Kategoriarkiv: Greenpeace

Greenpeace fant mikroplast i Antarktis

Miljøorganisasjonen Greenpeace har funnet mikroplast og miljøgifter i øde områder i Antarktis. Dermed vokser listen over avsidesliggende steder på kloden hvor det er funnet plastrester og annen forurensning. Tidligere i år ble det kjent at plastsøppel var funnet på verdens dypeste havdyp , og på en av verdens mest avsidesliggende øyer. På øya i Stillehavet fant forskere 18 tonn plast. I Antarktis... Source

Russisk atomkraftverk på vei langs norskekysten

Lekteren med atomkraftverket er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Ifølge Aftenposten er kraftverket en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten skal være nok til å forsyne en storby med 200.000 mennesker med strøm, skriver Fædrelandsvennen. Lekteren la ut fra kai i St. Petersburg 28. april. Den fraktes nå langs norskekysten og er ventet å ankomme Murmansk 22. mai. Der skal atombrensel lastes om bord før ferden går videre til Sibir. Ifølge Dansk Radio passerte lekteren Bornholm torsdag 3. mai. Lekteren slepes av de russiske slepefartøyene Yasnyy og Umka. Konvoien bistås også av redningsfartøyet Spasatel Karev. På vei forbi Kristiansand ble atomkraftverket også fulgt av den norske slepebåten BB Supporter. Full kontroll – Vi har full kontroll på alt, sier havnevakta i Kristiansand til Fædrelandsvennen. Havnevakta vil ikke si noe om den uvanlige seilasen. Norske myndigheter var i fjor sterkt kritisk til de russiske planene om å slepe atomkraftverket langs norskekysten. Etter samtaler mellom norske og russiske myndigheter ble det enighet om at det ikke skulle tas atombrensel om bord på kraftverket før det var framme i Murmansk. Ifølge Kystverket er det ikke atombrensel om bord under transporten. Hele ferden langs norskekysten følges av Vardø sjøtrafikksentral og Kystverkets overvåkingsfly. – Norsk slepebåtberedskap vil stasjoneres for å kunne mobiliseres så raskt som mulig, opplyser Kystverket. Frykter ulykke Miljøvernorganisasjonene Bellona og Greenpeace har reagert kraftig på transportplanene. Etter å ha fått atombrensel om bord i Murmansk, skal kraftverket fraktes gjennom sårbare arktiske områder. Miljøbevegelsen er kritisk til prosjektet, og Greenpeace har kalt Akademik Lomonosov «et flytende Tsjernobyl». Bellona har uttrykt bekymring for at det kan skje ulykker med atomreaktoren i de værharde områdene hvor det vil være vanskelig å yte teknisk bistand hvis en ulykke skulle skje.

Russisk atomkraftverk på vei langs norskekysten

Lekteren som har det russiske atomkraftverket Akademik Lomonosov om bord, passerte søndag Kristiansand. Kystverket følger nøye med på slepet langs norskekysten. Lekteren med atomkraftverket er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Ifølge Aftenposten er kraftverket en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten skal være nok til å... Source

Klimasøksmål behandles i lagmannsretten om halvannet år

Miljøorganisasjonenes søksmål om boring i Barentshavet skal behandles av Borgarting lagmannsrett i november 2019. Greenpeace og Natur og Ungdom mener tillatelsene til å lete etter olje i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf, men tapte søksmålet mot staten i Oslo tingrett. Forsøket på å fremme anken direkte til Høyesterett ble avvist. Dermed ble saken anket på normalt vis til Borgarting lagmannsrett, og mandag ble det klart at saken kommer opp til behandling 5. november neste år. Det er satt av sju dager til forhandlingene, opplyser Greenpeace. Organisasjonene synes det er synd at det tar så lang tid å få behandlet saken. – Når saken ikke kommer opp før i november 2019, vil det ha gått to sommere med tilhørende oljeleting i Barentshavet. Allerede i sommer planlegger Statoil å bore to oljebrønner som er omfattet av vårt klimasøksmål, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace. – Det er umoralsk å lete etter ny olje som verdens klima ikke tåler. Klimakrisen venter dessverre ikke på de lange ventetidene ved norske domstoler, sier han. Grunnlovens miljøparagraf slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Staten mener tildelingene av leteområder i 23. konsesjonsrunde er i tråd med loven. Regjeringsadvokaten argumenterte i Oslo tingrett med at tildelingen er behandlet i Stortinget flere ganger og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet. (©NTB)

Høyesterett avviser klimaanken

Høyesterett avviser klimaanken til Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet. Oslo tingrett avviste i januar i år organisasjonenes krav om at vedtaket om boring i Barentshavet skulle kjennes ugyldig. Siden har Natur og Ungdom og Greenpeace anket, og argumentert for å få anken akseptert direkte til Høyesterett fordi det hastet å få stanset de omstridte oljelisensene av hensyn til klimatrusselen. Ankeutvalget i Høyesterett konkluderte torsdag med at klimasøksmålet ikke slipper inn med direkte anke til Høyesterett. For å kunne gå direkte til Høyesterett, kreves det både at saken er av særlig prinsipiell betydning, og at det er viktig med rask avklaring, skriver Rett24. I Oslo tingrett var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som behandlet saken på vegne av staten. – Vi tar beslutningen til etterretning. Resultatet var ikke overraskende, når man kjenner lovens kriterier for direkte anke og Høyesteretts praksis rundt dette. Fra statens side vil vi nå bidra til at saken kan berammes for Borgarting lagmannsrett så snart som mulig, sier Sejersted. Saken ankes av miljøorganisasjonene til lagmannsretten for vanlig prosedyre. – Vi er skuffet over ankeutvalgets beslutning, men ser fram til å argumentere vår sak for lagmannsretten. Dette kom ikke som noen overraskelse for oss, ettersom det er få saker som går direkte til Høyesterett. Vi mener likevel det var riktig å prøve, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. (©NTB)

