Torsdag morgen la oljeselskapet DNO fram tallene for 2018. De viser et rekordresultat. Nettoresultatet er på 354 millioner dollar, mens driftsinntektene var 829 millioner dollar.
Les også: Helge Hammer vurderer å etablere nytt oljeselskap etter DNO-striden
I norske kroner tilsvarer dette henholdsvis et resultat på vel 3 milliarder kroner og driftsinntekter på litt over 7 milliarder kroner.
Produksjonen i 2018 lå på 117.600 oljeekvivalenter per dag. Opp fra en gjennomsnittproduksjon på 113.500 fat i 2017. I januar 2019 oppnådde selskapet for øvrig et gjennomsnitt på 128.000 fat.
DNO holder på å bygge seg opp på norsk sokkel, noe det nylige oppkjøpet av Faroe Petroleum er en bekreftelse på. Men selskapet er også til stede med aktivitet utenlands, hvor Kurdistan er området det satses mest på, i tillegg til Jemen.
Les også: Dette må du vite om striden mellom Faroe og DNO
Her er selskapet i gang med en såkalt hurtigutbygging av Peshkabir-feltet og planlegger videre boreprogrammer i Kurdistan, blant dem 14 brønner i Tawke-feltet.
Les også: Flere Jemen-problemer for oljeselskapet DNO
Boring av fem brønner planlegges i Norge dette året.
I 2019 ser selskapet for seg å øke investeringsnivået med 40 prosent til 420 millioner dollar som tilsvarer 3,5 milliarder kroner.
– Det føles litt rart og trist. Jeg har jo vært med på å bygge opp dette selskapet siden vi startet på null for 13 år siden.
Helge Hammer (57) sitter på hjørnekontoret sitt i Stavangers østre bydel og reflekterer over tiden i Faroe Petroleum.
Fakta
Kampen om Faroe Petroleum
I april 2018 sikret oljeselskapet DNO seg 28,23 prosent av aksjene hos konkurrenten Faroe.
4. april sendte DNO ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet.
26. november ble det klart at DNO hadde lagt inn bud på alle aksjer i Faroe og tilbudt 152 pence per aksje. Faroe ville ikke selge for den prisen.
5. desember sikret Faroe seg økt produksjon og kapital ved å bytte sine andeler i tre felt under utbygging (Njord, Hyme og Bauge) mot andeler i de produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje med Equinor. Handelen ble kritisert av DNO.
9. januar økte DNO sitt bud til 160 pence per aksje. Nå sier så mange aksjonærer ja at DNO blir sittende med over 50 prosent eierandel. Dermed gir Faroe-styret opp kampen.
Snart må han ut av kontoret for godt. I forrige uke tapte Hammer og resten av Faroe-ledelsen den langvarige kampen mot oljeselskapet DNO, som sikret seg nok aksjer til å sluke konkurrenten. Totalt ender salgsprisen på om lag syv milliarder kroner.
– Selv om det er vemodig å se at Faroe forsvinner, er det fantastisk at selskapet er blitt verdt så, sier Hammer til Sysla.
Trives som gründer
Selv går han heller ikke tomhendt ut dørene. Hammer eier rundt én prosent av Faroe Petroleum, og sitter igjen med 81 millioner kroner før skatt når aksjene nå selges.
En del av pengene ønsker han å investere, og da er det olje og gass som gjelder.
– Det er denne bransjen jeg kan, sier Hammer, som jobbet mange år i Shell og Paladin Resources før Faroe ble etablert.
Dette må du vite om striden mellom DNO og Faroe
Aller mest frister det å starte et nytt oljeselskap.
– Det er noe jeg vil vurdere. Det kunne vært gøy å begynne med blanke ark igjen og skape et nytt eventyr. Jeg liker å være gründer og føler meg iallfall for ung til å slutte nå, sier 57-åringen, som understreker at han foreløpig ikke har konkrete planer.
Hammer mener det er plass til flere mindre aktører i norsk oljevirksomhet.
– Norsk sokkel har godt av virksomheter som tenker annerledes og nyskapende. Jeg tror på en god framtid for oljenæringen her, og nye selskaper kan være med på å sørge for det, mener han.
Taktisk spill
Kampen mellom DNO og Faroe startet allerede i april i fjor. Da kjøpte DNO på kort tid opp 28 prosent av aksjene i Faroe, som er notert på London-børsen.
Deretter kunne det ikke legges inn nye bud på seks måneder. Det ga Faroe-ledelsen tid til å planlegge sitt neste trekk.
