Statoil la i fredag fram sin egen interne granskingsrapport etter helikopterulykken ved Turøy i Hordaland 29.april. På gangen utenfor satt advokatfullmektig Tina Tengesdal Bjørlo fra advokatsamarbeidet Sjødin Meling & co, som bistår de etterlatte i åtte familier etter ulykken. – For de etterlatte har det vært svært viktig å få informasjon om hva som skjedde og de opplever ikke å ha fått det med å lese denne rapporten, sier Bjørlo til Stavanger Aftenblad. Her er Statoils hovedfunn fra granskningen av helikopterulykken Hva om? Granskingen slår fast at Statoils håndtering av beredskapen etter ulykken var god og at oppfølgingen av de pårørende var tilfredsstillende. Rapporten kommer i tillegg med konkrete forslag til tiltak som kan styrke Statoil sitt arbeid med helikoptersikkerhet og beredskap. – Men vi ser ikke at det er konkret vurdert hvorvidt Statoils prioriteringer med hensyn til sikkerhet er blitt tilstrekkelig vektlagt, eller hvorvidt gjennomføring av disse tiltakene kunne fått betydning for det tragiske hendelsesforløpet, sier advokatfullmektig Bjørlo. – Skuffet? – De etterlatte har full forståelse for at det er havarikommisjonen som skal ta en egen vurdering på hendelsesforløpet og årsaksfaktorer, men man opplever vel rapporten som svært generell og at man ikke konkret vurderer de forholdene jeg nevnte.  Skeptiske til kostnadskutt og EU-regler Ellers advarer Statoils granskningsgruppe mot at kostnadskutt og nye felleseuropeiske regler kan føre til svekket helikoptersikkerhet, ifølge  Stavanger Aftenblad.  Les også: Giganttap for helikopterselskapene  Luftfartstilsynet har gitt uttrykk for at anstrengt økonomi og nedbemanninger hos helikopteroperatørene kan føre til forvitring av sikkerhetskulturen, skriver granskningsgruppen i Statoil i rapporten som ble lagt fram på fredag. De anbefaler derfor strengere krav i kontraktene for å forhindre at det kuttes ned på stillinger som er knyttet til sikkerhetsarbeid, Kontraktskrav I rapporten er granskningsgruppen også inne på om kontraktskravene gjør at helikopterselskapene går på akkord med sikkerheten. For eksempel blir det diskutert om bøtene selskapene kan få hvis de er forsinket, fører til stress hos piloter og mekanikere. Konklusjonen til granskningsgruppen er at det bør jobbes videre med å se på alternativer til bøter, for å stimulere til punktlighet og regularitet. Bekymret – Norge har vært verdensledende på helikoptersikkerhet, men jeg er alvorlig bekymret for det som ligger foran oss, sier Roy Erling Furre i fagforbundet Safe. Han peker på at når økonomien til helikopterselskapene er så presset at noen står i fare for å gå konkurs, har det betydning for hvordan jobben gjøres. Driftsdirektør i Statoil Anders Opedal sier at det har vært et fokus i bransjen på effektivisering den siste tiden, men at de har jobbet aktivt for å sikre at dette ikke går ut over sikkerheten. – Vi har ingen tegn på nå at effektivisering og kostnadsfokus har gitt svekket sikkerhet, sier han til Aftenbladet. Skeptisk til EU-regelverk Statoils granskningsgruppe er også skeptisk til et felles europeisk regelverk for helikopterbruk offshore. Dette regelverket kan føre til at selskaper med base i andre land kan få tilgang til det norske markedet. Da kan tilsynet med helikoptrene også bli lagt til andre land. Les også: Nye helikopteregler skaper frykt blant oljearbeidere Opedal i Statoil er tydelig på at det er standarden bransjen selv har satt (Norsk olje og gass retningslinje 066) eller strengere regler som kommer til å gjelde i tiden framover, uavhengig av om EU innfører et nytt regelverk som blir gjeldende i Norge, skriver Aftenbladet.