Dagens nyhetsbrev
I dag kom nyheten om at to Havila-skip tas ut av opplag etter ny kontrakt med Totals lete- og produksjonsselskap i Storbritannia. Det er skipene Havila Aurora og Havila Borg som i mai skal i arbeid.
Les også: Nå tar han denne båten ut av opplagsbøyene
Rederiforbundet meldte i fjorårets konjukturrapport at antall skip og rigger i opplag hadde økt jevnt siden høsten 2014, bare måneder etter oljeprisen startet sin nedgang. Nå peker pilene imidlertid andre veien for begge indikatorene.
– Alle kriser har en slutt
– Jeg er mer optimist nå enn jeg var for ett år siden. Hvorfor? For det første fordi alle kriser har en slutt; for hver dag som går kommer vi en dag nærmere slutten på denne krisen, skriver Njål Sævik i Havila i årsrapporten.
Ifølge Rederiforbundet kan opplagstallene tyde på at toppen er nådd for denne gang.
Hvis vi ser på opplagstallene kan påstanden vise seg å bli korrekt. I februar i år var det 162 skip i opplag, sammenlignet med 183 i samme periode i 2017. Dette er en nedgang på nesten 12 prosent.
Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Havila kunne i sin årsrapport, som de slapp i dag, melde at de har seks skip i opplag. Dette tallet er med dagens kontrakt nede i fem. Totalt hadde konsernet ved årsskiftet ni fartøy i opplag eller uten oppdrag, disse inkluderer fem forsyningsskip, tre ankerhåndteringsfartøy og et subsea-fartøy. Selskapet solgte i mars i år to av forsyningsskipene, ifølge årsrapporten.
Blokket i Brasil
At Havila nå tar båter ut av opplag er godt nytt for selskapet som for to år siden gikk på en smell i det brasilianske offshore-markedet. Da oljeprisen falt, og store korrupsjonsskandaler rammet oljeselskapet Petrobras, mistet Havila alle sine kontrakter i Brasil.
Det norske rederiet ble blokkert fra å gjøre arbeid i landet fordi de ikke seilte med brasiliansk flagg.
Nedgang på 32 prosent
Rederiforbundet forventer at antallet skip og rigger i opplag skal falle til 110 – noe som vil tilsvare en nedgang på 32 prosent, sammenlignet med februar i år.
Årsaken til at skipene blir tatt ut av opplag er på grunn av arbeid i offshore-segmentet. Ifølge forbundet er det økt aktivitet på norsk sokkel, samt økt skraping og salg av skip som skal gi denne nedgangen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Få også med deg:
Nor Lines’ LNG-linje som tidligere har gått fra Cuxhaven i Tyskland vil nå gå fra Rotterdam.
Nå får Norges mest trafikkerte ambulansebåt-strekning ny ambulansebåt.
Dette har slepesjef Kenneth Aarset forberedt seg til i nesten ett år. Nå kontrollerer han fem av verdens kraftigste slepebåter fra 70 meters høyde.
Clarksons Platou Securities mener Hunter-kursen kan dobles hvis tankmarkedet utvikler seg slik mange tror. (Finansavisen)
Gassfrakt fra Texas til Spania og Asia sikrer oppdrag for tre LNG-tankere som eies av Trygve Seglem og John Fredriksens Flex LNG. (Finansavisen)
Polarcus, rederiet som spesialiserer seg innen seismiske forskningsskip, vil ha Michael Mannering som ny styreleder. Nåværende styreleder Peter Rigg trekker seg på generalforsamlingen i mai. (Hegnar.no)
Team Tankers International melder om et resultat før og etter skatt på 61,8 millioner kroner i minus i 2017, fra minus 13,1 millioner 2016. (Hegnar.no)
Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad økte lønnen sin med nær 20 prosent i fjor, samme år som de sendte skip i opplag. (DN)
De LNG-drevne skipene MS Kvitnos og MS Kvitbjørn vil fra 1. juni seile i to ukers rundturer, som forbinder Rotterdam og Eemshaven med Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Med skiftet til Rotterdam håper Nor Lines å kunne dra nytte av sitt morselskap Samskips nettverk i Europa.
Skipene tilbyr hver 1500 laste meter RoRo (roll on/roll off), 122 TEUs konteiner, 1500 tonn fryse og kjøl og 80 tonns krankapasitet.
Begge skipene ble levert i 2015 og kjører med LNG-motorer fra Rolls Royce.
Skipene vil dokke på Eemshaven, Rotterdam, Sandnes, Tananger, Bergen, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø/Hammerfest.
Fakta
Ambulansebåten
Lengde: 20,40m
Bredde: 7,20 meter
Toppfart: Ca 30 knop
Kapasitet: 11 passasjerer, 2 båreplasser i sykelugar
Maskineri: Volvo Penta IPS900
Maritime Partner AS i Ålesund skal levere ambulansebåt til driftsselskapet Gulenskyss AS i Eivindvik. Båten er av typen katamaran og skal leveres i mars neste år. Det skriver selskapet i en pressemelding.
