Kategoriarkiv: Enerwekat

Statoil selger seg ut av oljesand

Statoil selger seg ut av oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta. Dermed er selskapet ikke lenger operatør for noen oljesandvirksomhet. – Statoil har undertegnet en avtale om å selge oljesandprosjektene Kai Kos Dehseh (KKD) i den canadiske provinsen Alberta til Athabasca Oil Corporation, opplyser selskapet. Salget dekker det produserende demonstrasjonsanlegget Leismer og det ikke utbygde Corner-prosjektet, i tillegg til en rekke kontrakter knyttet til Leismer-produksjonen. – Etter denne transaksjonen vil Athabasca overta operatøransvaret for Leismer og Corner, og Statoil vil ikke lenger være operatør for noen oljesandvirksomhet, skriver selskapet. Omstridt Statoil har fått mye kritikk for oljesandvirksomheten og flere partier på Stortinget har tatt til orde for et nedsalg. I pressemeldingen om salget begrunnes det imidlertid først og fremst med finansielle hensyn. – Denne transaksjonen er i tråd med Statoils strategi om porteføljeoptimalisering for å styrke vår finansielle fleksibilitet og investere i våre kjerneområder globalt, inkludert utenfor kysten av Newfoundland i Canada, sier Lars Christian Bacher, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon internasjonalt. Salget utløser en nedskrivning av regnskapsmessige verdier på mellom 500 og 550 millioner amerikanske dollar, altså mellom 4,2 og 4,7 milliarder kroner. – Endelig Avgjørelsen får SV-politiker Heikki Eidsvoll Holmås til å juble. – Endelig! Det er ti år for seint, men bedre seint enn aldri, sier stortingsrepresentanten. Han mener dette beviser at kritikerne hadde rett og at Statoil tok feil. – Å prøve å tjene penger på den skitneste oljen var dårlig for verden, dårlig for Norge og dårlig for Statoil. Det er bra Eldar Sætre ser ut til å velge en bedre kurs for selskapet, sier han. Miljøorganisasjonen Greenpeace skriver i en pressemelding at de feirer og gratulerer. – Vi velger å se Statoils salg av tjæresanden som en seier for sunn fornuft, sier tjæresand- og klimarådgiver Martin Norman i Greeenpece. Han mener satsingen helt fra starten var et veddemål mot ethvert ansvarlig klimamål. – Greenpeace har sammen med WWF, Den norske kirke og mange andre arbeidet for at Statoil skulle trekke seg ut av tjæresand helt siden Statoil kjøpte seg inn i denne svært forurensende, kontroversielle og kostbare ressursen i 2007, sier Norman. (©NTB) Fakta om Statoil’s oljesand i Canada: Canadas oljeressurser regnes som verdens nest største etter Saudi-Arabias. Statoil overtok oljesandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation i 2007. Utvinning av olje fra sand er sterkt omstridt og kritisert fra miljøvernhold. Olje (bitumen) fra oljesandlag under bakken har konsistens som peanøttsmør, og utvinning er komplisert. Brennhet damp injiseres for å få oljen flytende nok til å få den opp av bakken. Oppvarmingen av damp medfører et CO2-utslipp betraktelig høyere enn fra oljeproduksjon på norsk sokkel. Dampinjisering ved Statoils Leismerprosjekt startet 3. september 2010, og produksjonen kom i gang 27. januar 2011. I 2011 kjøpte PTT Exploration and Production (PTTT) en andel på 40 prosent i Kai Kos Dehseh, og i 2014 ble Statoil og PTTT enige om å omfordele eierandelene. Statoil fortsatte etter dette som operatør med 100 prosents eierandel for deler av prosjektet, lisensområdene i Leismer og Corner. 14 desember opplyste selskapet at de har solgt seg ut av prosjektene i Kai Kos Dehseh og dermed ikke lenger er operatør for noen oljesandvirksomhet.

