Så langt i år har Norge eksportert 1,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 69 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 3 prosent, og en verdiøkning på 6 prosent eller 3,7 milliarder kroner målt mot samme periode i fjor, melder Norges sjømatråd.
Mindre sild og makrell
I september eksporterte Norge 189 000 tonn sjømat til en verdi av 8 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 18 prosent, mens verdien falt med 8 prosent eller 681 millioner kroner fra samme måned i fjor.
– Mens verdien av lakseeksporten i september var på samme nivå som i fjor, ser vi en nedgang i eksporten av spesielt sild og makrell. Noe av dette skyldes naturlige sesongsvingninger, sier direktør Asbjørn W. Rørtveit i Norges sjømatråd i meldingen.
Like mye laks som i fjor
Hittil i år har Norge eksportert 711 000 tonn laks til en verdi av 48 milliarder kroner. Det er på samme nivå som i fjor, mens verdien har økt med 10 prosent eller 4,2 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Norge har eksportert 97 300 tonn laks for 5,8 milliarder kroner i september måned. Det er en volumnedgang på 2 prosent, mens verdien er på samme nivå som september i fjor.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i september måned 55,47 kroner per kilo, 1,12 kroner høyere enn samme måned i fjor. Hittil i år har Polen og Frankrike kjøpt mest laks fra Norge.
53 prosent mindre ørret
Norge har eksportert 26 000 tonn ørret til en verdi av 2 milliarder kroner hittil i år. Det er en volumnedgang på 53 prosent, mens verdien falt med 33 prosent eller 988 millioner kroner fra samme periode i fjor.
I september har Norge eksportert 3800 tonn ørret for 257 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 41 prosent, mens verdien falt med 30 prosent eller 113 millioner kroner. Hittil i år har Polen og Tyskland kjøpt mest ørret fra Norge.
– Me trur at talet på personar som trengs for å gjera oppgåvene ut på eit anlegg er ein av dei store kostnadane – i tillegg til fôr, seier driftsleiar i AKVA group på Bryne, Ola Hausken, til iLaks.
Ola Hausken, driftsleiar i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
Automatisering
Til trass for høge produksjonskostnadar på laks i Norge har oppdrettsnæringa tent godt dei siste åra, takka vere høge lakseprisar. Får lakseprisen eit fall, kan det kosta næringa dyrare enn noko gong.
Lakseoppdrett har kontinuerleg vore gjennom ei teknologisk utvikling, og som i dei fleste andre bransjar vert operasjonar automatisert. Den utviklinga vil AKVA group bidra til.
– All sensorikk, automatikk, overvåking og det ein kan gjera automatisk tillét eit minimum av menneskelege ressursar ute på anlegget. Då kan ein i større grad sitja på land og fôre, seier Hausken.
– Me vil ha færre folk på operasjonar; meir sensorikk, automatisk overvaking og meir kontroll i systemet rett og slett, held han fram.
Stor forandring
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad, tek i bruk eit historisk perspektiv for å illustrere dei store endringane som har skjedd i oppdrettsbransjen.
– I 1977 såg ein 17 prosent av volumet til heile merden frå éin posisjon, dersom vatnet var klart. I dag ser ein mindre enn 0,2 prosent. Ein trengde ikkje flytte seg så veldig mykje rundt for å få kontroll på heile merden før i tida. I dag kan ein gå så mykje ein vil, men når det er 40 meter djupt får ein ikkje med seg stort, seier Obrestad.
– Storleiken har vakse heilt enormt, og det var ein av drivarane våras. Kva kan ein gjera for å få kontroll på kva som skjer i merden? spør han.
Teknisk sjef i AKVA group, Tore Obrestad. FOTO: Ole Alexander Saue.
Men sjølv om næringa har teke store steg, og lakseproduksjon i Norge er landets nest største eksportvare, er dei audmjuke om kvar dei står.