Greenpeace-aktivister har gått om bord i oljerigg i Gulen

Det skriver Bergens Tidende. – Vi har bordet riggen «West Hercules» i Skipavika, skriver organisasjonen på sin Facebook-side torsdag formiddag. Riggen som ble bygget i 2008 har ligget lenge i opplag i Gulen i Sogn og Fjordane. Ifølge Greenpeace Norge selv kom aktivistene seg om bord litt før klokken 08 torsdag morgen. Aksjonen er en protest mot Statoils oljeboring i Arktis. Seadrill-selskapet North Atlantic Drilling jobber med å få riggen klar til jobb, etter at den ble tildelt Statoil-kontrakt i Barentshavet. – Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde farvann. Riggen har vi også brukt tidligere, både i Canada og i nordlige deler av norsk sokkel, sa Geir Tungesvik, leder for brønn og boring i Statoil, da kontrakten ble tildelt. Riggen skal bore to letebrønner for Statoil i sommer. Kontraktene har en totalverdi på drøyt 270 millioner kroner. Men det vil ikke Greenpeace ha noe av. – Vårt hovedkrav er at Statoil stopper boring i områder omfattet av den 23. konsesjonsrunden, skriver Greenpeace Norge på Facebook. View image on Twitter I en direktesending på Facebook fortalte aktivistene at de holder igjen riggen fra å kunne dra. I tillegg til to personer på riggen er det en gruppe aktivister i kajakker i sjøen rundt riggen. – Vi bruker de virkemidlene vi har for å få Statoil og norske myndigheter til å ta klimasituasjonen på alvor, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til Teknisk Ukeblad, som skriver at de som er om bord på «West Hercules» skal levere et brev til kapteinen på riggen.

Oljefondet får kritikk for fortsatte kullinvesteringer

– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace. Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland. I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk. Opplysningene fra miljøorganisasjonene får politikere til å reagere. Vil stramme inn – Det er på tide å forsterke uttrekkskriteriene for kull, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter på Stortinget for SV. SV vil fremme forslag om dette denne våren, opplyser hun til NTB. Partiet får, ikke uventet, støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG). – Om selskaper som RWE ikke omfattes av reglene, er dette noe vi må se på på nytt, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes. I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ni selskaper. Lite gehør Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever miljøorganisasjonene. Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet. – Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB. – Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han. Tre krav Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen. I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.

Miljøbevegelsen gir regjeringen stryk på klima

– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse». – I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg. – Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun. Mener kritikken er overdrevet Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken. – Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB. Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett – Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han. Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS. Ber Stortinget ta grep Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen. Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet. – Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm. – Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han. Mener naturen taper Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere. «En grønnere fremtid for Norge» – Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde. – Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun. Tesla og CO2-rensing To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere. Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår. Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.

Greenpeace protesterte mot oljeleting i Barentshavet

– Vi har seilt ut til Gemini-feltet med skipet Artic Sunrise for å dokumentere Statoils boring, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til NTB. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet igjen 29 aktivister fra 19 land deltok i demonstrasjonen. Feltet ligger 275 kilometer fra Nordkapp. I juni fikk Statoil samtykke til å bore letebrønnen Gemini Nord. Sammen med Natur og Ungdom har Greenpeace saksøkt den norske staten for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet. Rettssaken er berammet til november, men Statoil har fått tillatelse til å starte boringen. Greenpeace-skipet Arctic Sunrise kommer til å seile rundt i Barentshavet i hele sommer for å vise sin motstand mot riggene, opplyser organisasjonen.

Saksøker staten for å stanse oljelisenser

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. De hevder tildelingene er i strid meg Grunnloven og Parisavtalen. Miljøorganisasjonene mener utlysningene i 23. konsesjonsrunde som åpner nye områder i Barentshavet for olje- og gassvirksomhet, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Framtidige generasjoner Greenpeace og Natur og Ungdom mener utlysningene også er i strid med Parisavtalen som sier at alle land skal forplikte seg til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. – Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom. – Ulovlige lisenser Miljøorganisasjonene mener de har et klart juridisk grunnlag for å gå til sak, og varsler at de i retten vil argumentere for at tildelingen av lisensene er ulovlige. – Samtidig som Erna Solberg signerte Parisavtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. – For dårlig utredet I stevningen til Oslo tingrett argumenterer også miljøorganisasjonene for at tildelingene i 23. runde er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. De mener miljøkonsekvensene er for dårlig utredet i forkant av tildelingene. Ifølge stevningen er dette de mest sentrale manglene: Det har ikke blitt utredet om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere klimagassutslippene. Det er ikke gjort noen reell vurdering av lønnsomhet i lys av karbonbudsjettet. Det er heller ikke vurdert om eventuelle skadevirkninger på Iskanten og Særlige verdifull og sårbare områder (SVO) kan rettferdiggjøres. (©NTB)