– På en måte er det nesten som jeg ikke tror at de har klart å gjøre en slik bommert. Regjeringen viser samtidig at den gambler med et av Norges største og viktigste pågående fornybarprosjekt noensinne. Regjeringen setter havvindsatsingen i spill ved å tildele letelisenser i et område hvor den fint kunne unngått det, sier Arild Hermstad, talsperson i Miljøpartiet De Grønne (MDG) til Aftenbladet.
Hermstad mener saken er en kraftig påminnelse om at regjeringen gir olje- og gassnæringen alt den peker på. Han sier saken er av stor symbolsk betydning og viser forrangen oljeprosjekter har framfor fornybar. Han mener det blir vanskelig å nekte oljeselskapene DNO og Lundin å bygge ut noe dersom de finner grunnlag for å produsere olje og gass fra området.
Olje foran vind
– I en tid hvor vi trenger store fornybarprosjekt, setter regjeringen dette i spill. Oljen skal ha forrang er den tydelige meldingen fra regjeringen, påpeker Hermstad.
Illustrasjon: Viktor Klippen
Hermstad mener saken er en klar bekreftelse på at regjeringen viser hvor landet ligger og at fornybarprosjekter må vike for oljevirksomheten, selv i de tilfeller dette kunne vært unngått.
– Vi har vært i kontakt med Olje- og energidepartementet. Vår forståelse er at dette ikke vil berøre oss dersom vi beslutter å bygge ut vindparken. Vi fortsetter som før med den videre planleggingen, sier Elin A. Isaksen, pressekontakt i Equinor.
Podkast: Slik blir oljeåret 2019
Det er oljeselskapene DNO og Lundin som har fått tillatelse til å lete etter petroleumsforekomster i utvinningstillatelse 991. DNO er operatør. Tillatelsen ligger i havområdet mellom Gullfaks og Snorre. I det sørlige området av denne letelisensen er det Equinor har tenkt plassert en flytende vindpark.
DNO ønsker ikke å uttale seg om hvorvidt vindparken eventuelt kan komme i konflikt med letevirksomhet i området før selskapet har fått mer fakta på bordet.
– Ingen feil
Olje- og energidepartementet skriver til Aftenbladet at tildelingen i utvinningstillatelse 991 ikke skyldtes en feil.
Podkast: Så lønnsom kan den norske vindkraften bli
Myndighetene vil stille krav om at rettighetshaverne (DNO og Lundin) i denne utvinningstillatelsen skal innlede dialog med Hywind-Tampen-prosjektet med sikte på å legge til rette for sameksistens, skriver departementet. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ønsker ikke å kommentere MDGs kritikk.
– Det føles litt rart og trist. Jeg har jo vært med på å bygge opp dette selskapet siden vi startet på null for 13 år siden.
Helge Hammer (57) sitter på hjørnekontoret sitt i Stavangers østre bydel og reflekterer over tiden i Faroe Petroleum.
Fakta
Kampen om Faroe Petroleum
I april 2018 sikret oljeselskapet DNO seg 28,23 prosent av aksjene hos konkurrenten Faroe.
4. april sendte DNO ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet.
26. november ble det klart at DNO hadde lagt inn bud på alle aksjer i Faroe og tilbudt 152 pence per aksje. Faroe ville ikke selge for den prisen.
5. desember sikret Faroe seg økt produksjon og kapital ved å bytte sine andeler i tre felt under utbygging (Njord, Hyme og Bauge) mot andeler i de produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje med Equinor. Handelen ble kritisert av DNO.
9. januar økte DNO sitt bud til 160 pence per aksje. Nå sier så mange aksjonærer ja at DNO blir sittende med over 50 prosent eierandel. Dermed gir Faroe-styret opp kampen.
Snart må han ut av kontoret for godt. I forrige uke tapte Hammer og resten av Faroe-ledelsen den langvarige kampen mot oljeselskapet DNO, som sikret seg nok aksjer til å sluke konkurrenten. Totalt ender salgsprisen på om lag syv milliarder kroner.
– Selv om det er vemodig å se at Faroe forsvinner, er det fantastisk at selskapet er blitt verdt så, sier Hammer til Sysla.
Trives som gründer
Selv går han heller ikke tomhendt ut dørene. Hammer eier rundt én prosent av Faroe Petroleum, og sitter igjen med 81 millioner kroner før skatt når aksjene nå selges.