– Vi visste at det trolig ville komme nye bud etter karantenen. For oss handlet det da om å få sendt ut mest mulig informasjon om verdiene i selskapet, slik at prisen ble høyest mulig, sier Hammer.
I slutten av november kom budet som ventet. DNO tilbød 152 pence for hver av de resterende aksjene. Faroe-ledelsen mente prisen var altfor lav og la fram tall som tilsa at selskapet var verdt mellom 186 og 225 pence per aksje.
DNO: “Byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”
Så begynte en heftig ordkrig mellom de to partene. DNO kritiserte Faroe-ledelsen og mente blant annet at selskapet ikke hadde kapasitet til å bygge ut prestisjeprosjektet Brasse. Faroe-ledelsen hevdet på sin side at de hadde full kontroll og mente DNO utnyttet lavere oljepris ved å gi et skambud. Krasse meldinger haglet fram og tilbake.
– Jeg mener vi var mer saklige og spilte et renere spill enn dem. Samtidig skal vi huske på at dette var nettopp et spill, sier Hammer.
Faroe er medeier i det Aker BP-opererte Tambar-feltet og har vært med på å øke produksjonen der. Capsen henger på Helge Hammers kontor. Foto: Pål Christensen
Må snu stemningen
I forrige uke ble budet økt til 160 pence per aksje. Det var nok til at tilstrekkelig mange aksjonærer sa ja, og dermed overtar DNO kontrollen.
– Etter mitt syn er prisen fortsatt lavere enn den reelle verdi. Men vi kjempet en hard kamp for å forsvare selskapet, og jeg er fornøyd med at vi klarte å presse prisen opp. Det er bare å gratulere DNO – de har gjort et kjempekjøp, sier Hammer.
DNO vil bli blant de store på norsk sokkel
Nå starter veien videre. Målet er at alle de 60 ansatte i Stavanger får jobber i DNO, noe som også er indikert.
– Det er en spent stemning og mye usikkerhet her. Det viktigste for meg nå er at medarbeiderne blir tatt vare på. Vi har et fantastisk godt team i Faroe. Det er de som har skapt de store verdiene, og jeg føler meg veldig heldig og privilegert som har jobbet sammen med dem alle disse årene, sier Hammer.
Han mener DNO kunne fått en enklere start.
– De har jo kritisert oss mye, og det er lagt merke til av de ansatte. Derfor må det gjøres en innsats for å snu stemningen. DNO har sånn sett ikke gjort det lett for seg selv, og jeg er litt forundret over den framgangsmåten.
– Samtidig merker jeg allerede en helt annen tone når saken nå er avklart. Det er slutt på kritikken. Med overtagelsen av Faroe tror jeg DNO kan bli et spennende selskap og en stor aktør på norsk sokkel, sier Hammer.
Med siden starten
Eirik Andersen er verneombud i Faroe. Han håper også på andre toner fra DNO i tiden som kommer.
– Foreløpig vet vi lite om hva som vil skje framover, men vi håper og tror at DNO vil snu retorikken de har brukt i forbindelse med selve oppkjøpet, og at det blir en god og ryddig prosess som ivaretar alle ansatte. Utfra pressemeldingene fra DNO de siste månedene har de uttalt at de ansatte i Faroe og kunnskapen de sitter på er av stor verdi å få med seg videre.
– Akkurat nå har medabriderne mer enn nok med å følge opp pågående prosjekter, men vi vil ha samlinger for å få ut informasjon så snart vi vet mer, sier Andersen, som peker på at mange ansatte har vært med i Faroe siden starten.
De tre direktørene i Faroe som også sitter i selskapets styre er toppsjef og grunnlegger Graham Stewart, finansdirektør Jonathan Cooper og driftsdirektør (COO) Helge Hammer.
De tre har kjempet en innbitt kamp mot DNO de siste månedene. I forrige uke måtte de gi opp etter at DNO økte tilbudet, og en stor andel aksjonærer valgte å selge.
Vil samarbeide
De tre direktørene har gitt beskjed om at de nå vil samarbeide med DNO slik at overgangen blir best mulig. De skal fungere i stillingene inntil ny organisasjon er på plass, men de skal slutte seinest om tre måneder.
Fortsatt er det enkelte aksjonærer som ikke har akseptert tilbudet om 160 pence for hver Faroe-aksje. DNO kontrollerer nå over 74 prosent av de ordinære Faroe-aksjene.
