Kategoriarkiv: Enerwekat

Øker skatten på kjøregodtgjørelse

Regjeringen har blitt enig med samarbeidspartiene om å øke skatten på kjøregodtgjørelse. Dermed blir det enda dyrere for arbeidstakere å bruke egen bil i jobben.  Nesten alle arbeidstakere, både i staten og i privat sektor, har avtale om å få dekket statens sats når de bruker sin egen bil ved jobbreiser. For 2016 er denne satsen 4,10 kr. Det ble mye bråk da regjeringspartiene i statsbudsjettet for 2016 besluttet å skattlegge deler av denne utbetalingen. Ikke bare er det ekstra jobb for arbeidsgiver å trekke skatt av deler av denne utbetalingen, men det reduserer også arbeidstakernes dekning av utgifter ved bruk av privat bil i jobben. Her kan du som arbeidsgiver laste ned en gratis e-bok om hvordan reiseregningen skal føres Dobler skatten Da regjeringen i helgen ble enig med KrF og Venstre om et statsbudsjett for 2017, ble det besluttet å kutte den skattefrie delen ytterligere. Det opplyser Infotjenesters økonomirådgiver Espen Øren. – I budsjettavtalen er den skattefrie delen av utbetalingen redusert fra 3,80 kroner til 3,50 kroner. Det betyr at dersom satsen for kilometergodtgjørelse blir stående på 4,10 også for 2017, vil skattepliktig del dobles fra 30 til 60 øre i 2017 for den mest brukte satsen. Øren understreker at det foreløpig ikke er avklart hva kilometersatsene i statens særavtale vil være for 2017. Hvis du alltid vil ha gjeldende sats tilgjengelig, kan du laste ned Infotjenesters sats-applikasjon til mobil. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Kan nekte å bruke egen bil Mange vil hevde at statens sats ikke er god nok til å dekke arbeidstakernes reelle kostnader ved å bruke egen bil i jobben. Spørsmålet er om de kan nekte å stille privatbilen til disposisjon. Infotjenesters arbeidsrettsjurist Hans Gjermund Gauslaa sier arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan kreve at arbeidstakerne stiller med privat bil for å reise til og fra oppdrag i jobben. – Utgangspunktet er at arbeidsgiver må ha et grunnlag for å kunne kreve at arbeidstaker benytter sin egen bil i jobben. Det beste vil jo da være hvis dette uttrykkelig er avtalt, ved at det er tatt inn i arbeidsavtalen eller som vedlegg til avtalen. Det kan imidlertid være nok hvis det er opplyst om dette i stillingsannonsen, eller dersom arbeidstaker faktisk har benyttet sin bil i jobb over lengre tid, slik at det er å se på som praksis i arbeidsforholdet, sier Gauslaa. Følg oss på Facebook Ikke skatt på leiebil Arbeidstakere som får dekket leiebil eller kollektivtransport vil fortsatt slippe å bli beskattet for reisene. – I den sammenheng er det viktig å være klar over at arbeidstaker ikke uten videre kan kreve å få bruke leiebil til jobboppdrag. Utgangspunktet må være at arbeidstaker må finne seg i å reise kollektivt der det er praktisk mulig, sier Gauslaa. Firmabil er beskattet etter egne regler. Jobber du med HR, ledelse eller lønn? Meld deg på Infotjenesters nyhetsbrev. Les mer:  Skattefrie julegaver fra jobben Regelverket for halv skatt før jul endret på nytt Risikabelt å bruke psykisk sykdom for å få fri

