Norsk sokkel forgubbes. Andelen oljearbeidere over 50 år økte fra 2013 til 2016, viste tall fra forskere ved Norce (tidligere Iris). De jobber nå med å oppdatere tallene, men det er utvilsomt at en rekke personer skal gå av med pensjon i årene framover, skriver Aftenbladet.
Samtidig har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Utviklingen bekymrer administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass.
– Svikten kan skyldes to ting. For det første at det er et sammenfall mellom lav oljepris og lav rekruttering. Men det som virkelig uroer meg er hvis svikten skyldes at de unge tror oljebransjen har et kort perspektiv. For det har den ikke. Enhver seriøs analyse viser at vi vil ha behov for olje og gass i veldig mange år. I år skal Equinor starte opp Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, og det skal drive i 50 år, sier Schjøtt-Pedersen.
Bunnen nådd
Etter at oljeprisen begynte å falle for alvor høsten 2014, ble det gjennomført stortilte nedbemanninger i bransjen. Dermed var det heller ikke mange jobber å rekruttere til. Både høyere utdanning – som oljerettede fag på Universitetet i Stavanger og på NTNU i Trondheim – og videregående skoler opplevde dramatiske fall i søkertall.
Men oljeprisen har steget igjen, Equinor melder om de beste resultatene på lenge og en rekke bedrifter ansetter.
Forskerne ved Norce skriver i notatet at oljebunnen ble nådd i mars 2018 og at det siden har vært «forsiktig sysselsettingsvekst».
Trolig Equinor-rekord
I Equinor er det naturlig avgang som gjør at nedbemanning på sokkelen kan skje uten at selskapet trenger å tilby sluttpakker eller gå til oppsigelser. Samtidig er avgangen så stor at selskapet også må ansette.
Snittalderen på sokkelen er 47 år hos Equinor. Det er helt på linje med resten av selskapet. Av de totalt rundt 20.000 ansatte i selskapet, vil halvparten ha pensjonert seg innen ti år, forteller talsperson Morten Eek.
– Arbeidsstokken vår blir eldre. Da må vi rekruttere for å sikre en god overføring av kompetanse innen industrien. Vi skal i utgangspunktet ansette 50 fagarbeidere hvert år. Fasiten i år blir imidlertid at vi trenger 100 fagarbeidere offshore og 50 til landanleggene, sier han.
Til de 150 stillingene som ble lyst ut, har Equinor fått 3000 søkere. Det er trolig søkerrekord, Eek er ikke kjent med at selskapet har fått så mange søkere i tidligere utlysningsrunder.
Trenger unge og erfarne
– Vi er nå i gang med intervjuer. Tilbakemeldingene fra de som er involvert, er at det er veldig mange gode kandidater. For eksempel har søkere to fagbrev. De har brukt tiden da arbeidsmarkedet var krevende til å sikre seg ekstra kompetanse, sier Eek.
Dermed ser Equinor at det er mulig for bransjen å sikre seg gode arbeidere og ettervekst når store kull skal pensjonere seg i årene framover. Fagarbeideren er innen områder som elektro, mekanisk – og særlig prosess.
– Mange søkere er unge, men det er også en del erfarne. Vi trenger begge dele. Og her er det gode kandidater også leverandørbedriftene kan nyttiggjøre seg, sier Eek.
– Dette er helt i strid med det Arbeiderpartiet har vært tydelige på før valget og for kort tid siden, der partiledelsen har vært helt tydelige på at rammebetingelsene ligger fast, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
Han kaller saken alvorlig på flere plan.
– Dette er alvorlig for Arbeiderpartiet selv, fordi nesten 200.000 arbeidstakere kan bli usikre om partiet skaper uklarhet om rammebetingelsene. Men det er ikke minst alvorlig for inntrykket av stabilitet i Norge. Her snakker vi om svært store investeringer over veldig lang tid, og der beslutninger treffes langt borte, sier direktøren i Norsk olje og gass, som selv tidligere var en sentral Ap-politiker.
Faste rammer
Schjøtt-Pedersen sier at mange har vært betenkt over å investere i Norge på grunn av oljeskatten på 78 prosent, men investeringene har likevel kommet fordi at Norge er et land der man vet hva man har å forholde seg til.
– Derfor var det så utrolig viktig at den nye regjeringen slo fast i sin plattform at petroleumsnæringen skulle ha stabile rammevilkår. Men investorene ser ikke bare på den sittende regjeringen, de ser også på utsiktene videre, og det at klimatalsmannen i det største partiet skaper usikkerhet er alvorlig med tanke på investeringene på norsk sokkel.
