Høringen skjer etter at Ap, Sp og SV i november 2019 fremmet forslag i Stortinget om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Program: 10.45 – 10.49: Norsk olje og gass ved konstituert direktør ved driftsavdelingen, Øysten Joranger og leder for politikk og samfunnskontakt, Torbjørn Giæver Eriksen. 10.49 – 10.53: Norges Rederiforbund ved administrerende direktør Harald Solberg, direktør Viggo Bondi og seksjonsleder Thomas Saxegaard. 10.53 – 10.57: LO ved rådgiver Olav Lie og nestleder Peggy Hessen Følsvik. 10.57- 11.01: Norsk Sjømannsforbund ved direktør for politikk og myndighetskontakt, Stian Grøthe,og advokat Terje Hernes Pettersen. 11.01 – 11.05: Norsk Sjøoffiserforbund ved seniorrådgiver Jens Folland og administrerende direktør Hans Sande. 11.05 – 11.09: Det norske maskinistforbund ved administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson og politisk rådgiver Jørgen Andersen. 11.09 – 11.29: Felles spørsmål The post Se høringen om norske arbeidsvilkår til sjøs direkte appeared first on SYSLA.

Torsdag holdes det åpen høring i Stortinget om lønns- og arbeidsvillkårene i norske farvann. Dette skjer etter at Ap, Sp og SV fremmet i november 2019 forslag i Stortinget om at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår som gjelder. Hva er striden? Sjømannsorganisasjonene frykter at flere rederier skal velge å flagge ut skipene sine. Dette innebærer blant annet at rederiene kan ansette utenlandske sjøfolk med lavere lønn. Rederiforbundet mener derimot at kravet vil skape usikkerhet om vilkårene for å eie og drive skip i Norge. Sjømannsforbundene frykter sosial dumping Sjømannsorganisasjonene frykter at utflagging vil føre til sosial dumping, ved at lønnsnivået i norske farvann og på sokkelen faller til et nivå som norske sjøfolk ikke kan leve av. Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, trekker frem utviklingen innen godstransporten langs kysten, og er redd for at det skal gå samme vei for offshorenæringen. – Den norske besetningen i kystfraktefarten har gått fra 70 prosent til 20 prosent nå i 2020. Skip som er registrert i det norske NOR-registeret blir utkonkurrert av utenlandske flagg, sier Sande. I offshore-sektoren har imidlertid de fleste sjøfolkene fortsatt å være norske, selv om også offshorerederiene har mulighet til å flagget ut. Johnny Hansen, forbundsleder i Sjømannsforbundet, mener dette i hovedsak er på grunn av rederienes lojalitet til det norske maritime miljøet. Dette står nå imidlertid i fare for å endre seg, mener han. – Etter oljekrisen endret en del eierforhold seg. Det kom blant annet en del banker og finansinstitusjoner inn som eiere. De har ikke samme tilknytning, sier Hansen. Han får støtte fra Sande. – Vi ser en næring som står i en dyp gjeldssituasjon. Vi frykter at de snur seg rundt og skifter ut norsk besetning for å få ned kostnadene gjennom å flagge ut, sier Sande. Rederiforbundet: – Truer tilskuddsordningen Rederiforbundet har på sin side vært sterkt kritiske til forslaget, og sier i et høringsnotat de ikke kan støtte et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på utenlandske skip. Rederne mener det fortsatt er uklart hvordan et slikt krav skal utformes i praksis og på en måte som både sikrer konkurransekraften til norske sjøfolk og til norske rederier. Forbundet mener videre at et slikt krav vil være problematisk etter havretten og bilaterale skipsfartsavtaler. Norskregistrerte skip får i dag offentlig støtte gjennom tilskuddsordningen for å rekruttere norske arbeidstakere og bidra til konkurransedyktige vilkår for rederier med norske sjøfolk. Ifølge Rederiforbundet vil det ikke være grunnlag for å opprettholde denne ordningen dersom det innføres et krav om like lønns- og arbeidsvilkår for alle skip som opererer i samme marked. Dersom ordningen fjernes vil dette skape usikkerhet om rammebetingelsene for å eie og drive skip fra Norge, mener