Kategoriarkiv: Enerwekat

Storsatsing på biodrivstoff uroer miljøvernere

Miljøbevegelsen er svært skeptisk til et av regjeringens viktigste klimatiltak i statsbudsjettet: Den massive satsingen på biodrivstoff. I budsjettforhandlingene godtok regjeringspartiene Venstres krav om at hele 20 prosent av drivstoffet i veitrafikken skal være biodrivstoff innen 2020. Tiltaket er omstridt, siden det i mange tilfeller er vanskelig å vite om biodrivstoff fører til kutt i de globale utslippene av klimagasser. Konsekvenser for natur og matproduksjon kan også være negative. – 20 prosents innblanding av biodrivstoff er altfor høyt, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg. Bellona-leder Frederic Hauge er også kritisk. Han tror ikke det blir bygget opp noen stor norsk biodrivstoff-industri, slik Venstre og regjeringen håper. – Og det er kanskje like greit, sier Hauge til NTB. Han peker på at biodrivstoffet i årene framover må konkurrere med elbiler med stadig bedre rekkevidde. – Kan bli stort miljøproblem Hauge understreker at han tror biodrivstoff kan bidra til å kutte utslipp fra flytrafikk og skipsfart i framtida. Samtidig erkjenner han at det ofte er uklart om biodrivstoff fører til reelle utslippskutt samlet sett. – Noen steder vil det gjøre det, andre steder skjer det ikke, sier han. Sterk konkurranse fra utlandet er også et problem for norske bedrifter som vil satse på biodrivstoff basert på skogråstoff. Hauge mener finske bedrifter sitter på så god teknologi at det blir vanskelig å konkurrere med dem. Leder for Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen, er «veldig redd» for at satsingen på biodrivstoff vil ødelegge natur i Norge eller andre land. – Dette kan bli et stort miljøproblem selv om hensikten er god, sier han til NTB. Zero gleder seg Også Natur og ungdom og WWF er skeptiske til at satsingen trappes kraftig opp. – Det er ekstremt viktig at det stilles strenge miljøkrav til biodrivstoffet som skal brukes i Norge, sier WWF-leder Nina Jensen. Klimastiftelsen Zero skiller seg fra de andre organisasjonene og har lenge vært svært positiv til biodrivstoff. Zero-leder Marius Holm mener denne typen drivstoff er den beste løsningen for å kutte utslippene fra tungtransport og fly. – Vi må stimulere til bruk av bærekraftig biodrivstoff, noe som vil være helt avgjørende for å nå klimamålene både på kort og lang sikt, sier Holm til NTB. – Utfordrende internasjonalt Det aller meste av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag, er laget av raps og andre jordbruksprodukter som dyrkes i EU. Problemet med slik produksjon er at den kan føre til økt import av mat fra land hvor regnskog hogges ned for å gjøre plass til jordbruk – noe som medfører klimautslipp. Regjeringen og støttepartiene er enige om å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff, produsert av ulike typer avfall. Dette regnes som et bedre alternativ, og Zero tror mye av det avanserte drivstoffet til norske kjøretøyer vil bli laget av biprodukter fra skognæringen i Norge, Sverige eller Finland. Regjeringen erkjenner selv at det kan bli vanskelig å garantere at biodrivstoff-satsingen vil kutte de globale utslippene av klimagasser. – Det vil gi kutt i utslippene av klimagasser i Norge, men det er mer utfordrende internasjonalt, sa statsminister Erna Solberg (H) til Bergens Tidende etter at budsjettenigheten med støttepartiene var i havn. (©NTB) Fakta om biodrivstoff: Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, mais, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall. Bioetanol kan brukes av bensinbiler, mens biodiesel brukes av dieselkjøretøyer. Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt biodrivstoff, «suges» CO2 ut av lufta. I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv. Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for mange typer biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruksjord, kan utslippene i praksis bli svært høye. Norske myndigheter har stilt krav om økt bruk av biodrivstoff de siste årene. Fra nyttår må denne typen drivstoff utgjøre minst 7 prosent av alt drivstoff til veitrafikk. Såkalt avansert biodrivstoff, produsert av avfall, rester eller skogråstoff, skal utgjøre 1,5 prosent av totalforbruket. Visse gunstige typer drivstoff «telles dobbelt» når drivstoffleverandørene skal oppfylle myndighetenes krav. Regjeringen og støttepartiene er enige om å øke biodrivstoff-andelen til 20 prosent innen 2020. (Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, NTB)

