Kategoriarkiv: Enerwekat

Statoil’s styreprotokoll er nå offisiell norsk kulturarv

Tolv norske dokumenter er nå tatt opp i UNESCO-registeret over Norges dokumentarv. Blant dokumentene er en trolldomsbok fra middelalderen, arkivet etter Sigrid Undset og styreprotokoller fra Statoil. Norges dokumentarv er et register over en del av de viktigste dokumentene i norsk historie, næringsliv, kulturliv og annen samfunnsvirksomhet. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv og framstå som menneskehetens kollektive hukommelse. Sigrid Undset Arkivet etter Sigrid Undset (1882– 1949) er et av tolv dokumenter som fra 9. desember er med i samlingen over Norges viktigste dokumenter. I arkivet finnes blant annet barnetegninger og dukketeater fra forfatterens tidlige barndom, samt litterære manuskripter fra hele livsløpet, blant annet de håndskrevne trykkmanuskriptene til Kristin Lavransdatter, bøkene hun ble belønnet med nobelprisen for i 1928. Arkivet rommer også upubliserte litterære forsøk, som gir et verdifullt innsyn i forfatterens interesseområder og arbeidsmåter. Trolldom, middelalderen og sjørøveri Vinjeboka er den eldste bevarte trolldomsboka i Skandinavia og enestående i sitt slag. Dette er den eneste svarteboka som er bevart fra katolsk mellomalder i Norge. Det best bevarte middelalderseglet med den norske løven finnes på et brev fra 12. mai 1292 og er et unikt dokument som viser den første bruken av løven i Norge. Gammelt er også pergamentet fra det 15. århundre – Olavssekvensen – et pergamentfragment der innholdet er en del av messen til feiringen av Olav den hellige ved olsok. Arkivet fra Kristiansand og Trondheim priserett fra årene 1807 til 1814 gir et innblikk i et tid der eiere av norske skip kunne søke om kaperbrev og drive lovlig sjørøveri. Minner etter 22. juli 2011 Også nyere tid er representert i dokumentene som nå er å betegne som Norges viktigste. Styreprotokollen etter Statoil er et viktig symbol på den norske oljehistorien de første årene fra 1972 til 1975, mens arkivene etter Akers mekaniske Verksted fra 1841 til 1982 dokumenterer hvordan det så ut på bryggekanten før det ble et rent shoppingsenter. Fra før av ligger minnematerialet fra Oslo og Utvika etter terrorhandlingene i 2011 inne i dokumentsamlingen. Nå er også tilsvarende minnemateriale som kondolanser, dikt, tegninger, bamser, flagg og annet materiale fra minnestedet ved «Den blå steinen» i Bergen. Registeret ble åpnet i 2012 og inneholder for det meste dokumenter og bøker, men også runesteiner, fagforeningsfaner, filmnegativer, radioopptak og digitalfilm. (©NTB)

Hva er en digital markedsstrategi?