Ambulansebåten er Maritime Partners første båt av denne typen.
– Vi ser på dette prosjektet som en inngangsbillett til det norske ambulansebåtmarkedet, og ser fram til flere konkurranser som er under oppseiling, sier Rune Midtkanal i Maritime Partner i meldingen.
Tilpasset ulike forhold
Fartøyet er designet av Stord-selskapet Berserk Design og er tegnet med tanke på komfort, effektivitet og sikkerhet – i tillegg til mulighet for å legge til kaier av ulik størrelse, og under varierende tidevannsforhold.
Fartøyet har en lengde på litt over 20 meter og en toppfart på 30 knop. Den har kapasitet på 11 passasjerer og to pasienter.
Eter planen skal båten være i drift i Sunnhordalandsbassenget, som er den mest trafikkerte ambulansebåtstrekningen i Norge med omtrent 1500 oppdrag i året. Driftsselskapet Gulenskyss har kontrakt på drift av ambulansekatamarenen i seks år, med opsjon på 2 pluss 2 år.
De to forsyningsskipene Havila Aurora og Havila Borg har fått tre måneders kontrakt med Totals lete- og produksjonsselskap i Storbritannia.
Hver kontrakt har opsjon på ytterligere en måned. Oppstart av kontraktene er i mai.
Havila Borg ble lagt i opplag sammen med to andre skip i 2016, da 70 mistet jobben. Nå tas skipet ut av opplag for å betjene kontrakten.
70.000 tonn med stål og over 30.000 tonn med ballast siger sakte nordover.
Over halvparten av den 900 kilometer lange traseen er tilbakelagt.
Aasta Hansteen-slepet befant seg onsdag ettermiddag cirka 230 kilometer vest for Kristiansund.
Posisjonen på skjermene til Skandi Vega. Foto: Knut Steinar Dyrkorn
Farten er cirka to knop i retning nordover.
Slepesjef Kenneth Aarset i Subsea 7 sitter i “tow control” – kontrollsenteret for slepet – som er etablert i ei bu bak helikopterdekket, cirka 70 meter over havoverflaten.
Styrer 150.000 hestekrefter
Når Aasta Hansteen-plattformen kommer i operasjon, skal bua brukes som et slags flytårn for helikoptertrafikk.
Inntil da er det mye større farkoster enn helikopter som kontrolleres herfra.
Aarset er i kontinuerlig kontakt med fem av verdens kraftigste slepebåter, som ligger i vifteform rundt Aasta Hansteen-plattformen.
Utsikten fra Skandi Vega onsdag ettermiddag. Foto: Knut Steinar Dyrkorn
Den kraftigste av dem kan dra på med en trekkraft på 350 tonn, om det skulle bli nødvendig (les mer om båtene som er med i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Disse båtene skal slepe Aasta Hansteen
Siem Opal
Bygget: 2011
Lengde: 91 meter
Bredde: 22 meter
Dødvekttonn: 4019 tonn
Dekksplass: 800 kvadratmeter
Hestekrefter (BHP): 28.000
Trekkraft (bollard pull): 297 tonn
Skandi Vega (DOF)
Bygget: 2010
Lengde: 109,5 meter
Bredde: 24 meter
Dødvekttonn: 4428 tonn
Trekkraft (bollard pull): 350 tonn
Skandi Iceman
Bygget: 2013
Lengde: 94 meter
Bredde: 24 meter
Dødvekttonn: 4000 tonn
Trekkraft (bollard pull): 300 tonn
Normand Prosper (Solstad Farstad)
Bygget: 2010
Lengde: 95 meter
Bredde: 24 meter
Dødvekttonn: 4724 tonn
Hestekrefter (BHP): 32.600
Trekkraft (bollard pull): 338 tonn
Normand Ranger
Bygget: 2010
Lengde: 91 meter
Bredde: 22 meter
Dødvekttonn: 4019 tonn
Dekksplass: 760 kvadratmeter
Trekkraft (bollard pull): 287 tonn
Fire båter drar i fartsretningen, mens DOF-skipet Skandi Iceman ligger bak og kontrollerer.
Til sammen er trekkraften til de fem båtene nesten 1600 tonn, og den samlede maskinkraften cirka 150.000 hestekrefter.
Helikopterdekket er platået nærmest kameraet på plattformen. Bak her sitter Aarset og jobber, med god sikt ut til båtene. Dette bildet ble tatt av Statoil da slepet passerte høyspentledningene over Langenuen torsdag kveld – det mest kritiske punktet i operasjonen.
– Kommunikasjon er veldig viktig i den operasjonelle fasen, sier Aarset.
Intense måneder
– Det er min jobb å sørge for at vi holder parametrene. Vi har med fem båter med dyktige folk om bord, så det går veldig bra, fortsetter han.
Fakta
Dette er saken
Torsdag morgen startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, skal taue den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Har du fått med deg de tidligere sakene våre om slepet?
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
For slepesjefen har det vært intense måneder. Siden i fjor sommer har han omtrent bare jobbet med forberedelser til det mest spektakulære slepet på norsk sokkel siden Troll forlot Vats i 1995.
