Veidekke Entreprenør forteller i en pressemelding at de er tildelt anleggskontrakten for den største av de seks vindparkene til Fosen Vind. I april begynner arbeidet med å bygge 6 mil med internveier, 80 vindmøllefundamenter og øvrig infrastruktur i Storheia vindpark.
Kontrakten på infrastruktur i Storheia vindpark er tildelt Veidekke etter en tilbudskonkurranse med forhandlinger. Verdien på oppdraget er om lag 400 millioner kroner. Anleggsarbeidene tar til i april/mai i år, og når arbeidet er ferdigstilt vil vindparken være klar for montasje av vindturbiner fra andre kvartal 2019.
Infrastrukturen som skal bygges i vindparken omfatter følgende hovedelementer:
80 turbinfundamenter og tilhørende oppstillingsplasser for montasjekraner
Ca 60 km internveier, inkludert kabelgrøft, optiske fiberkabler og 36kV høyspenningskabler
1 transformatorstasjonsbygning og 3 transformatorceller
1 servicebygg
Veidekke Entreprenør AS og det fosenbaserte datterselskapet Tore Løkke A/S starter arbeidet når Johs. J. Syltern as fra Åfjord har ferdigstilt adkomstveien opp til Storheia. Arbeidet med adkomstveiene til Storheia vindpark ble startet i august i fjor.
Storheia vindpark er den største av de seks vindparkene som Statkraft bygger ut for Fosen Vind DA. Når vindparken er ferdig vil den være Nordens største vindpark på land.
Den årlige kraftproduksjonen vil tilsvare strømforbruket i 50.000 norske hjem, mer enn én milliard kilowattimer.
Lauren Smith måtte bli sin egen sjef for muligheten til å jobbe i Norge – for hun snakker ikke norsk. – Når nordmenn skal hjemover så sier dere at du skal «snu nesen hjemover». Eller når noen tenker snuskete så tenker de «suitcase».
Dette forteller amerikanske Lauren Smith i møte med enerWE. Hun er bosatt i Norge og utgjør en av de 15 % sysselsatte i Norge som er innvandrere[1]. Etter at kjærligheten tok henne til Norge, for omtrent et år siden, har hun måtte bli sin egen sjef i mangel på jobbtilbud – fordi hun snakker ikke norsk.
Amerikaner i Norge, Lauren Smith
Berlitz språkkurs i hele Norge
– Jeg er selvstendig næringsdrivende fordi mye av det jeg gjør er innholdsbasert og markedsfokusert. Større bedrifter i Norge er stort sett for det norske markedet. Så kommunikasjonen må være på norsk. Det blir en stor barriere for meg, forteller Lauren.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
For å passe inn i arbeidskulturen må hun kunne norsk
Gjennom utfordringene av å lære hverdagslige norsk gloser virker veien lang mot å etablere kunnskaper om faguttrykk og profesjonelle sjargonger. Lauren utdyper at det ikke bare er å kunne norsk for å utføre arbeidsoppgavene som er viktig. Hun har fått tilbakemelding fra rekrutteringsbyråer at for å passe inn i arbeidskulturen vår er det vesentlig at hun forstår språket for at den sosiale interaksjonen på arbeidsplassen ikke skal bli isolerende.
– Jeg tenkte at det måtte være tull, fordi de burde ikke stenge dørene for deg hvis du er villig til å prøve. Det å bli kastet ut i en arbeidssituasjon er jo den beste måten å lære språket på, sier hun frustrert.
Likevel er det noen fordeler av å ha engelsk som morsmål her i Norge, i motsetning til for eksempel Frankrike. Nordmenn er kjent for sine solide engelskkunnskaper og i følge Lauren har dette ført til mindre motivasjon til å lære språket raskt. Hun føyer også til her at i enkelte jobbsituasjoner kan vi nordmenn nesten bli for formelle på sekundærspråket vårt.
Skreddersydd kurs i forretningsspråk til din bedrift
Ekspert på My Little Pony
– Jeg jobbet på et prosjekt for utdanning der begrepet «pedagogy» ble brukt. På engelsk er dette et veldig teknisk begrep som brukes blant fagfolk og ikke alltid passer et bredere publikum. Noe sånt som «method» eller «approach» kan ha vært mer passende.
