde.
– Dette er et stort framskritt, sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
– Det er mye som gjenstår, men jeg mener ånden fra Paris er med oss, og det er en sterk politisk vilje til å levere, sa han.
Vil slette kvoter
Flertallet gikk inn for flere grep for å styrke kvotesystemet, som også Norge er en del av:
Ministerrådet vil fordoble størrelsen på den såkalte markedsstabiliserende reserven (MSR). Det er en slags bankboks der EU skal gjemme vekk en del av overskuddet av kvoter som flyter rundt i systemet. I dag er overskuddet på hele 1,8 milliarder kvoter.
I 2024 skal en betydelig mengde kvoter slettes fra reserven. Dette skal følges opp med årlig sletting av kvoter som overstiger en bestemt mengde.
Overskuddet har oppstått fordi finanskrisen har ført til lavere økonomisk aktivitet – og dermed lavere utslipp – enn ventet, i tillegg til at europeiske bedrifter har importert billige klimakvoter fra utviklingsland.
Svenske eksperter anslår at grepet kan føre til at opp mot 1,5 milliarder kvoter slettes innen 2030. Håpet er at det skal gi kvoteprisen et kraftig dytt oppover.
Svensk seier
Det var nettopp Sverige som gikk i front for forslaget om årlig sletting av kvoter. Svenskene fikk gradvis flere land over på sin side. Da vedtaket til slutt ble gjort, hadde de fått større gjennomslag enn de våget å håpe på forhånd.
– Vi la på bordet et forslag som vi ville vært enormt fornøyde med. Nå er vi nesten like enormt fornøyde. Om det var en tier, så er det nå en nier, sa Sveriges klimaminister Isabella Lövin på vei ut fra møtet.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) var også i Brussel tirsdag for å snakke med europeiske kolleger på sidelinjen av ministermøtet. Han berømmet det svenske forslaget som «konstruktivt».
– Vi mener et sterkt prissignal er det som skal til for å gi den nødvendig innovasjonen, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.
– Det er viktig for å nå 2030-målene, men også for å komme i gang med transformasjonen til lavutslippssamfunnet, sa han.
Ni land ble nedstemt
Splittelsen var likevel stor på ministermøtet, og temperaturen ble høy mot slutten.
Landene som til slutt ble nedstemt, var Bulgaria, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Ungarn.
Polens miljøminister anklaget formannskapet for å handle i strid med både stemmeregler og politiske oppfordringer til å bygge slike beslutninger på konsensus.
Juristenes iskalde svar til Szyszko var at det i rettslig forstand ikke var gjort noe vedtak i ministerrådet i det hele tatt.
Ministerrådets vedtak er nemlig ikke siste stopp. Saken går nå videre til «trilog». Det er lukkede forhandlinger der ministerrådet må komme til enighet med EU-parlamentet og EU-kommisjonen før den endelige beslutningen kan tas.
(©NTB)
De ansatte ble taperne da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) utvidet permitteringsperioden fra 30 til 52 uker i fjor, viser ny rapport.
Etter at permitteringsperioden ble utvidet er flere arbeidsledige lenger, det fører ikke til at flere kommer i jobb og mange går ut hele permitteringsperioden før de søker nye jobber, om de blir sagt opp, skriver VG.
Onsdag publiserer Nav en rapport om hvordan endringene i permitteringsreglene har påvirket dem som blir permittert.
– De permitterte får mindre utbetalt i denne perioden og taper dermed lønn. Er man permittert over tid kan dette føre til større økonomisk tap, man får hull i CV-en og det kan bli vanskeligere å komme i jobb igjen, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav. Han har vært med å utforme rapporten som konkluderer med at endringer i permitteringsperioden må gjøres med varsomhet.
Hauglie sier det er rom for forbedring i dagens system, og hun er åpen for å stramme den inn igjen.
– Jeg synes rapporten er interessant fordi hele hensikten med endringene er at bedrifter som opplever nedgang skal kunne beholde kompetanse i usikre tider. Men det er noen dilemmaer her: Jo lenger permitteringsperioden er, desto lenger går folk permitterte, sier hun til avisen.
(©NTB)
Norske produsenter lager ikke nok biodrivstoff til å nå regjeringens målsetting. Dermed må 160 millioner liter avansert drivstoff hentes fra utlandet.
Regjeringens ambisjon er at i 2020 skal 20 prosent av drivstoffet være biodrivstoff, opp fra dagens 7 prosent. Minst 4 prosent av det totale volumet skal være avansert drivstoff, som lages av blant annet cellulose. Men det er kun ett norsk selskap som har vedtatt å satse på slik produksjon, skriver Klassekampen. Norge må dermed importere drivstoff fra Sverige og Finland.
Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener det ikke er et problem at regjeringens satsing er avhengig av import.
– Vi sender et viktig signal om hvilken retning vi ønsker, så vil næringslivet komme på banen etter hvert, sier han.
Mandag godkjente Miljødirektoratet et avfallsprodukt fra palmeolje til bruk i miljøvennlig biodiesel.
