Kategoriarkiv: Enerwekat

– Stor motstand mot oljeboring i Nord-Norge

Nesten 50 prosent av de spurte i en ny meningsmåling er negative til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hele 49,6 prosent svarer nei, mens 35,5 prosent er positive og 15 prosent svarer at de ikke har gjort seg opp en mening ennå, skriver Klassekampen. Ikke overraskende er nordlendinger mest negative til tanken på oljeboring utenfor døra. I Nord-Norge sier nemlig 56,9 prosent nei, noe som er høyest i landet sammen med Oslo, der like mange sier nei til oljeutvinning. Andelen tilhengere er imidlertid litt høyere i hovedstaden enn nord i landet, 32,4 prosent sier ja i Oslo, mot 30,4 prosent i Nord-Norge. På Vestlandet er man mest positive til oljeboring i Nord-Norge, 38,5 prosent sier ja, men fortsatt er motstanderne i flertall. Blant partiene er velgerne til Frp og Høyre de eneste som er for oljeboring, i samtlige andre partier er nei-siden i stort flertall, skriver avisen. Undersøkelsen er utført av Sentio på oppdrag fra Klassekampen. (©NTB)

Ap-leder i Nordland tror på Lofoten-kompromiss

Leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Selnes Skjæran, tror partiet kan ende med et nytt kompromiss om delutredning eller utsettelse av konsekvensutredningen av oljevirksomhet i nord. – Det er ikke tvil om at det er bevegelse i Lofoten-saken. Det ser du både i Arbeiderpartiet og LO, sier Skjæran til Dagens Næringsliv. I dagens partiprogram fra Ap sies det et tydelig ja til konsekvensutredning av de omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. På vårens landsmøte skal utredning igjen tas opp, etter at kravet om fredning har økt både i partiet og fagbevegelsen. Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark har sagt nei til å konsekvensutrede oljevirksomhet. Det samme har ulike LO-forbund utenfor industrien. Nordland Ap skal ta opp saken under årsmøtet i mars. – Arbeiderpartiet har tradisjon for å finne kompromisser som vektlegger både industri, verdiskaping og andre hensyn og dessuten er basert på kunnskap, sier Skjæran og legger til at de to mulige kompromissene er utsettelse eller utredning av kun deler av områdene. En ny undersøkelse Klassekampen har gjort viser at 50 prosent er negative til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 35,5 prosent er positive. (©NTB)

Oljefondet vraker 15 kullavhengige selskaper

Norges Bank kaster ut 15 selskaper fra oljefondet fordi de baserer en stor del av virksomheten på kull. Totalt har Norges Bank utelukket 59 selskaper og satt ytterligere 11 selskaper til observasjon i henhold til det såkalte produktbaserte kullkriteriet. Kriteriet innebærer at selskaper som har termisk kull som en betydelig del av virksomheten, kan utelukkes fra fondet. Termisk kull er kull som benyttes til kraftproduksjon. Kullkriteriet trådte i kraft 1. februar i år, og omfatter også ikke-børsnoterte datterselskaper som utsteder obligasjoner. I den første analyserunden i april ble 44 selskaper og 8 ikke-børsnoterte datterselskaper som utsteder obligasjoner kastet ut av Statens pensjonsfond utland. I den andre analyserunden like før jul ble ytterligere 30 datterselskaper omfattet. 21 av dem er datterselskaper til selskaper som ble kastet ut i april. Norges Bank varsler at flere selskaper vil havne på svartelisten i løpet av 2017.

Ptil har godkjent større ombygging på Kårstø

Ptil har gitt Gassco AS (Gassco) har fått samtykke til større ombygginger på Kårstøanlegget, skriver Ptil på sine nettsider. Gassco skal igangsette et modifikasjonsprosjekt med navn Kårstø Integrity Project (KIP). Prosjektet omfatter oppgraderinger, forbedringer og installasjon av nytt utstyr. Størrelsen av prosjektet innebærer at modifikasjonene faller inn under definisjonen «større ombygging» i regelverket, og krever derfor at operatøren søker om samtykke fra Ptil. Ptil har nå gitt Gassco samtykke slik det er søkt om.

Nødnettet sviktet under ekstremværet

Nødnettet for politiet, brannvesenet og helsetjenesten gikk ned samtidig 40 steder under ekstremværet Urd. Totalt er det 2.100 basestasjoner for nødnettet i Norge, og 40 av disse hadde tirsdag formiddag vært ute av drift siden 22-tiden mandag kveld på grunn av strømbrudd, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NRK. I Hordaland ble 10 av 190 basestasjoner i kommunene Vaksdal, Lindås, Masfjorden, Osterøy og Radøy satt ut av drift. DSB vet bare hvor mange basestasjoner som sviktet samtidig, og har ikke oversikt over hvor mange stasjoner som til sammen har vært nede. (©NTB)

– Bedriftene vil ha en grunnstamme med kjernekompetanse og resten vil være innleid