De tre direktørene har utløst sine aksjeopsjoner i selskapet, og får dermed en pen slump penger når de slutter. Ifølge DN får Helge Hammer 81 millioner kroner, finansdirektør Jonathan Cooper 64 millioner kroner, mens Graham Stewart får 137 millioner kroner.
Det har ikke manglet spekulasjoner, harde ord eller anklager etter at DNO i november tilbød de andre Faroe-aksjonærene 152 pence per aksje i selskapet. Faroe har flere ganger gjentatt at budet fra DNO er for lavt, og 2. januar hyret førstnevnte inn et eksternt selskap til å gi en verdivurdering av selskapet.
Torsdag går DNO ut med en melding om at de forlenger tilbudsfristen på Faroe med 14 dager. Selskapet har også sikret seg ytterligere 13,1 prosent av aksjene. Fra før satt DNO på 29,9 prosent av aksjene.
Forvirret? Les det du må vite om striden mellom Faroe og DNO her.
DNO sitter nå med 43 prosent av aksjene i Faroe – men har satt et minstekrav på 57,5 prosent i sitt tilbud.
Konsulentselskapet Gaffney, Cline & Associates (GCA) konkluderte at Faroe var verdt mellom 7,6 milliarder og 9,3 milliarder kroner med dagens oljepriser. Det er mellom 22 og 48 prosent høyere enn DNOs bud.
Oljeselskapet Faroe kjemper hardt mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO. I slutten av november la DNO inn bud på alle aksjene i det stavangerbaserte selskapet.
I forrige uke utviklet saken seg da Faroe byttet sine andeler i tre felt under utbygging mot andeler i fire felt i produksjon med Equinor.
Onsdag sendte DNO-ledelsen ut en melding om at det originale budet opprettholdes, men benyttet samtidig anledningen til å kritisere Faroe for å ha byttet bort «kronjuveler». DNO skrev at “byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”.
– God avtale
Faroe-sjef Helge Hammer ønsker ikke å si hva han mener om karakteristikkene, men legger ikke skjul på at han er helt uenig i DNOs syn på byttehandelen.
– Tidligere har de kritisert oss for dårlig balanse. Dette grepet bedrer balansen ved at vi øker produksjonen og reduserer utbyggingsrisikoen, men fortsatt får vi kritikk. Alle andre vi har snakket med, mener dette er en god avtale for Faroe, og flere analytikere har oppjustert verdien vår etterpå, sier han til Sysla.
Vil bli en av de store på norsk sokkel
I meldingen fra DNO ble det også sådd tvil om hvorvidt Faroe har kapasitet til å gjennomføre prestisjeutbyggingen Brasse på en god måte
– Jeg vet ikke hvor de har det fra. Vi har bygget opp en solid organisasjon i Stavanger og er veldig trygge på oss selv, svarer Hammer.
Lavt bud
Den siste tiden har oljeprisen falt kraftig. I midten av oktober kostet et fat nordsjøolje mer enn 80 dollar, men i dag er prisen bare drøyt 60 dollar. Faroe-ledelsen mener DNO bruker det siste fallet til å by mindre enn selskapet er verdt.
– Det er uro i markedene. Det utnytter de ved å komme med et lavt bud, sier Hammer.
– Vi er børsnotert i London, så vi er per definisjon alltid til salgs. Men vi er opptatt av at prisen skal være riktig. Dette er et fiendtlig oppkjøpsforsøk til en altfor lav pris, og da må vi forsvare oss.
Faroe sendte onsdag ut en melding der de på det sterkeste fraråder aksjonærene å takke ja til tilbudet fra DNO.
– Men jeg forstår at DNO har veldig lyst på oss. De kaller seg det eldste oljeselskapet i Norge, men har all sin produksjon i Midtøsten, som er en ustabil region. Vi har bygget opp en solid portefølje i Nordsjøen som de vil ha tak i for å få flere bein å stå på. De trenger oss – vi trenger ikke dem, sier Hammer.
Etter at DNO kjøpte opp 28,23 prosent av Faroe i løpet av en ti-dagers periode i april, har forholdet mellom selskap og største aksjonær vært anspent utad.
– Jeg tror nok de fleste har sett at vi er forberedt på å beskytte våre interesser og har de rådgiverne vi trenger, sier Faroe Norge-sjef Helge Hammer, som er leder for 80 ansatte i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.
