En intern granskingsrapport fra Equinor avdekker nå hva som gikk galt da strømmen gikk på Oseberg Sør, natt til fredag 14. mai.
Både hovedkraft og nødkraft var ute, og nødlys, brannvann, belysning på helikopterdekk, markeringslys i boretårn og kraner var i svart.
Midt på natten, klokken 02.59, ble 100 ansatte evakuert fra plattformen.
Granskingen viser at strømmen gikk i forbindelse med en planlagt vedlikeholdsstans. Feilen oppstod feilen da mannskapet skulle sette strømmen tilbake på hovedkraft.
– Installasjonen var nedstengt, anlegget var fritt for hydrokarboner og med ytre barrierer satt, skriver kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen i Equinor i en e-post til Sysla.
Oseberg Sør-plattformen startet produksjon i 2000, på Oseberg-feltet 130 kilometer nordvest for Bergen. Olje- og gassfeltet ble funnet i 1979, og er blitt utvidet med nye installasjoner flere ganger.
Tapte 190 millioner kroner
I granskingsrapporten, som Sysla har fått tilgang til, er hendelsen kategorisert som rød av Equinor. Det er den høyeste alvorsgraden Equinor bruker.
Den planlagte stansen til Equinor ble forlenget med 15 dager, noe som ble svært kostbart. Med en produksjon på 21.000 fat olje dagen, og en oljepris på 76 dollar på tidspunktet, tilsvarer tapet 190 millioner norske kroner.
Equinors eierandel på Oseberg Sør er 49,3 prosent, og oljeselskapets tap blir deretter. De andre rettighetshaverne er Petoro (33,6 %), Total E&P Norge (14,7 %) og ConocoPhillips (2,4 %).
– Klassifiseringen rød 1 knytter seg til produksjonstapet nedstengingen medførte som følge av forsinket oppstart etter revisjonsstansen, sier Glad Pedersen.
Han understreker at oljefatene ikke er borte, og at tapet som sådan er utsatt produksjon.
I andre kvartal 2018 produserte Equinor tre prosent mindre olje på norsk sokkel enn i samme periode året før. En del av forklaringen var slike planlagte vedlikehold, forklarte finansdirektør Hans Jakob Hegge til Sysla torsdag.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sa Hegge.
Fakta
Dette skjedde da strømmen gikk på Oseberg Sør
13. mai var det planlagt vedlikeholdsarbeid på Oseberg Sør.
Under revisjonsstansen gikk plattformen på nødkraft, da sikringer skulle skiftes.
Da arbeidet var ferdig klarte ikke mannskapet å legge nødaggregatet tilbake til beskyttet modus. Mannskapet begynte å feilsøke, men kom ikke i mål til klokken 23.00, og bestemte at de skulle ta opp igjen arbeidet neste dag. I mellomtiden skulle de legge over kraftforsyning til hovedkraften igjen.
Dette fikk de ikke gjort, og de så røyk og kjente en svilukt.
Nødaggregatet ville heller ikke starte igjen, og 100 arbeidere ble evakuert.
Oseberg Sør var ute av normal drift i 15 dager, frem til 7. juni. Produksjonstapet tilsvarer 190 millioner kroner.
Fant to avvik
Den direkte årsaken til strømbruddet var at to asykrone nett (hovedkraften og nødkraften) ble koblet sammen.
Equinors granskingsgruppe har funnet ut at flere sikkerhetsbarrierer ble brutt eller manglet, og at det var to avvik.
Det ene avviket er at en såkalt Is-limiter ikke var byttet ut siden oppstarten i 2000, til tross for at levereandøren anbefaler at delen skiftes ut hvert femte år.
En slik Is-limiter skal ifølge granskingsrapporten bryte feilstrømmer for å senke kortslutningsnivået på nødtavlen. Det påpekes at delen fortsatt er til testing, og det dermed ikke er klart om denne fungerte som den skulle.
Kritiserer ledelsen
Samtidig kritiseres styringen da nødkraften ikke ville skifte modus:
Ledelse og fagavdelinger samhandlet ikke godt nok sammen da de valgte å legge tilbake til hovedkraft etter at det ble problemer med å skifte modus på nødkraften.
Equinor konkluderer med at en kombinasjon av dårlig design, dårlig forståelse for systemet og dårlig samhandling hadde skyld i hendelsen.
– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015.
Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
Mulig lovbrudd
Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.
– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.
Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.
– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.
Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden.
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
Statoil bekrefter at de er under etterforskning.
– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.
Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold
Økonomi årsak til dårlig vedlikehold
Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.
I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.
Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.
– Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.
– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?
Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport
– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.
– Er det trygt å jobbe på Mongstad?
– Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe.
Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
Statoil la i fredag fram sin egen interne granskingsrapport etter helikopterulykken ved Turøy i Hordaland 29.april. På gangen utenfor satt advokatfullmektig Tina Tengesdal Bjørlo fra advokatsamarbeidet Sjødin Meling & co, som bistår de etterlatte i åtte familier etter ulykken.
– For de etterlatte har det vært svært viktig å få informasjon om hva som skjedde og de opplever ikke å ha fått det med å lese denne rapporten, sier Bjørlo til Stavanger Aftenblad.
Her er Statoils hovedfunn fra granskningen av helikopterulykken
Hva om?
Granskingen slår fast at Statoils håndtering av beredskapen etter ulykken var god og at oppfølgingen av de pårørende var tilfredsstillende. Rapporten kommer i tillegg med konkrete forslag til tiltak som kan styrke Statoil sitt arbeid med helikoptersikkerhet og beredskap.
– Men vi ser ikke at det er konkret vurdert hvorvidt Statoils prioriteringer med hensyn til sikkerhet er blitt tilstrekkelig vektlagt, eller hvorvidt gjennomføring av disse tiltakene kunne fått betydning for det tragiske hendelsesforløpet, sier advokatfullmektig Bjørlo.
– Skuffet?
– De etterlatte har full forståelse for at det er havarikommisjonen som skal ta en egen vurdering på hendelsesforløpet og årsaksfaktorer, men man opplever vel rapporten som svært generell og at man ikke konkret vurderer de forholdene jeg nevnte.
Skeptiske til kostnadskutt og EU-regler
Ellers advarer Statoils granskningsgruppe mot at kostnadskutt og nye felleseuropeiske regler kan føre til svekket helikoptersikkerhet, ifølge Stavanger Aftenblad.
Les også: Giganttap for helikopterselskapene
Luftfartstilsynet har gitt uttrykk for at anstrengt økonomi og nedbemanninger hos helikopteroperatørene kan føre til forvitring av sikkerhetskulturen, skriver granskningsgruppen i Statoil i rapporten som ble lagt fram på fredag. De anbefaler derfor strengere krav i kontraktene for å forhindre at det kuttes ned på stillinger som er knyttet til sikkerhetsarbeid,
Kontraktskrav
I rapporten er granskningsgruppen også inne på om kontraktskravene gjør at helikopterselskapene går på akkord med sikkerheten.
For eksempel blir det diskutert om bøtene selskapene kan få hvis de er forsinket, fører til stress hos piloter og mekanikere. Konklusjonen til granskningsgruppen er at det bør jobbes videre med å se på alternativer til bøter, for å stimulere til punktlighet og regularitet.
Bekymret
– Norge har vært verdensledende på helikoptersikkerhet, men jeg er alvorlig bekymret for det som ligger foran oss, sier Roy Erling Furre i fagforbundet Safe. Han peker på at når økonomien til helikopterselskapene er så presset at noen står i fare for å gå konkurs, har det betydning for hvordan jobben gjøres.
Driftsdirektør i Statoil Anders Opedal sier at det har vært et fokus i bransjen på effektivisering den siste tiden, men at de har jobbet aktivt for å sikre at dette ikke går ut over sikkerheten.
– Vi har ingen tegn på nå at effektivisering og kostnadsfokus har gitt svekket sikkerhet, sier han til Aftenbladet.
Skeptisk til EU-regelverk
Statoils granskningsgruppe er også skeptisk til et felles europeisk regelverk for helikopterbruk offshore. Dette regelverket kan føre til at selskaper med base i andre land kan få tilgang til det norske markedet. Da kan tilsynet med helikoptrene også bli lagt til andre land.
Les også: Nye helikopteregler skaper frykt blant oljearbeidere
Opedal i Statoil er tydelig på at det er standarden bransjen selv har satt (Norsk olje og gass retningslinje 066) eller strengere regler som kommer til å gjelde i tiden framover, uavhengig av om EU innfører et nytt regelverk som blir gjeldende i Norge, skriver Aftenbladet.
Fredag legger Petroleumstilsynet frem rapporten etter ulykken der en kjempebølge traff "COSL Innovator" rett før årsskiftet.
Innlegget Rapporten etter dødsulykken på «COSL Innovator» er klar dukket først opp på Petro.no.