Oljefallet fortsetter – næringen ser mot nord

Fallet i oljeinvesteringene vil fortsette de nærmeste årene, ifølge konjunkturrapporten til Norsk olje og gass. Bransjeorganisasjonen kaster lange blikk mot Lofoten. – Mens vi i fjorårets rapport anslo et vendepunkt oppover for investeringene fra 2017, ser vi nå en utflating av investeringsnivået for årene etter, står det i rapporten som ble offentliggjort mandag. Norsk olje og gass’ hovedscenario baserer seg på en oljepris på rundt 50 dollar fatet og sier at investeringene på norsk sokkel i år vil ende på 154 milliarder kroner. Investeringene nådde en topp i 2014, med over 215 milliarder. Faller videre Neste år ventes oljeinvesteringene å falle til 143 milliarder og videre til 131 milliarder i 2018. Rapporten anslår at aktiviteten vil ta seg noe opp til 137 milliarder i 2019, før investeringene på nytt faller til 127 milliarder i 2020 og 126 milliarder 2021. Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen framholder at investeringsnivået til tross for de siste års fall, vil være på et historisk høyt nivå. – Dette nivået er fire-fem ganger så høyt som det årlige investeringsnivået i all annen norsk industri til sammen, sier han. Skulle oljeprisen framover bli høyere enn anslått, ventes investeringene dessuten å stige. En oljepris på 70 dollar fatet vil gi årlige investeringer på rundt 140 milliarder i årene etter 2018, ifølge bransjeorganisasjonen. Ett fat nordsjøolje ble mandag omsatt for 57 dollar. Ser mot nord Schjøtt-Pedersen gleder seg over at arbeidet med å redusere kostnader synes å virke, noe som gjør næringen bedre rustet enn før til å takle en oljepris på dagens nivå. – Selv om investeringene flater ut, stabiliserer de seg på et høyt nivå. Kostnadsreduksjoner på 40 prosent vil dessuten kunne utløse atskillig flere prosjekter, sier han. Oljesjefen framholder at behovet for olje og gass forblir stort de neste tiårene. – Spørsmålet er ikke om, men hvor olje og gass skal produseres. To forutsetninger for næringen er stabile rammevilkår og tilgang til nye arealer, sier Schjøtt-Pedersen. Ser mot nord Under halvparten av de norske olje- og gassressursene er hentet opp. Framtiden ligger i nord, mener bransjeorganisasjonen. – I havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen kan det ligge betydelige ressurser. En konsekvensutredning bør iverksettes i kommende stortingsperiode. Vi ser også lyst på potensialet i Barentshavet, sier Schjøtt-Pedersen. I hjemfylket Finnmark så vel som i Troms har Ap sagt nei til konsekvensutredning, men Schjøtt-Pedersen avviser at slaget om Lofoten er tapt i Arbeiderpartiet. – Mitt inntrykk er at det er sterk oppslutning rundt oljevirksomheten i Finnmark, ikke minst fordi man ser positive ringvirkninger av Snøhvit og Goliat, sier han. SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski, som selv er fra Finnmark, mener Schjøtt-Pedersen tar feil. – Oljeindustrien må innse at de har tapt slaget om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ikke plass til ny olje og gass hvis vi skal løse klimaproblemet, sier hun. (©NTB) (enerWE kommer med videointervju i løpet av dagen.)

Hva skal en digital strategi inneholde?

Om du og din virksomhet skal utforme en digital strategi bør dere svare på en del spørsmål i forhold til hva strategien skal inneholde. Klarer du å gi svarene på de følgende spørsmålene, er du langt på vei til en god digital strategi. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Har du ikke lest de andre bloggpostene våre i denne serien, anbefaler vi deg å gå tilbake til dem først: 10 grunner til at du trenger en digital strategi Hva er en digital strategi? Slik lager du en digital strategi. Innholdet i en digital strategi Svar på disse spørsmålene om hva den digitale strategien skal inneholde: Hvordan kan vi bruke digitale kanaler for å få vår virksomhet til å vokse? Hvordan bruker vi digitale kanaler for å tilføre verdi til vår merkevare? Hvordan sikrer vi at aktivitetene vi gjør i de digitale kanalene er i tråd med våre forretningsmål? Hvilke målgrupper er det vi retter oss mot? Hvem er de prioriterte målgruppene? Hva er vårt digitale verdibudskap til disse målgruppene? Se «10 grunner til at du trenger en digital strategi» for hva vi mener med verdibudskap. Hvilke digitale plattformer er best på å levere dette verdibudskapet? Hvordan kan vi best integrere kanalene? Hvordan oppnår vi våre mål gjennom å ta i bruk ansatte, partnere og eksterne nettsteder? Hvordan oppnår vi salgsvekst gjennom kundelivssyklus-strategier? Hvordan når vi vårt publikum – hvilke kanaler prioriterer vi? Hvordan engasjerer vi vårt publikum til å delta og konvertere? Hvordan får vi vårt publikum til å engasjere seg over tid gjennom hele livssyklusen? Hvordan bemanner, strukturerer og operasjonaliserer vi den digitale markedskommunikasjonen som en del av en endringsprosess internt i virksomheten? Vi håper vår serie om digitale strategier har gitt deg bedre innsikt i hva det er, og hva det innebærer. Skal du skape resultater og få noe ut av din virksomhets digitale tilstedeværelse er en bevisst tilnærming til de digitale kanalene ofte nøkkelen til suksess. Ønsker du bistand til å lage din digitale strategi? Ta kontakt med Erik i dag, så kan vi få hjulpet dere i gang. Følg oss på Facebook

