Konkurransetilsynet mener likevel dagens lovgiving er god nok til å regulere konkurransen i oljesektoren.
Statoils dominerende rolle på norsk sokkel kan oppleves som ubehagelig for leverandørindustrien. Konkurransetilsynet mener likevel dagens lovgiving er god nok til å regulere konkurransen i oljesektoren.
Det er konklusjonen i en rapport som onsdag ble levert til Nærings- og fiskeridepartementet, skriver Sunnmørsposten.
I juli fikk tilsynet i oppdrag å undersøke konkurranseforholdene i petroleumsnæringen etter økt misnøye med hvordan Statoil angivelig skal ha utnyttet sin dominerende rolle på norsk sokkel.
Tilsynet påpeker at stor grad av kjøpermakt vil medvirke til økt konkurranse og lavere priser.
Les også: Konkurransetilsynet skal utrede Statoils markedsmakt.
– Selv om bruk av kjøpermakt er bra for samfunnet, kan det oppleves som urimelig og krevende for selskaper som rammes, påpekes det i rapporten.
Samtidig heter det at «en bør imidlertid være varsom med å anvende konkurransereglene mot denne formen for kjøpermakt, da slike inngrep i kommersielle forhandlinger kan føre til dempet konkurranse.»
– Nå gjennomgår vi utredningen fra Konkurransetilsynet, sier næringsminister Monica Mæland (H). Det var hennes departement som ba tilsynet utarbeide rapporten.
Det er ventet at saken vil bli diskutert i Stortinget senere i år.
Klikk her for å diskutere saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Saken ble først publisert på VEKST.media, Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Store regionale forskjeller gjør det vanskelig å snakke om ett boligmarked, ifølge Eiendom Norge.
Fortsatt boligprisvekst i Oslo, et nytt fall i prisene i Stavanger og Sandnes samt et moderat boligmarked i resten av landet gjør det norske boligmarkedet tredelt.
Onsdag offentliggjorde Eiendom Norge ferske tall for boligmarkedets utvikling i september. Tallene viser fremdeles store regionale forskjeller, og en snittvekst på 0,9 prosent korrigert for sesongjusteringer.
– Den sterke trenden vi har sett i det norske boligmarkedet i 2016 fortsatte i september. Utviklingen er primært drevet av en sterk prisoppgang i Oslo-regionen. I landet for øvrig har de fleste steder hatt nedgang i prisene, noe som er normalt i september, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.
De fleste regionene hadde som forventet en negativ utvikling i boligprisene i september.
Fall, men bedring
De siste tolv månedene har prisene steget med 18,5 prosent i Oslo, 8,6 prosent i Trondheim, 3,6 prosent i Bergen. I Stavanger har boligprisene falt med 5,3 prosent.
Flere eiendomsmeglere peker imidlertid på at tilbudet av oljebyen går stadig ned og at balansen mellom tilbud og etterspørsel har bedret seg det siste året.
Færre salg på landsbasis
Det ble solgt 9.352 bruktboliger i september, en nedgang på 0,1 prosent sammenlignet med september 2015.
Hittil i år er det solgt 68.331 boliger, noe som er 3,3 prosent færre enn i samme periode i 2015.
Å gjøre det dyrere å fylle diesel og bensin er urettferdig overfor dem som ikke har noe alternativ til bil, hevder Senterpartiet. Men «distriktspartiet» har selv foreslått å øke avgiftene.
I Senterpartiets alternative budsjett for 2016 økes veibruksavgiften med 29 øre for bensin og 20 øre for diesel.
Til sammenligning har regjeringen til nå kun prisjustert avgiftene, bortsett fra i 2015, da de sto stille.
– Det var aldri planen at vårt forslag skulle øke pumpeprisen, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NTB. Han viser til at Senterpartiet foreslo å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff tilsvarende, noe som ville gitt «grønnere» diesel og bensin til samme pris.
Ikke tillatt
Problemet er at et slikt grep ifølge Finansdepartementet er i strid med EØS-avtalen.
– ESA tillater ikke at man fjerner veibruksavgiften på biodiesel fordi man da har dobbel virkemiddelbruk, både innblandingskrav og avgiftsfritak. Det fører i neste omgang til tilbakebetaling av statsstøtte, noe som rammer næringslivet, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til NTB.
– Da blir jo spørsmålet om Sp fortsatt vil øke veibruksavgiften om man ikke kan fjerne veibruksavgiften på biodiesel, eller om Sps grønne skifte bare er en bløff, framholder han.
