Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på 2,8 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser Norges sjømatråd.
I tillegg til den høye skreiprisen har også vekst i den globale etterspørselen etter laks bidratt til en sterk måned for norsk sjømateksport.
Veksten er særlig sterk i EU, Asia og USA, opplyser sjømatanalytiker Ingrid K. Pettersen i Norges sjømatråd.
Økning for laks
Det ble eksportert 86.000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliarder kroner i april. Verdien økte med 995 millioner kroner sammenlignet med april i fjor.
Polen, Danmark og Frankrike var største mottakere av laks.
Hittil i år er det eksportert 333.000 tonn laks til en verdi av 22,9 milliarder kroner. Verdien har økt med 2 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er godt fornøyd med tallene.
– Vi har akkurat lagt bak oss det beste kvartalet noensinne. Da er det ekstra gøy at sjømatnæringen fortsetter å vokse. Det er gode nyheter, for næringen bidrar til aktivitet og arbeidsplasser i hele Norge, sier Nesvik.
Historisk godt skreifiske
Årets skreisesong er historisk god, med en volumvekst på nesten 30 prosent og en rekordhøy pris, ifølge Ingrid K. Pettersen.
Det ble eksportert 8.700 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 362 millioner kroner i april. Det er en nedgang i volum på 7 prosent, men verdien økte med 15 millioner kroner fra april i fjor.
Hittil i år er det eksportert 33.900 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 1,4 milliarder kroner. Det er en reduksjon i volum på 20 prosent, mens verdien falt med 78 millioner kroner.
Av dette utgjør skrei 6.400 tonn, noe som er en økning på 27 prosent. Verdien av skreien var på 285 millioner kroner, opp 88 millioner kroner.
– De siste årene har eksporten av skrei vært stabil på rundt 5.000 tonn i året, og det i en periode hvor kvotene på torsk har gått tilbake. Det arbeidet som den norske næringen har gjort med skreien ute i markedene, bærer frukter og er noe vi alle kan være stolte av, sier Pettersen.
Ned for klippfisk, opp for kongekrabbe
Det ble eksportert 1.600 tonn reker til en verdi av 96 millioner kroner i april. Det er en økning i volum på 100 prosent, mens verdien økte med 30 millioner kroner, eller 45 prosent, fra april i fjor.
Det ble eksportert 85 tonn kongekrabbe til en verdi av 28 millioner kroner. Det er en økning i volum på 87 prosent, mens verdien økte med 14 millioner kroner, eller 99 prosent, fra april i fjor.
April bar derimot med seg dårligere nytt for klippfisken. Både volum og verdi falt sammenlignet med samme måned i fjor. Det ble eksportert 4.800 tonn klippfisk til en verdi av 231 millioner kroner i april. Volumet falt med 27 prosent, mens verdien falt med 77 millioner kroner.
Bør Norge satse på oppdrett av nye arter for å øke sjømateksporten i framtiden? Hør podkast her:
Selv om Norge er en oppdrettsnasjon, er det bare noen få arter som er store innen oppdrett.
Samtidig trenger verden mer mat. Men nesten all energien vi mennesker bruker, kommer fra land.
Så hvilke arter kan vi satse på for å øke sjømatproduksjonen i Norge?
Ole Torrissen, forsker ved Havforskningsinstituttet, mener potensiale er stort lenger ned i næringskjeden enn der vi er store innen oppdrett i dag.
– Vi hadde stortare som vokste langs hele den norske kysten, men som ble nedbeitet av kråkeboller på 70-tallet. I dag har vi teknologi som gjør at vi kan rehabilitere den tareskogen vi hadde langs kysten, forteller Torrissen.
Hvilke andre arter som er aktuelle for oppdrett, kan du høre mer om i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Der er Torrissen gjest sammen med professor og prorektor på Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken:
Torrisen er redaktør for en rapport som HI slapp i fjor høst, som ser nærmere på hvilke arter som har potensiale.
– Tang og tare vil ha et enormt potensiale både til å høstes, men også i en klimasammenheng, for taren binder C02, forteller han.
