Kategoriarkiv: konsesjon

Disse satser på lakseoppdrett på land

Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene. En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Salmon Evolution: 13.300 tonn Salmo Terra: 8000 tonn Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn Tomren Fish: 3830 tonn Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn Fredrikstad Seafoods: 800 tonn Havlandet Havbruk: 200 tonn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn Bioforsk: 4 tonn I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene. Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart. Fisk i anlegget til jul Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass. Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart. – Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes. Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: Størst i utlandet Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring. I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året. Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA. I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke – Risikoen er kjempehøy Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø. Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd. – Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger. Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø. – Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.

– Dette er stort for et lite gründerselskap som Hauge Aqua

Han mener konsesjonen øker sjansene for å lykkes med det det lukkede oppdrettsanlegget «Egget». Hauge Aqua som har base i Lindås kommune utenfor Bergen, fikk fredag tildelt en såkalt mørkegrønn konsesjon. Dette er oppdrettskonsesjoner med ekstra strenge miljøkrav. – Jeg vet ikke om det var meg eller konsesjonen som var mest himmelfallen da jeg fikk meldingen. Dette er jo bare stort for et lite gründerselskap som Hauge Aqua, sier Lyngøy til iLaks. Men han tar ikke seieren på forskudd. – Konsesjonen er enda ikke i boks. Først skal eventuelle klager avgjøres. Vi håper selvsagt at vedtaket står seg. Øker sjansene for «Egget» Gründeren mener den tildelte mørkegrønne konsesjonen er en perfekt match med «Egget», som han selv hadde ideen til. – Det har rent mye vann i havet siden 2014. Siden dette har vi lagt alle våre ressurser i den pågående utviklingen av «Egget». Konsesjonen passer perfekt inn i dette sporet og øker sjansene våre for å lykkes, sier Lyngøy. Lyngøy samarbeider med Marine Harvest for å kunne realisere prosjektet, et selskap han selv tidligere har jobbet for. Fortsetter som før I starten av juni fattet Fiskeridirektoratet vedtak om tilsagn om utviklingstillatelse til Marine Harvest for konseptet «Egget». Resultatet ble fire tillatelser, men selskapet hadde opprinnelig søkt 14 tillatelser. Kommunikasjonssjef i Marine Harvest, Eivind Nævdal-Bolstad, sa da til iLaks at fire konsesjoner var for få til at prosjektet kunne realiseres. Lyngøy sier at selv om selskapet har fått tildelt denne konsesjonen, forandrer det ikke planene med Marine Harvest. – Utviklingsprosjektet som vi har sammen med Marine Harvest ligger fast. Klagen ligg til behandling i Nærings- og Fiskeridepartementet. Trangen for å teste «Egget» i industriell skala på en stor lokalitet, gjelder like fullt, avslutter han.

Tidoblar Sotra-konsesjonen

Nyleg fekk dei løyve av Hordaland fylkeskommune til å auke produksjonen på lokaliteten på Skålvik i Fjell kommune. Søknaden gjaldt utviding av akvakulturløyve til produksjon av settefisk av laks og aure frå ein biomasseproduksjon på 100 tonn i året, til 1000 tonn i året. – Me har generelle planar om å utvide settefiskproduksjonen. Me har fleire smoltanlegg og skal auke og sikre kapasiteten i smoltanlegga, fortel Øyvind Blom til iLaks. Selskapet hans, som driv smoltproduksjon på Askøy og Sotra gjennom selskapa, høvesvis, Strømnes Akvakultur AS og Austefjorden Smolt AS, er nemlig i ei utbyggingsprosess kor dei skal få fart på smoltproduksjonen. Pågåande prosess – Me søkjer om å auke produksjonen på alle anlegga. Det er ein del av eit større smoltutbyggingsprosjekt me driv med, seier Blom vidare. No held dei på og ruste opp anlegg, før dei skal setja ut større kar i hallane. – Det er ein pågåande prosess i alle anlegga, og me har i tillegg fått utvida konsesjonen på Askøy òg, held han fram. Store investeringar På Sotra-anlegget skal dei investera i om lag 25-30 millionar kroner, ifølgje Blom. Kor dyr satsinga blir totalt, på begge anlegga, vil han ikkje talfesta. – Men me har betydelege investeringar i smoltanlegga, slår han fast. Som ein del av satsinga vil dei òg få behov for arbeidskraft. – Ja, det vil koma nytilsetjingar, seier Blom på spørsmål frå iLaks om det vil bli behov for fleire folk. Ny teknologi – Det viktigaste for oss no blir likevel å få både meir, og større, smolt. Me ønskjer å minimere tida i sjøvatn. Det er det viktigaste me held på med om dagen. På Askøy-anlegget skal dei utvikla RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems), kor vatnet vert resirkulert og nytta fleire gongar. «Det er planlagt å bruke sjøvatn i produksjonen, noko som vil redusere ferskvassuttaket. I tørre periodar kan fisken kjørast på reint sjøvatn», heiter det i søknaden iLaks har fått innsyn i. Løyvet vart innvilga 4. august, medan søknaden vart send alt i oktober i fjor.

Høyre vil ha ut mer olje fra hvert felt

Det var en av nyhetene statsminister Erna Solberg (H) hadde med seg til Rogaland da hun besøkte oljefylket under sin vestlandsturné denne uken. – Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber, sier Solberg til NTB. Ifølge beregninger vil en økning på 1 prosentpoeng i utvinningsgrad på de 25 største oljefeltene i produksjon tilsvare omkring 60 milliarder kroner i brutto salgsinntekter. Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel er i dag cirka 47 prosent for oljefelt. De resterende 53 prosentene blir liggende igjen i feltene. Gir seg for lett – Å øke utvinningen vil kunne ha en enorm betydning både for industri, arbeidsplasser og velferd. Staten tar en veldig stor andel av investeringene i starten av en utbygging, og så henter vi det inn igjen på skatt av produksjonen og overskuddet. Derfor er det i alles interesse at vi holder felt gående lengst mulig og får ut mest mulig av det feltet, for det er der pengene ligger for oss, sier Tina Bru, Høyres miljø- og energipolitiske talsperson. Høyre mener det må bli slutt på at oljeselskapene bare utvinner den lettest tilgjengelige oljen i starten og ikke tar jobben med å utvinne restoljen – som er mer vanskelig tilgjengelig. – Selskapene går i dag for fort videre til de neste felt. Ofte kan produksjonsselskapet selv ønske å utvinne mer, men de får nei av de andre aktørene på lisensen. At det nå kommer et myndighetskrav, vil legge press på dem og kunne pushe mer utviklingen av denne teknologien, sier Solberg. Økte forskningsmidler Hun sier bransjen selv ønsker å utvinne mer og har gode penger å tjene på å få opp mer olje, men hittil i liten grad har vært villig til å betale for forskningen og utviklingen som må til. Det nye konsesjonskravet følges derfor av en betydelig økning av forskningsmidler knyttet til økt utvinning på norsk sokkel. Høyre lover å styrke forskningsprogrammet for norsk sokkel, DEMO2000, i løpet av neste periode og peker på at de i denne perioden nesten har doblet støtten til programmet. – For Høyre har det vært viktig helt siden fusjonen av Statoil og Hydro at det ikke skulle føre til mindre satsing på forskning- og utvikling. Vi skal fortsatt være verdensledende på den type teknologi, og dette er et forsøk på det, sier Solberg.