Mye av forberedelsene har gått med til å utvikle prosedyrer.
– Vi har mange forskjellige scenarioer vi må være forberedt på, sier Aarset.
Det kan være problemer med fartøy, linebrudd, maskinproblemer, at de ikke har den dybden de trenger.
– Vi har også måttet planlegge godt med tanke på bunkers for hele seilasen. Det er et langt slep, sier Aarset.
– Veldig god stemning om bord
Fra de startet på Stord til de er fremme på feltet er det beregnet 12 dager.
Aarset er sjefen og går dagvakter, mens han har med seg en annen slepesjef som går om natten.
Les også: Midt i slepet landet en eksklusiv gjest
I tillegg har han med seg en offshore manager og noen riggere på dekk som håndterer vinsjer.
Stemningen om bord er upåklagelig, ifølge slepesjefen.
– Jeg synes det er kjempekjekt å sitte her. Det er veldig god stemning om bord, og godt samarbeid med alle parter, sier Aarset.
Venter på feltet
Det er i dag nøyaktig en uke siden verdens største spar-plattform slapp fortøyningene i Digernessundet sør for Stord.
Dersom alt går etter planen, skal de være fremme på feltet vest av Bodø mandag.
Utstyret Aarset har tilgjengelig er betydelig mer avansert enn da Knut Lussand kontrollerte 11 båter via VHF fra en container under Gullfaks C-slepet for snart 30 år siden. Klikk på bildet for å lese saken. Foto: Privat
Der er de avhengige av et værvindu på 2-3 dager for å sette i gang oppankringen, så det kan bli noe venting.Hornuglen asf
Skipene Olympic Zeus og Skandi Skansen venter på dem når de kommer opp, og vil erstatte to av fartøyene som er med i slepet.
De skal hente opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp, og feste dem én etter én i plattformen.
Idet 6 av de 17 linene er festet, anses plattformen som “storm safe”, og resten av oppankringen kan fortsette i ro og mak.
Når plattformen er forankret, vil rørleggingsfartøyet Seven Arctic komme til for å feste de såkalte riserne, som skal levere gass fra Aasta Hansteen-feltet til plattformen.
Hornuglen «Maggie» har forlatt
For dem som måtte lure på hvordan det går med hornuglen «Maggie», som landet på plattformen mandag, hadde Herbjørn Haslum i Statoil følgende statusoppdatering i går ettermiddag:
– Jeg har ikke sett noe til «Maggie» i dag. Vi har vært travelt opptatt med å forberede oppankringsoperasjonen, og jeg har ikke hatt anledning til å følge så nøye med på henne.
På Aasta Hansteen-plattformen fikk de inn et helikopter i forbindelse med mannskapsbytte tirsdag kveld.
– Det har nok ugla ikke vært fornøyd med, og den har sannsynligvis flydd av sted.
Uglen skal tilsynelatende ha vært i fin form før den etter alt å dømme forlot verdens største spar-plattform.
– Det var interessant å lese i Sysla at dette var en hornugle som sannsynligvis var på vei over Nordsjøen. Da trenger vi ikke å bekymre oss for at ugla hadde strandet hos oss, sier Haslum.
I videoklippet under kan du se hele ferden til Aasta Hansteen fra avgangen i Digernessundet utenfor Stord til forankringen i Norskehavet.
– Dette er en veldig spesiell måte å organisere teknologiutvikling på, sier Erik Iansen i Selfa Arctic.
Selskapet leder ett av fem konsortier som nå er valgt til å konkurrere om å levere utslippsfrie hurtigbåter. Det vil si båter som kjører med hastighet over 30 knop.
– Utvikling i Norge er i stor grad basert på dugnad. Det er gjerne enkeltpersoner eller firmaer som står for utviklingen. Men her ber altså fylkeskommunen om at industrien skal løse et problem som ingen vet om det finnes en løsning på, sier Iansen.
Les også: Denne bygges kun med batteri. Verftet tror det blir trenden nå.
Det er nettopp dette som er kjernen i prosjektet: «initiere utvikling av en teknologi som ikke eksisterer og som industrien ikke vet om de får til å levere». Til dette får hver av de fem konsortiene 1,5 millioner kroner.
– Det er ikke mye penger. Du kan si at når vi vant konkurransen var premien å få lov til å bruke masse penger på noe som er veldig vanskelig, med en svært kort tidsfrist.
– Enormt industrielt potensial
Men Iansen er kjapp med å legge til at han på ingen måte klager.
– Dette er veldig fremoverlent av alle fylkene som er involvert, og særlig Trøndelag som har tatt initiativet. Jeg mener det er modig, og et eksempel til etterfølgelse.
I alt har 10 fylkeskommuner gått inn som partnere i prosjektet.
– Hurtigbåter er både en klima- og kostnadsversting når det kommer til fergefart, og det blir veldig spennende å se hvordan vi klarer å løse dette. Det miljømessige og industrielle potensialet er enormt.