Statoil vil ikke ta i bruk Super Puma-helikopteret igjen

Selv om Luftfartstilsynet skulle oppheve flyforbudet for Super Puma-typen som styrtet ved Turøy, slik EU har gjort, kommer ikke Statoil til å benytte helikopteret. Statoil vil ikke ta i bruk H225-helikopteret, selv om Luftfartstilsynet skulle oppheve flyforbudet etter press fra den europeiske luftfartsmyndigheten EASA og overvåkingsorganet ESA, skriver Stavanger Aftenblad. Norge og Storbritannia er alene om å opprettholde flyforbudet for to typer såkalte Super Puma-helikoptre etter Turøy-ulykken i april. 12 menn og én kvinne omkom i ulykken. Før ulykken brukte selskapet til sammen sju Super Puma-helikoptre av typen H225 på norsk sokkel. Nå er disse erstattet av helikoptertypen Sikorsky S-92. (©NTB)

Statoil tildelt lisenser i Mexicos dypvannsrunde

Statoil ble i dag tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder. Det skriver selskapet i en pressemelding. Blokkene strekker seg over et område på omkring 5.650 kvadratkilometer i de stort sett uutforskede dypvannsområdene i Salinabassenget. Statoil blir operatør for blokk 1 og 3, med 33,4 % eierandel, mens de resterende andelene er likt fordelt mellom partnerne BP og Total. Lisensene ble tildelt i en åpen budrunde. Til sammen 10 dypvannsblokker ble lagt ut for bud, der fire var i Perdido-området, og seks i Salinabassenget. De tildelte blokkene ligger på omkring 900-3.200 meters havdyp. Dette er Mexicos første budrunde for letelisenser på dypt vann. – At Mexico åpner for utenlandske aktører gir bransjen store muligheter. Vi er derfor fornøyd med å sikre en tidlig posisjon. Tildelingen gir Statoil tilgang til et betydelig areal i et uutforsket område. Blokkene er i all hovedsak uutforsket, med betydelig usikkerhet knyttet til undergrunnen, men med potensial til å åpne en ny letemodell, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico. I vinnerbudene for blokk 1 og 3 bød Statoil og partnerne en ytterligere royalty på 10 % (på mulig framtidige inntekter) og et ytterligere arbeidsprogram tilsvarende 1 brønn per blokk. Hver blokk har også et minimum arbeidsprogram definert av myndighetene som omfatter forskjellig geologiske arbeid, men ingen brønner. – De tildelte lisensene støtter opp under Statoils letestrategi om tidlig tilgang i stor skala. Dette styrker og utvikler valgmulighetene i Statoils langsiktige internasjonale portefølje ytterligere, sier Løseth. – Dypvannsbudrunden avslutter Mexicos historiske Runde 1. Vi begynner å se resultatene av Mexicos omfattende energireform. Statoil har et langsiktig perspektiv i Mexico, og vi ser fram til å bidra til å utvikle energisektoren ved å studere de tildelte blokkene, sier Løseth. Statoil har hatt et representasjonskontor i Mexico City siden 2001.