Utrykket digital strategi, eller digital markedsstrategi, brukes ofte når man snakker om planer for fremtiden. Eller når det snakkes om å endre seg til den digitale tidsalderen vi lever i.  Mange vil nok kunne diskutere om man i det hele tatt kan lage strategier i dag uten at det tas høyde for digitale kanaler eller hjelpemidler, da det meste av kommunikasjon, research og kjøp har flere digitale elementer i seg. Hva er egentlig en digital markedsstrategi? Noen forstår hva en digital strategi er, andre ikke. En digital strategi bør, mye på samme måte som en vanlig markedsførings- eller virksomhetsstrategi, spesifisere visjonen for bruk av digitale kanaler eller verktøy, hvilke mål man har, for deretter å spesifisere mulighetene og selvsagt hvilke aktiviteter man ønsker å gjøre. Det kan være smart å reflektere over hva en digital strategi skal bety for din bedrift.  Både hva den skal inneholde og hvordan den skal lages og gjennomføres. Det som er viktig å avgjøre er om det kun er en plan for mer effektiv markedskommunikasjon ved hjelp av digitale kanaler og verktøy du ønsker, eller om den skal være bredere og også omhandle nye digitale forretnings- og inntjeningsmodeller. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Se mulighetene i de ulike digitale kanalene Internett og digitale kanaler bør ikke sees på som ”kun en annen kanal til markedet”. Det er heller ikke særlig smart å tenke at ”våre kunder handler ikke på internett”. De digitale kanalene gir mange muligheter, blant annet til å tilpasse budskap etter hvor kunden din er i kjøpsprosessen. Vår anbefaling er at din digitale strategi handler om mer enn bare digital kommunikasjon og hvordan du skal snakke til kundene i ulike sosiale medier. Kun med bruk av blant annet innsikt, analyse av data og kjennskap til kundereisen får du full uttelling av de digitale kanalene og verktøyene. Ulike typer digitale markedsstrategier Strategier havner ofte i en skuff etter de er laget. En strategi bør derfor være et levende dokument. Skal det leve må det også kommuniseres internt i virksomheten. Ved å kommunisere og ha den som et levende verktøy vil man lettere få et tydelig fokus internt i organisasjonen, og man vil lettere se resultatene.  Definer hvilke kontaktpunkter dine kunder er innom og hvilke kanaler som skal være en del av din virksomhets digitale strategi. Dette vil være med på å definere hvilken type digital strategi som skal utvikles for din virksomhet. Under lister vi opp de tre vanligste strategiene. Avhengig av type organisasjon du sitter i, og hvilken terminologi dere opererer med, kan du kalle strategien noe annet. Digital strategi, digital virksomhet eller eBusiness-strategi innebærer at man bruker digital teknologi og digitale kanaler for å støtte mål i hele organisasjonen. Dette kan være å utforske nye forretningsmodeller eller varierende elementer av markedsmiksen som produkt, pris og distribusjon. Multichannel, omnichannel markedsføring eller Ecommerce-strategi. Dette er en bredere strategi typisk for detaljhandel eller transaksjonsselskaper som integrerer web og mobile salgskanaler med salg og distribusjon gjennom fysiske butikker, katalog eller telefonsalg. Også her ser man på ulike alternativer rundt de forskjellige kanalene, kontaktpunkt og produkter. Digital markedsføring eller E-markedsførings-strategi. Dette er vanligvis en strategi for markedskommunikasjon med fokus på å få virksomheten til å vokse gjennom forbedret digital kommunikasjon på tvers av de ulike kontaktpunktene kunden er innom. Dette er integrert med kundereisen på tvers av kontaktpunkt som nettside, mobilmarkedsføring og digital kommunikasjon i kanaler for å konvertere kunder og beholde dem. Hvilken type som er best for deg og din virksomhet handler mest om hvilken organisasjon dere er og hvor moden den er. Ta gjerne kontakt om du ønsker bistand eller noen råd på veien. Følg oss på Facebook Dette innlegget er nr to i rekken av innlegg om digitale strategier. Du kan også lese mer i våre andre innlegg om digital strategi her: 10 grunner til at du trenger en digital strategi Slik lager du en digital strategi Hva skal en digital strategi inneholde?