Dette viser at behovet for god språkforståelse går begge veier. Et godt ordforråd med riktig terminologi er like viktig for bedrifter her som det er for amerikaneren Lauren Smith. Nå skal imidlertid Lauren ta grep for å få kontroll på norsken. – Jeg har begynt å se på barne-TV. Så jeg har blitt ekspert på My Little Pony, men det er nok ikke nok. Så jeg skal begynne på kurs til sommeren.
Selv om barne-TV har lært Lauren det norske ordet «muligheter» er hun sikker på at dørene vil åpne seg ytterlige med språkkurs. -Når vi spør henne om hun føler nettopp hennes muligheter vil bli annerledes i Norge om hun kan språket så er svaret tydelig. – Ja, helt klart! Alt mitt arbeid er kundefokusert og da ville jeg vært kvalifisert til utrolig mange flere jobber, avslutter hun.
Møt din språklæring via internett
[1] https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/aar/2016-06-08
Følg oss på Facebook
Den siste uken har Datatilsynet gått langt i å advare mot sikkerheten i de nye AMS-målerne som i disse dager rulles ut til alle landets husstander. De hevder at de digitale strømmålerne åpner for å gi andre innblikk i privatlivet ditt, ettersom involverte parter kan finne ut når på døgnet og hvordan kundene bruker strøm.
Dette er en skepsis jeg stiller meg undrende til, all den tid muligheten til å finne ut når på døgnet og hvordan kundene bruker strøm, trossalt er den viktigste grunnen til å innføre AMS i utgangspunktet. Overvåkning av slik informasjon bidrar til økt leveringssikkerhet og automatisk feilvarsling, noe som sikrer oss som kunder bedre trygghet og raskere utbedring. I tillegg vil det gjøre drift og vedlikehold av nettet mer effektivt, og det vil redusere behovet for kostbar utbygging.
Kunden må gi aktivt samtykke
Datatilsynet hevder at kommersielle aktører vil koble seg på og selge for eksempel alarm- og smarthus-tjenester, og at du dermed gir fra deg informasjon om hvordan du lever livet ditt. I den forbindelse må det presiseres at ingen utenforstående får tilgang til data fra målerne uten at kunden selv har gitt fullmakt til det.
Målerne har en fysisk utgang der tredjepartsutstyr kan tilkobles, men kunden må selv aktivt kontakte nettselskapet for å be om at denne aktiveres. Formålet er å muliggjøre tilkobling av eksterne display som visualiserer målerverdier på en mer oversiktlig og kundevennlig måte enn det måleren selv er i stand til. Ifølge NVEs utredninger, er slik «display-feedback», et av de mest effektive tiltakene for å bevisstgjøre kunder om eget forbruk og motivere til strømsparing.
Umulig å se hva du bruker strømmen til
Videre er det viktig å presisere at det ikke er mulig å hente ut hva du som kunde bruker strømmen til. Den eneste informasjonen som kan hentes ut av måleren, er når og hvor mye strøm du bruker.
Måleren gjør det heller ikke mulig å finne ut hvilke rom eller apparater som står for strømforbruket. Alt registreres på et aggregert nivå for boenheten som helhet. Alarmtjenester, smarthus-løsninger og andre styringsmekanismer vil med andre ord ha lite eller ingen interesse av data som kan hentes ut av måleren.
Ødeleggende fokus
Sist, men ikke minst, er det på sin plass å stille spørsmål ved timingen for Datatilsynets kritikk. Hvor var Datatilsynets innsigelser da AMS-forskriftene ble utredet og vedtatt i perioden 2011-2013? Så vidt meg bekjent, har tilsynet selv deltatt i det forberedende arbeidet knyttet til innføring av AMS-teknologi.
Nå er kundene for lengst pålagt de nye målerne, de har ingen anledning til å takke nei, og nettselskapene er i full gang med utrulling hos kundene. Da er det upassende av Datatilsynet å hause opp stemningen med et unyansert og feilaktig bilde av farene, og aggregere dette til et spørsmål om sikkerhet i AMS.