rederne. Skeptisk til proteksjonisme Rederiforbundet har tidligere gått imot en utredning av saken. Motstanden har også vært sterk i Høyre. Tidligere næringsminister Monica Mæland har uttalt at hun er skeptisk til å innføre denne typen “proteksjonistiske” reguleringer. – Vi er helt avhengige av å komme til i andres markeder, da er de avhengige av å komme til på våre, sa Mæland i 2015. Likevel gikk partiet i 2017 med på en utredning. Juridisk mulig En problemstilling har vært hvorvidt et krav om norske arbeidsbetingelser vil bryte med folkeretten, og EØS-rettens regler om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Flere utredninger, både på oppdrag fra regjeringen og  fra Sjømannsforbundet og LO har undersøkt saken. Begge har konkludert med at det er juridisk mulig å stille slike krav. Fått overlevert lovforslag Tirsdag fikk de rødgrønne partiene overlevert et lovforslag om norske lønns- og arbeidsvilkår fra Nordisk institutt for sjørett på UiO. Lovforslaget var bestilt av Sjømannsforbundet, Sjøoffisersforbundet og LO. I lovforslaget foreslås det å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på skip uansett flagg i norske havner, indre farvann og sjøterritorium, samt skip som beveger seg utenfor norsk territorium på vei fra en norsk havn til den neste. Videre foreslås det at kravet rettes direkte mot arbeidsgiver og rederiet, men at kravet ikke skal gjelde skip i såkalt “uskyldig gjennomfart” og skip som kun anløper én norsk havn på vei til eller fra utenlandsk havn. Nå håper Sjømannsforbundets Johnny Hansen at Fremskrittspartiet vil slutte seg til de rødgrønne partiene og sikre flertall for norske arbeidsbetingelser til sjøs. The post Sjøfolk frykter sosial dumping i norske farvann. Her forklarer vi striden. appeared first on SYSLA.

Ifølge VesselsValue selges den 17 år gamle 159.000-tonneren «SKS Saluda» til en ikke-navngitt kjøper for 22 millioner dollar, tilsvarende nær 204 millioner kroner, skriver Finansavisen torsdag. Prisen ligger over verdivurderingen på 19,4 millioner dollar, ifølge VesselsValue. Rederiets flåte består av 28 fartøy som eies 100 prosent av gruppen, 8 fartøy som rederiet eier 50 prosent, og 7 fartøy som gruppen eier 25 prosent. Rederiet er kontrollert av Hans Peter Jebsen, sønn av Kristian Gerhard Jebsen, og hans familie. Les også: Bergensrederi tapte 760 millioner i fjor I hardt vær I det siste publiserte regnskapsår, 2018, tapte skipsrederiet 760 millioner kroner, som ble det tredje året på rad med store tap. Over de siste tre årene har rederiet tapt nesten 2,5 milliarder kroner. Selskapet, som har hovedkontor i Bergen, hadde ved årsskiftet til 2019 en gjeld på nærmere 4 milliarder kroner. Men 2019 gikk mest sannsynlig bedre for rederiet, etter et sterkere tankmarked og høyere rater for tankskip. I slutten av juni i fjor kom rederiet til enighet med bankene om å utsette betalingen av gjeldsbyrden i to år. Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. Nå snakker mange om at oljenedturen er over. Er dette tilfellet også for rederiene?  Hør om dette og mer i Sysla-podkasten Det vi lever av:  The post Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi selger tankskip for 200 mill. appeared first on SYSLA.

Saga Tankers, der investor Øystein Stray Spetalen kontrollerer rundt 60 prosent av aksjene, tidoblet omsetningen fra 5 millioner til 51 millioner kroner i fjerde kvartal 2019, ifølge selskapets kvartalsrapport. Samtidig kunne investeringsselskapet vise til et positivt resultat før skatt på 42 millioner kroner, opp fra minus 79 millioner i samme periode året før. Ved slutten av fjoråret hadde Saga Tankers en kontantbeholdning på 88 millioner kroner. Beholdningene i Standard Drilling og Vistin Pharma ga en gevinst på 41  millioner kroner. Les også: Spetalen-rederi svømmer i penger etter skipssalg   The post Saga Tankers tidoblet inntektene appeared first on SYSLA.