Iansen overdriver ikke. I dag er hurtigbåten den aller største kilden til utslipp målt i antall passasjerkilometer. Og med høyt forbruk av drivstoff er det en kostbar transportform.
– Fantes ingenting vi kunne kjøpe
Rundt 30 selskaper sendte inn til sammen syv tilbud, hvorav fem ble valgt.
– At vi fikk inn så mange gyldige tilbud var over all forventning, sier prosjektleder i fylkeskommunen, Erik Fabricius.
Fakta
Innovative anskaffelser
Et program ledet av NHO gjennom et sekretariat, med Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt) som programansvarlige.
Formålet er å sørge for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser.
Prosjektet har også som målsetting å redusere klimautslipp og øke norsk næringsvekst.
Siden starten i 2010 har arbeidet bestått i å utvikle metoden, og programmet har til nå bistått med over 150 innkjøp.
Kilde: Innovative anskaffelser
Klima- og miljødepartementet har nærmest kastet penger etter prosjektet som ble startet opp av Trøndelag fylkeskommune i fjor. De har jobbet frem prosjektet sammen med NHO, og stakk av med storeslem under Miljødirektoratets Klimasats-program.
Rekken av batteridrevne fartøy begynner å bli lang. En patruljebåt er siste innslag.
Bakgrunnen for initiativet er fylkeskommunens mål om å halvere utslipp fra egen virksomhet innen 2020. De fant raskt ut at deres fremtidige investeringer i hurtigbåter ville gjøre dette målet hårete.
– Vi så at det ikke fantes noe i markedet vi kunne kjøpe. Det er kun korte samband som kan skifte om til nullutslippsløsninger med teknologien som er tilgjengelig i dag, sier Fabricius.
Demo neste sommer
Da begynte de å se på modellen for innovative anskaffelser, som er utarbeidet av NHO, Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt).
Anbudene for verdens første utslippsfrie hurtigbåt er planlagt å bli lagt ut i starten av 2020-tallet. Sommeren 2019 skal konsortiene demonstrere sine konsepter for båtene, som skal danne grunnlaget for fylkeskomunens anbud.
Bellona var for lite optimistiske til norsk batteriutvikling. Råder utstyrsleverandører til å satse på eksport
De fem konsortiene som får utviklingskontrakt er ledet av Brøderea Aa, NTNU Technology Transfer og Flying Foil, Rødne Trafikk As, Transportutvikling As og Selfa Arctic AS.
– Dette er første gang vi gjør noe sånt, sier Fabricius i fylkeskommunen, som også er fryktelig spent på resultatet.
– Nå, der kommer den tilbake, sier Herbjørn Haslum.
Han befinner seg på Aasta Hansteen-plattformen, 170 kilometer vest av Ålesund.
(fra venstre) Kenneth Aarset i Subsea 7 og Herbjørn Haslum. i Statoil sitter i kontrollrommet. Dette er egentlig helikopterbua som brukes som et slags flytårn for helikperdekket under operasjon.
Haslum er ansvarlig for slepet og oppankringen av den 339 meter høye Aasta Hansteen-platformen fra Statoils side.
Slik så slepet ut fra Skandi Iceman, som ligger bak i slepet, mandag.
Når Sysla ringer ham for å høre hvordan det går med det mest spektakulære slepet siden Troll-plattformen forlot Vats i 1995, kommer jammen en hornugle og setter seg.
– Den har vært med siden i går ettermiddag, sier Haslum.
Hornuglen ble oppdaget på helikopterdekket mandag.
– Da vi gikk bort og skulle snakke med den fløy den opp og satte seg i et antennetårn. Den sitter her og følger med, sier Haslum om den eksklusive gjesten.
Mannskapet trodde først at det var en kattugle, men Sysla har videreformidlet uglebildet til fugleekspert Arild Breistøl, som har en annen forklaring.
– Det er uten tvil en hornugle. Den har nok nesten gått tom for krefter på vei over Nordsjøen, og landet på plattformen for å hvile, eller for å ta en sliten småfugl som har kommet trekkende, sier Breistøl, som jobber som overingeniør på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.
Mange av hornuglene som hekker i Norge overvintrer på De britiske øyer (se fakta under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Hornugle
Hornugle er en fugl i uglefamilien. Den forekommer i alle fylker i Norge, men kan være vanskelig å oppdage.
Ca. 35 cm lang, litt mindre enn kattugle, med to fjærtopper («horn») på hodet. Vekt ca. 200–350 g. Rustbrun og gråbrun med mørkt streket kroppsunderside. Blir ofte forvekslet med jordugle som er tilnærmet like stor. Sett fra undersida er hornuglenes mørke bånd på vingespissene et godt kjennetegn.
Hornuglas fjærdrakt, fjærører og oransje øyne gjør at den også ofte blir forvekslet med hubro. Hornugla er imidlertid bare halvparten så stor og veier omkring 300 gram. En hubro veier til sammenligning 3-4 kg. Hornugla kjennes også på langsom flukt med hyppige retningsendringer. Den flyr med langsomme vingeslag, avløst av glideflukt.