– Nå som jeg har fått sparken, har jeg også fått et spark bak

Livet er som en bok med flere kapitler. 1. desember fikk Kenneth den tunge beskjeden som så mange før han har fått. Han mistet jobben. – Livet er som en bok, forteller Kenneth Hareide til enerWE.no. Akkurat nå ser det ut til at et flott kapittel er over. Det er vemodig. En krise kommer sjelden alene Kenneth forteller at 2016 blir det tunge året da mye skjedde. – Min kone og jeg ble nylig separert, og det er krevende og vanskelig for alle involverte, forteller han. Separasjonen satte tydelig preg på 2016. Ned i kjelleren Midt i separasjonen var det derfor ekstra tungt å motta den tunge beskjeden om at han ble rammet i nedbemanningen. – Ja, luften gikk litt ut av meg da jeg mottok oppsigelsesbrevet. Jeg visste jo at det var nedbemanninger i selskapet, men hadde håpet å få behold jobben. De skulle beholde seks personer innen mitt fagfelt. Jeg var nummer syv. Kenneth vært ansatt i Rowan Norway Ltd. i fire år. – Det blir trist å forlate selskapet. Jeg trives godt i Rowan. Jeg kommer til å savne kollegene mine. Opp igjen Kenneth legger ikke skjul på at han tok beskjeden tungt, men han er også tydelig på at han klarer å se positivt på fremtiden. – Ja, nå starter ett nytt kapittel i boka. Det er foreløpig uskrevet, og jeg har muligheten til å påvirke innholdet. Det motiverer meg. Jeg gikk ned i kjelleren, men nå er jeg oppe igjen. Se også videointervju fra 2014: Riggselskap i vekst på norsk sokkel Satser på egen bedrift Kenneth jobbet som instruktør og senterleder ved sikkerhetssenteret NOSEFO TAU i perioden 2001 til 2006. Etter dette jobben han som prosjektleder og senterleder ved SOTS kurssenter i perioden 2006 til 2012. – Jeg har jo opparbeidet meg god kompetanse og erfaring innen helse, miljø- og sikkerhet, og denne kompetansen ønsker jeg nå å bruke når jeg satser på egen hånd. Et solid spark bak Kenneth etablerte selskapet SafetyOne AS i 2015, men han hadde hverken tid eller mulighet til å løfte selskapet opp. Han var jo da også fast ansatt i Rowan. – Nå som jeg har fått sparken, så har jeg også fått et spark bak, forteller Kenneth humoristisk. Jeg har fått et spark bak som gjør at jeg nå satser 100 % på drømmen min. Jeg drømmer om å bygge et eget selskap og skape nye arbeidsplasser. Selskapet har som formål å tilby praktisk opplæring innen førstehjelp, brannvern og HMS. – I det nye selskapet skal jeg ta bruk av alt jeg har lært i min tid i oljebransjen. Kanskje kan jeg også tilføre noe til andre bransjer, sier Kenneth. Høy arbeidsledighet 40.000 stillinger i olje- og gassbransjen er blitt borte siden begynnelsen av 2014. Det er høy arbeidsledighet i Stavanger for øyeblikket, så det er mange søkere til de få ledige stillingene som lyses ut. – Ved å ta saken i egne hender, slipper jeg å være en av mange som søker på de få jobbene her i distriktet. Nå kan jeg heller konsentrere meg om å bygge en bedrift. Jeg er selvfølgelig klar over at det blir utfordrende å skaffe oppdrag til bedriften, men dette er utfordringer jeg gleder meg til å ta tak i. Jeg gleder meg til å starte på et nytt kapittel i boka. Les også: Etterspørselen skraper bunnen – Ledige fra olje og gass kan omskoleres til vekstbransjer som bygg og anlegg 25 prosent færre ledige stillinger i oljebransjen Gjeldsbølge etter oljesmellen

Solberg avlyser jakten på «den nye oljen»

