Kategoriarkiv: Enerwekat

Grønt utvalg aner slutten for norsk olje og gass

Utvinningen av olje og gass har passert toppen, konkluderer regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Rapporten fra utvalget tar til orde for endringer i dagens petroleumspolitikk. – Vi ser allerede antydning til en fremtid uten olje og gass, hvor fornybar energi og elbiler er, eller blir, konkurransedyktige i pris, fastslår utvalget som har bestått av EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer. De mener det norske petroleumsregimet må endres for å sikre at fellesskapet ikke tar økende risiko i et marked der usikkerheten knyttet til etterspørsel vokser. – Myndighetene bør stille krav om at det utarbeides sensitivitetsanalyser av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt, foreslår utvalget. Målet kan nås Rapporten fastslår at petroleumssektoren ikke lenger vil være den samme vekstmotoren i norsk økonomi, og at utvinningen sannsynligvis har passert toppen. – En avkarbonisering av den globale økonomien vil redusere etterspørselen etter olje og gass på sikt, skriver utvalget. I rapporten har elleve næringslivssektorer levert veikart til et norsk lavutslippssamfunn. For de fleste er visjonen høy verdiskapning og null utslipp i 2050. – Innspillene vi har fått, viser at det er mulig å redusere norske ikke-kvotepliktige utslipp med 40 prosent i 2030. Norge kan være et konkurransedyktig lavutslippssamfunn i 2050, konkluderer utvalget. For å få dette til, må myndighetene legge til rette for teknologiutvikling i et marked som i dag ikke er villig til å betale mer for grønne løsninger, mener utvalget. Ti prinsipper Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Men Norge har i dag høyere utslipp enn i 1990. – Behovet for omstilling er stort, og tiden er knapp, mener Kreutzer og Hedegaard. Utvalget som de har ledet, anbefaler ti prinsipper for utforming av politikk som skal sikre innovasjonskraft og investeringsvilje. At forurenser skal betale og at klimautslipp skal koste, er to av prinsippene. Positive skattefordeler av klimavennlig atferd er et annet prinsipp. I tillegg slås det fast at grønn konkurransekraft skal bygges på «velfungerende markeder», og at offentlig sektors innkjøpsmakt må brukes til å akselerere det grønne skiftet. – Tilsvarende vil krav til konsesjoner og lete- og utvinningstillatelser offshore legge til rette for utslippsfri maritim aktivitet, framgår det av rapporten. Statsministeren Å bruke statlige penger til å frigjøre privat kapital gjennom såkorn- og venturefond samt sikre større tilgang til bærekraftig biomasse gjennom å stimulere etterspørselen fra skogbruket, er andre anbefalinger. – Hvis våre forslag igangsettes før 2020, er vi godt på vei mot klimamål og grønn konkurransekraft, skriver utvalget, som mener ansvaret for omstillingen til grønn konkurransekraft må være tydelig plassert i regjeringen. – Statsministeren må selv ta ansvaret for å gi retning og kraft til realiseringen av strategien, anbefaler Kreutzer og Hedegaard. (©NTB) Fakta om ekspertutvalget: Oppnevnt av regjeringen 16. juni i fjor. Skal foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Ledes av tidligere EU-kommissær Connie Hedegaard og administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Utvalget har blant annet fått innspill fra LO, Norsk Industri, Energi Norge, Norsk olje og gass, Norges Rederiforbund, transportnæringen og bygg-, anleggs- og eiendomssektoren. Utvalgets rapport overrekkes fredag til statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Kilde: www.gronnkonkurransekraft.