Utbredt rundt hele den nordlige halvkule. I Norge er hornugla påvist hekkende i alle fylker, men er mest tallrik i lavereliggende områder i Trøndelag, på Østlandet og på Sørlandet.
På dagtid sitter hornuglene godt gjemt, oftest i tette grantrær. Hornugla er nattaktiv og starter vanligvis ikke å jakte før i skumringen. Lever hovedsakelig av smågnagere og spissmus.
Trekk- og streiffugl. De fleste hornuglene forlater Norge på seinhøsten og vender vanligvis tilbake i mars-april. I år med god tilgang på smågnagere overvintrer enkelte hornugler i snøfattige områder langs kysten.Kilde: Store norske leksikon
Satset på hjelp fra Golfstrømmen
Vi er ikke ferdige med uglen ennå, men først må vi høre om hvordan det går med gigantslepet.
Mens hornuglen sitter og ser på ham, forteller Haslum om taueoperasjonen som startet i Digernessundet på sørsiden av Stord torsdag morgen.
Etter fire dager i strålende solskinn, kom tåken sigende mandag. Tirsdag er den der fortsatt, og vinden har økt på til cirka 25 knop styrke fra sør.
Slepet skrider fremover med 2 knops fart.
Doppler-loggen som ble byttet ut på fredag viser en halv knops strøm som veksler i retning på 196 meters dyp.
– Vi satset på å få hjelp fra Golfstrømmen, men det har ikke slått til ennå, sier Haslum.
– En deilig følelse
Det er måneder og år med forberedelser som settes ut i live i Nordsjøen nå. Subsea 7 har fått kontrakten på å slepe plattformen og ankre den opp på feltet. De første forberedelsene på feltet startet i 2014.
Bilde fra en livbåtmønstring de første dagene av slepet.
– Dette har gått over mange år, og det har vært litt høye skuldre underveis. Det er en deilig følelse å være på plattformen nå, og se at det skrider frem og at alt funker som det skal, sier Haslum.
Haslum var med på operasjonen fra Statoil, som er operatør, da de 20 meter lange suge-ankrene ble plassert ut i 2015. I 2016 var han med på nytt, da over 40.000 meter med liner ble lagt ut på 1300 meters dyp.
– Det har vært veldig travelt i mange måneder. Vi føler vi har et lite pusterom nå, før det er på’n igjen 23. april, sier Haslum.
Det er da de skal være fremme på feltet.
Passerte hjemplassen
Selve operasjonssentralen for slepeoperasjonen er etablert i helikopterbua, ett av de høyeste punktene for plattformen.
Ved siden av Haslum på plattformen sitter Kenneth Aarset fra Sotra.
Han jobber i Subsea 7, og har tittelen “tow master” – sjef for utslepet. Det er Aarset som har det operasjonelle ansvaret for at alt går som det skal på den 900 kilometer lange seilasen fra Stord til Norskehavet.
– Det er kjempeflott å være med på dette, sier Aarset, som forteller at de hjemme kunne se slepet da det passerte vest for Sotra lørdag.
Tauing har han mye erfaring med, hovedsakelig av rørledninger. Men han har aldri vært med på et stort slep som dette.
– Det er jo ikke så ofte det skjer, sier han.
Sleper over 100.000 tonn
Fra “tow control”, som kontrollsenteret i helikopterbua heter under operasjonen, har han kontakt med fem av verdens kraftigste slepebåter.
Solnedgang fra helidekk.
To skip fra Austevoll-rederiet DOF, to fra Skudeneshavn-rederiet Solstad Farstad og ett fra Kristiansand-rederiet Siem ligger i en 4-1 formasjon rundt plattformen.
Det vil si at fire av dem trekker den over 100.000 tonn tunge plattformen (inkludert ballast) i fartsretningen, mens fartøyet Skandi Iceman ligger bak og sørger for at farten ikke blir for stor.
Til sammen har båtene en motorkraft på 150.000 hestekrefter, og en trekkraft i sjøen på nærmere 1600 tonn.
– Kommunikasjon er veldig viktig
Med jevne mellomrom gir Aarset kommandoer over samband om at de må dra på mer, sakke av eller endre litt på kursen.
Fakta
Dette er saken
Torsdag morgen startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, skal taue den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Scroll deg ned for å se vår dekning av hele slepet fra Digernessundet i Stord til Marsteinen.
Har du fått med deg sakene våre om forberedelsene til slepet?
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å sveise fast gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Tilbake får han informasjon om strømforhold, posisjon og hvordan slepet ser ut fra havnivå.
– Kommunikasjon er veldig viktig i den operasjonelle fasen, sier Aarset.
– Det er min jobb å sørge for at vi holder parametrene. Vi har med fem båter med dyktige folk om bord, så det går veldig bra, sier han.
Forberedt på det meste
Også for slepesjefen har det vært intense måneder.
– Siden i fjor sommer har jeg bare jobbet med dette, sier Aarset.
Mye av forberedelsene har gått med til å utvikle prosedyrer.
– Vi har mange forskjellige scenarioer vi må være forberedt på.