Fra 2018 til 2020 vil det bli 22 000 nye ansatte i olje- og gassindustrien, viser nye tall fra forskningsinstituttet IRIS. Det skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider. Samtidig mister titusener av arbeidstakere jobben i oljebransjen. Det går for fort i svingene Miriam Csango-Yaacov er Regional Manager i Kelly Services. Hun synes det går litt fort i svingene med tanke på alle oppsigelsene. – Bør aktører i oljebransjen tenke mer langsiktig ifm. at de nå sier opp dyktige ressurser? – Jeg er optimist av natur, sier Csango-Yaacov til enerWE. OPEC har blitt enige om et produksjonskutt som vil føre til en balanse i oljemarkedet tidlig neste år. Det betyr at oljeprisen vil stige, sier Thina Saltvedt, oljeanalytiker i Nordea Markets. Thina Saltvedt pleier å komme med solide spådommer. Dersom dette holder vann så kan jeg si meg enig i at det kanskje har gått litt fort i svingene. Les også: Ekspertene spår høyere oljepris i 2017 Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass er også optimist. – Vi deler aldri ut jobbgarantier. Likevel kan vi med bakgrunn i de nye tallene slå fast at de som starter på en realfaglig- eller teknologisk utdanning høsten 2016 med stor sannsynlighet vil bli tatt imot med åpne armer av olje- og gassindustrien når de er ferdig utdannet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass på organisasjonens nettsted. Dessverre mister oljeindustrien verdifull kompetanse  Csango-Yaacov mener mye dyktig kompetanse har blitt sagt opp i både store og mindre bedrifter. – Dette er ansatte som bedriftene har brukt store ressurser på å lære opp for å bli spesialister på sitt område. Disse forsvinner nå inn i andre fagfelt, mange søker seg inn i offentlig sektor som ikke har så mye markedssvingninger, sier hun til enerWE. Hilde-Marit Rysst, leder i fagforbundet SAFE er enig med Csango-Yaacov. – Ja, bransjen bør helt klart ha is i magen og tenke langsiktig, sier leder i Hilde-Marit Rysst til enerWE. Kostnadskutt som gir rask effekt, gir ofte dobbelt så store kostnader å ta inn igjen etterpå. Mange bedrifter legger ned mye ressurser på sine ansatte, på å videreutvikle de, gjøre arbeidsplassen attraktiv og interessant. Neste rekrutteringsrunde blir kostbar Rysst tror vi står overfor en dyr rekrutteringsrunde. – Og, da er det ikke erfarne, trygge arbeidstakere, men nye som må trenes opp. Den tiden firmaet i praksis ikke har nødvendig kompetanse, kan bli det avgjørende punkt når bransjen snur. Csango-Yaacov påpeker at bedriftene i det lange løp ikke kan fylle de fremtidige ledige stillingene med nyutdannede uten relevant arbeidserfaring. Morgendagens helter er fremtiden Selv om Csango-Yaacov ikke tror alle stillinger kan fylles av nyutdannede, så er hun tydelig på at det er disse som er fremtiden. – Når det er sagt så er nyutdannede fremtiden, men det tar mange år før de får opparbeidet seg den kompetansen lik den de som har vært i arbeidslivet i årevis, sier Csango-Yaacov. I store nedbemanninger forsvinner ofte også kompetanse og ansatte som man ikke vil miste. Studenter ser petroleumsfag som usikkert Saresh Mohamad er ferdig utdannet innen petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han har det siste halve året i regi av Norsk olje og gass reist land og strand rundt for å diskutere hva vi skal leve av etter olja. – Dersom jeg hadde visst om svingningene i arbeidsmarkedet på grunn av oljeprisen ville jeg kanskje valgt annerledes, forteller han til enerWE.  Mange følger seg utrygge Csango-Yaacov tror mange dyktige ressurser forsvinner ut av oljebransjen fordi de føler seg utrygge. – Dette er en konsekvens av at de føler seg utrygge og ikke vet om deres tur neste gang, dermed søker de seg over til tryggere jobber. Bedriftene som går igjennom store nedbemanningsprosesser må tenke to tanker på en gang og også passe veldig godt på de som blir igjen i bedriften og holde på ansatte med kjernekompetanse. Slik kan de møte oppturen og være konkurransedyktige når den tid kommer. Dette er Rysst helt enig i. – Ved hver bølgedal denne bransjen har vært i, har bølgehøyden opp igjen vært særdeles kort og bratt, sier Rysst til enerWE. Det er ingen grunn til at ikke det samme skjer igjen. Det er for seint å begynne rekruttering da! De bedriftene som vil overleve er de som tør satse langsiktig, holde ‘varme’ i maskineriet og bevare mannskapet sitt lengst mulig. Forbereder seg på en opptur – Ser dere et stort marked i olja i årene som kommer med tanke på innleie, eller vil de 22.000 i hovedsak bli fast ansatt? – Flere av våre store kunder har kontaktet oss med tanke på fremtidig bemanning og hvordan vi kan løse dette, forteller Csango-Yaacov til enerWE. De forbereder seg på en opptur og uttrykker klart et ønske om at en større del av arbeidsstokken kommer til å være innleid i fremtiden. Innleie fremfor fast ansettelse Hun forteller at industrien nå ønsker være mer fleksible i forhold til svingninger i markedet. – Bedriftene vil ha en grunnstamme med kjernekompetanse og resten vil være innleid. Ser vi på det globale arbeidsmarkedet er en fleksibel arbeidsstokk noe som er helt vanlig, og arbeidstagerne er i større grad vant til å jobbe fra prosjekt til prosjekt. Les også: 22.000 nye oljejobber

