Kategoriarkiv: Enerwekat

LO-lederen står fast på å utrede Lofoten

LO-leder Gerd Kristiansen mener fortsatt at områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja bør konsekvensutredes for oljeutvinning. Flere LO-forbund ønsker kamp om standpunktet. Tidligere i uken varslet Fagforbundet at de vil foreslå vern av områdene på LO-kongressen neste år, et forslag som også støttes av Handel og Kontor og El- og IT-forbundet. LO-leder Gerd Kristiansen står imidlertid fast ved at nordområdene bør åpnes for konsekvensutredning, skriver Dagsavisen. Hun viser til handlingsprogrammet LO-kongressen samlet seg om for fire år siden, hvor det står at «LO vil arbeide for igangsetting av konsekvensutredninger i de stengte og uåpnede delene av Barentshavet, Norskehavet og Skagerrak». – Jeg står selvsagt på vedtaket fra sist LO-kongress. Akkurat dette vedtaket synes jeg også er et godt og balansert vedtak som tar opp i seg ulike hensyn, sier Kristiansen. Forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi har varslet kamp for å unngå et vedtak om vern av områdene. (©NTB)

– Elbilene truer oljenæringen

Elbilene utgjør en alvorlig trussel mot verdens oljeindustri, mener ratingbyrået Fitch. I en ny rapport skriver byrået om muligheten for at elbiler kan få langt større utbredelse langt raskere enn de fleste ser for seg i dag. Det kan svekke etterspørselen etter bensin, diesel – og råolje. – Omfattende bruk av batteridrevne kjøretøyer er en alvorlig trussel mot oljeindustrien, heter det i rapporten, ifølge avisa Financial Times. – Dødsspiral Fitch viser til at batterikostnadene har falt med 73 prosent siden 2008. Hvis denne utviklingen fortsetter, og elbilene blir billigere enn bensinbiler, kan investorene miste troen på oljeselskapene. Resultatet kan bli en «dødsspiral» hvor investorene trekker midler ut av oljenæringen, ifølge Fitch, ett av de tre store internasjonale selskapene som vurderer andre selskapers kredittverdighet. I et «ekstremt scenario» mener Fitch at elbilene kan få en markedsandel på 50 prosent i løpet av ti år. Da vil en firedel av etterspørselen etter bensin i Europa forsvinne. Grønn energi Også energiproduksjon med fossileenergikilder kan bli rammet. Blir batterier billige nok, blir det lettere å dekke behovet for strøm med solceller og vind døgnet rundt. Fitch holder muligheten åpen for at overgangen til elbiler kan ta lang tid. Samtidig stiller byrået spørsmål ved hva som vil skje hvis Kina bestemmer seg for rett og slett å kutte ut fossilbiler fullstendig. Oljelandet Norge spiller en viktig rolle i utviklingen av elbil-teknologien siden vi har svært lave avgifter og gunstige ordninger for eiere av elbiler. Å erstatte bensin- og dieselbiler med mer klimavennlige kjøretøyer regnes som et svært viktig tiltak for å kutte utslippene av klimagasser og begrense den globale oppvarmingen. (©NTB) Les også: – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken

Økt energibruk i fjor

I 2015 utgjorde den totale energibruken i Norge 213 terawattimer (TWh), noe som er 1,2 prosent mer enn året før. Forbruket økte mest i boliger og tjenesteytende næringer. For begge disse gruppene steg forbruk av biobrensel, strøm og fjernvarme mens forbruk av fyringsolje og parafin ble redusert. Økningen i energibruken i 2015 har sammenheng med at det var litt kaldere i fjor enn i 2014, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Forbruk av biobrensel og fjernvarme steg også relativt mye i 2015, med henholdsvis 7 og 8 prosent fra året før. Økningen for biobrensel skyldtes særlig økt vedforbruk, melder SSB. (©NTB)

Regjeringen avviser at oljeleting bryter grunnloven

Olje- og energidepartementet avviser at nye tillatelser til oljevirksomhet i Barentshavet bryter Grunnloven, slik Greenpeace og Natur og Ungdom hevder i et nytt søksmål mot staten. Bakgrunnen for søksmålet er at miljøorganisasjonene mener utvinningstillatelsene i 23. konsesjonsrunde bryter Grunnlovens paragraf 112. Den slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. – Konsesjonsrunden er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, sier Olje- og energidepartementets kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i en uttalelse. Han mener tildelingen av utvinningstillatelsene skjedde i tråd med etablert praksis på grunnlag av et omfattende kunnskapsgrunnlag etter en grundig og demokratisk prosess. (©NTB)