AAK vant storkontrakt med Statens Vegvesen

AAK Energy Services AS har vunnet et større anbud på å prosjektere og bygge en utvendig vedlikeholdsvogn til Hålogalandsbrua som er under bygging ved Narvik. Broa vil bli Norges nest største hengebro med lengde på 1533 meter. Vedlikeholdsvognen vil henge under broa, og vil kjøre på hjul langs selve brokassen. Slik kan Vegvesenet arbeide raskt og sikkert mot undersiden av broa, ved for eksempel inspeksjon, maling eller annet vedlikeholdsarbeid. Kontrakten med Vegvesenet har en verdi på 7,7 MNOK. AAK Energy Services er hovedkontraktør i kontrakten med Statens Vegvesen, og vil benytte seg underleverandørene Heggset Engineering AS og AAK IRV AS i arbeidet. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her. Skal bygges i Kristiansund AAK IRV AS har et sterkt fabrikasjonsmiljø i på Kristiansund, og vedlikeholdsvognen vil bli fabrikkert og sammenstilt og testet på Vestbase før den fraktes til Narvik. Videre vil jobben kreve et godt planlagt installasjonsarbeid der AAK Energy Services sin kjernekompetanse innen tilkomst og arbeid i høyden ble avgjørende for å vinne anbudet. Heggset på sin side har lang erfaring med å konstruere skreddersydde maskiner og kjøretøy, og vil levere design og konstruksjon av fremdriftssystemer på vedlikeholdsvognen. – AAK og samarbeidspartner Heggset leverte et godt gjennomarbeidet tilbud i henhold til Staten Vegvesens forespørsel, og ble etter evaluering vurdert som den tilbyder med det tekniske og økonomisk mest fordelaktige tilbudet, uttaler Statens Vegvesen i forbindelse med kontraktstildelingen. Samarbeidet mellom AAK selskapene og Heggset har utspring i Offshore Network i Kristiansund og ble innledet ved at kommersiell leder i AAK, Stig Daniel Løfsnes, og Daglig Leder i Heggset, Amund Bjerkholt, ble kjent gjennom en nettverkssamling i ON (Offshore Network). Selskapene fant ut at de hadde komplementere kompetanser og bestemte seg for å teste ut samarbeidet med å by på en større jobb sammen. Følg oss på Facebook Samarbeidet gir mersmak – Vi vil gjøre alt vi kan for at dette prosjektet skal bli en suksess. – Dette skal bli en god referanse som vi kan bruke til å vinne flere oppdrag innen landbasert infrastruktur, sier Stig Daniel Løfsnes. – Dette gir mersmak, legger Amund Bjerkholt til. – Ved å samarbeide med AAK kan vi sammen ta på oss jobber vi ellers måtte ha gitt til noen andre. Både AAK selskapene og Heggset har de siste årene hatt hovedvekten av prosjektene sine mot oljebransjen. Prosjektet viser, ved å samarbeide, våge og tenke nytt, at det er mulig å vinne jobber i andre bransjer.