Oljekutt ga solid oppgang på Oslo Børs

Det avtalte kuttet i oljeproduksjonen lørdag ga et solid løft for Oslo Børs da handelen åpnet mandag morgen. Med Statoil i tet løftet hovedindeksen med 1,02 prosent til 690 poeng etter åpningen. Statoil steg med hele 3,38 prosent den første halve timen etter at børsen åpnet. Også de fleste andre oljerelaterte aksjene steg merkbart blant dem DNO (opp 4,81 prosent), Seadrill (opp 12,62 prosent), AkerBP (opp 4,53 prosent) og PGS (opp 4,64 prosent). Også kursen på DNBs aksjer steg med 1,03 prosent mandag morgen. Nyheten om et mulig samarbeid med Ryanair hadde ingen gunstig effekt på Norwegian-aksjen som falt med 0,84 prosent. Andre næringer gikk moderat fram og selskapene med negativ utvikling var i fåtall mandag morgen. De største europeiske børsene reagerte med mindre entusiasme på oljekuttet. DAX 30 i Frankfurt gikk ned med 0,27 prosent, CAC 40 i Paris steg med 0,1 prosent og FTSE 100 i London med 0,03 prosent. Et fat nordsjøolje omsettes mandag formiddag for 57,09 dollar og et fat amerikansk lettolje for 54,95 dollar. (©NTB)

Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass

KRONIKK: Idar Martin Herland jobber i oljebransjen, og blogger på Oljearbeideren.no. Det er nok mange som hopper i stolen når de leser denne overskriften. Og rett skal være rett: Den er heller ikke helt korrekt. Men det er ikke så langt ifra heller. «Alt» vi omgir oss med kommer fra petroleumsprodukter. Inkludert størsteparten av pengene våre. Om du følger denne linken: http://www.melk.no/melk-og-meierifakta/norsk-melk/hva-skjer-med-melken-fra-ku-til-kartong2/kan du lese litt om melkens reise fra ku til kartong. Uten produkter laget av olje og gass, hadde vi rett og slett ikke klart å få melken fra ku og til forbruker. Og hva er kjøleskapet vårt laget av? For det er utrolig hva som lages av petroleumsprodukter. «Alt» er ikke helt korrekt. Men nesten. Men det finnes vel erstatninger? Nei. Ikke pr i dag. Vi har enda en lang vei å gå før vi har fullgode erstatninger til f.eks plast, i tilstrekkelige volumer. Mange benytter seg av frasen «Steinalderen tok ikke slutt, fordi de gikk tom for stein» Det er jo helt korrekt. Den endte fordi menneskene fant opp noe nytt å lage redskapene sine av. Men de måtte bruke stein, helt til de nye redskapene var på plass. Ellers hadde de ikke kommet seg videre. Slik er det med oss også. Vi er avhengige av petroleumsprodukter helt til «det nye» er klart. Ikke minst pengene vi tjener på produksjonen. Under finner du et utvalg av produkter som kommer fra petroleum: Innlegget ble først publisert på bloggen Oljearbeideren.no. Gjengitt med tillatelse. Les også: Kan Norge leve av å selge strøm?

