En ny kraftforbindelse på over 1800 km har kapasitet til å forsyne mer enn 80 millioner mennesker med strøm. Det skriver selskapet i en pressemelding.
ABB har slått seg sammen med Indias nasjonale nettselskap, Power Grid Corporation of India Limited (POWERGRID), i et megaprosjekt verdt over 640 millioner dollar, hvor ABB skal levere en transmisjonsforbindelse som vil ha kapasitet til å forsyne mer enn 80 millioner mennesker med pålitelig strøm. Forbindelsen Raigarh-Pugalur er et 800 kilovolt (kV) ultrahøyspent likestrømsystem (UHVDC), som vil koble Raigarh i Sentral-India til Pugalur i den sørlige delstaten Tamil Nadu.
Forbindelsen på 1830 kilometer (km) vil være blant de lengste i verden. Med en kapasitet på 6000 megawatt (MW) – tilsvarende mer enn seks store kraftverk – vil det være nok til å dekke strømforbruket til over 80 millioner mennesker i India. To-veis forbindelsen vil integrere termisk energi og vindenergi for overføring av kraft til sentre med høyt forbruk tusenvis av kilometer unna. Den vil støtte strømbehovet i sør når vindstyrken er lav, og overfører ren energi til nord når det er overskudd på vindkraft.
– ABB er stolt over samarbeidet med POWERGRID på dette smarte, langdistanse overføringsprosjektet, sier ABBs konsernsjef direktør Ulrich Spiesshofer.
– Å sikre stabil strømforsyning til Indias energisentre er topp prioritet for den indiske regjeringen for å støtte landets imponerende veksttakt. ABB har vært sterkt knyttet til India gjennom mer enn hundre år, og med denne nye langdistanseforbindelsen leverer vi fordelene av energiomstillingen til India og bygger på styrken i vårt sterke, lokale produksjonsapparat. Med vår avanserte UHVDC-teknologi kan vi balansere fornybar og konvensjonell strømforsyning over lange avstander på en smart og pålitelig måte.
ABB er global markedsleder og den foretrukne partner for sterkere, smartere og grønnere nett rundt om i verden og hjelper nettselskaper til å dra nytte av energiomstillingen og den fjerde industrielle revolusjonen. ABBs divisjon Power Grids, som vil levere megaprosjektet, er globalt ledende i dette segmentet.
– Som en del av vår Next Level-strategi, er vi forpliktet til å levere banebrytende teknologi som HVDC for å integrere fornybare energikilder og overføre kraft på en pålitelig og effektiv måte, noe som gir viktig tilgang til elektrisitet og utgjør en reell forskjell for folks liv, sier Claudio Facchin, leder av divisjon Power Grids i ABB.
– Vi vil benytte vår omfattende lokale produksjons- og engineeringbase i India og samarbeidet med vår konsortium-partner BHEL for gjennomføringen av dette prestisjefylte prosjektet.
ABB har en imponerende historie når det gjelder HVDC i India, hvor selskapet innførte teknologien for over 25 år siden med Vindhyachal-prosjektet i 1989. Raigarh-Pugalur er ABBs sjette HVDC-prosjekt i India og den andre UHVDC-installasjonen, etter multi-terminalforbindelsen North-East Agra, som allerede er delvis strømsatt og i sluttfasen av ferdigstillelse. Totalentreprisen omfatter design, engineering, leveranse, installasjon og igangkjøring og omfatter utstyr som de komplette UHVDC-stasjonene med transformatorer, omformerventiler, kjølesystemer samt kontroll- og beskyttelsesteknologi.
UHVDC-overføring er en videreutvikling av HVDC, en teknologi utviklet av ABB for mer enn 60 år siden. ABB er tildelt om lag 110 HVDC-prosjekter, som representerer en samlet installert effekt på mer enn 120 000 MW og står for rundt halvparten av den globale, installerte basen.