Det kan være problemer med fartøy, linebrudd, maskinproblemer, at de ikke har den dybden de trenger.
– Vi har også måttet planlegge godt med tanke på bunkers for hele seilasen. Det er et langt slep, sier Aarset.
– Veldig god stemning om bord
Fra de startet på Stord til de er fremme på feltet er det beregnet 12 dager.
Aarset er sjefen og går dagvakter, mens han har med seg en annen slepesjef som går om natten.
I tillegg har han med seg en offshore manager og noen riggere på dekk som håndterer vinsjer.
Stemningen om bord er upåklagelig, ifølge slepesjefen.
– Jeg synes det er kjempekjekt å sitte her. Det er veldig god stemning om bord, og godt samarbeid med alle parter, sier Aarset.
To fartøy venter på feltet
Dersom alt går etter planen, skal de være fremme på feltet vest av Bodø mandag.
Der er de avhengige av et værvindu på 2-3 dager for å sette i gang oppankringen, så det kan bli noe venting.
Skipene Olympic Zeus og Skandi Skansen venter på dem når de kommer opp, og vil erstatte to av fartøyene som er med i slepet.
De skal hente opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp, og feste dem én etter én i plattformen.
Idet 6 av de 17 linene er festet, anses plattformen som “storm safe”, og resten av oppankringen kan fortsette i ro og mak.
Når plattformen er forankret, vil fartøyet Seven Arctic komme til for å feste de såkalte riserne, som skal levere gass fra Aasta Hansteen-feltet til plattformen.
Døpte uglen “Maggie”
Om uglen blir med på alt dette, gjenstår å se.
– Vi skal prøve å få i den noe mat nå, sier Herbjørn Haslum i Statoil.
Navn har den allerede fått.
Pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil kan avsløre at hornuglen er døpt “Maggie”, etter konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Margareth Øvrum i Statoil.
Øvrum har følgende kommentar til Sysla:
– Det er flott at de føler at jeg passer på og følger med dem, for det gjør jeg hver eneste dag. Så må de huske på at hu Maggie også er innovativ.
Se vår live-dekning av hele slepet frem til Marsteinen
Live Blog Her er siste oppdateringer, bilder og video fra slepet
window.cilAsyncInit = function() { cilEmbedManager.init() }; (function() { if (window.cilVwRand === undefined) { window.cilVwRand = Math.floor(Math.random()*10000000); } var e = document.createElement('script'); e.async = true; var domain = (document.location.protocol == 'http:' || document.location.protocol == 'file:' ) ? 'https://cdnsl.coveritlive.com' : 'https://cdnslssl.coveritlive.com'; e.src = domain + '/vw.js?v=' + window.cilVwRand; e.id = 'cilScript-13575ea4a1'; document.getElementById('cil-root-stream-13575ea4a1').appendChild(e); }());
Les også: Solstad Farstad varsler tirsdag at de kan bryte lånebetingelsene
Terje Vareberg har bedt om å bli erstattet som styreleder i Solstad Farstad, fremgår det av en børsmelding tirsdag morgen.
– Det kommer av at jeg har vært i styret i selskapet i syv år, de fire siste som leder.
Vareberg sier til Sysla at hans plan var å fratre i fjor, da fusjonen mellom de fire rederiene Solstad, Farstad, Deep Sea Supply og Rem ble et faktum.
– Så ble jeg bedt om å ta et år til, til fusjonen var på hjul. Jeg er over pensjonsalder, og nå er tiden inne for et skifte, sier Vareberg, som fylte 70 år i år.
– En tung ryggsekk
Meldingen kommer samme dag som Solstad Farstad varsler at de kan havne i brudd med lånebetingelsene for datterselskapet Farstad Shipping AS – les saken her.
Vareberg var med fra «gamle Solstad», og rykket opp til styreleder omtrent samtidig som bunnen falt ut av oljeservice-markedet.
– Det er ingen virksomheter som er helt avhengig av én person, sier Vareberg.
Selskapet Vareberg forlater er et helt annet enn han tok over styreledervervet for for fire år siden.
Flåten er tredoblet til cirka 150 skip – det fjerde største offshore-rederiet i verden. Baksiden av medaljen er tett oppunder 30 milliarder kroner i gjeld.
– Det er en tung ryggsekk, sier Vareberg.
– En dyp krise
Hvordan er det å etterlate et selskap med så mye gjeld?
– Dette er en bransje i en veldig krevende situasjon. Det er en dyp krise. Men hvis denne bransjen skal overleve, noe jeg har veldig god tro på at den skal, gir den strukturen Solstad Farstad har valgt de beste forutsetninger, sier Varaberg.
Han er imidlertid ikke i tvil om at det vil ta lang tid å bygge bransjen opp igjen.
– Vi har låneavtaler som løper til 2021-2022. Det vil ta tid før vi er i en situasjon hvor en fullt ut kan betjene gjelden, slik at vi får redusert den.