AAK vant storkontrakt med Statens Vegvesen

AAK Energy Services AS har vunnet et større anbud på å prosjektere og bygge en utvendig vedlikeholdsvogn til Hålogalandsbrua som er under bygging ved Narvik. Broa vil bli Norges nest største hengebro med lengde på 1533 meter. Vedlikeholdsvognen vil henge under broa, og vil kjøre på hjul langs selve brokassen. Slik kan Vegvesenet arbeide raskt og sikkert mot undersiden av broa, ved for eksempel inspeksjon, maling eller annet vedlikeholdsarbeid. Kontrakten med Vegvesenet har en verdi på 7,7 MNOK. AAK Energy Services er hovedkontraktør i kontrakten med Statens Vegvesen, og vil benytte seg underleverandørene Heggset Engineering AS og AAK IRV AS i arbeidet. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her. Skal bygges i Kristiansund AAK IRV AS har et sterkt fabrikasjonsmiljø i på Kristiansund, og vedlikeholdsvognen vil bli fabrikkert og sammenstilt og testet på Vestbase før den fraktes til Narvik. Videre vil jobben kreve et godt planlagt installasjonsarbeid der AAK Energy Services sin kjernekompetanse innen tilkomst og arbeid i høyden ble avgjørende for å vinne anbudet. Heggset på sin side har lang erfaring med å konstruere skreddersydde maskiner og kjøretøy, og vil levere design og konstruksjon av fremdriftssystemer på vedlikeholdsvognen. – AAK og samarbeidspartner Heggset leverte et godt gjennomarbeidet tilbud i henhold til Staten Vegvesens forespørsel, og ble etter evaluering vurdert som den tilbyder med det tekniske og økonomisk mest fordelaktige tilbudet, uttaler Statens Vegvesen i forbindelse med kontraktstildelingen. Samarbeidet mellom AAK selskapene og Heggset har utspring i Offshore Network i Kristiansund og ble innledet ved at kommersiell leder i AAK, Stig Daniel Løfsnes, og Daglig Leder i Heggset, Amund Bjerkholt, ble kjent gjennom en nettverkssamling i ON (Offshore Network). Selskapene fant ut at de hadde komplementere kompetanser og bestemte seg for å teste ut samarbeidet med å by på en større jobb sammen. Følg oss på Facebook Samarbeidet gir mersmak – Vi vil gjøre alt vi kan for at dette prosjektet skal bli en suksess. – Dette skal bli en god referanse som vi kan bruke til å vinne flere oppdrag innen landbasert infrastruktur, sier Stig Daniel Løfsnes. – Dette gir mersmak, legger Amund Bjerkholt til. – Ved å samarbeide med AAK kan vi sammen ta på oss jobber vi ellers måtte ha gitt til noen andre. Både AAK selskapene og Heggset har de siste årene hatt hovedvekten av prosjektene sine mot oljebransjen. Prosjektet viser, ved å samarbeide, våge og tenke nytt, at det er mulig å vinne jobber i andre bransjer.

– Først bør vi begynne å spare der vi kan spare energi

I forbindelse med lansering av Vekst.media intervjuet vi Bjørn-Osvald Skandsen, direktør for marked og teknologi i GK Inneklima, for å høre litt om utfordringene i dagens marked. Han var opptatt av at bransjen må bli flinkere på å utnytte løsningene som allerede finnes. – Vi må begynne å ta teknologi i bruk. Det er så mye bra teknologi som finnes allerede til å spare energi i bygninger som ikke blir brukt, og som ikke blir bestilt, sier Skandsen til enerWE. Skandsen mener at dette er en viktig del av det grønne skiftet. – Vi snakker om å produsere ny energi fra vindmøller og solkraft. Det er også veldig gøy, men først bør vi begynne å spare der vi kan spare energi, sier Skandsen. I Energimeldingen som ble vedtatt av Stortinget i juni i år slås det fast at målet er å redusere energiforbruket i eksisterende bygg med 10TWh fra dagens årlige forbruk på 80TWh. – Det er enorme mengder å spare på å bruke kjent teknologi som finnes i dag, sier Skandsen. (Denne artikkelen og videoen ble først publisert på søsterpublikasjonen Vekst.media)

Tastefeil i India stanset produksjonen på Mongstad

Sikkerheten ved Statoils anlegg er flere ganger satt i fare etter at driften av datasystemer ble satt ut til et selskap i India, viser flere interne rapporter. Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer. Det viser interne rapporter NRK har fått tilgang til. NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil – men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større. Blant annet skal en IT-arbeider i India ha stanset produksjonen på Statoils oljeraffineri på Mongstad i 2014 på grunn av en tastefeil, og i en periode samme år hadde over 100 ansatte i det indiske selskapet adgang til hele Statoils dataanlegg. – Vi driver ikke akkurat med sjokoladeproduksjon. Gjøres det feil her, kan det fort oppstå svært farlige situasjoner, sier hovedverneombud Erik Neverdal. Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen, sier at de etter hendelsen på Mongstad har gjennomført flere tiltak. – Foreløpig har dette bare ført til økonomiske tap, men det kan fort føre til menneskelige tap, sier hovedtillitsvalgt Jan Eirik Feste ved Mongstad Det Indiske selskapet HCL Technologies vil ikke svare på spørsmål, men skriver i en epost til NRK at HCL og Statoil med suksess har jobbet sammen i fire år. (©NTB)