Saksøker staten for å stanse oljelisenser

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. De hevder tildelingene er i strid meg Grunnloven og Parisavtalen. Miljøorganisasjonene mener utlysningene i 23. konsesjonsrunde som åpner nye områder i Barentshavet for olje- og gassvirksomhet, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Framtidige generasjoner Greenpeace og Natur og Ungdom mener utlysningene også er i strid med Parisavtalen som sier at alle land skal forplikte seg til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. – Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom. – Ulovlige lisenser Miljøorganisasjonene mener de har et klart juridisk grunnlag for å gå til sak, og varsler at de i retten vil argumentere for at tildelingen av lisensene er ulovlige. – Samtidig som Erna Solberg signerte Parisavtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. – For dårlig utredet I stevningen til Oslo tingrett argumenterer også miljøorganisasjonene for at tildelingene i 23. runde er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. De mener miljøkonsekvensene er for dårlig utredet i forkant av tildelingene. Ifølge stevningen er dette de mest sentrale manglene: Det har ikke blitt utredet om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere klimagassutslippene. Det er ikke gjort noen reell vurdering av lønnsomhet i lys av karbonbudsjettet. Det er heller ikke vurdert om eventuelle skadevirkninger på Iskanten og Særlige verdifull og sårbare områder (SVO) kan rettferdiggjøres. (©NTB)

Statkraft åpner Nedre Røssåga kraftverk

I dag åpnes vannkraftverket Nedre Røssåga i Nordland etter en omfattende rehabilitering og utvidelse. Kraftverket er nå et av Norges største og vil produsere 2,15 TWh elektrisitet per år, som tilsvarer 1,6 prosent av Norges totale produksjon.  Åpningen foretas av statssekretær Kjell-Børge Freiberg fra Olje- og energidepartementet og konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Nedre Røssåga kraftverk, som ble satt i drift på 1950-tallet, ligger i Hemnes kommune og utnytter fallet mellom Stormyrbassenget og Korgen. Kraftverket er heleid av Statkraft. Rehabiliteringen og utvidelsen startet våren 2012 og er blant de største vannkraftprosjektene i Norge på 2000-tallet. Prøvedrift har pågått siden månedsskiftet juli-august. Den totale kapasiteten i Nedre Røssåga er økt fra 250 MW til 350 MW. Total årlig produksjon øker med ca. 200 GWh til omtrent 2150 GWh, tilsvarende behovet til mer enn 100.000 norske husstander. I den gamle kraftstasjonen er tre eksisterende aggregater rehabilitert, mens tre aggregater er tatt ut av drift. Samtidig er det bygget en helt ny kraftstasjon med ett stort aggregat. Den nye stasjonen er bygget i fjellet i kort avstand fra den gamle. Nye vannveier er delvis drevet med tunnelboremaskin, for første gang i Norge på flere tiår. Totalt er det drevet 19 km tunneler. I perioder har opp mot 300 personer jobbet på anlegget. Hele prosjektet har en kostnadsramme på ca. 2 milliarder kroner. Prosjektet har en positiv miljøeffekt. Parallelt med at kraftproduksjonen øker, forbedres forholdene for laks og sjøørret i Røssåga. Elva får blant annet tilbake en lakseførende strekning som står for 30 prosent av gytegrunnlaget i hele Røssåga-vassdraget.

Oljefondet bør kjøpe mer aksjer

Oljefondet bør øke aksjeandelen til 70 prosent, foreslår et utvalg som leverer sine råd til finansminister Siv Jensen (Frp) tirsdag. Men utvalgets leder vil gå motsatt vei. Mer aksjer innebærer større sannsynlighet for høyere avkastning, men også en større risiko for at investeringene smuldrer bort dersom markedet faller. Utvalgets leder, Knut Anton Mork, seniorøkonom i Handelsbanken og professor II ved NTNU, ser ut til å legge mest vekt på det siste. Han går ifølge Dagens Næringsliv inn for å senke aksjeandelen til 50 prosent. Mindre obligasjoner En utvidelse av aksjeandelen innebærer at andelen obligasjoner senkes fra dagens nivå. I dag er 60,6 prosent av oljefondet plassert i aksjer, 36,3 prosent er renteinvesteringer og 3,1 prosent eiendom. Men avkastningen har den siste tiden vært klart bedre på aksjene. I 2015 ga aksjeinvesteringene en avkastning på 3,8 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,3 prosent. I årets tredje kvartal var fasiten 6 prosent på aksjer og 0,9 på rentepapirer. Men ett problem med å øke aksjeandelen er at det generelt er forbundet med større risiko å investere i aksjer enn i obligasjoner og rentepapirer. Topptungt utvalg Finansminister Siv Jensen nedsatte ekspertutvalget i januar i år. Oppdraget var å vurdere om Statens pensjonsfond utland – populært kalt oljefondet – burde gis anledning til å plassere en større andel av investeringene i aksjer. Utvalget har blant annet analysert forventet avkastning og risiko i oljefondet med ulike aksjeandeler. Med seg i utvalget har Mork hatt de tidligere finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (Ap) og profilerte eksperter som BI-professor Hilde C. Bjørnland, førsteamanuensis Espen Henriksen og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank. (©NTB)