– At det kom så brått og dypt kunne ingen forutse
Da Per Sævik (76) gikk av som styreleder i Fosnavåg-rederiet Havila for et knapt år siden, grunnga han det som følger overfor Sysla:
– Det skyldes naturligvis at jeg ikke er noen ungdom lenger, men også at jeg som styreleder og øverste ansvarlige må ta min del av skylden for at selskapet kom ut i det økonomiske uføret vi gjorde.
– Er det noe element av det samme i at du fratrer nå?
– Vi var i den samme situasjonen som hele bransjen. Vi hadde investert tungt i de foregående årene, så kom omslaget. Det måtte vi forvente, men at det kom så brått og så dypt, kunne ingen forutse. Men dette er en syklisk næring. Det vil det alltid være, sier Vareberg.
Harald Espedal inn
Harald Espedal. Foto: Rune Vandvik
Ifølge valgkomiteens innstilling ønsker Harald Espedal som nytt styremedlem i selskapet.
Styret skal så velge en leder.
Espedal har tidligere vært sjef for fondsforvalteren Skagen, og har flere styreverv, skriver E24.
Foruten flere sentrale styrelederverv – Lyse og Sandnes Sparebank – satset Harald Espedal nå på forvaltning av egne midler gjennom Espedal og Co for en tid tilbake, skriver Stavanger Aftenblad.
Han er også styremedlem i Aspelin Ramm, Den norske opera & ballett og Stavanger konserthus.
I brudd med lånebetingelsene
Terje Vareberg mener det er et godt selskap Espedal tar over, dersom han blir valgt til leder, slik det ligger an til.
Solstad Farstad har imidlertid under ett år etter at fusjonen var et faktum, havnet i finansielle problemer med to av datterselskapene.
Deep Sea Supply er i forhandlinger med långiverne. Farstad Shipping AS ligger an til å ha så lite penger på konto at de havner i brudd med lånebetingelsene, slik Sysla meldte tirsdag.
– Hvordan har de siste årene vært for deg, Vareberg?
– Solstad Farstad er et fantastisk selskap, med en kultur som er vel verdt å bygge videre på. Solstad har alltid vært tidlig ute – og vi var blant de første som fikk i stand en refinansiering da vi så skyene i horisonten.
– Så muligheter og trusler tidlig
– Jeg har bare godt å si om rederiet, og tror vi vil se mye av det i fremtiden, sier avtroppende styreleder Vareberg.
Refinansieringen og fusjonen – hvem er det som har ivret for å drive dette frem?
– Lars Peder Solstad, som også var sjef i gamle Solstad, tok tidlig til orde for en restrukturering. Johannes Solstad (faren til Lars Peder Solstad, red. anm.), som grunnla selskapet, har vært tydelig på hvor viktig det var å sikre rederiets fremtid. Jeg vil tro de vil stå som eksempler på hvor viktig det er å se både trusler og muligheter tidlig.
– Lars Peder Solstad har vært instrumentell
Det har vært et tett samarbeid mellom ledelsen og styret, sier Vareberg.
– Vi var i den heldig situasjon at konsernsjefen også var hovedeier i gamle Solstad. Det har vært helt avgjørende for at vi fikk til den gode prosessen, med sikte på å stake ut den industrielle kursen. Lars Peder Solstad var tidlig ute og flagget behovet for å restrukturere bransjen, og så gjerne at vi fikk en industriell partner (gjennom Aker og senere Hemen Holding, red.anm). Lars Peder Solstad har vært helt instrumentell for å få dette til, med god støtte fra styret, sier Varebrg.
– Mer fritid
Generelforsamlingen i selskapet, som etter alt å dømme blir Varebergs siste dag i styrelederstolen, avholdes 9. mai.
Han steg ned fra styreledervervet i Helse Vest nylig, men vil fortsatt ha noen lokale styreverv.
– Men det blir litt mer fritid nå, sier Vareberg.
Tidligere styreleder i Farstad Shipping, Sverre Farstad, er ikke blant dem som blir med styret videre.
I januar trakk han seg med umiddelbar virkning.
Kort tid etter sa han at han ville ha familienavnet ut av Solstad Farstad.
I fjor sommer ble fire rederier til ett, og stor-rederiet Solstad Farstad så dagens lys.
Under ett år etter, i april i år, meldte rederiet at datterselskapet Solship Invest 3 AS var i forhandlinger med sine långivere som følge av likviditetsproblemer.
Solship Invest 3 AS eier Deep Sea Supply-rederiet, det ene av de fire som slo seg sammen.
Fakta
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått nesten ett år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
27. mars meldte Solstad Farstad at det er inngått avtale med långiverne om å stanse betaling av renter og gjeld – en såkalt “stand still agreement”.
– Vi er i dialog med långiverne for å finne en permanent, langsiktig løsning, sier styreleder Vareberg i Solstad Farstad.
Avtalen løper frem til 4. mai, skriver E24.
Vareberg vil ikke si noe om status for forhandlingene.
– Det er forhandlinger som pågår. Jeg regner med at vi skal finne en grei løsning, sier han.
Har trolig for lite penger
Samtidig som forhandlingene pågår med långiverne i dette datterselskapet, melder Solstad Farstad tirsdag morgen at et annet datterselskap ligger an til å bryte med lånebetingelsene.