Ingen andre bransjer kan måle seg med oljenæringens betydning for norsk næringsliv og økonomi, fastslår statsminister Erna Solberg (H). – Jeg vil gjerne avlyse jakten på den nye oljen, sa Solberg under sin oppsummerende pressekonferanse onsdag. Bare ulovlig virksomhet er i nærheten av å være like innbringende som olje og gass, framholdt hun. – Men regjeringen har ingen planer om å begynne narkohandel, forsikret hun. Må tåle utslipp Norge må tåle at utslipp fra enkelte bedrifter eller enkelte sektorer øker hvis produksjonen er mer klimavennlig og kutter utslipp i Europa totalt sett, mener statsministeren. Hun kom på sin halvårlige pressekonferanse onsdag inn på klimaforpliktelsene Norge sammen med EU har påtatt seg i kvotepliktig sektor, nemlig at det skal kuttes 40 prosent fram mot 2030. Konkret viste Solberg til at økt produksjon av ammoniakk i Norge vil gi økte utslipp. – Det betyr at siden vi er suksessfulle på tradisjonell industri, går utslippene opp. Men utslippene per produsert enhet går ned, fremholdt hun. Resonnementet hviler på at slik produksjon i utlandet vil gi større klimautslipp per enhet. – Vinneren er de som slipper ut minst per enhet. Da kan vi være vinnere der. Da kan det være at utslippene i Norge går opp, men at utslippene i EU går ned, sier Solberg. – Det er viktig å huske på dette. Hvis ikke, kan vi komme i en situasjon hvor vi blir så nærsynte på utslippene at vi legger ned norske industriarbeidsplasser. Målet må være at vi er mest mulig energieffektive i produksjonen, ikke at vi legger ned industrien i Norge. Bedring i næringslivet Statsministeren ser tegn til bedring i norsk næringsliv, men konstaterer at det fortsatt skapes færre jobber enn det er behov for. – Etter min mening står vi overfor to utfordringer: Den ene er at vi må skape flere jobber og bedre økonomisk grunnlag for vår velferd. Vi skal være smartere, grønnere og mer nyskapende. Det andre er å sørge for at flest mulig kommer inn i arbeidslivet, sa Solberg under sin oppsummerende pressekonferanse i regjeringens representasjonsanlegg onsdag. Hun slo fast at den største kilden til ulikhet handler om mangel på arbeid og mener budsjettforliket vil bidra til mer jobbskaping, ikke minst gjennom investeringene som gjøres i samferdselssektoren. (©NTB) Les også: Olje og gass er den store norske CO2-synderen Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Olje og gass er den store norske CO2-synderen