En del av pengene ønsker han å investere, og da er det olje og gass som gjelder.
– Det er denne bransjen jeg kan, sier Hammer, som jobbet mange år i Shell og Paladin Resources før Faroe ble etablert.
Dette må du vite om striden mellom DNO og Faroe
Aller mest frister det å starte et nytt oljeselskap.
– Det er noe jeg vil vurdere. Det kunne vært gøy å begynne med blanke ark igjen og skape et nytt eventyr. Jeg liker å være gründer og føler meg iallfall for ung til å slutte nå, sier 57-åringen, som understreker at han foreløpig ikke har konkrete planer.
Hammer mener det er plass til flere mindre aktører i norsk oljevirksomhet.
– Norsk sokkel har godt av virksomheter som tenker annerledes og nyskapende. Jeg tror på en god framtid for oljenæringen her, og nye selskaper kan være med på å sørge for det, mener han.
Taktisk spill
Kampen mellom DNO og Faroe startet allerede i april i fjor. Da kjøpte DNO på kort tid opp 28 prosent av aksjene i Faroe, som er notert på London-børsen.
Deretter kunne det ikke legges inn nye bud på seks måneder. Det ga Faroe-ledelsen tid til å planlegge sitt neste trekk.
– Vi visste at det trolig ville komme nye bud etter karantenen. For oss handlet det da om å få sendt ut mest mulig informasjon om verdiene i selskapet, slik at prisen ble høyest mulig, sier Hammer.
I slutten av november kom budet som ventet. DNO tilbød 152 pence for hver av de resterende aksjene. Faroe-ledelsen mente prisen var altfor lav og la fram tall som tilsa at selskapet var verdt mellom 186 og 225 pence per aksje.
DNO: “Byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”
Så begynte en heftig ordkrig mellom de to partene. DNO kritiserte Faroe-ledelsen og mente blant annet at selskapet ikke hadde kapasitet til å bygge ut prestisjeprosjektet Brasse. Faroe-ledelsen hevdet på sin side at de hadde full kontroll og mente DNO utnyttet lavere oljepris ved å gi et skambud. Krasse meldinger haglet fram og tilbake.
– Jeg mener vi var mer saklige og spilte et renere spill enn dem. Samtidig skal vi huske på at dette var nettopp et spill, sier Hammer.
Faroe er medeier i det Aker BP-opererte Tambar-feltet og har vært med på å øke produksjonen der. Capsen henger på Helge Hammers kontor. Foto: Pål Christensen
Må snu stemningen
I forrige uke ble budet økt til 160 pence per aksje. Det var nok til at tilstrekkelig mange aksjonærer sa ja, og dermed overtar DNO kontrollen.
– Etter mitt syn er prisen fortsatt lavere enn den reelle verdi. Men vi kjempet en hard kamp for å forsvare selskapet, og jeg er fornøyd med at vi klarte å presse prisen opp. Det er bare å gratulere DNO – de har gjort et kjempekjøp, sier Hammer.
DNO vil bli blant de store på norsk sokkel
Nå starter veien videre. Målet er at alle de 60 ansatte i Stavanger får jobber i DNO, noe som også er indikert.
– Det er en spent stemning og mye usikkerhet her. Det viktigste for meg nå er at medarbeiderne blir tatt vare på. Vi har et fantastisk godt team i Faroe. Det er de som har skapt de store verdiene, og jeg føler meg veldig heldig og privilegert som har jobbet sammen med dem alle disse årene, sier Hammer.
Han mener DNO kunne fått en enklere start.
– De har jo kritisert oss mye, og det er lagt merke til av de ansatte. Derfor må det gjøres en innsats for å snu stemningen. DNO har sånn sett ikke gjort det lett for seg selv, og jeg er litt forundret over den framgangsmåten.
– Samtidig merker jeg allerede en helt annen tone når saken nå er avklart. Det er slutt på kritikken. Med overtagelsen av Faroe tror jeg DNO kan bli et spennende selskap og en stor aktør på norsk sokkel, sier Hammer.
Med siden starten
Eirik Andersen er verneombud i Faroe. Han håper også på andre toner fra DNO i tiden som kommer.