Oljefondet bør kjøpe mer aksjer

Oljefondet bør øke aksjeandelen til 70 prosent, foreslår et utvalg som leverer sine råd til finansminister Siv Jensen (Frp) tirsdag. Men utvalgets leder vil gå motsatt vei. Mer aksjer innebærer større sannsynlighet for høyere avkastning, men også en større risiko for at investeringene smuldrer bort dersom markedet faller. Utvalgets leder, Knut Anton Mork, seniorøkonom i Handelsbanken og professor II ved NTNU, ser ut til å legge mest vekt på det siste. Han går ifølge Dagens Næringsliv inn for å senke aksjeandelen til 50 prosent. Mindre obligasjoner En utvidelse av aksjeandelen innebærer at andelen obligasjoner senkes fra dagens nivå. I dag er 60,6 prosent av oljefondet plassert i aksjer, 36,3 prosent er renteinvesteringer og 3,1 prosent eiendom. Men avkastningen har den siste tiden vært klart bedre på aksjene. I 2015 ga aksjeinvesteringene en avkastning på 3,8 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,3 prosent. I årets tredje kvartal var fasiten 6 prosent på aksjer og 0,9 på rentepapirer. Men ett problem med å øke aksjeandelen er at det generelt er forbundet med større risiko å investere i aksjer enn i obligasjoner og rentepapirer. Topptungt utvalg Finansminister Siv Jensen nedsatte ekspertutvalget i januar i år. Oppdraget var å vurdere om Statens pensjonsfond utland – populært kalt oljefondet – burde gis anledning til å plassere en større andel av investeringene i aksjer. Utvalget har blant annet analysert forventet avkastning og risiko i oljefondet med ulike aksjeandeler. Med seg i utvalget har Mork hatt de tidligere finansministrene Kristin Halvorsen (SV) og Sigbjørn Johnsen (Ap) og profilerte eksperter som BI-professor Hilde C. Bjørnland, førsteamanuensis Espen Henriksen og sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank. (©NTB)

Klimaendringene kan øke antallet ekstremt fattige

Antallet ekstremt fattige i verden kan øke med opptil 122 millioner innen 2030 på grunn av klimaendringene. Det konkluderer FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i en ny rapport. I verste fall vil småbrukere i Sør-Asia og afrikanske land bli svært hardt rammet Hvis ikke klimaet hadde endret seg, ville den økonomiske veksten i verden bidratt til å redusere antallet mennesker som risikerer å sulte. Siden temperaturen på jorda forventes å fortsette å øke, kan antallet ekstremt fattige i stedet øke med mellom 35 og 122 millioner i løpet av de neste 13 årene. I kjølige deler av verden kan jordbruk og fiskeri få fordeler av at temperaturen stiger de nærmeste årene. Men innen 2030 vil fordelene bli oppveid av stadig mer alvorlige negative konsekvenser, ifølge FAO. Samtidig som landbruket rammes av endringene i klimaet, er næringen en viktig kilde til utslipp av klimagasser. I rapporten foreslås det flere tiltak for å kutte utslippene. Dyrking av ris med mindre bruk av vann kan føre til store reduksjoner i utslippene av den kraftige klimagassen metan. (©NTB)

Posten får Nordens første store el-varebiler

Posten og Bring blir Nordens første transportør som tar i bruk store elektriske varebiler. Bilene skal frakte varer til bedrifter i Oslo sentrum. Enova har gitt støtte til innkjøp av de to første store elektriske varebilene for utprøving i Norge. Bilene er produsert av Iveco, og er de første serieproduserte el-varebilene i sin klasse. Allerede over nyttår skal bilene levere varer til bedrifter i Oslo sentrum – uten utslipp. – Elektriske biler er bedre for byluften, og de nye bilene gjør det mulig med utslippsfri vareutlevering av pakker og stykkgods til bedrifter i Oslo sentrum. Vi skal nå teste ut disse el-bilene som er i et helt nytt segment og er stolte av å kunne ta vår miljøsatsing ett steg videre, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge, i en pressemelding. Posten og Bring leter hele tiden etter miljøeffektive transportløsninger og satser særlig på å elektrifisere transporter i byer og sentrumsnære områder. Elektriske biler for større nyttelast har tidligere ikke vært tilgjengelige på markedet, blant annet på grunn av pris. Bilene koster nesten tre ganger så mye som et liknende kjøretøy med fossilt drivstoff, men innkjøpet er støttet av Enova. – Prisen vil synke etter hvert som volumet øker, men det forutsetter at noen drar lasset og viser bransjen at dette fungerer. Derfor er vi glade for å kunne hjelpe Posten Norge med å gå foran. Dette kan bidra til å etablere et marked i Norge for el-varebiler, men også få fortgang på innfasing av elektriske minibusser og maxitaxier, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova. Posten og Bring har satt et ambisiøst miljømål om å redusere CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, og økt bruk av elektriske kjøretøy er viktig for å nå dette målet. Posten Norge har allerede landets største elektriske kjøretøypark med 1200 elektriske biler, traller og mopeder. – Vi er en spydspiss innen miljøeffektiv transport, og vil bidra til å heve standarden i bransjen. Våre biler må kjøre i bysentra for at privatpersoner og bedrifter skal få varene sine, men med Posten og Brings miljøtiltak reduserer vi forurensingen. Det er vi stolte av, sier Wille. Innen nyttår har Posten Norge lagt om kjøretøyflåten, og kan dermed levere CO2-fri postdistribusjon av brev og småpakker i 40 byer og tettsteder innen 2016.