Verdens største sjøforsikringsselskap, Gard – med hovedkontorer i Bergen og Arendal – er selskapet rederiene ringer når piratene angriper, skip eksploderer eller det skjer en forurensning.  Konsernet har en markedsandel i ansvarsforsikring på 17 prosent, mot andreplass med 11 prosent. I tillegg har omtrent 42 prosent av verdens flåte målt i tonnasje én eller flere forsikringer tegnet hos Gard, ifølge selskapets årsrapport for fjoråret. Samtidig har de en sterk posisjon i hjemlandet Norge, hvor de ble grunnlagt i 1907. – Nesten alle de store som driver i Norge har én eller flere forsikringer med oss. Det er vi er stolte av, sier Trygve Nøkleby, sjef i Gard Bergen, til Sysla. Konsernet har 500 ansatte over 13 globale kontorer, med 50 ansatte på Danmarks Plass i Bergen. – Den maritime klyngen på Vestlandet er viktig for oss Gard, og den Nordiske sjøforsikringsbransjen generelt, har en unik posisjon innen forsikring, siden selskapene spiller en aktiv rolle når uhellet er ute, og sender ut kriseteam ved flere anledninger. Typiske hendelser der selskapet får en viktig rolle er etter eksplosjoner, kollisjoner og grunnstøtinger. Da sendes det kriseteam fra Gard til hendelseområdet, og hjelpen kan være alt fra taubåter, forurensningseksperter, advokater og praktisk hjelp med mannskap og pårørende. – Fra kontoret i Arendal fokuserer vi på mannskap, last og forurensning og fra Bergen gjør vi det vi kan for å redde fartøyene, sier Nøkleby, og tilføyer at Oslo-kontoret har ansvar for energiforsikringsdelen av virksomheten.  – Den maritime klyngen på Vestlandet er viktig for oss. En sterk rederinæring og det at hele næringskjeden er representert her bidrar til god kunnskap, godt samarbeid og ikke minst tiltrekning og utvikling av nye talenter til den maritime næringen. På de største hendelsene sendes det flere titalls personer til rederiene, uansett hvor de skulle befinne seg i verden. – Når skip grunnstøter, eller er utsatt for eksplosjon eller brann, kan opptil 30 personer være involvert med å bistå rederiene. Dette er de store krevende hendelsene hvor rederiene trenger mye hjelp, siden det har konsekvenser for både mennesker, miljøet, selve skipet og lasten, sier han. Bergen-sjefen mener Gard er mer aktive enn de internasjonale konkurrentene. – Det kommer mye av det som kalles den nordiske modellen, sier Nøkleby.  – Vi er i svært tett dialog med kunden, og bruker egne ressurser for store deler av skadehåndteringen, i stedet for å leie inn konsulenter. I tillegg er selskapet deleid av rederiene selv, mens konkurrentene ofte er notert på børs med private investorer. Trygve Nøkleby, sjef i Gard Bergen. Foto: Bjørn Erik Larsen Har gitt fire milliarder i prisreduksjon I 2019 endte bunnlinjen på minus 460 millioner kroner. Det er første gang over de siste ti årene at forsikringskonsernet har gått med tap – gjennom mesteparten av selskapets moderne historie har regnskapene vist sorte tall. Ved første øyekast ser det ut til at Gard har tjent til sammen 4,6 milliarder kroner over de siste fem årene – men selskapets fokus er ikke størst mulig overskudd til eksterne eiere. Gard drives nemlig som en “gjensidig forening”, eller såkalt “not-for-profit”, hvor overskuddet over tid gir en redusert forsikringskostnad til rederiene som er medlemmer i foreningen. I praksis betyr en gjensidig forsikring at drifts- og kravkostnaden i det enkelte år utlignes på medlemmene i foreningen. Dersom regnskapet viser overskudd – som har vært tilfelle i nesten hvert år siden finanskrisen – brukes profitten til å redusere forsikringskostnadene til rederiene. – Noe av overskuddet går til skadereservene vi mener vi må spare til å møte upåregnelige store skader eller en generell økning i skadefrekvensen – men størsteparten av overskuddet vårt går til å fastsette den endelige forsikringsprisen for fjoråret. Rederiene går sammen om å få lavest mulig pris, forklarer Nøkleby. I gjensidige foreninger som dette er det kundene som eier selskapet – altså er eierne i Gard rederiene som til enhver tid har forsikret skip i selskapet. – Ingen utenforstående kapitaleiere skal høste avkastning på investert kapital, sier Nøkleby. Over de siste ti årene har