Trump utnevner klimaskeptiker til miljøsjef

Påtroppende president Donald Trump får skarp kritikk for utnevnelsen av klimaskeptikeren Scott Pruitt til å lede det amerikanske miljødirektoratet EPA. Pruitt, som kommer fra jobben som riksadvokat i Oklahoma, har jobbet tett med olje- og gasselskapene som er en viktig del av delstatens økonomi. Trumps politiske motstandere og miljøbevegelsen verden over frykter nå at president Barack Obamas innsats for å stanse menneskeskapt global oppvarming nå kan bli reversert. EPA-sjefen har en stor innvirkning på USAs kamp mot klimaendringer. Direktoratet avgjør både hvilke internasjonale forpliktelser landet kan inngå, og har ansvaret for å sette dem ut i livet. – Ute av kontroll – Altfor lenge har Environmental Protection Agency (EPA) brukt skattebetalernes penger på en antienergiagenda som er ute av kontroll, som har kostet millioner av arbeidsplasser, og undergravet våre fantastiske bønder og mange andre selskaper og industrier ved enhver korsvei, heter det i en uttalelse fra Trump. Pruitt skal «snu denne trenden og på nytt innsette EPAs grunnleggende oppdrag, som er å holde luften og vannet rent og trygt», heter det. Kritikerne av utnevnelsen påpeker at Pruitt har brukt mye tid og energi på å bekjempe direktoratet han nå er satt til å lede. – Ingenting positivt – Scott Pruitt har brukt de siste årene på å kjempe med nebb og klør for å hjelpe forurenserne til å viske ut eller omgå de kritiske miljøtiltakene som landet vårt har fått på plass, sier demokraten Steny Hoyer, som sitter i Representantenes hus. – Det er ingenting positivt ved dette, sier Michael Burger ved Columbia Law Schools senter for juss knyttet til klimatiltak. – Pruitt er kjent for å konspirere med oljeindustrien, og jeg mener det helt bokstavelig, sier han, og henviser til at Pruitt gjorde felles front med oljeselskapene i kampen mot EPA-regler i 2014. – Ekstrem Ken Kimmell, som leder forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists, frykter at Pruitt vil forsøke å avvikle Obams plan for ren energi. – Pruitt er i den ytre, ekstreme utkanten, og å gi ham ansvaret for EPA kan virkelig ha ødeleggende konsekvenser, sier Kimmell. Donald Trump lovet i valgkampen å «kansellere» Parisavtalen, oppheve amerikanske klimatiltak og stanse all støtte til FNs arbeid for å bekjempe global oppvarming. Han har tidligere kalt klimaforskningen «svindel». Et overveldende flertall av verdens forskere mener den globale oppvarmingen har sammenheng med menneskenes utslipp av klimagasser. (©NTB)

– Hvis vi legger ned olje- og gassindustrien har vi to år til gode

Norge har tjent ufattelige summer på oljeeventyret, og vi er en av få land som har et oljefond til å tære på i dårlige tider. Selv i 2016, et dårlig oljeår for Norge, bidro petroleumsinntektene med 233 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det tilsvarer 18,8 prosent av inntektene, og uten de ville det blitt en beinhard kuttrunde på de fleste velstandsposter. Folk flest forstår nok ikke hvor avhengig Norge er av oljen, og det spørs også om man ikke har et overoptimistisk syn på hvor stort oljefondet faktisk er. – Verdien av Oljefondet er som om du som privatperson har satt av to årslønner. For landet tilsvarer det to års produksjon. Det betyr at hvis vi legger ned olje- og gassindustrien, har vi to år til gode. Det er ingen evig pengestrøm vi kan leve av, slik mange gjerne tror, sier Torger Reve til Norsk olje og gass. Nå er det ingen som seriøst tar til orde for at Norge skal legge ned oljebransjen, men det er ingen tvil om at oljen er en av de største forurenserne. Ifølge Miljøstatus.no bidro oljebransjen med 13,5 millioner tonn CO»-utslipp i 2015. Det betyr at bransjen står for brorparten av utslippene som Norge gjennom Paris-avtalen har forpliktet seg til å redusere. Samtidig er vi helt avhengig av å hente ut oljen for å tjene nok penger. Oljefondet bidrar med avkastning, men det alene er ikke nok. – Dessuten skaper ikke Oljefondet mange arbeidsplasser. Vi får midler, som gjør at vi kan bevilge oss litt høyere velferdsnivå og bedre infrastruktur, men vi får ingen permanente arbeidsplasser i konkurranseutsatt virksomhet. Oljefondet er først og fremst en sparebøsse, sier Reve. Denne uken kunne enerWE også fortelle at det var oljefondet som reddet Norge fra å gå med handelsunderskudd i årets andre og tredje kvartal. Uten finansinntektene ville vi rett og slett ha importer varer og tjenester for mer enn vi eksporterte. I det foreløpige statsbudsjettet for 2017 er oljeinntektene anslått til 138 milliarder, mens oljepengebruken er på 260 milliarder. Med mindre Norge øker sine oljeinntekter gjennom økt oljepris og økt oljeutvinning, vil det gå hardt utover statens inntekter. – Hvis dette fortsetter vil vi raskere måtte kutte i velferdstilbudet eller øke skattene for å beholde velferdstilbudet. Dette viser hvor viktig det er at vi klarer å opprettholde de store inntektene fra olje- og gassvirksomheten, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Les også: Oljefondet reddet Norge fra handelsunderskudd Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Strømprisene løfter konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,2 prosent fra oktober til november. Ifølge Statistisk sentralbyrå var hovedårsaken til oppgangen en økning i strømprisene. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie steg 8,2 prosent. Strømprisene har de siste to månedene steget kraftig, og vi må tilbake til årsskiftet 2010/2011 for å se et høyere prisnivå. Prisene på mat falt 1,0 prosent fra oktober til november. Prisene på møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler falt 4,0 prosent i samme periode, mens flybilletter viste en samlet nedgang på 8,3 prosent i perioden. Økte strømpriser var også den viktigste årsaken til at KPI i november i år var 3,5 prosent høyere enn i november i fjor. Prisen på elektrisitet inkludert nettleie steg 31,4 prosent de siste tolv måneder. Årsveksten på 3,5 prosent var som ventet, skriver DNB i en kommentar. «Foruten den sterke prisveksten i boligmarkedet er det nå få faktorer som trekker oppover i renteregnskapet. Samlet tror vi fortsatt Norges Bank vil holde renten i ro fremover, men signalisere nedsiderisiko», skriver banken. (©NTB) Les også: Nordmenn bytter strømleverandør som aldri før Kan Norge leve av å selge strøm? Strømforbruket økte, men bransjen tjente mindre Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen Markant høyere strømpriser enn i fjor høst