I slutten av august ba DNO Faroe om styreplass for DNO-sjef Bjørn Dale og styreleder Bijan Mossavar-Rahmani, men møtte motstand fra Faroe, som anbefalte aksjonærene å stemme imot forslaget.
– Det er fordi DNO er en konkurrent, og det hadde vært helt feil for oss å ha en konkurrent sittende i vårt styre, sier Hammer.
Etter at DNO trakk forespørselen om en generalforsamling, utvekslet selskapene skarpe ord i de påfølgende pressemeldingene. Faroe beskyldte DNO for å ha en hemmelig strategi for å ta over Faroes virksomhet og at selskapet handlet «utelukkende av egeninteresse». DNO på sin side beskrev Faroes tilnærming som arrogant, hånlig og dypt skuffende.
– Skjult agenda
– Den skarpe ordbruken i etterkant kom mer fra dem enn fra oss. De kalte oss en del ting som vi ikke kjente oss igjen i. Det vi sa, var at det ikke var i deres egeninteresse å bli representert i vårt styre. Det ville ikke vært god selskapsstyring etter britiske regler, og det er det vi skal styres etter, sier Faroe-sjef Hammer og legger til:
– Vi mener DNO har en skjult agenda med å prøve å komme seg inn i styret, og da refererer vi til at de ville prøve å få innflytelse over selskapet utover den de allerede hadde som aksjonær gjennom generalforsamlingen. Faroe har et uavhengig styre som representerer aksjonærene.
Faroes norgessjef Helge Hammer minner om at oppkjøpsproblematikken slett ikke er ny for Faroe:
– Faroe har gjennom tidene alltid hatt en stor industriell eier som har pustet oss i nakken og hatt interesse av å ta over selskapet, sier Hammer. Dana Petroleum var oppe i 27 prosents eierskap for 16 år siden. Så kom koreanske KNOC, som solgte videre til Delek. Mange var sikre på at Delek ville kjøpe Faroe før de solgte videre til DNO tidligere i år.
Spekulasjoner
Helt siden DNO kjøpte seg opp i Faroe, har det blitt spekulert i om selskapet kommer til å prøve seg på et fiendtlig oppkjøp. Samme dag som DNO kjøpte Deleks andel på 15,37 prosent i Faroe 4. april 2018, sendte de ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet. I henhold til britisk lovgivning, «takeover code», innebærer en slik melding at selskapet ikke kan kjøpe seg opp til mer enn en 30 prosents eierandel før det har gått seks måneder. Hadde DNO valgt å kjøpe mer enn 30 prosent, ville de være pliktet til å by på resten av Faroe også.
4. oktober er det seks måneder siden DNO sendte ut meldingen.
Les også: Vil bli en av de store på norsk sokkel
I forrige uke møttes DNO og Faroe, der temaet var selskapsstyring. Møtet var konstruktivt, ifølge Hammer.
– Jeg blir overrasket om DNO gjør et fremstøt om to uker, og forventer ikke at de gjør det. Jeg tror ikke de er klare for det, for det er ganske mye penger som skal på bordet, sier Hammer.
Et oppkjøp av Faroe ville føyd seg inn i rekken av integreringsprosesser i Stavanger det siste året: I sommer slo italienske Eni seg sammen med HitecVision-eide Point Resources og ble Vår Energi. Før jul i fjor ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og DEA skal slås sammen – et arbeid som har gått tregere enn ventet.
– Vi er et selskap som er listet på børs, så vi er til salgs alle dager børsen er åpen. Det eneste vi er opptatte av, er at et selskap som vil kjøpe oss gjør det på rett måte og at det kommer alle aksjonærene til gode – ikke bare de store, sier Faroe-sjef Hammer.
Aftenbladet har uten hell forsøkt å få DNO i tale gjentatte ganger fra 19. til 24. september. Stavanger-kontoret til DNO henviser til hovedkontoret i Oslo, og opplyser samtidig at toppleder Bjørn Dale ikke ønsker å stille til intervju på nåværende tidspunkt. DNO skriver kryptisk at Dale kan være tilgjengelig for intervju i forbindelse med andre relevante nyheter som måtte komme opp.
Faroe tjener fett
Til tross for en turbulent vår på aksjonærsiden, har Faroe Petroleum levert et heftig resultat i første halvår. Med god hjelp fra en høyere oljepris, leverte Faroe et resultat før skatt på 73 millioner pund (784 millioner kroner). I april gjorde Faroe sitt hittil største funn, og selskapet forventer at Iris Hades-funnet vil resultere i 42 millioner fat oljeekvivalenter netto.