prisreduksjonen beløpet seg på nesten 4 milliarder kroner. Det høres kanskje ut som en ideell organisasjon, men det er mer passende å beskrive konsernet som en klubb rederne er medlem av, forklarer han. Det står i kontrast til kommersielle forsikringsselskaper som gjerne er notert på børs med private investorer som eiere. – De første selskapene i sjøforsikring som ble startet på denne måten har overlevd i over 150 år. Det er en utrolig robust og økonomisk gunstig modell for rederiene. Færre pirathendelser i fjor Nylig meldte det Internasjonale Maritime Byrå (IMB) at antall piratangrep falt i 2019 med 20 prosent. Men en økning i kidnappinger og væpnet angrep mot skip gir rom for bekymring, skriver Gard i en kommentar til rapporten.  Til sammen fant 162 pirathendelser sted i 2019, mot 201 året før. – Nyhetssaken om nedgang i antall piratangrep er et godt eksempel på det vi gjør for å hjelpe rederiene med relevant informasjon før uhellene skjer, sier Nøkleby.  I rapporten trekker Gard frem Guineabukta i Vest-Afrika og Singaporestredet i Sørøst-Asia som stedene med høyest risiko for piratangrep. Les også: Slik sikrar norske skip seg mot brutale piratangrep Selv om antallet hendelser i Vest-Afrika falt med over 22 prosent i fjor, har pirataktiviteten doblet seg siden 2015, samtidig som antallet kidnappinger har økt 500 prosent. – Det er ingen tvil om at Guineabukta er en alvorlig og umiddelbar trussel for sikkerheten til mannskaper og skipene i regionen, skriver sjøforsikringskonsernet i en pressemelding. Oppdateringer på hendelser som kan være med på å true rederiene er én av oppgavene selskapet utfører, ved siden av sine forsikringstjenester. – Krigslignende hendelser som piratangrep med våpen er dog egne spesialforsikringer som vi ikke har mange av. Så sent som i sommer ble oljetankeren Front Altair, eid av John Fredriksen-kontrollerte Frontline, utsatt for angrep i Omanbukta utenfor Iran. Skipet var også forsikret av Gard. Frem til 1970 var Gard et lite norsk selskap med i all hovedsak norske kunder. I dag er omtrent 85 prosent av kundene utenfor Norge, og foreningens morselskap har hovedsete på Bermuda. The post Bergensselskap er verdens største innen sjøforsikring appeared first on SYSLA.

Totalt ble 45 personer skadd i skipsulykker blant norskregistrerte næringsfartøy i fjor. 22 av skadetilfellene var knyttet til maskinhavariet til cruiseskipet Viking Sky på Hustadvika lørdag 23. mars. I tillegg ble flere skadd i da Oslo-ferja Oslo XI kolliderte med ferjekaia på Hovedøya utenfor Oslo 29. juni og i forbindelse med grunnstøtingen til Stadt Sløvåg. Ingen yrkesfiskere omkom på sjøen i fjor, men tre omkom i den øvrige næringsflåten. Det ble registrert 15 skipsulykker som endte med forlis. The post 45 skadd og 3 døde i skipsulykker i Norge i fjor appeared first on SYSLA.

Arbeidsvilkårene til sjøfolk som jobber i norske farvann, ble tema i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Ap-leder Jonas Gahr Støre viste til eksempler på ekstremt lave lønninger, også på skip som går mellom norske havner, noe som fører til færre norske sjøfolk. – Nå har to uavhengige utredninger, én bestilt av regjeringen, vist at det er fullt mulig å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. I går fikk vi også et konkret lovforslag, utarbeidet på Nordisk institutt for Sjørett, på hvordan det kan gjøres, sa Støre. Les også: Hurtigruten bryter regelverket på nytt. Får gjennomføre omstridte seilinger. Nå har Ap, SV og Sp foreslått at et partssammensatt utvalg skal settes ned og komme med konkrete løsninger. – Vil statsministeren sørge for å sette ned et slikt utvalg for å sikre rettferdighet for sjøfolkene som jobber hos oss og for oss? spurte Ap-lederen. Statsminister Erna Solberg (H) ville ikke love et slikt utvalg, men viste til at regjeringen kommer med en stortingsmelding om maritim politikk til høsten. – Denne saken byr på mange og ulike avveininger, både juridisk og næringspolitisk. Vi har ikke tatt stilling til dette spørsmålet. Vi er i tett kontakt med partene i næringen og vil ha grundige innspill fra begge sider, sa hun. The post De rødgrønne vil ha utvalg mot lønnsdumping i sjøfarten appeared first on SYSLA.