IAEA advarer mot atomterror

Atomterrorister kan slå til når som helst og hvor som helst, advarer Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). – Det er svært viktig at alle land sørger for effektiv atomsikkerhet, også de land som har lite eller ingenting av radioaktivt materialer, sier IAEA-sjef Yukiya Amano. – Terrorister og kriminelle vil forsøke å utnytte sårbarheten i det globale atomsikkerhetssystemet. Alle land, verden over, kan bli utnyttet som transittsted. Og alle land kan bli mål for et angrep, advarer Amano. IAEA har bistått en rekke land verden over med å styrke atomsikkerheten og har blant annet delt ut 3.000 måleinstrumenter for å oppdage radioaktivt materiale. (©NTB)

Skreddersydd produkt gir betydelige besparelser         

Foto/tekst er levert av LVD for TOOLS AS Da Apply Leirvik hadde behov for en spesialdesignet båndsag, visste TOOLS råd. Apply Leirvik skal i samarbeid med Kværner & KBR (K2JV) bygge boligkvarter og helikopterdekk på Johan Sverdrup-prosjektet i Nordsjøen. Kontrakten er estimert til cirka to milliarder kroner og omfatter et nytt sjuetasjes boligkvarter på 14 500 kvadratmeter. Boligkvarteret skal bygges i aluminium og stål. Det får en kapasitet på 560 senger og skal utstyres med rekreasjonsområder og alle andre nødvendigheter for å operere et offshorehotell. Bolikvarteret Gina Krog blir på 14500 kvadratmeter. Gina Krog-feltet er lokalisert om lag 30 kilometer nordvest for Sleipner i Nordsjøen Apply LQ & HD er en ledende leverandør av boligkvarter, helikopterdekk og aluminiumsprodukter til det internasjonale olje- og gassmarkedet. Gruppen har en årlig omsetning på cirka to milliarder kroner. 500 ansatte har sitt virke i Norge, Sverige og Singapore. – BEDRE OG MER EFFEKTIVT Ved tildelingen av kontrakten ble det straks klart at Apply Leirvik ville få behov for et større og mer effektivt saganlegg. Et grovt estimat på saging av hele 19 000 tonn aluminiumselementer ville kreve en svært effektiv sag, beregnet for saging av store volumer. Apply Leirvik kontaktet derfor deres samarbeidspartner TOOLS på Stord, for å høre hva de kunne tilby. TOOLS er leverandør av verktøy, maskiner, personlig verneutstyr og industrielt forbruksmateriell, og har svært god kunnskap om behovene som stilles innen blant annet industri, olje & gass og bygg & anlegg. – Apply Leirvik ønsket å involvere TOOLS for å finne kostnadseffektiviserende tiltak, forklarer Nils Johan Erdal, salgssjef for TOOLS på Stord. – Løsningen ble en spesialdesignet aluminiumsag som skal sørge for å drifte dette på en bedre og mer effektiv måte. SKREDDERSYDD LØSNING Innessalgssjef i TOOLS, Odd Einar Polden, forteller at valget falt på Behringer. TOOLS samarbeider med LVD Norway som tilbyr et omfattende utvalg av maskiner for metallindustrien. LVD Norway er leverandører av Behringer-sager i Norge. Behringer er en tysk verdenskjent produsent av kvalitetssager med lang erfaring med individuelt skreddersydde løsninger og de kan levere et bredt spekter av alle typer sager, alt fra helautomatiske mate- og lastesystemer, til rullebaner og tverrgående transportsystemer. Behringer samarbeider tett med sluttbruker, og i samarbeid med TOOLS og Apply Leirvik ble det besluttet å levere en skreddersydd løsning basert på sagen med betegnelsen HBP410-723GA-PC-E. – Denne Behringer-sagen er en helautomatisk maskin som kan utføre gjæring både 30 grader til høyre og venstre. Lengden på hele anlegget er 38 meter, forklarer Holden. Apply Leirvik fikk sin sag utstyrt med software tilpasset produktene som skal sages. Maskinen ble også utstyrt med gripere både i front og bak for å kunne sage forskjellige vinkler i begge ender av ferdig produkt. Applys nye Behringer-båndsag skal sage aliminiumselementer. Sagen er en sværing og har med rullebane en lengde på totalt 38 meter.

Kan Norge leve av å selge strøm?

