Isbreene i Norge er trolig mindre nå enn på mange hundre år, mener NVE. Smeltingen fortsetter, og i år har 30 breer minket. Den største tilbakegangen i år har Gråfjellsbreen ved Folgefonna hatt. Denne breen har trukket seg hele 117 meter tilbake. I løpet av de siste ti årene har denne breen gått tilbake 425 meter. Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark har trukket seg 96 meter tilbake i år, mens Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har minket med 70 meter. NVE har gjennomført målinger ved 36 breer. 30 har minket i år, fire er uendret, mens to breer har økt. – Alle de målte breene er nå mindre enn de har vært siden frontposisjonsmålinger startet rundt år 1900, og trolig mindre enn de har vært på mange hundre år, sier Rune Engeset, seksjonssjef for bre-, is og snø i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE opplyser at tilbakegangen har vært særlig merkbar rundt Jostedalsbreen. – Ved seks av de kjente brearmene har frontposisjonsmålingene blitt avbrutt fordi det enten har blitt for farlig eller for vanskelig å måle frontposisjonen, eller fordi brefronten har blitt liggende slik at det ikke er endring fra år til år. Et eksempel er Briksdalsbreen, der brefronten nå ligger på kanten av et stup, forklarer Engeset. To breer i Sør-Norge har imidlertid vist fremgang. Det er Vetles Supphellebreen i Fjærland og Bøverbreen i Lom. I Nord-Norge har ti av elleve målte breer trukket seg tilbake. (©NTB)

I 73 måneder på rad har temperaturen på Svalbard vært høyere enn normalen. Aldri før har man målt så stor oppvarming i permafrosten, forteller klimaforsker. – Selv med en kald desember ser det ut til at får vi en ny, solid varmerekord siden målingene startet i 1899, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt. Gjennomsnittsgraden for hele året ligger an til å bli ca. null grader på Svalbard lufthavn. – Det er to hele grader høyere enn forrige rekord i 2006. Vanligvis snakker vi om tideler, understreker forskeren. Permafrost Helt ferske målinger viser at varmerekorden i lufta også har store konsekvenser for permafrosten. Om sommeren tiner det øverste jordlaget over permafrosten. – Nå er det målt den største tinedybden noensinne, sier Isaksen. – Oppvarmingen av permafrosten er størst nær overflaten, men som følge av de den kraftige temperaturstigningen i lufta registrerer vi nå oppvarming helt ned til 80 meter, sier han. Økt skredfare På grunn av den milde høsten har ikke bakken frosset til som normalt i september. – Først i begynnelsen av november frøs bakken, og selv nå i november har det meste av nedbøren kommet som regn på Svalbard, sier Isaksen. Forskeren understreker at hvis tinedybden øker dramatisk i årene som kommer, vil det få betydning for all infrastruktur, både bebyggelse, veier og vannledninger. Geolog Odd-Arne Mikkelsen i NVE bekrefter at opptining av permafrost og høyere temperaturer i kombinasjon med økt nedbør øker faren for jord- og flomskred. – Tidligere denne måneden så vi et eksempel på det. En ekstremnedbørsperiode utløste jord- og flomskred sier Mikkelsen, som er på Svalbard for å informere befolkningen om lokal snøskredvarsling for vinteren. Etter den store skredulykken i desember i fjor har NVE tatt ansvar for varslingen i år. – Når det blir varmere og våtere får vi nye utfordringer. Regn på snø gir umiddelbart større fare for snøskred, sier han. Mindre isdannelse De høye temperaturene har også konsekvenser for sjøisdannelsen i Arktis. Isaksen forteller at sjøisen normalt skal fryse til ganske raskt i november, men at store områder av Barentshavet og Karahavet i år fortsatt er isfritt. – På denne tiden i november har det siden målingene begynte på slutten av 70-tallet aldri vært registrert så lite is, sier Isaksen. Professor i Polar oseanografi Lars Henrik Smedsrud ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret er på Svalbard for å holde kurs om isfrysing i Arktis. Smedsrud forteller at det fortsatt er 3-4 grader i Isfjorden på vestkysten av Spitsbergen. – Vanligvis fryser isen til i Arktis i oktober, nå fryser det mye seinere. Men vi forventer at det fortsatt vil fryse til om vinteren fordi det ikke er noe sol. Smedsrud sier det er en ny situasjon at det er så lite is om sommeren, og at det fryser til så mye senere. – Dette skyldes den globale oppvarmingen, understreker han. Internasjonal direktør ved Polarinstituttet, Kim Holmén fastslår at det ikke lenger finnes normalvær på Svalbard. – Vi ser et system i forandring, og det kommer til å være i forandring i lang tid framover. Temperaturen øker i havet, på land og i lufta, det får konsekvenser både for mennesker og dyr, sier han. (©NTB) Fakta om global oppvarming: Temperaturen på jorda lå i 2015 1,0 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Arktis vært omtrent det dobbelte. Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC). Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt. Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Økende temperatur på jorda kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet. Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene. (Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)