Se også: 50 Solstad Farstad-båter ligger fortsatt i opplag. Men ikke Normand Skipper.
Etter fusjonen mellom Solstad, Farstad, Rem og Deep Sea Supply har hvert av rederiene blitt holdt som separate, heleide datterselskaper under Solstad Farstad.
Ifølge siste kvartalsrapport fra selskapet er de organisert som fire separate “siloer”, som hver inneholder ett av de tidligere rederiene. Morselskapet Solstad Farstad garanterer ifølge rapporten ikke for Rem, Deep Sea Supply eller Farstad.
Farstad Shipping AS, det tidligere Ålesund-rederiet som ble fusjonert inn i Solstad Farstad i fjor sommer, har nå trolig mindre penger til å betjene gjelden enn låneavtalen krever.
Må ha 200 millioner
Vareberg forklarer at da Farstad ble refinansiert før fusjonen, ble det avtalt en lånetebingelse (en såkalt covenant), som de nå ligger an til å bryte.
Långiverne krevde at EBITDA (driftsresultat før ned- og avskrivinger) minus et krav til en kontantbeholdning på 200 millioner kroner skulle overstige det som betales i renter og avdrag.
Kort fortalt vil det si at det til enhver tid må være 200 millioner kroner i kontanter i datterselskapet Farstad Shipping AS til enhver tid.
Selskapet må vente til fasiten for første kvartal foreligger før de kan være sikre på om de er i brudd med betingelsene.
– Vi vet ikke om det er tilfelle enda. Men slik vi ser kontantstrømmen i første kvartal, ser vi at det er sannsynlig, sier Vareberg.
Regner med at det ordner seg
Dette kan løses på tre måter:
– Vi kan få en såkalt “waiver”, som vil si at långiverne aksepterer et slikt mulig brudd og avventer, eller at det blir forhandlinger om lånevilkårene, eler at det kreves tiltak for å reparere bruddet, sier Vareberg.
Les også: – Nå blir det ikke flere oppsigelser i Solstad Farstad
Han sier det at de nå muligens er i brudd skyldes at markedet er syklisk, og at han forventer at de vil være ute av et eventuelt brudd igjen innen 2. halvår 2018.
– Når vi ser slike ting har vi en umiddelbar plikt til å rapportere til långiverne og børsen. All erfaring tilsier også at en skal være så raskt ute som mulig når vi ser en situasjon som skal meldes i markedet. Det er god praksis, sier Vareberg.
– Har god kontroll
I januar sa konsernsjef Lars Peder Solstad til Sysla at de ikke trengte nye gjeldsforhandlinger.
– Under ett år etter at fusjonen var gjennomført, har to av datterselskapene opplevd finansielle problemer. Har dere kontroll?
– Ja, vi har god kontroll. Vi har inngått mange nye kontrakter og markedet er i ferd med å ta seg opp. Vi legger til grunn at bunnen er passert, så vil det ta noe tid før vi kommer i normalt gjenge igjen.
– Er dette starten på en ny restrukturering av gjelden i Solstad Farstad?
– Vi forhandler nå med långiverne om en slik restrukturering i Solship Invest 3, altså Deep Sea Supply, sier Vareberg.
– Hvordan går det med de to andre selskapene, Rem og Solstad?
– Med dem går det greit, sier Vareberg.
Fergeselskapet Fjord1 har bestilt navigasjonssystemet Autocrossing i tillegg til propeller og tilhørende krontrollsystem til tretten nye ferger. I kombinasjon sørger systemt for automatisk kryssing av fjorder, og minimerer energiforbruket.
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Fergeselskapene har avtalefestede begrensninger på energiforbruk som er gitt av myndighetene. Det nye systemet, produsert av Rolls Royce, skal sørge for at overfarten blir jevnere og gjøre det enklere å beregne fergenes energiforbruk.
– De reisende får ta del i den mest miljøvennlige og moderne samferdselsløsningen som har vært i norske fjorder, og teknologien fra Rolls-Royce hjelper oss med realisere dette, sier Dagfinn Neteland, adm. direktør i Fjord1 i meldingen.
Sikkert og effektivt
Fjord1 har for tiden tretten nye ferger som er under bygging. Syv av disse bygges i Tyrkia, mens seks bygges i Norge.
– Fem av de nye fergene skal i drift i et av de to definerte testfjordområdene for autonom sjøtransport i Norge, ved Storfjorden på Sunnmøre. Det er en perfekt lokasjon, fordi Autocrossing-systemet vårt er et steg på veien mot større grad av autonom og fjernstyrt navigasjon, sier Andreas Seth i Rolls-Royce.
Det autonome systemet skal tilpasse driften av propeller etter forholdene i fjorden. Blant annet kan propellene vri bladene til seilstilling, slik at propeller som ikke er i bruk gir minst mulig motstand.
Systemet skal overvåkes av kapteinen, og kan overstyres av mannskapet. Hvis ingen er i stand til å ta kontroll over systemet vil fergen stanse i trygg avstand fra land.