– Laks liten del av oppdrett
– Det har heile tida vore eit teknologigap mellom intensivt oppdrett, som laks er den største drivaren av, og ekstensivt oppdrett, som til dømes karpe i Kina, tang, tare, og muslingar. Likevel er det som eg pleier å seia: laks og aure er ein veldig liten del av oppdrett. Sjølv om me vel å sjå på oss sjølv som store, òg på teknologi og den delen, så forsyner me jo ein bitteliten del av oppdrettsnæringa. Der må me vera litt audmjuke, seier han.
Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo, skriver Bergens Tidende.
I de fleste andre landbaserte oppdrettsanlegg produseres det småfisk, som settes ut i sjøanlegg for å nå slaktestørrelse.
– Anlegget på Bulandet skal ikke bruke kjemiske midler. Fisken vil være helt fri for lus, sier prosjektleder Ola Sveen.
Han har i en årrekke drevet flere ulike oppdrettsanlegg på Vestlandet, og mener de nye konsesjonene representerer et gjennombrudd for landbasert produksjon av laks og ørret.
Ønsker mer landproduksjon
Mens en vanlig oppdrettskonsesjon i sjøen omsettes for mellom 50 og 100 millioner kroner, deler myndighetene gratis ut konsesjoner på land. Årsaken er et politisk ønske om mer landbasert produksjon.
Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjæret sjø.
Sjøvann skal pumpes inn i anlegget fra 25 meters dybde. Når det renner tilbake i sjøen går det først gjennom et rensefilter, og deretter gjennom en rensehage av alger og tare.
– Vi har brukt erfaringer fra både matfisk- og settefiskanlegg for å utvikle et enkelt og helt nytt system for landbasert akvakultur. Når sjøvann hentes fra 25 meters dybde, unngår man lus. Vi henter vann fra en dybde som er under lusenivået, sier Sveen.
Mangler penger
Bulandet Miljøfisk har selv ikke kapital til å starte utbyggingen og skal nå fri til ulike investorer.
Selve utbyggingsperioden er anslått til rundt åtte måneder. Etter dette er intensjonen at produksjonen i anlegget bli bygget opp over tre år.
Fullt utbygget mener Bulandet Miljøfisk det vil gi jobber til mellom åtte og ti personer på Bulandet.
Les hele artikkelen på bt.no.
Sjømatrådet finansieres gjennom en markedsavgift som de norske sjømateksportørene betaler. Forslaget om redusert markedsavgift ble sendt på høring i 2015, og ved årsskiftet ble den halvert fra 0,6 til 0,3 prosent av eksportverdien. Marine Harvest er blant dem som har vært kritisk til å betale for Sjømatrådet.
Endringene gjør at Sjømatrådet får redusert budsjettet fra 555 millioner i 2016 til under 400 millioner kroner i 2018.
Nedskalerer
Sjømatrådet nedskalerer derfor sin aktivitet, og rigger en organisasjon som skal kunne være mer dynamisk for fremtiden. Mye av reduksjonen i inntekter kan tas ut i reduserte kampanjer, men det er også behov for en reduksjon i administrative kostnader og bemanning, heter det i en melding.
– Som en følge av reduserte inntekter samt en forventning både fra eier og bransje om å drive mer effektivt må vi, som alle andre, effektivisere vårt arbeid slik at vi skaper mest mulig verdier av de midler vi til enhver tid forvalter, sier styreleder i Norges sjømatråd, Marianne E. Johnsen i meldingen.
Nedbemanner ved hovedkontoret
Ledergruppen er allerede tatt ned fra sju til fem medlemmer, og det internasjonale arbeidet er mer effektivt organisert. Nå fortsetter arbeidet med å effektivisere organisasjonen.
– Utviklingen av et strømlinjeformet globalt konsept for markedsføring og en ny sentralisert byråstruktur er eksempler på tiltak. Dette er likevel ikke tilstrekkelig, så vi er også nødt til å tilpasse organisasjonsstrukturen vår, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.
Ved siden av hovedkontoret i Tromsø har Sjømatrådet utsendinger i tolv land, som følger opp enda flere markeder. Effektiviseringen vil i første omgang medføre nedbemanning ved selskapets hovedkontor i Tromsø.