KRONIKK: Idar Martin Herland jobber i oljebransjen, og blogger på Oljearbeideren.no. Jeg hadde for en tid siden en god diskusjon med noen AUF politikere. Flott ungdom. Veldig engasjerte, og med mange sterke meninger. Men når vi snakket sammen, oppdaget jeg at de manglet en del faktakunnskaper. Kan for eksempel Norge leve av å selge strøm? Og hva er en Kilo Watt Time? (KWh) og hva koster den? (Både å produsere og å kjøpe) Svaret på spørsmålet; «Kan vi leve av å selge strøm?» er forøvrig NEI. Her ser dere hvorfor. For å begynne med begynnelsen: Kilowattime (kWh eller kW·h) er en enhet for måling av energi. 1 GWh (en gigawattime) er en million kilowattimer, og 1 TWh (en terawattime) er en milliard kilowattimer. Enheten er ikke en SI-enhet. Se forøvrig: no.wikipedia.org/wiki/Kilowattime Hva koster det da å kjøpe en slik en Kilo Watt Time? For enkelhets skyld kan vi sette salgsprisen til 25 øre, om man ser snittprisen for hele året. Det er en grei middelverdi. Det vil si at om man selger 4 kWh får man 1 krone. Og omvendt. Det er viktig å være klar over at når det gjelder strøm, så har man sesongvariasjoner. Se forøvrig denne grafikken: «Strøm Norge» er delt i ulike pris soner. Se denne grafikken: For den som vil finne ut mer om dette, ligger det rikelig med informasjon på nett. Her er en link hvor du kan finne ut hva du kan kjøpe strøm for i dag: https://www.strompris.no/ Hva koster det å produsere en slik en? Det er veldig varierende. I følge NVE rapporten «Kostnader i Energisektoren» koster det 25 øre å produsere 1 kWh ved hjelp av vannkraft. Vindkraft på land koster 40 – 45 øre/kWh imens havvindkraft koster oppimot 90 øre å produsere. Rapporten finner dere her: publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_02a.pdf Hva må sluttbrukeren betale? Her er det viktig å være obs på at «strømprisen» kun er en del av sluttsummen man må betale for strøm. Nettleie for å transportere strømmen fra produsent til forbruker kommer i tillegg, sammen med et par ting til. Det er også mange aktører inne i bildet, som skal ha «sin del» av kaken. Strømmen skal produseres, transporteres og distribueres. Mange selskaper driver utelukkende med kjøp og salg. Jeg ba om et tilbud den 4. desember, om levering av strøm til der jeg bor, og det så slik ut: Konklusjonen er altså at det ikke blir særlig mye penger igjen i kassen av å selge strøm! Om vi lager strømmen med vannkraft, går det ca i null. Er det vindkraft, er det et reint tap, og havvind er et enda større tap en «landvind». For å si det slik: Vi kunne ha brukt alle pengene vi har på Oljefondet til å bygge vindmøller og overføringskabler, men det hadde i så fall vært dugnadsarbeid, og økonomisk støtte av Europa. Vi ville ikke ha kunnet leve av det. Men hvordan skattelegges ulik aktivitet i Norge? Her er en illustrasjon av hvor mye av overskuddet som skapes i ulike næringer, som går inn i statskassen. Med andre ord: Om en virksomhet skaper 1 krone i overskudd, hvor mange prosent av den kronen betaler man i skatt? Vindkraft er satt til null, da den virksomheten må subsidieres i overskuelig fremtid. Om det ikke skapes et overskudd, kan man heller ikke snakke om reelle skatteinntekter. I samme slengen kan vi nevne hvor mange penger landet tjener på å selge olje og gass til utlandet. I fjor eksporterte vi «oljeprodukter» for ca 430 milliarder Norske kroner. Alt annet vi solgte til utlandet gav oss ca 400 milliarder Norske kroner i salgsinntekter. Mange mener i fullt alvor at Norge skal slutte med olje og gass. I stedet kan man selge strøm. Men er det fysisk mulig? Her er en liten regneoppgave til alle som mener at vi kan erstatte olje og gass eksport med eksport av strøm: Hvor mange TWh må Norge selge til utlandet for å få inn 430 milliarder Norske kroner? (Tenk også på at at med vannkraft, blir overskuddet omtrent 0,- Om strømmen skal lages med havvind, må man bruke 3 milliarder for å kunne selge strøm for 1 milliard) Og hvor mange «montermaster» må bygges, og hvor skal de stå?? For ikke å snakke om hvor mange vindmøller. Hvor skal man sette ut 1 million vindmøller? I Oslo? Nordmarka for eksempel? Eller skal man skåne sentrale strøk…..? Innlegget ble først publisert på bloggen Oljearbeideren.no. Gjengitt med tillatelse.