HVDC-overføringsforbindelser trenger kun en tredjedel av arealet sammenlignet med en konvensjonell løsning. I dette tilfellet utgjør det en besparelse på ca. 244 kvadratkilometer – rundt en tredjedel av Bangalore eller hele byen Kuala Lumpur. Megaprosjektet inneholder også teknologi som er valgt for å minimalisere størrelsen på overføringsstasjonene.
Den totale prosjektverdien er på over 840 millioner dollar, og differansen vil bli utført av ABBs konsortium-partner BHEL (Bharat Heavy Electricals Limited), et ledende indisk, offentlig selskap. Ordren ble tildelt i fjerde kvartal 2016.
Fylkeslederne i Finnmark og Troms Ap omfavner ikke kompromissforslaget om konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, men kan leve med det.
– Jubelen står ikke i taket hos oss. Men samtidig er jeg glad for at partiet beveger seg i riktig retning mot en mye mer restriktiv retning. Ingen blir 100 prosent fornøyd med kompromisser, men vi kan se mye igjen av Troms Arbeiderpartis klare motstand mot konsekvensutredning i forslaget fra sentralstyret, sier fylkesleder Cecilie Myrseth i Troms Arbeiderparti til NTB.
Både Troms og Finnmark Arbeiderparti sa i fjor høst nei til konsekvensutredning, mens Nordland holdt fast på sitt gamle ja-vedtak.
Alle de tre fylkeslederne sier nå at de kan leve med kompromisset der partiet går inn for å droppe konsekvensutredning av Vesterålen, Senja og den nordlige delen av Lofoten, men konsekvensutrede den sørlige delen av Lofoten – Nordland 6.
– Farbar vei
– Vi ser at dette er en farbar vei for partiet å samle seg. For Finnmark er det godt mulig å leve med dette. Vi har vært positive til olje- og gass i Barentshavet, og i Nordland helt til vi fikk et flertall på 24 mot 17 mot konsekvensutredning og endret standpunkt. Vår inngang er litt annerledes enn motstanden i Troms, sier fylkesleder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen til NTB.
Hun sitter også i partiets sentralstyre og understreker at kompromissforslaget fra programkomiteen er godt forankret i organisasjonen.
– I sentralstyret var det bare AUF som gikk mot kompromisset. Men jeg tror dette er en mellomløsning hvor ingen er topp fornøyd, og det kan borge for at det er et bra kompromiss, sier Olsen.
– Fornuftig løsning
Fylkesleder Bjørnar Skjæran i Nordland var den som først offentlig antydet at partiet var på vei mot et kompromiss. Også han lever godt med programkomiteens forslag.
– Jeg mener vi har funnet en fornuftig løsning. Det er godt balansert, det ivaretar både bruk og vern på en måte som faller inn i Aps tradisjon. Store deler av Nordland 6 var konsekvensutredet for over tjue år siden. De er ikke åpnet, så en konsekvensutredning er et forsøk på finne ut om det er mulig og ønskelig, sier Skjæran til NRK.
Les også:
– Må konsekvensutrede hele området
– Støre viser svakt lederskap om Lofoten
– Av alle mulige vedtak er dette langt fra det verste
Ap får på pukkelen for mellomløsning i oljestriden
Reaksjonene har vært mange, og Arbeiderpartiet har fått kritikk fra begge sider etter at de presenterte sitt kompromissforslag om konsekvensutredning av oljevirksomhet i Lofoten. Miljøpartiene mener de burde vernet hele Lofoten, mens Høyre og Fremskrittspartiet mener de burde åpnet hele Lofoten.
Sistnevnte får støtte av interesseorganisasjonen Norsk olje og gass:
– Vi mener at denne typen vurderinger bør gjøres basert på oppdatert kunnskap. Derfor ønsker vi en helhetlig konsekvensutredning, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en kommentar til eget nettsted.