– Dette er en vanskelig, men helt nødvendig prosess. Vi har som målsetting å ha gjennomført prosessen før årsskiftet. Utekontorstrukturen skal være på plass innen mai 2018. Det er for tidlig å si hvor mange som blir berørt av nedbemanningen, men vi er opptatt av en god prosess med de tillitsvalgte og finne gode løsninger for de det gjelder, sier Larsen.
I Trøndelag og Møre og Romsdal er lakselusnivået i oppdrettsanleggene lavere enn i samme periode i fjor, mens det er noe høyere i Troms, ifølge Mattilsynet.
Samtidig viser Havforskningsinstituttets årlige overvåking av villaks at det var mye lus på utvandrende laksesmolt på Vestlandet, mens det var lite lus på vill laksefisk fra Nordland og nordover.
– Trolig ble laksesmolt fra Hardanger og Sogn og Fjordane hardest rammet av lakselus i år. Her gikk nivåene av lus som ble observert på fisk fra å være lave tidlig i undersøkelsesperioden til høye, og på slutten av sesongen ble det funnet lakselus på all laksesmolt som ble undersøkt her, skriver Havforskningsinstituttet.
I Nord-Norge er jevnt over lite lus på villaksen, opplyser instituttet.
BT har tidligere dokumentert den alvorlige miljøstilstanden med oksygenmangel i deler av Sørfjorden. Situasjonen har utløst enstemmig krav fra politikerne i Osterøy om tiltak i det oppdrettstunge farvannet øst for Bergen.
Nå har fylkespolitikerne fra samtlige partier gitt Osterøy full støtte: Kommunen får grønt lys til å kreve at oppdrettsanlegg i den mest oksygenfattige delen av fjorden skal ha «minimalt til ingen utslipp av organiske partikler til fjorden», skriver Bergens Tidende.
Jubeldag
De nye forskriftene gjelder anleggene Skaftå og Blom og nye arealer for akvakultur i Sørfjorden og Osterfjorden. Miljøkravet trer først i kraft når eieren av de to eksisterende oppdrettslokalitetene vil modernisere, utvide eller gjøre andre vesentlige endringer på disse anleggene.
– Dette er en jubeldag. Vi er svært glade over å ha fått gjennomslag i en så viktig og prinsipiell sak, sier ordfører Jarle Skeidsvoll (KrF).
– Konsekvensen av dette vedtaket er at det gir handlingsrom også til andre kommuner som ønsker en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen. Vi kan ikke overlate utviklingen i fjordene til næringsinteresser alene. I dag er deler av næringen mest opptatt av å maksimere det kortsiktige utbyttet, sier han.
En terskel omtrent mellom Garnes i Arna og Votlo på Osterøy fører til svært liten utskiftning av bunnvannet mellom ytre og indre del av Sørfjorden. I områdene lengst inne, der tre av dagens anlegg ligger, har undersøkelser avdekket oksygenmangel og stedvis svært dårlige bunnforhold.
Ble stengt
Et fjerde anlegg – Viknabukta – måtte stenge fordi miljøresultatene hadde vært alarmerende i flere år.
Lerøy eier de berørte anleggene lengst inne i Sørfjorden.
Selskapets konserndirektør for havbruk, Stig Nilsen, opplyser at de avventer med å kommentere saken til de «har fått lest og vurdert innholdet i vedtaket nøye».
Les hele artikkelen på bt.no.
Seinsommer og tidlig høst er høysesong for fôrprodusentene. Og denne høsten ser ut til å bli ekstra hektisk for landets fôrfabrikker. De siste fire ukene som er registrert (til og med uke 35) viser et fôrsalg på rekordhøye 203.908 tonn.
Det viser en rapport fra Akvafakta, offentliggjort tirsdag kveld. Salget innebærer tørrfôr til laks og ørret, skriver iLaks.
Mer fisk i sjøen
Fôrsalget, som dekker deler av august og inngangen til september, er fem prosent over nivået i samme periode 2016.
En viktig forklaringsvariabel bak det økte fôrsalget er at laksebiomassen er større enn hva den var i fjor. Ved utgangen av juli i år sto det, ifølge Akvafakta, 605.000 tonn laks i norske oppdrettsanlegg – hele syv prosent over nivået ett år før.