– Foreløpig vet vi lite om hva som vil skje framover, men vi håper og tror at DNO vil snu retorikken de har brukt i forbindelse med selve oppkjøpet, og at det blir en god og ryddig prosess som ivaretar alle ansatte. Utfra pressemeldingene fra DNO de siste månedene har de uttalt at de ansatte i Faroe og kunnskapen de sitter på er av stor verdi å få med seg videre.
– Akkurat nå har medabriderne mer enn nok med å følge opp pågående prosjekter, men vi vil ha samlinger for å få ut informasjon så snart vi vet mer, sier Andersen, som peker på at mange ansatte har vært med i Faroe siden starten.
De tre direktørene i Faroe som også sitter i selskapets styre er toppsjef og grunnlegger Graham Stewart, finansdirektør Jonathan Cooper og driftsdirektør (COO) Helge Hammer.
De tre har kjempet en innbitt kamp mot DNO de siste månedene. I forrige uke måtte de gi opp etter at DNO økte tilbudet, og en stor andel aksjonærer valgte å selge.
Vil samarbeide
De tre direktørene har gitt beskjed om at de nå vil samarbeide med DNO slik at overgangen blir best mulig. De skal fungere i stillingene inntil ny organisasjon er på plass, men de skal slutte seinest om tre måneder.
Fortsatt er det enkelte aksjonærer som ikke har akseptert tilbudet om 160 pence for hver Faroe-aksje. DNO kontrollerer nå over 74 prosent av de ordinære Faroe-aksjene.
De tre direktørene har utløst sine aksjeopsjoner i selskapet, og får dermed en pen slump penger når de slutter. Ifølge DN får Helge Hammer 81 millioner kroner, finansdirektør Jonathan Cooper 64 millioner kroner, mens Graham Stewart får 137 millioner kroner.
Det har ikke manglet spekulasjoner, harde ord eller anklager etter at DNO i november tilbød de andre Faroe-aksjonærene 152 pence per aksje i selskapet. Faroe har flere ganger gjentatt at budet fra DNO er for lavt, og 2. januar hyret førstnevnte inn et eksternt selskap til å gi en verdivurdering av selskapet.
Torsdag går DNO ut med en melding om at de forlenger tilbudsfristen på Faroe med 14 dager. Selskapet har også sikret seg ytterligere 13,1 prosent av aksjene. Fra før satt DNO på 29,9 prosent av aksjene.
Forvirret? Les det du må vite om striden mellom Faroe og DNO her.
DNO sitter nå med 43 prosent av aksjene i Faroe – men har satt et minstekrav på 57,5 prosent i sitt tilbud.
Konsulentselskapet Gaffney, Cline & Associates (GCA) konkluderte at Faroe var verdt mellom 7,6 milliarder og 9,3 milliarder kroner med dagens oljepriser. Det er mellom 22 og 48 prosent høyere enn DNOs bud.
Oljeselskapet Faroe kjemper hardt mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO. I slutten av november la DNO inn bud på alle aksjene i det stavangerbaserte selskapet.
I forrige uke utviklet saken seg da Faroe byttet sine andeler i tre felt under utbygging mot andeler i fire felt i produksjon med Equinor.
Onsdag sendte DNO-ledelsen ut en melding om at det originale budet opprettholdes, men benyttet samtidig anledningen til å kritisere Faroe for å ha byttet bort «kronjuveler». DNO skrev at “byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”.
– God avtale
Faroe-sjef Helge Hammer ønsker ikke å si hva han mener om karakteristikkene, men legger ikke skjul på at han er helt uenig i DNOs syn på byttehandelen.
– Tidligere har de kritisert oss for dårlig balanse. Dette grepet bedrer balansen ved at vi øker produksjonen og reduserer utbyggingsrisikoen, men fortsatt får vi kritikk. Alle andre vi har snakket med, mener dette er en god avtale for Faroe, og flere analytikere har oppjustert verdien vår etterpå, sier han til Sysla.
Vil bli en av de store på norsk sokkel
I meldingen fra DNO ble det også sådd tvil om hvorvidt Faroe har kapasitet til å gjennomføre prestisjeutbyggingen Brasse på en god måte
– Jeg vet ikke hvor de har det fra. Vi har bygget opp en solid organisasjon i Stavanger og er veldig trygge på oss selv, svarer Hammer.