27 rigger på norsk sokkel uten kontrakt i 2017

Tre av fire rigger på norsk sokkel står uten kontrakt sommeren 2017. Det setter opp til 11.400 jobber i fare. 27 av 44 rigger på norsk sokkel står uten kontrakt per 1. januar 2017. 1. august står ytterligere fem rigger uten kontrakt, ifølge tall fra Norges Rederiforbund, melder Stavanger Aftenblad. En rigg har normalt mellom 350 og 380 direkte ansatte. I tillegg vil flere leverandører bli indirekte berørt. 32 rigger uten kontrakt fra begynnelsen av neste år kan dermed gjøre utslag på mellom 10.500 og 11.400 jobber. – 2016 er vanskelig, 2017 blir verre, og det er vanskelig å si noe mer om når det kan begynne å ta seg opp igjen. Per i dag er det ikke nok aktivitet globalt sett til å dekke behovet for olje og gass, så markedet må opp over tid, sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Rederiforbundet, til avisen. Rigganalytiker i Rystad Energy, Lars Eirik Nicolaisen, tror ikke aktivitetsnivået vil ta seg opp igjen før i 2018. Men det er avhengig av en økende oljepris. – Og så vil det øke i relativt høyt tempo utover. Men det vil ikke nå et like høyt aktivitetsnivå som vi hadde i 2014 før godt etter 2020, sier han til avisen. (©NTB)

Riggmegler dømt til fengsel for grovt skattesvik

En 64 år gammel riggmegler er i Drammen tingrett dømt til fengsel i fire år og seks måneder for grovt skattesvik. Dommen er anket. Dommen knytter seg ifølge Dagens Næringsliv til inntekter på minst 137 millioner kroner og en formue på minst 203 millioner kroner. – Så vidt meg bekjent, er dette den største saken av sitt slag i Norge. Jeg kan ikke huske at en sak som handler om unndragelse av personlig inntekt for så store beløp, noensinne har kommet opp i Norge tidligere, sier førsteadvokat Petter Nordeng i Økokrim. Dommen ble lest opp i retten fredag og ble anket på stedet. 64-åringen meldte i 1998 utflytting fra Norge til Kypros og har siden vært registrert bosatt der. Økokrim og norske skattemyndigheter mener mannen likevel har vært skattepliktig til Norge siden 2005. (©NTB)