– Alle ser at vi må bli mindre avhengige av olje og gass

NHO-direktør Kristin Skogen Lund sier Norge aldri vil nå klimamålene ved å legge økonomiske byrder på næringslivet. Hun vil ha det grønne skiftet inn på en ny linje. Skogen Lund sier til VG at hennes medlemsbedrifter ønsker å være med på et grønt skifte, men at det må skje på andre premisser enn i dag. – Dette løses ikke bare med å legge økonomiske byrder og avgifter på næringslivet. Da vil norske bedrifter tape konkurransekraft. Da vil Norge aldri nå sine klimamål. Det blir ingen grønn omstilling med røde bunnlinjer, sier NHO-sjefen. – Politikerne må innse at det bare er hvis du kobler økonomisk vekst med tiltak for å nå lavutslippssamfunnet, at vi sammen kan finne løsninger som kan kutte nok i CO2-utslippene, sier Skogen Lund. Hun mener blant annet at støtten som gis til elbiler, ville hatt større effekt om den var innrettet mot å bytte ut drivstoff på tyngre kjøretøyer. Hun sier hun vil ha politikere som evner å se de store linjene. – Alle ser at vi må bli mindre avhengige av olje og gass. Da må politikerne gjøre valg som gjør at våre bedrifter kan lede an innen utvikling av utslippsfrie løsninger. (©NTB)

Bedre enn ventet fra Aker Solutions

Inntektene til Aker Solutions falt med rundt 1,5 milliarder kroner i tredje kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Likevel var resultatet bedre enn analytikerne ventet. Resultatet som konsernet la fram fredag, viser at driftsinntektene endte på 5.987 millioner kroner, mot 7.484 millioner kroner i samme kvartal fjor. Det tilsvarer et fall på rundt 20 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor, noe som var ventet med tanke på situasjonen i oljeindustrien. Ordrereservene skrumper derfor også inn til 31,7 milliarder kroner, mot 40,7 milliarder kroner på samme tid i fjor. Driftsresultatet ble 286 millioner kroner, ned fra 329 millioner kroner i samme periode i fjor. – Vi leverer nok et kvartal med sterk gjennomføringsevne og driftsmessige forbedringer og opprettholder stabile marginer midt i fortsatte utfordringer for hele industrien, sier konsernsjef Luis Araujo i en pressemelding. Resultat før skatt ble 177 millioner kroner mot 315 millioner kroner i 3. kvartal i fjor. Siden 2014 har Aker Solutions kvittet seg med rundt en firedel av de ansatte, 1.500 personer må gå i år. Kostnadskuttene fortsetter, og målet er et totalt kutt på 9 milliarder kroner innen slutten av 2017. (©NTB) Nøkkeltall: * Driftsinntekter: 5.987 millioner kroner (7.484 millioner kroner) * Driftsresultat: 286 millioner kroner (329 millioner kroner) * Resultat før skatt: 177 millioner kroner (315 millioner kroner)

Gruvedrift til havs kan være fremtiden

Den norske kontinentalsokkelen kan inneholde store mengder mineraler og metaller. Gruvedrift til havs kan være en framtidig næring. Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) inviterte torsdag næringsliv og forskere til å komme med innspill til den planlagte havstrategien. NTNU har anslått at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde mineraler og metaller verdt opp mot 1.000 milliarder kroner, melder NRK. Verdien er usikker på grunn av varierende metallpriser. – Vi har estimert at det er betydelige ressurser av kobber og sink, og det kan også være sølv og gull, sier prosjektleder og førsteamanuensis Kurt Aasly ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU. Teknologi som er brukt i oljeindustrien kan utvikles mot mineralindustri og gruvedrift på havbunnen, tror han. – Nå må vi vurdere hvordan vi kan hente opp disse ressursene på en bærekraftig, forsvarlig og ikke minst lønnsom måte, sier Lien til NRK. (©NTB)