Lavt bud
Den siste tiden har oljeprisen falt kraftig. I midten av oktober kostet et fat nordsjøolje mer enn 80 dollar, men i dag er prisen bare drøyt 60 dollar. Faroe-ledelsen mener DNO bruker det siste fallet til å by mindre enn selskapet er verdt.
– Det er uro i markedene. Det utnytter de ved å komme med et lavt bud, sier Hammer.
– Vi er børsnotert i London, så vi er per definisjon alltid til salgs. Men vi er opptatt av at prisen skal være riktig. Dette er et fiendtlig oppkjøpsforsøk til en altfor lav pris, og da må vi forsvare oss.
Faroe sendte onsdag ut en melding der de på det sterkeste fraråder aksjonærene å takke ja til tilbudet fra DNO.
– Men jeg forstår at DNO har veldig lyst på oss. De kaller seg det eldste oljeselskapet i Norge, men har all sin produksjon i Midtøsten, som er en ustabil region. Vi har bygget opp en solid portefølje i Nordsjøen som de vil ha tak i for å få flere bein å stå på. De trenger oss – vi trenger ikke dem, sier Hammer.
DNO melder i dag om en økning i tredjekvartals-resultatet.
Selskapets omsetning har skutt i været sammenlignet med samme periode i fjor. De siste tre månedene har selskapet fått inn nærmere 171 millioner dollar, fra 73 millioner dollar i samme periode i 2017.
Den økte omsetningen kommer av «solid produksjon, regelmessige betalinger for eksport og høyere oljepriser», skriver selskapet i en børsmelding.
– Peshkabier er på steroider, sier styreleder i DNO, Bijan Mossavar- Rahmani, i børsmeldingen fra operatørselskapet.
Analytikerne traff nesten blink med en ventet omsetning på 173 millioner dollar, og et resultat på 63 millioner dollar, skriver E24.
DNOs operasjonelle resultat endte på rundt 70 millioner dollar, mens resultat før skatt endte på 57 millioner dollar.
Stødig økning i produksjonen
Produksjon. Fra DNOs rapport.
Selskapet produserte i snitt 117.600 fat oljeekvivalenter per dag i tredje kvartal, hvor 113.200 fat kom fra produksjonen i Kurdistan. Resten kommer fra produksjonen i Oman.
– Produksjonen fortsetter å vokse og vi er stolt av vårt operatør-team som setter seg tøffe mål og slår dem, sa Bijan Mossavar-Rahmani, styreleder i DNO i meldingen.
Selskapet har fire rigger i produksjon i Kurdistan. En av riggene er ved Peshkabir-feltet, to er ved Tawke-feltet og en er i Baeshiqa-lisensen.
Etter at DNO kjøpte opp 28,23 prosent av Faroe i løpet av en ti-dagers periode i april, har forholdet mellom selskap og største aksjonær vært anspent utad.
– Jeg tror nok de fleste har sett at vi er forberedt på å beskytte våre interesser og har de rådgiverne vi trenger, sier Faroe Norge-sjef Helge Hammer, som er leder for 80 ansatte i Stavanger, til Stavanger Aftenblad.
I slutten av august ba DNO Faroe om styreplass for DNO-sjef Bjørn Dale og styreleder Bijan Mossavar-Rahmani, men møtte motstand fra Faroe, som anbefalte aksjonærene å stemme imot forslaget.
– Det er fordi DNO er en konkurrent, og det hadde vært helt feil for oss å ha en konkurrent sittende i vårt styre, sier Hammer.
Etter at DNO trakk forespørselen om en generalforsamling, utvekslet selskapene skarpe ord i de påfølgende pressemeldingene. Faroe beskyldte DNO for å ha en hemmelig strategi for å ta over Faroes virksomhet og at selskapet handlet «utelukkende av egeninteresse». DNO på sin side beskrev Faroes tilnærming som arrogant, hånlig og dypt skuffende.
– Skjult agenda
– Den skarpe ordbruken i etterkant kom mer fra dem enn fra oss. De kalte oss en del ting som vi ikke kjente oss igjen i. Det vi sa, var at det ikke var i deres egeninteresse å bli representert i vårt styre. Det ville ikke vært god selskapsstyring etter britiske regler, og det er det vi skal styres etter, sier Faroe-sjef Hammer og legger til:
– Vi mener DNO har en skjult agenda med å prøve å komme seg inn i styret, og da refererer vi til at de ville prøve å få innflytelse over selskapet utover den de allerede hadde som aksjonær gjennom generalforsamlingen. Faroe har et uavhengig styre som representerer aksjonærene.