Oljetopp med bånd til Putin kan bli USAs utenriksminister

Rex Tillerson, som kan bli USAs neste utenriksminister, er en forkjemper for frihandel og sterk amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten. Han har også bånd til Russland. Kilder i påtroppende president Donald Trumps overgangsteam har opplyst til NBC News at oljekjempen ExxonMobils direktør Rex Tillerson (64) ligger an til å bli USAs neste utenriksminister. Utnevnelsen er ennå ikke bekreftet. Flere av Tillersons standpunkter ser ut til å stå i kontrast til det Donald Trump gikk til valg på – blant annet når det gjelder frihandelsavtaler, noe Trump har gått hardt ut mot. – Vi er forkjempere for det frie marked, for frihandel, sa Tillerson i en tale til Council on Foreign Relations i 2012. Bånd til Russland Tillersons tette bånd til Russland og president Vladimir Putin vekker også bekymring blant mange i USA. I helgen ble det kjent at etterretningstjenesten CIA mener Russland drev målrettet hacking for å få Trump valgt. Den republikanske senatoren John McCain sier han vil granske Tillersons forhold til Putin, dersom han blir nominert. – Kanskje viser det seg det bare dreier seg om en vanlig forretningsforbindelse. Har det kun med oljebransjen å gjøre, så greit, sa McCain til CBS, som forsikret om at Tillerson vil få en rettferdig behandling. Han føyde imidlertid til at han var bekymret. – Å være venn med Vladimir er ikke en egenskap jeg håper på fra en utenriksminister, tvitret den republikanske Florida-senatoren Marco Rubio. Den demokratiske senatoren i Pennsylvania, Bob Casey, sier at utviklingen har «reist alvorlige spørsmål ved om Trumps påtroppende administrasjon klarer å stå opp mot Russlands aggresjon». Ingen politiker Trump uttalte seg om Tillerson i et intervju med Fox News i helgen. – Det er en stor fordel at han kjenner så mange av aktørene godt. Han gjennomfører store avtaler med Russland, ikke for seg selv, men for firmaet, sa Trump, som omtalte oljesjefen som en «spiller i verdensklasse». Tillerson, som er fra Wichita Falls i Texas, startet i ExxonMobil som driftsingeniør rett etter at han var ferdig utdannet i 1975, og har siden blitt værende i selskapet. I 2006 ble Tillerson direktør. Han har ingen politisk eller diplomatisk erfaring. Men det betyr ikke at Tillerson mangler politisk kunnskap, mener USA-ekspert Mika Aaltola ved Finlands utenrikspolitiske institutt. – Som oljemagnat har han trolig et godt innblikk i hvordan amerikansk utenrikspolitikk fungerer. I sin stilling har han forhandlet med mange utenlandske statssjefer, sier Aaltola. Tøff forhandler Han mener at Trump, som er motstander av frihandel, antakelig håper at Tillerson skal forhandle fram gunstige bilaterale avtaler for USA. – Jeg tror at Tillerson kommer til å være innbitt på å fremme amerikanske interesser, sier Aaltola. Tillerson har kjent Russlands president Vladimir Putin i flere år. I 2011 forhandlet han fram et energisamarbeid mellom ExxonMobil og Russland. Putin har også tildelt Tillerson den russiske Vennskapsorden i 2013. Men ifølge Aaltola kan Tillerson og Putin knapt regnes som venner. – Det er snarere at de tenker på samme måte, utpreget pragmatisk, sier Aaltola. (©NTB)

133 millioner til nye bioprosjekter

Forskningsrådet deler ut rundt 133 millioner kroner til sju nye prosjekter som skal utvikle norsk bioøkonomi videre. – Prosjektene har til felles at de vil gi kunnskap som vil bedre ressursutnyttelse, øke verdien på biologisk råstoff, samt legge til rette for nye og bærekraftige næringer, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp). Forskerne skal blant annet finne ut hvordan mye av restråstoffet i land- og havbruk kan brukes på nye måter. Det som tidligere i beste fall ble omdannet til varme og i verste fall kastet, kan som følge av denne forskningen sorteres ut og inngå i utviklingen av nye produkter, opplyser departementet i en pressemelding. ?Gjennom denne tildelingen får vi prosjekter som kobler kunnskap om våre fornybare naturressurser med behovet for verdiskaping. Å utnytte bioressurser i nye bærekraftige kretsløp vil gi viktige bidrag til å utvikle grønn konkurransekraft i norsk næringsliv, sier Fridtjof Unander, divisjonsdirektør i Forskningsrådet. Det er Forskningsrådets program for bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer, BIONÆR, som tildeler midlene. BIONÆR er finansiert av Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. (©NTB)

Oljeproduserende land lover produksjonskutt

Elleve oljeproduserende land som står utenfor OPEC, har avtalt å kutte produksjonen med 558.000 fat per dag, opplyser OPEC-president Mohammed al-Sada. Målet med kuttene er å bygge opp under kutt fra OPEC og få opp oljeprisen. Tidligere lørdag meldte det nigerianske oljedepartementet at det var enighet om kutt på 612.000 fat daglig, men OPECs president oppgir et lavere tall. OPEC, Russland og andre oljeeksporterende land satt lørdag i møter i Wien for å diskutere produksjonskutt. Medlemmene i Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) ble i slutten av november enige om å kutte produksjonen med 1,2 millioner fat per dag. Kuttene som ble offentliggjort lørdag er noe lavere enn de 600.000 fatene OPEC ba om fra ikke-medlemmer etter sin egen beslutning om kutt. Russland står for størstedelen av produksjonsbegrensningene. (©NTB)