– En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig

Det selges omtrent 100 millioner liter bensin hver måned i Norge, og det går nedover. For noen år siden ble det solgt 125 millioner liter i måneden, og alt tyder på at nedgangen vil fortsette. Det ser vi blant annet i nedgangen i antall bensinstasjoner. Ved utgangen av 2015 var det 1580 bensinstasjoner i Norge, ifølge tall fra Norsk Petroleumsinstitutt. Det har vært en jevn nedgang siden det var 1689 bensinstasjoner tilbake i 2006. På mange måter er bensinstasjonene enklere enn ladestasjoner da de i praksis er butikker med en stor tank under bakken. Ladestasjoner må derimot ha mer omfattende strømtilknytning for å kunne levere elektrisitet. På den annen side er det en omfattende logistikk å transportere drivstoffet ut til bensinstasjonene. Vi spurte Cirkle K (tidligere Statoil) om hvor mye en typisk bensinstasjon selger i løpet av en dag. – Dette varierer med størrelsen og beliggenheten på stasjonen. En enkelt stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig, sier Anders Kleve Svela, senior fuel product manager i Cirkle K, til enerWE. Hvis vi deler det månedlige salget på 100 millioner liter på 1580 bensinstasjoner, får vi et snitt på ca 63.300 liter bensin pr. bensinstasjon. Da kommer diesel i tillegg. For å håndtere disse mengdene er det store variasjoner i hvor store tanker bensinstasjonene har under bakken. – Dette også varier med størrelse på stasjon, beliggenhet, salg, osv. Fra 10-60.000 liter kan forekomme, Hvis man inkluderer alle produkter vil man fort komme et sted mellom over 100.000 og 200.000 liter på en stor stasjon, sier Kleve Svela. Han forteller også at det varierer veldig mye i hvor ofte bensinstasjonene får påfyll. – Fra 1-2 ganger daglig til en gang i uka, sier Kleve Svela. Tankbilene som kjører rundt har en kapasitet på over 40.000 liter, noe som grovt sett tilsvarer at hver tankbil kjører rundt med påfylling til omtrent 1000 biler. Hver tankbil har som regel med seg alle de forskjellige bensintypene, samt diesel, fordelt på flere tanker. Det er store mengder som transporteres, og selv om det noen steder er lange reisestrekninger, går det en tankbil til hver bensinstasjon. – Vi tilstreber fulle lass til våre stasjoner. Det er mest effektiv transport, sier Kleve Svela. Det tilsvarer omtrent 2.500 månedlige turer bare for bensinen. Det blir det fort mye penger av. Bensinprisen avhenger først og fremst av avgiftene, men transportkostnadene har også en del å si for sluttprisen som kundene må betale. – Dette er avhengig av avstanden fra der produktet er lagret. Eksempelvis så forsynes både CK Furuset og CK Otta fra Sjursøya. Det er noen få kilometer og tar et kvarter å kjøre til Furuset, mens det er nesten 30 mil til Otta og turen tar over 4 timer. Transportpåslaget på Otta er dermed høyere enn på Furuset, sier Kleve Svela. Her ligger Norges 1580 bensinstasjoner: Østfold: 92 bensinstasjoner Akershus: 135 bensinstasjoner Oslo: 75 bensinstasjoner Hedmark: 83 bensinstasjoner Oppland: 91 bensinstasjoner Buskerud: 108 bensinstasjoner Vestfold: 72 bensinstasjoner Telemark: 80 bensinstasjoner Aust-Agder: 53 bensinstasjoner Vest-Agder: 62 bensinstasjoner Rogaland: 123 bensinstasjoner Hordaland: 133 bensinstasjoner Sogn og Fjordane: 52 bensinstasjoner Møre og Romsdal: 89 bensinstasjoner Sør-Trøndelag: 89 bensinstasjoner Nord-Trøndelag: 65 bensinstasjoner Nordland: 93 bensinstasjoner Troms: 50 bensinstasjoner Finnmark: 35 bensinstasjoner Les også: Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget Selger mindre bensin og petroleumsprodukter Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