En seksdel av inntektene
Schjøtt-Pedersen viser til at 40 prosent av investeringene fram mot 2023, unntatt letebudsjettet, er investeringer som er planlagt, men hvor endelig beslutning ikke er tatt.
– Dersom det oppstår uklarhet om hvilke rammebetingelser som skal gjelde, vil store deler av disse investeringene kunne bli avlyst eller utsatt, sier han.
Arbeiderpartiets ledelse må snarest avklare hva som er partiet syn her, framholder han.
– Oljevirksomheten utgjør en seksdel av Norges inntekter og 40 prosent av norsk eksport. Det har vært avgjørende for Norge at Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre på den andre siden har garantert for stabilitet. Det er en stabilitet som er helt nødvendig for at man skal tørre å investere. Her er det avgjørende viktig at det kommer en rask avklaring, sier han.
Olje- og gassnæringen har planlagt ni letebrønner, og en avgrensningsbrønn i Barentshavet i år. Det er estimert at nesten to tredjedeler av de uoppdagede ressursene ligger her. – Å lete og finne er selve grunnplanken for olje- og gassvirksomheten. Derfor er det svært bra at årets leteaktivitet er høy. Det viser at næringen har tro på Barentshavet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende...
Source
Regjeringen legger i dag frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten. Der slår de fast at sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og at det har vært en positiv utvikling over tid. Det betyr ikke at alt er rosenrødt.
– Men vi har fått signaler om at partssamarbeidet er under press, og Petroleumstilsynet må bruke alle sine virkemidler når det er nødvendig, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Ifølge regjeringen er det enighet om at dagens HMS-regime i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres.
– Det er næringen som har ansvaret for sikkerheten. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten og samtidig styrker sikkerheten og arbeidsmiljøet. Vi er og skal være verdensledende på HMS, sier statsråden.
Petroleumsvirksomheten har vært gjennom en utfordrende periode og det har kommet tydelige signaler om at partssamarbeidet er under press.
– Jeg skal ikke være noen overdommer, men når noen mener at partssamarbeidet er under press, må alle ta dette på største alvor, sier statsråden.
Hun understreker at også myndighetene har en viktig rolle i partssamarbeidet. Det er Petroleumstilsynet som fører tilsyn med petroleumsvirksomheten på vegne av myndighetene.
Her signaliserer regjeringen ved statsråd Hauglie at det i noen tilfeller er behov for at Petroleumstilsynet blir tydeligere i sin reaksjonsbruk, og etterprøver at avvik og pålegg blir fulgt opp.
– Det er et høyt nivå når det gjelder helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsnæringen. Men det er samtidig utfordringer. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten, Det er nødvendig å videreutvikle sikkerhetsnivået, gjennomføre effektiviseringstiltak og redusere kostnadsnivået for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling i norsk petroleumsvirksomhet. Men uansett skal ikke dette gå på bekostning av sikkerheten på sokkelen, sier Hauglie.
I Norsk olje og gass er de godt fornøyde med stortingsmeldingen.
– Det er godt at regjeringen kan slå fast at olje- og gassnæringen holder et høyt nivå på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Samtidig må vi ha en felles ambisjon om å forbedre HMS-nivået ytterligere, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Når det gjelder anbefalingene i stortingsmeldingen om blant annet læring fra hendelser, partssamarbeid, digitalisering og arbeidsmiljø, mener Norsk olje og gass at de allerede er godt i gang med arbeidet.
– Disse anbefalingene er basert på rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger. Norsk olje og gass er positive til at partene i dette arbeidet har kommet sammen og dannet et felles virkelighetsbilde som grunnlag for stortingsmeldingen, skriver Norsk olje og gass i en melding på sin hjemmeside.
Oljeinvesteringene vil stige til 2020 etter en liten dupp neste år. Men deretter er næringen helt avhengig av nye funn for å unngå fall i investeringene fra 2021 og utover, heter det i investeringsprognosen som legges fram tirsdag.
Økte investeringer i 2019 og 2020 skyldes en lang rekke nye prosjekter som nå blir startet. Anslaget for neste år viser en liten nedgang fra 151 milliarder i 2017. Deretter stiger investeringene fram til 2020.
Mer for mindre
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke neste år. Når de samlede investeringene likevel blir lavere, skyldes det at industrien har lyktes med å redusere kostnadene. Vi får mer for mindre, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje- og gass.