Økte priser
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) la fredag fram regjeringens opplegg for det grønne skatteskiftet. Sentralt står en økning i veibruksavgiften på 15 øre for bensin og 35 øre for diesel, noe Senterpartiet heftig har kritisert.
– Vi foreslo ikke avgiftsøkninger i fjor som ville ha påvirket pumpeprisen for folk, slik Frps avgiftsøkning i år gjør. Frp bør være mer opptatt av å holde sine egne valgløfter enn å feiltolke Senterpartiets politikk, sier Pollestad.
Lederen av Stortingets næringskomité sier forslaget ikke ville ha blitt gjennomført dersom kontrollorganet ESA ikke hadde godkjent opplegget.
– At Frp mener vi skal legge oss på rygg for EU og akseptere høyere avgifter for folk, samt at vi ikke når klimamålene får stå for deres egen regning, sier han.
Stort spenn
En oversikt Finansdepartementet har utarbeidet for NTB viser hvordan opposisjonspartiene har prioritert drivstoffavgiftene i sine alternative budsjetter for i år.
Arbeiderpartiet er mest forsiktig. CO2-avgiften ble prisjustert med 3 øre for begge drivstofftyper, mens veibruksavgiften på bensin sto stille. For diesel ble avgiften økt med 25 øre.
Samarbeidspartiene KrF og Venstre slås ofte i hartkorn, men de alternative budsjettene viser at KrF er mer forsiktig enn sin samarbeidspartner. For der Venstre tar til orde for en økning på 50 øre for bensin og 96 øre for diesel, legger KrF kun 10 øre på bensin og 20 øre på diesel.
Oljehovedstaden er denne uken vertskap for Nordic Edge Expo, en stor konferanse om smarte byer. Vi har tatt en prat med Tone Grindland, Næringssjef i Stavanger kommune, om hva Nordic Edge er og hvorfor dette er en stor begivenhet for Stavanger og kommunene rundt.
Nordic Edge er resultatet av langsiktig jobbing mot målet om å gjøre Stavanger til en smart by. Stavanger kommune ønsker å løse utfordringene sammen med næringslivet, og Nordic Edge er en slik møteplass der forskjellige aktører møtes for å sammen finne løsningene på fremtidens utfordringer. Også andre smarte byer kommer for å dele kunnskap og erfaringer.
– Hele verden kommer til Stavanger på torsdag, forklarer Grindland engasjert.
Begrepet smartby er ikke en naturlig del av vokabularet for alle enda, og vi ba Tone Grindland forklare hva dette begrepet egentlig innebærer:
– Det er utrolig mange definisjoner og forklaringer på hva en smartby er. Fra kommunalt ståsted er det kort og godt en bedre by for innbyggerne, der ressursene utnyttes optimalt. Det innebærer samarbeid mellom næringslivet, arbeidstakerne i kommunen, innbyggere og forskningsinstitusjoner.
Til tross for forsiktig optimisme etter at oljeprisen steg på meldinger om OPEC-medlemmene ble enige om å kutte oljeproduksjonen, er markedet i Stavangerregionen preget av nedgangen i oljenæringen. Arbeidslivet kan for mange kjennes ut som det er i fritt fall, og det er langt mellom lyspunktene. Skal smartby bli ”den nye olja»?
– Både i Stavanger og i Norge som nasjon vil vi være orientert rundt produksjon av olje og gass i overskuelig fremtid. Næringen er imidlertid i stor omstilling, og det er kommunene også. Det er ingen motsetning mellom olje og gass på den ene siden og smarte byer på den andre. Utviklingen av smarte byer handler om å omstille komplekse samfunnssystemer, få ting til å henge sammen på tvers av fagområder, og på denne måten la enda større deler av befolkningen få glede av utviklingen, forklarer hun.
Det er denne omstillingen og utviklingen som skal belyses under Nordic Edge. Til sammen 1500 besøkende er ventet til konferansen og utstillingen i tilknytning til den. I oktober 2014 ble Stavanger ble utnevnt til europeisk fyrtårnsby sammen med Manchester og Eindhoven på smart city. Dette representerte et skifte i hvordan byen så på seg selv i smartby-sammenheng. Igjennom Triangulum-prosjektet ble Stavanger en pilot innen mobilitet, energi og IKT.
– På de to årene har det skjedd utrolig mye i Stavanger, og på Nordic Edge Expo skal vi sammen se muligheter for nye løsninger, oppskalering og innovasjon, avslutter Grindland.