Eksperter spår høyere oljepris i 2017

Tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp) og et knippe andre analytikere spår en snittpris på 58,2 dollar fatet for nordsjøolje neste år. Det skriver Finansavisen, som har spurt 15 oljeeksperter om sine spådommer for det kommende året. Snittprisen ekspertene spår er så vidt høyere enn dagens oljepris på 55,2 dollar fatet, men betydelig høyere enn snittprisen for nordsjøolje i løpet av det som har vært et tungt år for oljebransjen. Kun noen uker ut i 2016 lå oljeprisen nede på sitt laveste på 13 år, da et fat olje gikk for 26.7 dollar. I snitt spår ekspertene en minstepris på 46,5 dollar fatet, fortsatt mer enn snittprisen i år på 45 dollar, mens optimistene tror på en pristopp på opptil 75 dollar. Samtlige eksperter, blant andre NHH-professor Rögnvaldur Hannesson og DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus, peker på de planlagte kuttene til oljekartellet OPEC som en viktig prisvekstdriver. – Totalt sett tror vi de elleve landene som har blitt enige om å kutte, kommer til å levere cirka 60 prosent av det nettokuttet som er lovet i forhold til referansemåneden, som er oktober 2016, sier Kjus. Det ventes at USA vil øke produksjonen av skiferolje dersom oljeprisen øker som følge av Opecs planlagte kutt. – Den største jokeren er skiferoljeproduksjonen, men det vil uansett ta tid å øke den betraktelig, sier Hannesson. (©NTB)

Bensin kan bli opptil en krone dyrere

I 2017 vil bensinprisene øke med 34 øre og diesel med 55 øre, men økningen kan komme til å bli nærmere én krone, ifølge oljeanalytiker. Bilistene får fra 1. januar kjenne de økonomiske følgene av statsbudsjett-kompromisset. Generalsekretær i interesseorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise Nøstvik sier det blir en trippeløkning i avgiftene med økning i veibruksavgift, CO2-avgift samt merverdiavgift. På den måten øker bensinprisen 34 øre med moms, og diesel 55 øre, skriver E24. Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets sier det er fire variabler som spiller inn for drivstoffprisene. For det første er oljeprisen ventet å stige, deretter stiger også raffineringsmarginene. Saltvedt forklarer at det skjer når etterspørselen etter olje øker. For det tredje slår kronekursen inn, og til sist er det lokal priskonkurranse, hvor pumpeprisene kan variere med flere kroner i samme område. – På grunn av alle variablene er det vanskelig å si akkurat hvor mye de vil stige, men jeg venter de vil stige sikkert nærmere én krone, sier Saltvedt til E24. (©NTB)

Jonas vil ikke særbehandle Lofoten

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre vil ikke behandle Lofoten annerledes enn andre potensielle områder for oljeboring og sier klima ikke kan brukes som argument i bare ett område. Ap-lederen avviser dermed klimaargumentene fra tunge LO-forbund. – Det må være en gjenkjennelighet i hvordan vi vurderer dette området slik vi vurderer andre områder hvor en regions muligheter og sårbarhet veies ut ifra de kriterier vi gjør andre steder langs kysten. Det er uheldig å ta et område ut og si at her gjelder det helt særegne kriterier, sier han i et intervju med Dagens Næringsliv. Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark har sagt nei til å konsekvensutrede oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det samme har ulike LO-forbund utenfor industrien. – Det er ikke noe tvil om at det er stort engasjement for området Lofoten og Vesterålen om fisk, miljø og andre næringer opp mot olje- og gassindustrien. Det skal vi lytte til. Det vil veie inn i de avgjørelsene Ap skal ta, sier Støre. I dagens partiprogram fra Ap sies det et tydelig ja til konsekvensutredning av de omstridte områdene i nord. Statsminister Erna Solberg (H) tror mange langs kysten vil reagere hvis Ap lander på et nei. – Ekstremt mange blir skuffet over Arbeiderpartiet dersom de ender opp med å gå imot, sier hun. (©NTB)

30.000 uten strøm i forbindelse med uværet Urd

Tall innrapportert til NVE klokken 18 tirsdag 26.12 viser at om lag 13.000 husstander er uten strøm på Vestlandet. Dette tilsvarer cirka 30.000 personer, melder NVE. Det er Hordaland, Rogaland og Agder-fylkene som er rammet med henholdsvis 8600, 2800 og 1500 husstander uten strøm. Nettselskapene jobber kontinuerlig med feilretting i den grad det er trygt for mannskapene som er ute. NVE vil følge situasjonen tett ut over kvelden og natten.