Sysla Oilcast: – Oljekrisen er ikke over
Investeringene ventes å øke til 153 milliarder kroner i 2019 og ytterligere til 159 milliarder kroner i 2020. Deretter peker pilene nedover. Anslaget for de påfølgende to årene er 136 milliarder kroner og 111 milliarder kroner.
Bekymret
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Slik rigget de selskapet for vekst under oljekrisen
Utsiktene er preget av usikkerhet, men de neste store prosjektene mangler – understreker han.
– Derfor er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, lyder oppfordringen fra bransjeorganisasjonens toppsjef.
Ser mot nord
Først og fremst er det nordområdene næringen nå drømmer om. For første gang er investeringsprognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Trendene er klare:
– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Vi ser for oss en økning fra 4 prosent av de samlede investeringene neste år, til 15 prosent i 2021 og 2022, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen
Regjeringens anslag for oljeinntekter i statsbudsjettet 2017 (netto kontantstrøm) er 138 milliarder kroner. Fortsatt utvikling av norsk sokkel og tilgang til nytt areal er avgjørende for at inntektsfallet ikke skal øke de kommende årene.
– Inntektsfallet fra petroleumsnæringen og den økende ubalansen mellom oljeinntekter og oljepengebruk, er alvorlig. For å opprettholde og videreutvikle dagens velferdssamfunn er vi avhengig av at det legges til rette for fortsatt utvikling av norsk sokkel gjennom å tildele nytt attraktivt areal, uttaler administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Dersom det ikke åpnes for nye felt vil det uavhengig av oljepris, om få år bli tilført vesentlig mindre penger fra petroleumsnæringen til statsbudsjettet, ettersom flere av dagens felt nærmer seg slutten av sin levetid. Alternativet til å åpne for nye felt vil være nedgang i oljeinntektene.
I 2014 var oljeinntektene (statens netto kontantstrøm) 312 milliarder og oljepengebruken (overført fra pensjonsfondet) 156 milliarder. I budsjettet for 2017 er oljeinntektene anslått til 138 milliarder, mens oljepengebruken er 260 milliarder.
– Hvis dette fortsetter vil vi raskere måtte kutte i velferdstilbudet eller øke skattene for å beholde velferdstilbudet. Dette viser hvor viktig det er at vi klarer å opprettholde de store inntektene fra olje- og gassvirksomheten, sier Schjøtt-Pedersen
I forslag til statsbudsjett reduserer regjeringen selskapsskatten til 24 prosent. For olje- og gassnæringen nulles denne lettelsen ut gjennom økning av andre skatter.
– I en situasjon der regjeringen reduserer selskapsskatten for å øke konkurransekraften til norsk næringsliv er det oppsiktsvekkende at dette ikke skal gjelde for Norges viktigste næring, uttaler Schjøtt-Pedersen.
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen til oljebransjen.
Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge
Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden
Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene
Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene.
– Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen.
De Grønne er ikke enig
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig.
– Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass.
Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke.
– Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde.
Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges.
– Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det.
Alle vonde ting er tre
Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull.
– Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter.
Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting.
– Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten.
Tull og tøys
– Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater.
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Motstandere av den norske olje- og gassnæringen prøver stadig å skape et inntrykk av at norsk olje og gass er mindre klimavennlig enn den er, skriver Norsk olje og gass på sine hjemmesider.
Det vises blant annet til enkeltfelt fra andre steder i verden som har lavere utslipp enn gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Les også: To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge
Utslippene er på under halvpartene av gjennomsnittet i verden
Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Ifølge den internasjonale organisasjonen for olje- og gassprodusenter, IOGP, var gjennomsnittet for utslipp i verden 134 kilo CO2 per tonn produsert oljeekvivalent i 2014, skriver Norsk olje og gass. Ifølge Miljødirektoratet var utslippene i Norge 63 kilo per tonn produsert enhet. Norsk sokkel slipper med andre ut mindre enn halvparten av CO2 enn snittet i resten av verden.
Brennpunkt på NRK tar for seg hvordan Norge rettferdiggjør at vi kan pumpe opp mer olje, som forårsaker store utslipp av CO2. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, gjentar argumentet om at olje og gass bør leveres av land som har minst utslipp knyttet til produksjonen.
– Og det er altså Norge. Derfor er det ikke olje fra Norge som må stenges ned først. Det er faktisk det som må stenges ned sist, sier han.
To av Saudi-Arabias største oljefelt har betydelig mindre utslipp fra produksjonen enn snittet i Norge, ifølge tall fra forskningsinstituttet Carnegie. Schjøtt-Pedersen mener det blir feil å sammenligne to av Saudi-Arabias «beste» felt med gjennomsnittet for hele norsk sokkel.