– Så hvis vi virkelig skal gi et godt bidrag i et miljøperspektiv, så vil det være å reetablere tareskogen, påpeker han.
Han forteller at dette kan ha et bredt bruksområde.
– Det vil kunne gi produkter som alginater til softis, til biodiesel, fôr til fisk og andre husdyr, sier han.
Ifølge nett.no finnes det over 50 steder for produksjon av tare i Norge. Les for eksempel denne saken om Tango Seaweed.
Det er 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017 og tilsvarer om lag 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året.
– Selv om vi ikke passerte den magiske 100 milliardersgrensen, har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
– Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet, påpeker hun.
Mer enn doblet
I løpet av de siste ti årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent. I løpet av samme periode har verdien av sjømateksporten som kommer fra havbruk økt kraftig, mens andelen som kommer fra fiskeri har økt noe mindre.
Eksportvolumet har på sin side stått mer stille, og fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) påpeker at dette må øke dersom næringen skal utvikle seg videre.
– Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier han.
Mest laks
Laks er den største arten målt i både volum og verdi av eksporten. I fjor ble det eksportert 1,1 millioner tonn laks for 67,8 milliarder kroner, noe som er rekord.
Av villfisk er torsk den største arten målt i verdi. Norge eksporterte 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder kroner. Det er en volumnedgang på 9 prosent, men rekordhøy eksportverdi.
Eksportrekorder ble det også satt for sei, kongekrabbe, og ikke minst videreforedlede sjømatprodukter som klippfisk og tørrfisk.
– De norske produktene har en sterk posisjon i markeder som Portugal og Spania, og det er en viktig driver i denne utviklingen, sier sjømatanalytiker i Sjømatrådet Ingrid Kristine Pettersen.
Nedgang i Asia
EU er det desidert viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Blokka sto for 73 prosent av lakseimporten og 64 prosent av hvitfiskimporten fra Norge i fjor.
Polen er det viktigste enkeltlandet. De importerte hele 228.000 tonn sjømat til en verdi av 10,2 milliarder kroner i 2018, en økning på henholdsvis 17 prosent og 14 prosent fra 2017.
På den annen side gikk eksporten til Asia ned. Til sammen ble det solgt 478.000 tonn sjømat for 17,7 milliarder kroner til land på kontinentet i fjor, en volumnedgang på 12 prosent og en verdinedgang på 5 prosent fra 2017.
– Verdier går tapt
Tross nye rekorder og gode tider for den norske sjømatnæringen, er det fortsatt rom for å hente ut enda mer.
Stadig mer av den norske sjømaten som eksporteres, er innom tredjeland som Danmark, Polen og Nederland før den havner på forbrukernes bord, og her går potensielt store verdier tapt, mener sjømatråd-direktør Larsen.
– Sett over tid har bearbeidingsgraden på norsk sjømat falt. I 2010 utgjorde andelen av ubearbeidet fisk til eksport fra hvitfisksektoren, pelagisk og havbruk 67 prosent. I 2018 var andelen ubearbeidet fisk økt til 72 prosent, sier hun.
– Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har verdier på avveie, og det er et stort potensial for økt verdiskaping i Norge i form av både økt verdi på produktene, ivaretakelse av restråstoff og flere arbeidsplasser, sier Larsen.
Hittil i år har Norge eksportert 2,5 millioner tonn sjømat til en verdi av 90,7 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Norges sjømatråd.
Eksportvolumet har økt med 5 prosent i årets første elleve måneder, og verdien har økt med 5 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Lakseøkning i EU
– EU vinner kampen om norsk laks, og etterspørselen øker fortsatt i EU-markedet. I november ble det eksportert knappe 78.000 tonn laks til EU til en verdi av 4,5 milliarder kroner. Dette utgjorde en volumvekst på 4,5 prosent, mens verdiveksten var på hele 12 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Norge eksporterte 101.000 tonn laks for 6,2 milliarder kroner i november. Volumet er på samme nivå som i fjor mens verdiøkningen er på 10 prosent eller 541 millioner kroner fra november i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 962.000 tonn laks for 62 milliarder kroner.