Faroes norgessjef Helge Hammer minner om at oppkjøpsproblematikken slett ikke er ny for Faroe:
– Faroe har gjennom tidene alltid hatt en stor industriell eier som har pustet oss i nakken og hatt interesse av å ta over selskapet, sier Hammer. Dana Petroleum var oppe i 27 prosents eierskap for 16 år siden. Så kom koreanske KNOC, som solgte videre til Delek. Mange var sikre på at Delek ville kjøpe Faroe før de solgte videre til DNO tidligere i år.
Spekulasjoner
Helt siden DNO kjøpte seg opp i Faroe, har det blitt spekulert i om selskapet kommer til å prøve seg på et fiendtlig oppkjøp. Samme dag som DNO kjøpte Deleks andel på 15,37 prosent i Faroe 4. april 2018, sendte de ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet. I henhold til britisk lovgivning, «takeover code», innebærer en slik melding at selskapet ikke kan kjøpe seg opp til mer enn en 30 prosents eierandel før det har gått seks måneder. Hadde DNO valgt å kjøpe mer enn 30 prosent, ville de være pliktet til å by på resten av Faroe også.
4. oktober er det seks måneder siden DNO sendte ut meldingen.
Les også: Vil bli en av de store på norsk sokkel
I forrige uke møttes DNO og Faroe, der temaet var selskapsstyring. Møtet var konstruktivt, ifølge Hammer.
– Jeg blir overrasket om DNO gjør et fremstøt om to uker, og forventer ikke at de gjør det. Jeg tror ikke de er klare for det, for det er ganske mye penger som skal på bordet, sier Hammer.
Et oppkjøp av Faroe ville føyd seg inn i rekken av integreringsprosesser i Stavanger det siste året: I sommer slo italienske Eni seg sammen med HitecVision-eide Point Resources og ble Vår Energi. Før jul i fjor ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og DEA skal slås sammen – et arbeid som har gått tregere enn ventet.
– Vi er et selskap som er listet på børs, så vi er til salgs alle dager børsen er åpen. Det eneste vi er opptatte av, er at et selskap som vil kjøpe oss gjør det på rett måte og at det kommer alle aksjonærene til gode – ikke bare de store, sier Faroe-sjef Hammer.
Aftenbladet har uten hell forsøkt å få DNO i tale gjentatte ganger fra 19. til 24. september. Stavanger-kontoret til DNO henviser til hovedkontoret i Oslo, og opplyser samtidig at toppleder Bjørn Dale ikke ønsker å stille til intervju på nåværende tidspunkt. DNO skriver kryptisk at Dale kan være tilgjengelig for intervju i forbindelse med andre relevante nyheter som måtte komme opp.
Faroe tjener fett
Til tross for en turbulent vår på aksjonærsiden, har Faroe Petroleum levert et heftig resultat i første halvår. Med god hjelp fra en høyere oljepris, leverte Faroe et resultat før skatt på 73 millioner pund (784 millioner kroner). I april gjorde Faroe sitt hittil største funn, og selskapet forventer at Iris Hades-funnet vil resultere i 42 millioner fat oljeekvivalenter netto.
I andre halvår skal Faroe bore ytterligere seks letebrønner, med både Rungne og Brasse Øst på listen, samt en avgrensningsbrønn for å bekrefte funnstørrelsen på Iris Hades-funnet. I første halvår produserte Faroe 12.402 oljeekvivalenter i snitt per dag, og det er ventet høyere produksjon i andre halvår.
Tror på nye funn
– Vi er veldig optimistiske når det gjelder framtiden. Tidligere boringer viser at vi treffer på en av tre brønner, så om vi holder den raten oppe, kommer vi til å gjøre to funn det kommende året, sier Hammer.