Nå har SSB kommet med oppdaterte tall om norske utslipp for 2015, og de viser at utslippene fra norsk territorium økte. Sammenlignet med året før, økte utslippene totalt sett med 1,1 prosent og endte på 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er 4,2 prosent høyere enn i 1990, som er året Norge tar utgangspunkt i når våre klimaforpliktelser beregnes. – Fra 2014 til 2015 økte klimagassutslippene med nesten 600 000 tonn. I 2015 lå dermed klimagassutslippene 4,2 prosent over utslippene i 1990. Det aller meste av veksten det siste året skyldtes CO2-utslipp fra olje- og gassutvinning, der økt produksjon medførte økt forbruk av naturgass, skriver SSB. Olje- og gassutvinning står for 28 prosent av de totale norske klimagassutslippene i 2015. Utslippene fra olje og gass er den store synderen. Den økte med 2,5 prosent fra 2014 til 2015, og fra 1990 er økningen på hele 83,3 prosent. Nå står norsk olje- og gassutvinning for hele 15,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det betyr at bransjen står for hele 28 prosent av de totale norske klimautslippene i 2015. Så skal det sies at olje og gass langt fra er alene om å slippe ut CO2. Industri og bergverk økte også utslippene med 2,5 prosent fra 2014 til 2015. Forskjellen er at de har klart å kutte med 39,3 prosent siden 1990, og fra 2006 har de hatt lavere CO2-utslipp enn olje- og gassbransjen. Olje- og gassutvinning fører til stadig økt utslipp av CO2. Hvis Norge skal klare å innfri målene fra Paris-avtalen må vi klare å kutte 800.000 tonn CO2-utslipp hvert eneste år fremover. Det går dårlig hvis utslippene fortsetter å øke. enerWE tok derfor kontakt med interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass for å spørre om hvorfor CO2-utslippene fra norsk olje og gass øker. – Økningen fra 2014-2015 skyldes økt produksjon, men det er viktig å få med seg at klimagassutslipp per produsert enhet gikk ned litt fra 52,9 kg CO2 per produsert enhet til 52,5 kg per enhet, sier Hildegunn T. Blindheim, direktør for klima og miljø i Norsk Olje og Gass, til enerWE. Hun forteller at bruttoproduksjonen på norsk sokkel økte fra 208 millioner toll i 2014 til 216 millioner tonn i 2015. Samtidig påpeker hun at det er litt forskjellige tall ute og går. Norsk Olje og Gass tar utgangspunkt i alt som er inkludert i Petroleumsskatteloven, mens SSB definerer Olje- og gassvirksomheten i henhold til norsk standard for næringsinndeling. De kommer derfor til litt andre tall, men utviklingen bekreftes også av disse tallene. – Ifølge våre tall økte våre CO2-utslipp fra 13,1 mill tonn i 2014 til 13,5 mill tonn i 2015. Dette var en økning på ca 3 prosent, sier Blindheim. Det er en direkte sammenheng mellom hvor mye olje og gass som produseres, og hvor store CO2-utslippene blir. – Utslipp fra norsk sokkel varierer litt fra år til år avhengig av produksjon, hvis produksjon øker, øker utslippene, hvis for eksempel noen felt er nedstengt deler av året på grunn av ombygginger ellerforbedringer, så kan utslippene reduseres noe, forteller Blindheim. Blindheim vil likevel ikke være med på at Paris-avtalens forpliktelser om å kutte utslippene med 800.000 tonn hvert år fremover betyr at Norge må kutte i olje- og gassutvinningen. – Nei, utslipp fra olje og gassproduksjon og landbasert industri er en del av kvotepliktig sektor i EU. Her er det satt et tak for hvor høye klimagassutslipp europeisk industri totalt er tillatt å slippe ut, og dette taket senkes hvert år. Europeisk og norsk industri skal til sammen redusere klimagassutslipp med 43 prosent fra 2005 til 2030. Det betyr ikke at olje- og gassproduksjonen i Norge må reduseres, men bransjen må utvikle teknologi og finne gode tiltak for å sikre energieffektiv produksjon av olje og gass, sier Blindheim. Hun mener at nøkkelen ligger i å gjøre produksjonen mer effektiv. – Å finne og gjennomføre tiltak som gjør olje og gassproduksjonen på norsk sokkel mer effektiv og med mindre klimagassutslipp per produserte enhet er derfor viktig. Bransjen har satt seg konkrete mål på å gjennomføre slike tiltak både for 2020 og 2030, og jobber målrettet for å oppnå disse målene, sier Blindheim. Les også: Norge taper i klimakampen mot Sverige Norske klimagassutslipp opp 1 prosent i 2015 Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Oljefallet fortsetter –  næringen ser mot nord Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Slik lager du en digital markedsstrategi