Rekordpris for makrell
I tillegg økte eksportverdien for makrell sterkt i november. Mens volumet på makrell gikk ned med nesten 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, gikk prisen opp med hele 37 prosent. Dette resulterte i en makrelleksport på knapt 1,1 milliarder kroner for november, noe som er 23 prosent høyere enn i fjor.
Faktisk er eksportprisen for fryst hel makrell i høstsesongen 2018 den høyeste som noensinne er målt. I gjennomsnitt har prisen i oktober og november vært 16,21 kroner per kilo. Forrige rekord var i 2005, da prisen var 15,33 kroner per kilo. Forventningene om lavere global tilførsel av makrell i 2019 er årsaken til at prisen er drevet opp, ifølge Norges sjømatråd.
Fiskeriministeren er glad
– Jeg er glad for at eksporten av norsk sjømat fortsetter å vokse. Norsk sjømatnæring skaper tusenvis av arbeidsplasser langs kysten. Dette er ei næring som vil bli stadig viktigere i årene som kommer, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB.
Han merker seg at eksportverdien for torsk øker, selv om det er utenfor sesongen. Den fryste torsken går i stor grad til Kina og Storbritannia, og fiskeriministeren understreker hvor viktig det britiske markedet for norsk sjømatnæring.
– Jeg fatter ikke at næringen ikke kan bruke mer ressurser på omdømme, sier Sandberg da iLaks møter han i Oslo sentrum.
Tiden som fiskeriminister er over, men engasjementet for norsk laks lever i beste velgående hos Sandberg.
Han sier det er uforståelig at norsk laks er blitt «folkelaks».
– Den er lavest priset, og sånn skal det ikke være. Vi har en utfordring med tanke på å bygge omdømme for å gjøre laksen mer enda mer attraktiv, sier han og fortsetter:
– Norsk oppdrettsnæring har hatt en altfor tilbakelent holdning til omdømmebygging. De produserer og produserer, men tenker ikke på eventuell kritikk som kommer og hva den gjør med produktet de selger. Jeg er rimelig sikker på at det både nasjonalt og internasjonalt er et potensiale for å styrke omdømmet. Jeg laget faktisk en strategiplan for dette da jeg var fiskeriminister, enda det ikke var fiskeriministerens oppgave.
– Kan du fortelle hva som lå i denne strategiplanen?
– Nei, svarer Sandberg kontant.
– Den skal jeg bruke senere.
– Utfordrende å være generalist som fiskeriminister
Per Sandberg planlegger nemlig å fortsette å jobbe med fiskeri og havbruk. Det var likevel ingen selvfølge at dette var området han skulle bli mest interessert i.
– Jeg har aldri vært en sektorpolitiker. Jeg har vært en generalist, sier Sandberg og viser til at han har sittet i flere ulike stortingskomiteer.
– Men da jeg ble fiskeriminister ble det en utfordring å være generalist. Interessen for fiskeri og havbruk ble så altomgripende til slutt.
Men starten som fiskeriminister var tøff, innrømmer Sandberg.
– Det første halve året når du får den motbakken, det var tungt. Du vet at alt du foretar deg må være så grundig og innenfor, og du kan ikke trå feil.
Men han sier at han etter dette halvåret innså at man som fiskeriminister kunne styre mye fra dag til dag.
– Som fiskeriminister har du et betydelig handlingsrom. Det er du som styrer feltet fra dag til dag. Man blir presentert for en problemstilling i feltet. Når jeg reiste tilbake til kontoret, sa jeg at dette var en problemstilling jeg ikke ville ha noe av, sier Sandberg.
Sandberg selv føler han har utrettet mye.
– Opposisjonen har sagt jeg har gått på nederlag på nederlag. Jeg har ikke gått på noen nederlag. På laks og havbruk er det ikke et eneste nederlag. Jeg har fått gjennomslag for rubbel og bit, sier Sandberg selvsikkert.