I andre halvår skal Faroe bore ytterligere seks letebrønner, med både Rungne og Brasse Øst på listen, samt en avgrensningsbrønn for å bekrefte funnstørrelsen på Iris Hades-funnet. I første halvår produserte Faroe 12.402 oljeekvivalenter i snitt per dag, og det er ventet høyere produksjon i andre halvår.
Tror på nye funn
– Vi er veldig optimistiske når det gjelder framtiden. Tidligere boringer viser at vi treffer på en av tre brønner, så om vi holder den raten oppe, kommer vi til å gjøre to funn det kommende året, sier Hammer.
I DNO går det også så det svinger. Selskapet melder om inntekter i første halvår på 289 millioner dollar – opp 83 prosent fra samme periode i fjor. Som et resultat vil selskapet gi aksjonærene et årlig utbytte på 434 millioner kroner, utbetalt i to omganger. Dette er første gang på 13 år at DNO gir utbytte til aksjonærene sine. Selskapet hadde en fri kontantstrøm på 142 millioner dollar i første halvår.
Etter at DNO overtok Origo og gjorde comeback på norsk sokkel etter 20 års fravær, signaliserte DNO-sjef Bjørn Dale at selskapet skulle gjøre nye oppkjøp for å komme raskt i gang med egen produksjon på norsk sokkel. Fra venstre: Ørjan Gjerde, Bijan Mossavar-Rahmani, Bjørn Dale og Svein Ilebekk. Foto: Ola Myrset
I Kurdistan tråkker Norges eldste oljeselskap foten på gassen, og venter en produksjonsøkning fra Peshkabir-feltet med ytterligere 50.000 fat olje om dagen, slik at feltet mot slutten av året ligger på rundt 50.000 fat hver dag.
I sin operasjonelle oppdatering for første halvår 2018, i forkant av halvårsresultatene den 18. september, melder Faroe Petroleum en rekke nyheter. Ytterligere evaluering av resultatene fra letebrønnen ved Iris Hades, har ført til en betydelig økning av ressursanslagene for funnet til mellom 63 mmboe og 322 mmboe. Selv etter nedsalget av Fogelberg til 15% til Dyas, så øker Faroe’s 2C ressurser med...
Source
Faroe Petroleum skriver i en pressemelding at nye seismiske data ser lovende ut. Derfor er det besluttet å bore en ny letebrønn øst for Brasse-feltet.
– Hvis vi lykkes med Brasse-øst brønnen, kan den gi en betydelig økning i reservene, og dermed øke verdien på prosjektet som allerede er et attraktivt utbyggingprosjekt, sier Helge Hammer, sjef for Faroe Petroleum i Norge, i pressemeldingen.
Faroe er operatør på Brasse, mens Point Resources er partner. Selskapene har en andel på 50 prosent hver.
Det er ventet at utbyggingsplanen for Brasse-feltet leveres i år eller begynnelsen av neste år.
Faroe Petroleum forteller i en pressemelding at avgrensningsbrønnen Fogelberg i Norskehavet ser lovende ut. Her har Faroe Petroleum 15 prosent andel og Spirit Energy Norge er operatør.
– Vi har boret nede på Fogelberg-strukturen og har fått bekreftet en gasskolonne på 62.5 meter. Nå går vi videre og gjennomfører en produksjonstest i denne brønnen, sier Helge Hammer, COO i Faroe Petroleum.
Fogelberg befinner seg kun 18 kilometer unna Åsgard-komplekset. Reservoarkvaliteten er bedre enn i den opprinnelige letebrønnen (6506/9-2 S), og sammen med en dypere gass-vann-kontakt, vil partnerskapet å produksjonsteste brønnen for å få bekreftet potensialet og kommersialitet.
Samtidig har også olje- og energidirektoratet godkjent Plan for Utbygging og Drift (PUD) av Fenja-feltet; hvor Faroe har 7,5 prosent.
– Vi er også svært glade for PUD-godkjenningen av Fenja-feltet. Når Fenja kommer i produksjon i 2021, vil det bidra med en betydelig kontantstrøm til Faroe. Fenja, Fogelberg, og Iris og Hades-funnene i forrige uke, er andre eksempler på hvordan vi har økt våre olje og gass ressurser svært kostnadseffektivt, sier Hammer.
De neste leteresultatene som forventes fra Faroe er Rungne-brønnen mot slutten av sommeren, hvor Faroe er operatør, og Cassidy og Pabow prospektene senere på året.