Seadrill-aksjen steg tirsdag ettermiddag over hele 40 prosent på Oslo Børs. I 14-tiden var aksjen den tredje mest omsatte på hovedindeksen med over 135 millioner kroner.
Det skjer etter at anonyme kilder har opplyst til Bloomberg at storaksjonær John Fredriksen skal være villig til å låne penger til det kriserammede riggselskapet, melder E24.
Siden i fjor vinter har Seadrill arbeidet med en større restrukturering som følge av vanskelige markedsforhold og høy gjeld. Ifølge kildene kan lånet fra Fredriksen bli på mellom 800 millioner og 1,2 milliarder dollar.
Selskapet skulle opprinnelig ha lagt fram en skisse til løsning før sommeren, men dette har senere blitt utsatt. Konsernsjef Per Wullf opplyste nylig at målet er å finne en løsning innen året.
Seadrill-aksjen har falt betydelig i kjølvannet av oljeprisfallet fra sommeren 2014. Utviklingen har blitt forverret av overkapasitet i riggmarkedet.
Tross dagens store opptur er aksjen ned 86,23 prosent de siste to årene, og den har falt 28,3 prosent så langt i år.
ABB og Microsoft inngår et strategisk samarbeid som vil hjelpe industrikunder med å skape ny verdi med digitale løsninger. Det skriver ABB i en pressemelding.
Kundene vil dra nytte av den unike kombinasjonen av den intelligente dataskyen Microsoft Azure og ABBs dype bransjekunnskap og omfattende portefølje av industriløsninger.
Begge parter forplikter seg til å styrke det digitale skiftet i kundesegmenter som robotikk, marine og havner, elektriske kjøretøy og fornybar energi. Ved å velge Microsoft Azure som integrert tilkoblingsplattform, får ABBs kunder tilgang til en datasky i storformat der det kontinuerlig investeres milliarder av dollar.
– Sammen med ABB gir vi industrikunder digital teknologi og en skyplattform som gir hver medarbeider, team og forretningssystem i en organisasjon bedre innsikt og muligheter for raskere beslutninger som kan gi ny vekst og nye muligheter, sier Satya Nadella, CEO i Microsoft.
Klikk her for å se videointervjuer om robotisering med INTEK Engineering – Et medlem i TEAM enerWE
– Dette samarbeidet vil gi unike fordeler for våre kunder innen energi, vann og avløp, industri, transport og infrastruktur der vi bygger på Microsofts og ABBs kombinerte styrke. Vi bygger videre på vår installerte base med over 70 millioner tilkoblede enheter og mer enn 70 000 digitale styringssystemer, og det neste steget er å utvikle en av verdens største industrielle dataskyer, sier Ulrich Spiesshofer, CEO i ABB.
ABB Ability-tilbudet, som presenteres i dag, kombinerer selskapets portefølje av digitale løsninger og tjenester for alle kundesegmenter og styrker derved ABBs lederskap innen det grønne skiftet og den fjerde industrielle revolusjonen. ABBs nye, integrerte dataskyplattform vil bli en viktig faktor for ABB Ability og forventes å skape et stort, åpent, digitalt og industrielt økosystem for kunder, partnere, leverandører og utviklere.
ABB og Microsoft vil sammen sette fart på digitale løsninger som forbedrer kundenes produktivitet ved å øke oppetiden, hastigheten og virkningsgraden. Ettersom ABB standardiserer sin plattform på Azure, og utvider lederskapet innen det grønne skiftet og den fjerde industrielle revolusjonen, vil selskapet til fulle utnytte Azure-funksjoner som Azure IoT Suite og Cortana Intelligence Suite for å kapitalisere på innsikt som samles fra hvert nivå – fra tilkoblede enheter til system, til virksomheten, til dataskyen.
ABB og Microsoft har et langvarig og framgangsrikt samarbeid og har levert transformerende helhetsløsninger innen områder som robotikk, smartgrid, marine og havner samt hurtigladeinfrastruktur for elektriske biler.
enerWE har tidligere publisert en artikkel om at strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030. Det er NVE som har utførtberegningene. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt.
Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge
Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden
Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene
Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene.
– Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen.
De Grønne er ikke enig
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig.
– Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass.
Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke.
– Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde.
Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges.
– Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det.
Alle vonde ting er tre
Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull.
– Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter.
Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting.
– Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten.
Tull og tøys
– Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater.
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge
Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden
Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene
Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene.
– Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen.
De Grønne er ikke enig
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig.
– Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass.
Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke.
– Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde.
Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges.
– Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det.
Alle vonde ting er tre
Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull.
– Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter.
Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting.
– Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten.
Tull og tøys
– Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater.
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Aibel tar fullt EPC-ansvar for nøkkelferdige offshoreplattformer. ABB konsentrerer seg om å levere høyspennings likestrømsteknologi.
ABB og Aibel annonserer i dag et strategisk samarbeid for å levere førsteklasses, integrerte havvindsløsninger. ABB vil konsentrere seg om sin velprøvde høyspennings likestrømsteknologi (HVDC), mens Aibel tar et nøkkelferdig EPC-ansvar (engineering, procurement, construction) for design, konstruksjon, installasjon og igangkjøring av offshoreplattformene. Samarbeidet vil kombinere kjernekompetansen til de to selskapene og levere de aller beste løsningene i markedet. Partnerne vil samarbeide om design, ingeniørarbeid og optimalisering av kraftforbindelser for havvind.
– Vi er stolte over å etablere dette samarbeidet med Aibel, som gjør at vi vil kunne utnytte de enorme mulighetene som ligger i den pågående energirevolusjonen og tilhørende investeringer i infrastruktur for havvind. Intensjonen er å vokse sammen gjennom at vi utnytter våre komplementære styrker til å levere unike havvindsprosjekter for kundene våre. Strategisk samarbeid som dette er et kjerneelement i vår Next Level-strategi, som vil hjelpe oss å vokse samtidig som vi reduserer risikoen, sier konsernsjef i ABB, Ulrich Spiesshofer i en pressemelding.
Å integrere kraft generert av havvindsparker i de nasjonale kraftnettene krever avansert ingeniørarbeid. En nøkkelteknologi er konverteringen fra vekselstrøm (AC) til likestrøm (DC) for lavest mulige tap i overføringen av kraft fra fjerntliggende havvindsparker til fastlandet, gjerne over lange distanser. DC-kraften blir konvertert tilbake til AC på land og blir så distribuert for forbruk. HVDC-systemet inkluderer avansert teknologi som sikrer optimal integrering av en uforutsigbar, fornybar energi og kontroll av kraftflyten. Offshoredelen av HVDC-systemet huses på en spesialdesignet plattform.
– Vi er veldig fornøyde med å signere dette samarbeidet med ABB. Både ABB og Aibel har en dokumenterbar merittliste av banebrytende, teknologiske løsninger i respektive kjerneområder. Vi har jobbet godt sammen tidligere, og jeg er overbevist om at vi ved å kombinere det vi er best på, blir en ledende aktør i markedet, sier konsernsjef i Aibel, Jan Skogseth.
HVDC er fortsatt den foretrukne teknologien når man skal overføre store mengder kraft over lange avstander, energieffektivt og pålitelig. Den er ideell for å integrere fjerntliggende fornybare energikilder, som havvind. ABB var en pionér innen HVDC-teknologi for mer enn 60 år siden og videreutviklet teknologien på 1990-tallet med introduksjonen av en voltage source converter (VSC)-teknologi, kalt HVDC Light. ABB er markedsleder innen HVDC, med en installert kapasitet på mer enn 120 000 megawatt, det vil si rundt halvparten av globalt installert base. Dette inkluderer 18 av 24 VSC-baserte HVDC-prosjekter globalt.
– Kraftoverføring fra havvind er av naturlige årsaker komplekse og krever banebrytende teknologi, et område ABB har tilegnet seg spesiell erfaring på. Partnerskapet med Aibel vil hjelpe oss til å utnytte spesialkompetansen til begge selskapene maksimalt og øke totalverdien av det vi kan tilby kundene våre. Det styrker vår Next Level-strategi som sier at vi skal konsentrere oss om kjernevirksomhet som HVDC, basert på nye forretningsmodeller, i jakten på muligheter for lønnsom vekst, sier Claudio Facchin, leder for divisjon Power Grids i ABB.
Norsk oljeindustri forsvarer egen eksistens med at norsk olje og gass har verdens laveste utslipp fra produksjonen. Det er feil, ifølge forskere.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
Ifølge Brennpunkt er det imidlertid ikke dokumentert at Norge har mindre utslipp fra produksjonen enn alle andre land. Vi ligger bare under gjennomsnittet i verden, og mange norske felt har høye utslipp.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Produksjonen av olje og gass står for rundt 5 prosent av klimautslippene som de fossile brenslene forårsaker. Det aller meste stammer fra forbrenningen av oljen og gassen.