Norsk olje og gass mener at ressursene i disse områdene vil danne grunnlag for store verdier til beste for fellesskapet, deriblant arbeidsplasser og verdiskapning både for regionen og for landet. De trekker også frem at de enorme investeringene som samfunnet allerede har lagt ned i et gassrør nordover vil bli utnyttet på en langt bedre måte dersom det blir aktivitet i disse områdene.
– Vi mener at Arbeiderpartiet fortsatt bør gå inn for en konsekvensutredning av hele dette området, men dersom et nytt standpunkt faktisk bidrar til en konsekvensutredning av Nordland 6, er det isolert sett positivt, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også:
– Støre viser svakt lederskap om Lofoten
– Av alle mulige vedtak er dette langt fra det verste
Ap får på pukkelen for mellomløsning i oljestriden
Nå har NVE lagt frem rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2016». Der konkluderes det med at det forventes investeringer i kraftsystemet for totalt 140 milliarder kroner over de neste ti årene.
Investeringene forventes å fordele seg på 22 milliarder i regonalnettet, mellom 50 og 70 milliarder i sentralnettet, samt 48 milliarder i distribusjonsnettet og 10 milliarder i AMS.
Rapporten tar også for seg en oversikt over punkter i nettet der feil på enkeltkomponenter kan gi strømavbrudd for forbrukerne. Det skal dreie seg om totalt 364 slike punkt i regional- og sentralnettet, og det er ikke sikkert at de vil bli utbedret.
– For mange punkt vil feil føre til avbrudd i kun deler av året eller for en liten del av forbruket. Det er derfor ikke samfunnsøkonomisk rasjonelt å ha reserve for alle punktene i det norske kraftsystemet, skriver NVE.
NVE mener at forsyningssikkerheten generelt sett er god i Norge, men at de bruker oversikten til å identifisere punkter der feil kan få store konsekvenser.
– Der feil kan gi store konsekvenser er det i mange tilfeller allerede planlagt tiltak som vil føre til bedre forsyningssikkerhet. Disse punktene blir fulgt opp, spesielt der det ikke allerede er planlagt tiltak, skriver NVE.
Rapporten kan lastes ned her.
Kitemill er et norsk selskap som vil revolusjonere vindkraftbransjen ved å bruke flyvende drager (kite) til å generere vindkraft fra stabile vinder i høyere luftlag. Selskapet har sitt hovedkontor på Voss, og har et avdelingskontor på Lista. Selskapet har seks ansatte, og fikk sin første kommersielle kunde i 2015.
Nå forteller de at de har lykkes med å hente 6,5 millioner til satsingen sin gjennom folkefinansiering.
– Målet med folkefinansierings-kampanjen var å få inn nye investorer i selskapet for å gjøre miljøselskapets løsninger raskere tilgjengelig for det kommersielle markedet, skriver Kitemill på sin hjemmeside.
Kitemills største aksjonær i dag er økobonden, gründeren og investoren Jon Gjerde, med familie, fra Voss. I tillegg er det sterke industrielle partnere på eiersiden, representert ved blant annet Kongsberg Innovasjon AS, Lundevågen Holding AS (Einar Øgrey Farsund) og Transition Robotics fra USA. Noen av de første som tegnet seg i den pågående folkefinansieringskampanjen var Voss Sparebank, med 1,5 millioner kroner.
– Dette gjør vi fordi vi har stor tro på Kitemills teknologi og deres evne til å kommersialisere denne i fremtiden. Det er viktig å støtte opp under næringer i vekst på Voss, sier administrerende banksjef Kjell Jostein Bø i Voss Sparebank.
– Dette gjør det mulig for ikke bare tunge investorer, men også folk flest, å gå inn på eiersiden. Mange ønsker å bidra til et grønt skifte i verden. Kitemill kan utgjøre en forskjell, ved vår miljøvennlige teknologi som produserer energi uten å etterlate inntrykk menneskeskapte avtrykk i naturen, sier Kitemills daglige leder, Thomas Hårklau.