Det er vårt utgangspunkt for digitale strategier og hvordan de skal håndteres. De skal være tilpasset kundens behov og preferanser og til hvilken kanal man har dialog med kunden i. Husk at «det digitale» stort sett kan sees på som er en kanal i seg selv. Derfor må en digital strategi utvikles som en egen kanalstrategi. For å få lykkes med det må du: Forstå kanalen. Strategien du lager må være basert på innsikt i kundens digitale adferd og preferanser. Spesielt må man forstå hvilke nettsider og kanaler som påvirker kjøp i din kundegruppe, og hvordan kunden hopper mellom ulike kanaler. Sett mål for kanalens bidrag. Hva skal kanalen bidra med? Direkte salg (online), eller informasjon som indirekte skal lede til salg (offline, for eksempel i butikk). Dette punktet bør inkluderer konkrete månedlige mål for både direkte og indirekte salg. Om du ikke selger direkte på nett må du måle antall og kvalitet på leads. Identifiser og prioriter målgruppene. Som ved tradisjonell markedsføring er nøkkelen å ha budskap og kampanjer som er tilpasset de rette målgruppene. Digitale medier gir deg mulighet til å kommunisere mot små målgrupper ut fra detaljert informasjon. Denne målrettede måten å annonsere og markedsføre på gjør at du får mer igjen for pengene rett og slett. Det er derfor viktig å vite hvem målgruppene er og hvem som er viktigst for deg. Oppmuntre til bruk av de ulike kanalene. Du må fortelle målgruppene om de kanalene du har og om hvilke fordeler de forskjellige kanalene har. Først da vil målgruppene bruke de kanalene som tilfredsstiller deres behov best. Derfor må man ha tydelige hensikter bak kanalene, og velger man å bruke en kanal kan man ikke være halvveis tilstede. Sett opp forslag som viser forskjellene mellom digitale og analoge kanaler. Dette inkluderer forskjellen mellom digitale kanaler og de tradisjonelle kanalene. Se på pris i forhold til hvor mange du kan nå, eller hvor mye det koster å få noen til å gjøre det du ønsker de skal gjøre. Se også på det fra kundens side for å avdekke hvordan han eller hun kan få løst sitt behov gjennom enklere prosesser og kanaler. Måling er viktig, så husk derfor å se på hva og hvordan du kan måle i de ulike kanalene. Støtt integrasjon mellom kanaler. Selv om du ønsker å understreke forskjellene, betyr det ikke at kanalene ikke skal være integrerte. Kundereisen skal være sømløs gjennom hele prosessen, uavhengig om den er digital eller analog og om man hopper mellom dem. Opplevelsen skal være den samme og man skal kjenne seg igjen og vite hvem man er hos. Se på konkurrentene. Hvordan bruker de de ulike kanalene? Forsøk å forstå hvordan de målretter seg og hva de tilbyr. Hva gjør de bra og hva gjør de dårlig? Kan du hente noe læring fra dem? Og hvordan kan du bli enda tydeligere og gjøre det enda bedre. Utvikle kanalpartnere. Finn de sentrale aktørene i markedet, ulike påvirkere eller influencers, eller andre økosystem og skap strategiske partnerskap med dem. Både for å dele trafikk men også for å skape synergier rundt det å nå ut til de riktige menneskene med riktig og troverdig budskap. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Sette opp en digital strategi En digital strateg bør lages ut fra hvor du er i dag og hvor du ønsker å komme. En slik strategi bør inneholde: En beskrivelse av hvor du er nå – En situasjonsanalyse som sier noe om nåsituasjonen. En beskrivelse av hvor du ønsker å komme – Hva ønsker man å oppnå? Hva er selskapets overordnede mål og hvordan skal det digitale bidra til dette? Hva er den digitale visjonen? Sett mål. En beskrivelse av hvordan du skal komme dit – Hvordan skal du nå målene? En beskrivelse av hva du skal gjøre – Hvilke aktiviteter skal du gjennomføre for å nå målene? En beskrivelse av hvem som skal gjøre hva – Hvem skal ha ansvar for å gjennomføre hvilke aktiviteter? En beskrivelse av hvordan du skal måle at du er på rett vei – Hvordan skal man kontrollere at man er på rett vei og gjøre de nødvendige forbedringene? Trenger du hjelp til å komme i gang? Ta kontakt med Erik for å snakke om hvordan vi kan bistå deg. Les også våre andre artikler om den digitale strategien: 10 grunner til at du trenger en digital strategi Hva er en digital strategi? Hva skal en digital strategi inneholde? Følg oss på Facebook