Sunnmørsrederen Per Sævik og bergensmilliardær Frederik Wilhelm Mohn står mot hverandre i kampen om fergeselskapet Fjord1. Hva er det egentlig som har skjedd? Her får du en forklaring i fem punkter: 1. Per Sævik tok kontroll over Fjord1 Kampen om fergeselskapet startet i desember 2019. Da gikk Per Sævik og hans selskap Havila sammen med det amerikanske fondet Vision Ridge og la inn bud på et stort antall aksjer i Fjord 1. Sævik var fra før majoritetseier med 51,5 prosent av aksjene i Fjord1. Etter kjøpet, som ble finansiert med midler fra det amerikanske fondet, endte Sævik og fondet med å  kontrollere over 70 prosent av selskapet.  Dermed vil Sævik kunne få gjennom flere saker i selskapet. – Med to tredjedelers flertall så har du visse rettigheter til å gjennomføre ting, sa Sævik til Sysla etter kjøpet. Per Sævik tar kontroll over Fjord1 og lanserer samtidig muligheten for å slå selskapet sammen med sitt eget Havila Kystruten. Foto:Elias Dahlen   2. Lanserte mulig sammenslåing Samme dag som Sævik kjøper seg opp i Fjord1, presenterer han muligheten for å slå sammen Fjord1 med sitt eget selskap, Havila Kystruten. Havila Kystruten skal ta over deler av rutene til Hurtigruten 1. januar 2021, men har møtt på problemer med å få bygget skip i tide. Den mulige sammenslåingen skaper reaksjoner, blant annet fordi de andre aksjonærene ikke har blitt informert om planene på forhånd. – Problemet er intensjonen med å slå sammen et velfungerende børsnotert selskap med et privat selskap som har hatt masse problemer, uttalte Philipe Sissner i Sissner Corporate Bond, som eide deler av gjelden i selskapet, til Dagens Næringsliv. Per Sævik understreker på sin side at det slett ikke er gitt at det vil bli en sammenslåing. Havila Kystrutens fikk problemer da verftet som bygget to av selskapets nye skip gikk konkurs. Havila Kystruten skal ta over deler av rutene til Hurtigruten, og risikerer dagbøter dersom de ikke kan betjene ruten ved oppstart. Illustrasjon: Havila Kystruten 3. Mohn trekker seg fra styret 11. desember kommer reaksjonen fra Frederik Mohn. Han trekker seg fra styret i Fjord1 med umiddelbar virkning. Mohn er ordknapp og vil fortsatt ikke si noe om sitt forhold til Sævik. I en kort kommentar til DN uttaler han at tilbudet fra Shan ikke ønsker å selge sine aksjer. På spørsmål om styreavgangen har sammenheng med at Sævik tok kontroll, og ikke informerte sine medaksjonærer, sier Mohn kort: – Alle aksjonærer må likebehandles. Like etter trekker også Brita Eilertsen seg fra styret i Fjord1. 4. Mohn reagerer på nytt styremedlem Etter jul fortsetter dramaet i fergeselskapet. Da blir Mohn og Eilertsen erstattet i styret. Inn kommer blant annet amerikaneren Reuben Munger, som er administrerende parter i fondet som finansierte Sævik sitt oppkjøp i desember. Frederik Mohn reagerer på valget av Munger, og mener han ikke er en uavhengig part. Leder av valgkomiteen i Fjord1, Anders Talleraas, er ikke enig, og mener de nye styremedlemmene er uavhengige. Frederik Mohn . Foto: Tor Høvik 5. Mohn slår tilbake Selv om Mohn har trukket seg fra styret, kjøper han seg likevel opp i Fjord1 i januar, fra 7,75 til over 10 prosent. To uker senere, 11. februar, tar Mohn et nytt jafs av fergeselskapet, og kjøper aksjer for 360 millioner kroner. Prisen per aksje er 45 kroner, de samme han tidligere avslo å selge til Sævik for. Nå eier Mohn 18,46 prosent av Fjord1.  Markedet reagerer positivt på nyheten om Mohns kjøp, og Fjord1-aksjen stiger umiddelbart 10 prosent. The post Dette er krangelen om Fjord 1 appeared first on SYSLA.