– Mye av foredlingen forsvinner
En av kampene mot opposisjonen har vært spørsmålet rundt en ny produksjonsavgift for næringen – en avgift Sandberg har vært sterkt imot.
– Jeg sa tidlig til Stortinget og regjeringen: Nå skal vi være forsiktig. De leser børsen, og så ser de alle pengene og at oppdrettere tjener så grovt. Så tenker de: Nå må vi ha inn noe mer.
Han mener næringen allerede er «pålagt betydelige utgifter», og at det svekker konkurransekraften.
– Konkurransen fra utsiden blir tøffere og tøffere. Næringen ser at politikere tenker sånn og og sånn, og legger da legger også næringen strategier. Jeg er stygt redd for, og det ser vi allerede, at mye av foredlingen forsvinner. Se på slaktebåtene som skal gå rett til Europa, sier han.
– Hva tenker du om denne utviklingen?
– Det er et resultat av at politikere på den ene siden legger større restriksjoner. Så kjenner næringen på at fortjenesten skrumper, og da må de lete etter nye marginer for å få inntjening, avslutter Sandberg.
Volumet i julieksporten var 8 prosent høyere, mens eksportverdien økte med 7 prosent eller 2,2 milliarder kroner fra juli i fjor.
Sjømateksporten svinger med sesongene, og normalt er juli den svakeste eksportmåneden, ifølge Norges sjømatråd.
78 prosent av den totale sjømateksporten denne måneden kom fra havbruk. Her var eksporten på til sammen 5,5 milliarder, noe som er ny rekord.
For fiskeri var dette den nest høyeste julimåneden noensinne, med en eksportverdi på 1,5 milliarder. Det er en økning på 5 prosent siden fjoråret, men 9 prosent lavere enn julirekorden i 2015.
– Vekst i eksportvolumet av laks i juli, kombinert med fortsatte høye laksepriser, ga rekord i eksportverdien for juli måned, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Sjømateksporten satt også ny rekord i første halvår med en eksport på 1,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 48,1 milliarder kroner.
Økningen i volum er på 10 prosent, mens verdiøkningen er på 1,8 milliarder kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med første halvår i fjor.
– Selv om verdiene i størst grad drives av lakseeksporten, ser vi også tidenes beste halvår for både torsk, sei og hyse, sier analytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd.
Hovedårsaken til verdiveksten for laks er økt etterspørsel i EU.
– Vi ser tydelig økning i konsum av fersk laks i markeder som Frankrike, Storbritannia og Italia. Redusert egentilførsel av laks i EU og sterk euro og britiske pund har også bidratt positivt, sier Aandahl.
I juni eksporterte Norge 180.000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner. Volumet falt med 9 prosent, mens verdiveksten var på 274 millioner kroner, tilsvarende 4 prosent, sammenlignet med juni i fjor.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske fylker eksporterte varer til land som omfattes av EØS-avtalen, til en verdi av over 230 milliarder kroner i 2017. Det var en økning fra omkring 200 milliarder året før.
Størst vekst hadde Hordaland fylke, som kunne notere en økning på 6 prosentpoeng i EØS-eksporten fra 2016 til 2017. Også Oslo økte EØS-eksporten, med 4 prosentpoeng, mens både Østfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane økte med 3 prosentpoeng.
Størst tilbakegang hadde Oppland og Buskerud. Eksporten til EØS-land falt med 4 prosentpoeng i begge fylker.
– Ikke tulle
Rundt tre firedeler av Norges eksport går til EØS-området. Det er primært olje, gass og sjømat som sendes fra Norge til Europa, men også sektorer som metaller, jern og stål og organiske kjemiske produkter utgjør en betydelig del av eksporten, ifølge SSB.
Det er Høyre som har bestilt eksporttallene, og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) advarer sterkt mot å skape usikkerhet rundt EØS-avtalen.
– Å ikke tulle til EØS-avtalen er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å sikre arbeidsplasser og verdiskapning, sier han til NTB.