Russland gleder seg over Trumps valg av utenriksminister

Russland gleder seg over Donald Trumps valg av oljetoppen og Putin-vennen Rex Tillerson som utenriksminister. Børge Brende ser også fram til et tett samarbeid. 64 år gamle Rex Tillerson har jobbet for ExxonMobil, verdens største oljeselskap, helt siden 1970-tallet. Han har vært administrerende direktør siden 2006. – Rex Tillersons karriere er virkeliggjøringen av den amerikanske drømmen, mener Trump, som framhever hans «brede erfaring og dype forståelse for geopolitikk». Motstand i Senatet Trumps valg av utenriksminister må bekreftes av Senatet, noe som kan bli en utfordring. Flere senatorer, også i Det republikanske partiet, er skeptiske og mener Tillerson står Vladimir Putin og Russland for nær. I 2013 ble ExxonMobil-sjefen tildelt den russiske vennskapsordenen av Putin, og året etter kritiserte han de amerikanske og europeiske sanksjonene som ble innført mot Russland etter at landet annekterte Krim-halvøya. – Jeg tror det er omtrent 50 prosents sjanse for at Tillerson blir godkjent, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til NTB. Hvis alle demokratene i Senatet stemmer mot Tillerson, holder det at tre republikanere gjør det samme for å stanse utnevnelsen. Melby tror senatorenes høringer og diskusjoner om utenriksministeren kan pågå til langt utpå nyåret. Russland fornøyd Russland er ikke uventet godt fornøyd. President Vladimir Putins fremste utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov kaller Tillerson et solid valg og omtaler 64-åringen som svært profesjonell. – Russiske tjenestemenn, ikke bare presidenten, har gode, forretningsmessige forhold til Tillerson. Han er en svært solid figur, sier Usjakov. Utenriksminister Børge Brende (H) føyer seg også inn i rekken av gratulanter og sier at han ser fram til et nært og godt samarbeid med Tillerson. – Jeg vil gratulere Rex Tillerson så mye med nominasjonen som ny amerikansk utenriksminister, sier Brende i en kommentar til utnevnelsen. Skal granske Russlands rolle Etterretningsorganisasjonen CIA skal nylig ha konkludert med at Russland prøvde å påvirke det amerikanske presidentvalget med dataangrep og lekkasjer i håp om å få Trump valgt til president. Mandag bekreftet Republikanernes øverste ledere i Kongressen at de støtter kravet om gransking av anklagene mot Russland. Selv har Trump fullstendig avvist CIAs konklusjon, noe som har vakt betydelig oppsikt. I valgkampen skrøt Trump av Putin flere ganger, og på ett tidspunkt oppfordret han russerne til å offentliggjøre informasjon stjålet i dataangrep mot Hillary Clintons epostkontoer – dersom de satt på noe slikt. – En type krigføring Melby understreker at det er svært spesielt at anklagene mot Russland skal granskes samtidig som Senatet vurderer Tillersons bånd til Putin og Trump venter på å overta som president. – Dette er en situasjon med betydelig politisk sprengstoff, konstaterer han. Siden mange republikanere er svært kritiske til Putin, kan det bli vanskelig for dem å forholde seg til Trumps mer forsonende holdning til Russland. Senator John McCain har kalt Russlands forsøk på å påvirke det amerikanske valget en form for krigføring. Melby minner om at USA selv har prøvd å påvirke valg i andre land opp gjennom historien. Han utelukker ikke at Putin kan ha ønsket å la amerikanerne få smake sin egen medisin. – Russerne kan ha tenkt at det var tid for «pay back». Samtidig mener han det er nytt at dataangrep brukes til denne typen påvirkning. Det kan bli et «kjempeproblem» og en trussel mot valg også i Europa, ifølge Melby. (©NTB)

Norge taper i klimakampen mot Sverige

For første gang er klimautslippene lavere i Sverige enn i Norge. Det viser nye utslippstall for fjoråret. Norge slapp i 2015 ut 500.000 tonn mer CO2-ekvivalenter enn Sverige. Det tilsvarer det årlige utslippet fra over 217.000 privatbiler. – Vi taper landskampen mot Sverige fordi vi har en regjering som bevisst dropper å kutte utslipp. I dag er det flaut å være nordmann, sier SVs Heikki Eidsvoll Holmås til NTB. Motsatt vei Fersk statistikk gjengitt av det svenske Naturvårdsverket viser at Sverige i 2015 slapp ut 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Tilsvarende tall for Norge er 53,9 millioner tonn. Mens Sverige har redusert sine klimagassutslipp med 25 prosent siden 1990, har utslippene i Norge økt med 3,9 prosent. – SV har tre utfordringer til regjeringen: Si nei til ny oljeutvinning, ikke velg motorveiutbygging framfor kollektivsatsing i byene og få folk til å velge elbil framfor fossilbil, sier Holmås. Olje og gass Brutt ned på antall innbyggere, slapp svenskene ut 5,5 tonn CO2-ekvivalenter per person i fjor. Til sammenligning må hver nordmann svare for utslipp på 10,4 tonn i 2015. Selv når vi tar bort olje- og gassutslippene, som i Norge står for 28 prosent av totalen, slipper vi ut mer per person enn svenskene, nemlig 7,5 tonn CO2 per person. – Sverige ligger an til å nå sine klimamål for 2020. Norge gjør ikke det, fastslår SV-representanten. (©NTB)