Nordmenn bytter strømleverandør som aldri før

NVE har nå lagt frem sin leverandørskifteundersøkelse for årets tredje kvartal, og den viser en kraftig økning i antall bytter av strømleverandør. Det ble gjort 25 prosent flere strømleverandørskifter blant husholdningene i tredje kvartal 2016 enn i 2015 i samme periode, og den gjennomsnittlige markedsandelen til den dominerende leverandøren er for første gang under 70 prosent. Hele 118.800 leverandørskifter ble gjennomført i det foregående kvartalet. Likevel er det fortsatt 43 prosent av husholdningene som ikke har byttet kraftleverandør de siste fem årene. Blant næringskundene går det imidlertid litt roligere for seg. Der var det en nedgang i bytteaktiviteten med 13 prosent. Prisene på strømavtaler for norske sluttbrukere var dyrere i tredje kvartal 2016 sammenlignet med tilsvarende kvartal i foregående år.

Norsk økonomi er på bedringens vei

Det går bedre for norsk økonomi: Bunnen er nådd, oljeprisen vil fortsette å stige og kronekursen kan bli enda sterkere. Men arbeidsledigheten vil holde seg stabil, fastslår Nordeas økonomer. I Nordeas makroøkonomiske rapport Nordea Economic Outlook , som ble publisert torsdag, anslår økonomene i Nordea at det ikke kommer nye rentekutt fra Norges Bank. – Oljetunge næringer vil slite også neste år, men effektene av rentekuttene, den svake krona og den offentlige pengebruken er langt fra uttømt. Vi regner med en viss kronestyrking framover, men ikke nok til å true oppgangen. Så lenge økonomien er i bedring, vil Norges Bank neppe fyre opp under et brennhett boligmarked med ytterligere rentekutt, sier sjeføkonom Kjetil Olsen. – Vi har bunnen i det langsiktige rentenivået bak oss, og det skal videre opp de neste årene, sier Olsen. Nordea-analytikerne fastslår at et kraftig fall i oljeinvesteringene har gitt svak vekst i fastlandsøkonomien de siste årene. Det antas at fallet vil avta noe det neste året, men nedgangen ser likevel ut til å bli større enn analytikerne så for seg tidligere. I rapporten pekes det på at det lave rentenivået har gitt mer stimulans til boligmarkedet enn ventet. Mens boligbyggingen er på full fart oppover, ser også byggingen av næringsbygg ut til å øke. Mens toppen er nådd for arbeidsledigheten, vil lave renter og en mer dempet inflasjon bidra til grei forbruksvekst de neste årene, mener Nordeas økonomer. (©NTB)