Det eneste vi oppnår med en slik avsporing på nåværende tidspunkt, er at installatører som skal hjem til millioner av husstander, blir møtt med skepsis, stengte dører, og at de ikke får gjort jobben myndighetene har pålagt dem.
Kronikkforfatteren er direktør i Acando Management Consulting. Han har de siste årene jobbet med en av de større AMS-prosjektene i Norge. Kronikken ble først publisert på digi.no, og er gjengitt med forfatterens tillatelse.
Les også:
Energi Norge mener Datatilsynet sprer ubegrunnet frykt
Datatilsynet skeptisk til digitale strømmålere
Gjennomsnittlig lønnsvekst falt fra 2,8 prosent i 2015 til 1,7 prosent i fjor, viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg.
Prisveksten økte fra 2,1 prosent til 3,6 prosent i samme periode. Samlet bidro dette til at gjennomsnittlig reallønn etter skatt for alle grupper falt med 1,2 prosent i fjor.
Lavere skatt på lønn bidro til å trekke realveksten noe opp, nærmere bestemt med 0,6 prosentenheter, ifølge utvalget, som hvert år legger fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.
Av rapporten framgår det at lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016. For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode.
Bonusutbetalinger som trakk lønnsveksten opp i 2015, gjør utslaget størst for ansatte i finansnæringen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015.
Det er verdt å merke seg at nedgangen i oljenæringen trakk ned gjennomsnittet med 0,4 prosent, samt at lederne også merket nedgangen. Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomheter økte totalt sett med 2,1 prosent, men for de som leder selskaper innen utvinning av råolje og naturgass falt gjennomsnittslønnen med hele 8,7 prosent.
Avgiftene på bensin og diesel var den store utfordringen da regjeringen i fjor høst sikret seg støtte til sitt statsbudsjett. Regjeringen gikk inn for å øke avgiftene noe, mens støttepartiene Venstre og Krf ville øke de enda mer. Det fikk de ikke gjennomslag for, men de fikk innrømmelser på andre områder.
Drivstoffavgiftene består av tre deler:
Veibruksavgift: 5,19 kr
CO2-avgift: 1,04 kroner
Merverdiavgift: 25%
Dersom bensinprisen kun hadde forholdt seg til avgiftsøkningen ville det tilsvart en prisøkning på 33,75 øre. Slik gikk det ikke.
Ifølge nye tall fra SSB var snittprisen for bensin 14,73 kroner i januar. Det var en økning på 84 øre fra snittprisen i januar – før de nye avgiftene slo inn. Det betyr at bensinprisen steg med 50 øre mer enn avgiftene, og at prisen på bensinen ble 2,5 ganger dyrere enn avgiftsøkningen skulle tilsi.
Interessant nok viser en gjennomgang enerWE gjorde i januar at snittprisen på bensin faktisk har falt fra år til år selv om avgiftene har gått opp. Det ser imidlertid ut til at dette ikke vil fortsette inn i 2017 ettersom det nå var en kraftig prisstigning – også utover avgiftsøkningen.
På gjennomsnittsprisen 14,73 kroner literen utgjør merverdiavgiften 2,95 kroner, og totalt utgjør avgiftene 9,18 kroner. Det betyr at selve bensinen koster 5,55 kroner, og at bensinavgiftene utgjør 62,3 prosent av prisen man betaler ved pumpene.
Prisen på bensin avgjøres av mer enn bare avgiftene. Oljeprisen har økt kraftig etter å ha vært langt nede i fjor, men den har holdt seg stabil de siste to månedene. Transportkostnadene påvirker også prisnivået, og det samme gjør den lokale konkurransen. Det er også store variasjoner i løpet av uken.
Forøvrig viser tallene fra SSB at bensinsalget fortsetter å falle dieselsaleget fortsetter å stige. I januar ble det solgt 83 millioner liter bensin og 252 liter diesel. Det var en nedgang på 3 millioner liter bensin og en økning på 9 millioner liter diesel sammenlignet med januar i 2016.
Les også:
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nedgang i salget av petroleumsprodukter
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