Økte utslipp i sjøen på norsk sokkel

Målene om nullutslipp av tilsatte miljøfarlige kjemikalier på norsk sokkel er lenger unna enn tidligere, konkluderer Miljødirektoratet. Samtidig øker utslippene av såkalt dispergert olje. Siden 2010 har utslippene av dispergert olje og naturlig forekommende miljøgifter økt. Miljødirektoratet mener en skjerping av kravene overfor operatørene på norsk sokkel kan bidra til å redusere disse utslippene. Samtidig opplever direktoratet at målet om nullutslipp av miljøfarlige kjemikalier er lenger unna enn i 2010. – Miljødirektoratet vil følge opp operatørenes arbeid med å erstatte tilsatte miljøfarlige kjemikalier med mer miljøvennlige alternativer, men vi ser at det vil være vanskelig å oppnå null utslipp, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Miljødirektoratet. (©NTB)

Agility Subsea Fabrication kutter nær hundre årsverk

Undervannsmodulprodusenten Agility Subsea Fabrication reduserer arbeidsstyrken med rundt hundre årsverk og flytter produksjonen fra Skien til Tønsberg midlertidig. For ett år siden fikk firmaet en ordre verdt 450 millioner og gikk inn i 2016 med en ordrereserve på 700 millioner kroner. Antall ansatte økte med ti til 310 i tillegg til rundt 50 innleide, skriver Varden. I løpet av året har bemanningen blitt redusert til cirka 270 ansatte. Etter nedbemanningen vil firmaet ha 185 ansatte. Samtidig flyttes produksjonen fra Skien til Tønsberg fra april neste år. Leieavtalen i Tønsberg varer ut 2024 med mulighet for avslutning i 2019. – Vi håper å åpne i Skien igjen om halvannet år. Det kan bli med planer for å bygge større haller, sier konsernsjef Tove Nilsen Ljungquist. Selskapet har i dag rundt 110 ansatte ved anlegget på Røra i Skien og rundt 175 i Tønsberg.

Mer balanse i markedet etter produksjonskutt

Produksjonskuttet som både land i og utenfor OPEC forplikter seg til, bidrar til et mer stabilt marked med høyere etterspørsel og prisøkning, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). OPEC-medlemslandene ble i forrige måned enige om å kutte produksjonen med 1,2 millioner fat daglig. I tillegg har elleve oljeproduserende land utenfor OPEC besluttet å kutte produksjonen med 558.000 fat per dag. Produksjonskuttene iverksettes fra nyttår. Oljeprisene har de siste ukene steget med rundt 10 dollar fatet. Tirsdag formiddag ble nordsjøoljen omsatt for 55,99 dollar fatet. Målet må være å unngå at prisene havner under 50 dollar fatet, mener IEA. Tidligere i år falt oljeprisene til under 30 dollar fatet. Oljeselskapene regner 50 dollar fatet som en nedre grense for å kunne være lønnsomme. IEA viser til at overfylte oljelagre har bidratt til de lave oljeprisene. – Hvis OPEC og land utenfor OPEC gjennomfører kuttene man er enige om, vil man kunne begynne å tappe overskuddslagrene av olje i første halvår, og man får fortgang i arbeidet med å gjenopprette balanse i markedet, heter det. IEA anslår at etterspørselen i 2017 vil være på 1,3 millioner fat per dag, en økning på 100.000 fat fra tidligere anslag. (©NTB)