Clinton vil satse grønt, Trump vil brenne kull

Mens Donald Trump vil skrote Parisavtalen og satse på kull, lover Hillary Clinton en massiv utbygging av grønn energi. Klimapolitikken til de to presidentkandidatene har fått begrenset oppmerksomhet i valgkampen i USA. I løpet av tre TV-sendte debatter fikk de ikke ett eneste spørsmål om klima av debattlederne. Amerikanske medier er blitt anklaget for å tie temaet i hjel – selv om det er blitt mer omtalt enn i tidligere valgkamper. Samtidig er klimaendringer og energipolitikk blant områdene hvor Trump og Clinton står aller lengst fra hverandre. – Donald tror klimaendringene er en bløff som kineserne står bak. Jeg tror dette er reelt, sa Clinton i den første presidentdebatten. – Bullshit I duellen med Clinton nektet Trump for å ha sagt noe slik. Men i 2012 skrev han på Twitter at kineserne har funnet på global oppvarming for å ramme USAs økonomi. Trump har også kalt klimaforskningen «svindel» og «bullshit». Blir han president, lover han å stanse all støtte til FNs arbeid mot global oppvarming. I tillegg vil han forsøke å skrote resultatet av 20 år med internasjonale klimaforhandlinger – Parisavtalen. Den trer formelt i kraft 4. november, fire dager før presidentvalget i USA. – Han har også lovet å gjenoppbygge USAs kullindustri, sier forskningsdirektør Guri Bang ved CICERO senter for klimaforskning. Viktige reguleringer Reguleringer innført av Barack Obama for å kutte USAs utslipp av klimagasser, vil trolig forsvinne hvis Trump blir president. Clinton lover på sin side å videreføre og utvide reguleringene – blant dem Clean Power Plan, som skal kutte CO2-utslipp fra amerikanske kraftverk. – Dette er veldig viktig siden planen vil få en svært direkte effekt på USAs utslipp, sier Bang til NTB. Vinner Clinton valget, lover hun å få på plass en halv milliard solcellepaneler i løpet av sin første presidentperiode. Fornybar energi skal dekke strømforbruket til alle boliger i hele USA. Clinton vil overholde USAs utslippsmål i Parisavtalen, og be om klimaråd fra nobelprisvinner, klimaaktivist og tidligere visepresident Al Gore. Støtte i partiet Selv om Trump i klimapolitikken ligger milevis unna Clinton, har han mange meningsfeller i sitt eget parti. En lang rekke republikanske politikere stiller seg tvilende eller avvisende til klimaforskningen. Også partiets leder i Senatet, Mitch McConnell, vil trekke USA fra Parisavtalen. Siden Trump er på linje med resten av partiet, tror Bang at han kommer til å gjennomføre klimapolitikken sin. Det kan i så fall få dramatiske konsekvenser for den globale kampen mot klimaendringene. – Dystopisk mareritt Hvis ikke USA holder sine utslippsløfter, er det høyst uvisst om Kina og andre store u-land vil oppfylle sine. Løftebrudd kan få tilliten mellom landene til å forvitre. – Energivisjonen til «The Donald» er et dystopisk mareritt som vil øke USAs utslipp og få den internasjonale innsatsen for å bekjempe klimaendringene til å kollapse, mener Joseph Curtin, klimarådgiver for regjeringen i Irland. Meningsmålingene tyder ikke på at Trump får mulighet til å virkeliggjøre sin visjon. Men selv om Clinton skulle vinne valget, vil hun få problemer med å realisere sine grønne planer hvis Republikanerne fortsatt kontrollerer Kongressen. I så fall kan de fortsette å stikke kjepper i hjulene for nye klimatiltak, slik de har gjort i Barack Obamas tid som president.