Selv om fisken er beregnet til å ha samme snittvekt som 12 måneder tidligere, nærmere bestemt 1,6 kilo, er det flere av dem. For i oppdrettsmerdene sto det ved utgangen av juli 399 millioner individer mot 387 millioner i juli 2016.
Bedre betingelser
Men det er flere faktorer som påvirker fôrsalget i positiv retning.
Det er noe varmere i sjøen i år enn i fjor. Ifølge nettstedet Lusedata.no var snittemperaturen ved 587 avmålte oppdrettslokaliteter 13,6 grader i uke 35 – 0,2 grader varmere enn samme uke i 2016.
Samtidig er lusenivået vesentlig lavere i år mot ifjor. Og det er også mengden utført avlusning, herunder medikamentell, mekanisk og oral (via fôr).
Sagt på en annen måte, vekstbetingelsene for fisken er bedre i sjøen denne høsten enn hva den var i fjor. Og da øker både fôring og tilvekst.
Fitjar-verksemda er definitivt blant dei små fiskane i havet når det kjem til norsk lakseoppdrett. Med om lag 12 tilsette driv dei no oppdrett av laks på visningssenteret like utanfor Fitjar, og i Masfjorden.
I vår søkte dei om utviding av lokaliteten Laberget frå 780 tonn til 2340 tonn, medan dei no har søkt om utviding av Duesund-lokaliteten frå 1560 tonn til 2340 tonn.
– Me er avhengig av mange ting for å få auka produksjonen. Me må ha ein god kvalitet på smolten. Det er viktig at me får redusert avvika me tidlegare har hatt på smolten. No får me fisk frå tre leverandørar, og alle har levert relativt bra smolt, seier Gilje i Engesund Fiskeoppdrett til iLaks.
– Engesund er inne i ein omstruktureringsfase, for å gjera drifta meir rasjonell, seier prosjektkoordinator Gisle André Enstad.
– Me må få opp volumet no, det er viktig for å følgja med og å ikkje verta akterutseilt, Likevel skal me heller ikkje knekka nakken på vegen. Det er òg viktig med eit godt samspel med styresmaktene, seier han.
Dårleg fjorår
I fjor produserte dei «altfor lite», ifølgje Gilje. Det har sine årsaker.
– Det var mange ting som forårsaka det. Sjukdom, PD, gjelleproblem, lus og kjønnsmodning er nokre av grunnane. Preventive tiltak mot lus er veldig viktig, seier Gilje, som har fleire måtar å få bukt med lusa på.
Når det gjeld luseskjørt er dei stadig i eit forsøksstadium, men dei er i god dialog med leverandør. Rundt november skal dei setje ut skjørta, då det ikkje er naudsynt på den varme årstida.
– Me nyttar undervassfôringssystem som sender ut fôr på fem meters djupn, slik at ein motiverer fisken til å gå djupare, kor lusen ikkje trivst.
Gilje legg vekt på at han er særs glad for å ha ein god og kompetent arbeidsstokk.
Rognkjeks
– Me sett òg ut om lag 200.000 rognkjeks, i tilllegg til rundt 30.000 villfanga leppefisk, seier Gilje.
Saman med seks andre oppdrettarar eig Engesund selskapet Vest Aqua Base, som driv oppdrett av rognkjeks i Årskog på Fitjar.
Dei omsette for 14,4 millionar i sitt første driftsår, og endte med over seks millionar i resultat før skatt.
Dagleg leiar, Svein Eivind Gilje, produksjonskoordinator Gisle André Enstad, og Lars Heine Kåsa i Rambøll. Foto: Ole Alexander Saue
– Vest Aqua Base har hatt ei flott utvikling, og alt dette har dei klart på eiga hand. Eg er imponert over dei som driv det, seier Gilje, og legg til:
– Akkurat i dag, faktisk, er det 30.000 rognkjeks på veg opp til Masfjorden. Vaksinen på rognkjeksen har hatt veldig god effekt; den fungerer.