Atomreaktoren på Kjeller stenger ikke likevel

I oktober varslet Institutt for energiteknikk (Ife) at reaktoren på Kjeller skulle midlertidig stenges for å spare kostnader. Men nå strømmer oppdragene inn og stengningen er droppet. Bakgrunnen for planene om nedstengning var for lav etterspørsel etter bestrålingstjenestene Institutt for energiteknikk (Ife) tilbyr i reaktoren, først og fremst av silisium til solcelleproduksjon. Etter planen skulle reaktoren stenges fra 1. desember, skriver Teknisk Ukeblad. – I etterkant av beslutningen om stengning fikk vi plutselig en rekke nye oppdrag, sier Ifes administrerende direktør Nils Morten Huseby til Teknisk Ukeblad Han utelukker ikke at nyheten om stengingen kan ha medvirket til å utløse de nye oppdragene. Situasjonen er motsatt for Halden-reaktoren. Der var planen å utvide den ordinære høst og vinterstansen til begynnelsen av januar 2017, men utslippshendelsen tidligere i høst gjør at oppstarten er utsatt. Ife har bestilt en ekstern rapport fra en uavhengig granskingsgruppe om hendelsen som skal være klar i slutten av januar. Rapporten skal sendes til Statens strålevern, som må gi Ife oppstartstillatelse. Det radioaktive utslippet var imidlertid ikke så høyt at det var helseskadelig, verken for de ansatte eller for folk i nærmiljøet. Huseby tror reaktoren vil være i gang igjen i løpet av våren 2017. (©NTB)

Tror på 125 milliarder kroner i økte oljeinvesteringer

Rystad Energy har lagt frem en ny rapport der de estimerer at OPEC-kuttene vil øke investeringene med 15 milliarder dollar, ca 125 milliarder norske kroner. Dette vil imidlertid ikke komme den norske offshore-næringen tilgode. Rapporten viser at det globale offshore-markedet vil oppleve en reduksjon på hele 19 milliarder dollar, eller nesten 160 milliarder kroner, i 2017. – 2016 har vært et enda tøffere år enn de foregående for de fleste oljeserviceselskaper, og omsetningsfallet ligger mellom 30 og 50 prosent for landbaserte nordamerikanske serviceselskaper. OPEC-kuttene vil redde mange av disse, sier Audun Martinsen, visepresident for oljeservice analyser i Rystad Energy, i en pressemelding. Rystad Energy tror at neste år vil by på mye av det samme som i år. – 2017 vil følge mange av de samme trendene som vi har sett i 2016 med mer markedskonsolidering og tettere samarbeid mellom serviceselskaper og operatører. OPEC-kuttene vil imidlertid snu trenden for mange av prosjektene innen skiferolje og offshore, noe som etterhvert vil skape mer transparens og fremtidig aktivitet, sier Martinsen.

Ap vil gjøre hybridbiler med små batterier dyrere

Aps Marianne Marthinsen vil øke avgiften på ladbare hybridbiler med små batterier. Det er rekkevidden som skal bestemme avgiften. Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen vil foreslå at regjeringen innretter vektfradraget for ladbare hybrider slik at det gjenspeiler rekkevidden bilen har når den går på strøm, skriver Dagens Næringsliv. – Vi må vurdere en ny innretning når batteriet er svært lite i forhold til bilens vekt, og vi i tillegg har fått nye tall som tyder på at kjøremønsteret er annerledes enn det vi så for oss. De har også høyere utslipp enn antatt, sier Marthinsen til avisen. Samarbeidspartiene Høyre, Frp, KrF og Venstre er i prinsippet enige med Ap. I lørdagens budsjettforlik ber de fire partiene regjeringen «legge fram forslag til endring i engangsavgiften som innebærer at ladbare hybrider med lang elektrisk rekkevidde kommer bedre ut enn biler med kort elektrisk rekkevidde.» Etter planen kommer forslaget i revidert nasjonalbudsjett til våren Marthinsen sier de vil støtte forslaget når det kommer. Bilene det her er snakk om, er hybrider i den tyngste og største klassen fra blant andre Porsche, Mercedes, BMW og Volvo. (©NTB)