I DNO går det også så det svinger. Selskapet melder om inntekter i første halvår på 289 millioner dollar – opp 83 prosent fra samme periode i fjor. Som et resultat vil selskapet gi aksjonærene et årlig utbytte på 434 millioner kroner, utbetalt i to omganger. Dette er første gang på 13 år at DNO gir utbytte til aksjonærene sine. Selskapet hadde en fri kontantstrøm på 142 millioner dollar i første halvår.
Etter at DNO overtok Origo og gjorde comeback på norsk sokkel etter 20 års fravær, signaliserte DNO-sjef Bjørn Dale at selskapet skulle gjøre nye oppkjøp for å komme raskt i gang med egen produksjon på norsk sokkel. Fra venstre: Ørjan Gjerde, Bijan Mossavar-Rahmani, Bjørn Dale og Svein Ilebekk. Foto: Ola Myrset
I Kurdistan tråkker Norges eldste oljeselskap foten på gassen, og venter en produksjonsøkning fra Peshkabir-feltet med ytterligere 50.000 fat olje om dagen, slik at feltet mot slutten av året ligger på rundt 50.000 fat hver dag.
Det norske oljeselskapet DNO selger sin virksomhet i Tunisia til London-baserte Panoro, ifølge en børsmelding mandag.
Alle ansatte i DNO Tunisia overføres til Panoro.
I børsmeldingen skriver selskapet at de vil fortsette å selge seg ut av felt utenfor kjernevirksomheten, for å utvide operasjoner i irakisk Kurdistan og langs norskekysten.
Les også: DNO gjør comeback på norsk sokkel
Får rettigheter til tre felt
Panoro får med seg rettigheter og resterende plikter på leteløyvene på Sfax og Hammamet, samt Ras El Besh-konsesjonen. Med seg får de også 8,6 millioner dollar av midler i selskapet.
Samtidig gjennomfører Panoro en emisjon, og DNO kjøper 2,6 millioner aksjer fra det Oslo Børs-tegnede selskapet.
Prisen per aksje er 12,82 kroner, noe som gjør at deres andel er verdt 33,8 millioner kroner.
Med aksjekjøpene opprettholder DNO sine interesser i Tunisia. I tillegg vil det norske oljeselskapet motta en utsatt betaling på opp mot 13,2 millioner dollar som følge av fremtidig produksjon på Sfax.
Avtalen var varslet 28. juni.
Det norske oljeselskapet har 39,6 millioner dollar utbetalt av kurdiske myndigheter for oljeeksporten.
Det skriver DNO i en børsmelding.
Selskapet eier nå 75 prosent av lisensen på oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak, etter at DNO overtok 20 prosent i Tawke-lisensen fra kurdiske myndigheter som oppgjør for myndighetenes oljegjeld i august.
Utbetalt hver måned
DNO har tidligere slitt i perioder med å få utbetalt pengene for denne virksomheten, men de siste månedene har operatøren fått penger regelmessig
I juni fikk operatøren utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – for oljen og forrige månede ble det utbetalt nær 35 millioner dollar fra de regionale myndighetene.
Det er anslått reserver på Tawke og Peshkabir-feltene på over 500 millioner fat og har en produksjon på over 100.000 fat olje om dagen.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. I mai kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
Oljeselskapet DNO sin viktigste eiendel er oljefeltet Tawke i den kurdiske delen av Irak.
I august overtok DNO 20 prosent i lisensen fra kurdiske myndigheter, som oppgjør for tidligere oljegjeld, og selskapet eier nå 75 prosent av oljefeltlisensen.
Slitt med å få pengene
DNO har i perioder slitt med å få utbetalt pengene for virksomheten i Kurdistan. Problemet skal ha blitt mindre den siste tiden. I juni fikk operatøren utbetalt 41,26 millioner dollar – cirka 350 millioner kroner – fra de regionale myndighetene i Kurdistan for olje fra Tawke-feltet.
Det er anslått reserver på Tawke og Peshkabir-feltene på over 500 millioner fat og har en produksjon på over 100.000 fat olje om dagen.
Tilbake på norsk sokkel
Selskapet har de siste seks årene konsentrert seg om virksomheten i Midtøsten. I mai kom nyheten at DNO kjøper opp oljemygg i Stavanger.
Oppkjøpet av Origo Exploration betyr comeback på norsk sokkel for DNO, som dermed sikrer seg 11 lete- og avgrensningslisenser på norsk sokkel og fire på britisk side av Nordsjøen.