Norsk olje og gass viktig for å nå klimamålene
Norsk olje og gass skriver at samfunnet vil være helt avhengige av olje og gass i svært lang tid fremover på grunn av befolkningsvekst og betydelig økonomisk utviklingen i utviklingslandene.
– Skal vi samtidig nå klimamålene, bør verden bruke olje og gass med lave utslipp fra produksjon. I den sammenhengen er det ikke avgjørende om Norge er nummer en eller to, alle tilgjengelige tall viser at norsk olje og gass produseres med lave utslipp av klimagasser, skriver organisasjonen.
De Grønne er ikke enig
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne er ikke enig.
– Den store politiske myten som begrunner hvorfor Norge skal fortsette olje og gass hviler på to moralske forutsetninger, sier han til enerWE. Den ene er at vi produserer den reneste oljen og gassen, og at vi derfor bør fortsette med olje- og gassproduksjon mens de andre holde opp. Den andre er at verdens trenger norsk olje og gass.
Hansson sier at den siste myten sprakk i forrige uke.
– Da ble det slått fast at dersom vi henter opp oljen, kullen og gassen fra feltene som allerede er i produksjon så vil vi ikke klarer 2-gradersmålet som Norge har underskrevet en avtale om i Paris. Det er altså ingen rom overhodet for å åpne nye olje- og gassfelt, slik regjeringen nå legger opp til gjennom 24. konsesjonsrunde.
Han mener også at den andre myten sprakk i dag morges.
– Den andre myten om at norsk olje og gass er så mye renere enn andre olje og gass sprakk omsider i morges. NRKs tall viser det selvsagte, nemlig at det er mindre energikrevende og mindre forurensede å produsere olje og gass i Midtøsten, der man slipper å bygge oljeplattformer og så taue dem halvveis til Nordpolen. Dette har vært innlysende i 20 år, men norsk oljesektor og norske oljepolitikere har stukket hele armen inn i ørene for å slippe å høre og forstå det.
Alle vonde ting er tre
Rassmus Hansson mener at det han kaller punkteringen av disse to mytene gir grunnlag for å så stor tvil om tredje myten, nemlig at norsk gass er så mye mer klimavennlig enn kull.
– Dersom også denne myten sprekker, så er norsk oljevirksomhet ribbet for alle sine moralske argumenter.
Rassmus Hanson sier til enerWE at det er dobbelmoralsk og kunnskapsfornektelse av regjeringen og det norske Storting.
– Det norske Storting er nå det siste stedet på denne planeten som ikke innser dette. De Grønne har lenge tatt til orde for en planmessig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet, både på grunn av klimamålene Norge har satt seg og fordi å ikke starte utfasingen ifølge IMF kan føre til mer langvarig arbeidsledighet på sikt. NRKs reportasje gjør dette kravet mindre radikalt og viser at vi har hatt rett hele tiden. Vi må nå komme i gang med denne debatten.
Tull og tøys
– Det er tull og tøys og en virkelighetsfjern tanke at Norge er avhengig av oljebransjen for å fortsette å være en velferdsstat. Ni av ti i Norge jobber allerede med andre ting enn olje. Å si at vi er avhengig av olje er å være veldig pessimistisk og å mangle tro på nordmenns skaperkraft og omstillingsevne. Det er bare å se til Sverige, som er en velferdsstat der folk lever godt, og skal bli en av verdens første karbonnøytrale velferdsstater.
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Oljenæringas «veikart» for utslippskutt i offshoresektoren kommer for sent, er for lite ambisiøs og fortjener ikke offentlig støtte, mener Bellona.
– Det er fint at de vil redusere utslipp, se på CO2-fangst (CCS), hydrogenproduksjon og andre tiltak. Men det er 20 år for seint. Dette er tiltak den samme industrien svært aktivt har jobbet imot, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
Målsettingen i rapporten om å kutte utslippene fra oljeproduksjonen med 2,5 millioner tonn innen 2030 imponerer ikke Hauge. Bransjen har økt sine utslipp med 83 prosent siden 1990, påpeker han.
– Når de ønsker like stor oljeproduksjon i 2030 som i dag, blir farten inn i veggen stor, sier Hauge.
Å be staten om 5,5 milliarder kroner for å gjennomføre tiltakene, representerer ifølge Hauge frekkhetens nådegave fra en industri som mottar store skattefordeler og mye forskningspenger.
– Men det er dette som kjennetegner Norsk olje- og gass-sjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han er frekk som en flatlus, sier Hauge