Kunne dette skjedd i Norge?

KRONIKK: I juli ble de totale kostnadene for Deepwater Horizon-ulykken presentert etter utblåsningen i Mexicogolfen i 2010. Den totale kostnaden knyttet til ulykken er allerede på 500 milliarder norske kroner før skatt, og det er forventet at kostnadene skal øke. 4,9 millioner fat med olje ble sluppet ut. Elleve mennesker mistet livet. Spørsmålet mange stiller seg i etterkant, er: Kunne dette skjedd i Norge? Etter hendelsen er det gjort flere granskninger som kommer med anbefalinger for forbedringer. International Association of Oil & Gas Producers (IOGP) er den største internasjonale interesseorganisasjonen for olje og gassindustrien. Norsk olje og gassindustri er bredt presentert i IOGP med de fleste større operatørselskap samt interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass. Etter Deepwater Horizon-hendelsen gjorde IOGP noe så sjeldent som å anbefale seg selv i rapport nummer 476 å gjøre omfattende endringer for opplæring for alle ledd i en brønnleveranse. Alt fra kontorpersonell, logistikkpersonell til plattformsjef og ingeniører skal ha en form for trykkontrollopplæring for å forstå viktigheten av at alle detaljene er på plass i en brønnleveranse. At en observerer og rapporterer hendelser og utstyr som ikke fungerer optimalt, samt at en har kompetanse til å forstå faresignaler og stenge inn og sikre en brønn hvor en har en ukontrollert innstrømning. Rapporten kommer med et vedlegg som detaljert beskriver hvilke nivå trykkontrollopplæring de ulike rollene bør ha og hvilken frekvens det bør være på oppfriskningskurs. Kompetansekravene til bore og brønn-personell på norsk sokkel er i dag skrevet ned i Norsk Olje & Gass Anbefalt retningslinje 024. Denne sier i hovedsak at boredekksarbeideren skal ha fagbrev og at arbeidsleder skal ha teknisk fagskole. Personell som har oppgaver av sikkerhetsmessig betydning i planlegging, gjennomføring og oppfølging av bore- og brønnaktiviteter, skal ha nødvendig brønnkontrollkompetanse. Norge har lenge vært verdensledende med disse kompetansekravene og har et unikt undervisningsopplegg gjennom det norske utdanningssystemet. Men retningslinjen sier ingenting om øvrige roller som har innvirkning på den totale sikkerheten rundt brønnleveransen. Norsk olje og gassindustri valgte å ikke implementere de internasjonale anbefalingene fra IOGP 476 da de nylig reviderte retningslinje 024. Når arbeids- og sosialminister Anniken Haugli sier at norsk olje og gassindustri skal være ledende på helse miljø og sikkerhet, gjelder dette også kompetanse, da kompetanse legger grunnlaget for en god HMS-kultur og forståelse. Vi er nå i en situasjon hvor internasjonale standarder for opplæring er i ferd med å forbigå de norske, og hvor land som Danmark har operatørselskap som ved å implementere disse kravene for seg selv og sine leverandører, stiller strengere krav enn det det er for arbeid på norsk sokkel. Norsk olje og gassindustri er inne i en fase der kompleksiteten med brønnene som skal bores øker, en har færre personell tilgjengelig i støttefunksjoner, og sammensetningen av offshorepersonell har endret seg etter nedbemanninger. Dersom Norge skal opprettholde sin rolle som verdensledende på HMS, så må IOGPs anbefalinger implementeres som minimumskrav til industrien i tillegg til eksisterende krav i NOROG 024. Olje og gassindustrien er inne i en veldig omstilling med store kutt, opplæring er et området det er enkelt å kutte. Men dersom en tror opplæring er kostbart; prøv en ulykke.