Lukka merd
I 2014 fekk dei tildelt ein grøn konsesjon for utvikling av eit lukka, flytande betonganlegg for den minste fisken, saman med Backer Entreprenør. Den var det byggjestart på i haust.
Nyleg søkte dei òg om ein ny utviklingskonsesjon for eit større lukka anlegg. Der kan dei ha fisken opp til den er halvannann kilo, og produksjonsvolumet er fire gongar større enn det dei byggjer på no.
– Me har sendt inn opplysningar styresmaktene har etterlyst, så me ser fram til å få svar på søknadane, seier han.
Les heile artikkelen hos iLaks.
FJERNFÔRING: Her sit lærling Henriette Tranøy og fjernfôrar fisken i Masfjorden. FOTO: Ole Alexander Saue.
Norge eksporterte 90 700 tonn laks for 5,5 milliarder kroner i august. Det er en volumøkning på 7 prosent eller 5 800 tonn og en verdiøkning på 7 prosent eller 369 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 614 400 tonn laks for 42 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 1 prosent, mens verdien økte med 11 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
– Norge eksporterte 7 prosent mer laks i august. Det bidrar til at vi for første gang i år har eksportert mer laks sammenlignet med samme periode i fjor. Det er gledelig å se en vekst som kan møte noe av etterspørselen etter norsk laks i markedet, sier Asbjørn Warvik Rørtveit, direktør for markedsinnsikt i Sjømatrådet i en melding.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i august måned 57,59 kroner per kilo mot 58,12 kroner i august i fjor. Polen og Danmark var de største markedene for laks i august.
Til sammen eksporterte Norge 165 000 tonn sjømat for 7,5 milliarder kroner i august. Volumet var 2 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 501 millioner kroner fra august i fjor.
Hittil i år har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 60,6 milliarder kroner. Eksportvolumet har økt med 6 prosent, og verdien har økt med 8 prosent eller 4,4 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Han mener konsesjonen øker sjansene for å lykkes med det det lukkede oppdrettsanlegget «Egget».
Hauge Aqua som har base i Lindås kommune utenfor Bergen, fikk fredag tildelt en såkalt mørkegrønn konsesjon. Dette er oppdrettskonsesjoner med ekstra strenge miljøkrav.
– Jeg vet ikke om det var meg eller konsesjonen som var mest himmelfallen da jeg fikk meldingen. Dette er jo bare stort for et lite gründerselskap som Hauge Aqua, sier Lyngøy til iLaks.
Men han tar ikke seieren på forskudd.
– Konsesjonen er enda ikke i boks. Først skal eventuelle klager avgjøres. Vi håper selvsagt at vedtaket står seg.
Øker sjansene for «Egget»
Gründeren mener den tildelte mørkegrønne konsesjonen er en perfekt match med «Egget», som han selv hadde ideen til.
– Det har rent mye vann i havet siden 2014. Siden dette har vi lagt alle våre ressurser i den pågående utviklingen av «Egget». Konsesjonen passer perfekt inn i dette sporet og øker sjansene våre for å lykkes, sier Lyngøy.
Lyngøy samarbeider med Marine Harvest for å kunne realisere prosjektet, et selskap han selv tidligere har jobbet for.
Fortsetter som før
I starten av juni fattet Fiskeridirektoratet vedtak om tilsagn om utviklingstillatelse til Marine Harvest for konseptet «Egget».
Resultatet ble fire tillatelser, men selskapet hadde opprinnelig søkt 14 tillatelser.
Kommunikasjonssjef i Marine Harvest, Eivind Nævdal-Bolstad, sa da til iLaks at fire konsesjoner var for få til at prosjektet kunne realiseres.
Lyngøy sier at selv om selskapet har fått tildelt denne konsesjonen, forandrer det ikke planene med Marine Harvest.
– Utviklingsprosjektet som vi har sammen med Marine Harvest ligger fast. Klagen ligg til behandling i Nærings- og Fiskeridepartementet. Trangen for å teste «Egget» i industriell skala på en stor lokalitet, gjelder like fullt, avslutter han.