Statsråden sier avtalen har stor støtte i befolkningen og er viktig for distriktene:
– Ti- og kanskje hundretusener av norske arbeidsplasser hviler på at vi har tilgang til EUs indre marked.
Under angrep
Derfor kaller næringsministeren regjeringspartner Frps krav om å reforhandle EØS-avtalen «en veldig dårlig idé».
– Det første det ville gjøre, er å skape en grunnleggende usikkerhet, konstaterer han og minner om at Frps standpunkt ikke er regjeringens politikk.
Røe Isaksen mener en reforhandling ikke ville gjøre det lettere for Norge å få gjennomslag i EU for for eksempel tiltak for å hindre trygdeeksport, en viktig sak for Frp.
Sp, SV og Rødt vil alle si opp EØS-avtalen, men Røe Isaksen har også en høne å plukke med Arbeiderpartiet.
– Ap har sagt at de skal si nei til EUs fjerde jernbanepakke. Problemet er at EU da kan suspendere relevante deler av EØS-avtalen, sier han, og fortsetter:
– Vi vet at det ville komme en reaksjon fra EU, men ikke hvilken. Alt dette skaper usikkerhet rundt en avtale som norsk næringsliv og norske arbeidsplasser er ekstremt avhengig av.
– Skremsel
Klassisk skremselspropaganda fra Høyre, mener Aps stortingsrepresentant Sverre Myrli.
– Å beskylde Ap for å skape usikkerhet om EØS-avtalen faller på sin egen urimelighet. Vi er imot EUs fjerde jernbanepakke fordi vi er imot politikken om at all jernbanetrafikk skal konkurranseutsettes, sier han til NTB.
Myrli minner om at samferdselsministeren har sagt at det kan bli aktuelt å si nei til de nye reglene om liberalisering av såkalt kabotasjekjøring i EUs mobilitetspakke.
– Mener Høyre da at samferdselsministeren skaper usikkerhet om EØS-avtalen? spør han.
Myrli understreker at Ap er klare forsvarere av EØS-avtalen, men at partiet også må si nei når noe ikke er forenlig med Aps politikk.
– Står bak avtale
Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) er glad for at Norges handel med Europa vokser og sier hans parti «står bak» EØS-avtalen.
– Selv om EØS-avtalen har tjent vår økonomi godt, er det flere svakheter med avtalen. Frp ønsker strengere regler for trygdeeksport, mulighet til permanent grensekontroll og strengere kontroll på EØS-midlene som utbetales fra Norge, sier han til NTB.
Bjørnstad viser for øvrig til uttalelser fra tidligere EØS-minister Frank Bakke-Jensen (H) om at Frps krav kan innfris uten reforhandling av avtalen:
– Om vi kaller det reforhandling eller forhandling innenfor dagens avtale er revnende likegyldig for oss, så lenge det skjer noe på disse områdene. Det bør regjeringen prioritere.
I årets første måned ble det eksportert 198.000 tonn sjømat, ifølge Norges sjømatråd. Det er en volumøkning på 23.000 tonn, tilsvarende 13 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
– Verdiveksten som eksportnasjonen Norge opplever i januar, kommer fra hvitfisksiden, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Asbjørn Warvik Rørtveit.
Les også: 47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner
– Det er gledelig å se at EU-markedet har en sterk volumvekst og til en historisk sett høy pris. Spesielt er det oppløftende at Frankrike tar unna økte volumer. Samtidig øker eksporten av laks til Kina fra januar i fjor, legger han til.
Det var en økning i eksporten av ørret, sild, klippfisk, reker og fersk og fryst torsk. Eksporten av laks og saltfisk er stabil, mens den gikk ned for makrell og kongekrabbe.
Les også: Derfor blir ikke laksen «den nye oljen»
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er glad for at den positive utviklingen fortsetter i 2018.
– Vi har akkurat lagt bak oss et rekordår. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Regjeringen har store ambisjoner for denne næringen. Den skal vokse, og den skal skape flere lønnsomme arbeidsplasser, sier statsråden i en pressemelding.
I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