Shell må bruke millioner på søppelrydding

Under steindumping på Ormen Lange-feltet i Norskehavet mistet Shell store mengder kjetting, stål og plastbøtter på havbunnen. Nå krever Miljødirektoratet at det ryddes opp. Prislappen på oppryddingen vil ifølge Offshore være på rundt 65 millioner kroner. Ifølge Shells egne beregninger ville kostnaden begrenset seg til 22 millioner kroner dersom de hadde fått tillatelse til å dekke søppelet med stein. – Tildekking med stein vil ikke fjerne risikoen for at avfallet over tid vil fragmentere til mikroplast. Miljødirektoratet pålegger derfor Norske Shell å fjerne avfallet innen desember 2018, skriver Miljødirektoratet i et brev til Norske Shell. Shell opplyser til Sysla Offshore at de ikke kommer til å klage på vedtaket. Det var under steindumping i 2007, 2012 og 2013 at Shell mistet det avfallet som nå må ryddes opp. Blant det som skal ryddes opp er 940 store plastbøtter, 50 stålbøtter og 90,5 tonn med stål. (©NTB)

Medlemsvekst i Norsk elbilforening

Medlemsvekst har ført til at Norsk elbilforening nå er den nest største bilistorganisasjonen i Norge. Foreningen har passert 40.000 medlemmer og har i dag over 30 ganger flere medlemmer enn den hadde i 2010. Snart er det solgt 100.000 elektriske biler i Norge, viser tall fra foreningen. – Vi er størst i verden og nest størst i Norge, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening. Bu sier de blir brukt litt som foreningen til andre land også. – Både ved at andre lands myndigheter kontakter oss, og at vi blir spurt om råd ved oppstart av tilsvarende organisasjoner. Vi ser på oss selv som en hybrid mellom en bil- og en miljøorganisasjon, sier generalsekretæren. Helge Kvale (64) fra Kleppestø utenfor Bergen ble Elbilforeningens medlem nummer 40.000. (©NTB)

Etterlatte vil ha ny Kielland-gransking

Flere overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken ønsker en ny gransking av ulykkesårsaken. Stavanger Aftenblad har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at åtte av ti ønsker å vite hvorfor plattformfoten knakk og plattformen havarerte. 6 prosent av de 83 respondentene sier nei, ifølge avisen. – Vi vil etterspore kontaktinformasjon for flere av de berørte, og vil oppdatere tallene etter hvert som flere resultater kommer inn, sier Odd Kristian Reme i Kielland-nettverket. Biskop Erling Pettersen i Stavanger og LO Rogaland stiller seg bak kravet. I slutten av oktober skrev avisen at norske aktører hadde mer ansvar for ulykken enn de hittil har innrømmet. En fransk granskingsrapport viste at plattformen var brukt feil og slitt i stykker. Fagforeningen Safe og tidligere statsminister Kåre Willoch har også krevd ny gransking. 123 oljearbeidere mistet livet da boreplattformen Alexander L. Kielland kantret 27. mars 1980. (©NTB)