(©NTB)
Oljefondet utelukket i fjor 59 selskaper på bakgrunn av det nye kullkriteriet. Positivt, men arbeidet går for tregt, mener Greenpeace.
– Vi har gjennomført dette på en måte som gjør at vi tror vi har fanget opp de fleste selskapene, sa oljefondets sjef Yngve Slyngstad da fondets årsrapport for 2016 ble lagt fram tirsdag.
Samtidig er elleve selskaper til observasjon. Det betyr at de får mer tid på seg til å endre atferd.
Slyngstad erkjenner imidlertid at fondet har støtt på utfordringer med sviktende kvalitet på datagrunnlaget fra flere selskaper.
– Vi kommer til å få ytterligere noen uttrekk på kullkriteriet i 2017, sier han.
Greenpeace er fornøyd med uttrekkene, men mener oljefondet bruker for lang tid.
– Vi legger merke til at det fortsatt er en stor forskjell på antall kullselskaper vi identifiserte i 2015, og antall kullselskaper som oljefondet har solgt seg ut av, sier energi- og klimarådgiver Martin Norman til NTB.
Enten har kullselskapene revolusjonert sin virksomhet, eller så har oljefondet misforstått oppdraget, mener han – og håper på det første.
Stortinget vedtok i fjor at gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer får 30 prosent eller mer av sine inntekter fra termisk kull, kan utelukkes fra fondet. Det kan også selskaper som baserer 30 prosent eller mer av sin virksomhet på termisk kull.
– Politikerne må fortsette jobben for å gjøre oljefondet fossilfritt, sier Norman.
(©NTB)
Oljefondet har mer enn doblet seg de siste fem årene og har økt sin markedsverdi med 4.198 milliarder kroner. Men nå er festen trolig over.
– Vi forventer ikke at fondet kommer til å vokse i årene fremover, konstaterte fondets sjef Yngve Slyngstad da han la fram årsrapporten for 2016 tirsdag.
Den viste at Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, ved utgangen av fjoråret hadde en verdi på 7.510 milliarder kroner etter formidabel avkastning de siste fem årene.
– Den gode avkastningen har kommet når fondet har vært stort, understreket Slyngstad.
Også 2016 ble positivt. Fondet fikk en avkastning på 6,9 prosent, tilsvarende 447 milliarder kroner.
– Dette var et bedre år enn det vi må være forberedt på og forvente i årene fremover, ifølge Slyngstad.
Aksjer mest lønnsomt
Det er flere årsaker til at oljefondets eventyrlige vekst nå etter alt å dømme er over:
Reduserte norske olje- og gassinntekter fører til at fondet tilføres mindre penger.
2016 ble det første året med uttak fra fondet, nærmere bestemt 101 milliarder kroner.
Ved nyttår var 34,3 prosent av fondet bundet opp i rentepapirer, som vil gi lav og til dels negativ avkastning i årene fremover.
– Det blir utfordrende i årene fremover å få en god avkastning på fondet, sier Slyngstad.
Regjeringen varslet nylig at den nå legger til grunn en forventet realavkastning på 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Realavkastning er avkastning etter inflasjon og kostnader.
Vil øke andel
Fasiten for 2016 viser at aksjene ga en avkastning på 8,7 prosent, mens rentepapirene nådde en avkastning på 4,3 prosent. Eiendom fikk bare en avkastning på 0,8 prosent.
I erkjennelse av at det blir vanskeligere å oppnå god avkastning fremover, foreslo regjeringen nylig å øke aksjeandelen til 70 prosent.
Dette er i tråd med rådene fra Norges Bank, og oljefondets anslag viser at aksjer vil gi 3 prosent høyere avkastning enn rentepapirer. Slyngstad varsler imidlertid at en eventuell opptrapping vil skje gradvis.
– Det vil skje over mange år og ikke nødvendigvis bety at vi kjøper noe mer aksjer i 2017, sier han til NTB.
Vekst ligger bak oss
Oljefondet la tirsdag også fram en ny strategi for årene 2017 til 2019. Sentralt i den står å bygge videre på fondets særpreg som en stor og langsiktig investor.
– Strategiene for fondet søker å utnytte fondets særtrekk, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til NTB.
Samtidig må strategien fremover ta hensyn til noen grunnleggende endringer.
– Fondet som andel av økonomien ser ut til å nærme seg en topp, vi kan ikke forvente samme vekst fremover. En klar konsekvens av det er at veksten i organisasjonen som vi har bak oss, vil flate ut. I den forstand går vi inn i en konsolideringsfase, sier Olsen.
Samtidig ønsker Norges Bank å spre investeringene enda mer utover for å minimere risiko. Oppbyggingen av en eiendomsportefølje er en del av dette arbeidet.
– Det er også mange nye strategiske valg som Stortinget skal gjøre, sier Olsen, og viser blant annet til diskusjonene om hvor stor del av fondet som skal investeres i henholdsvis aksjer og eiendom.
(©NTB)
