Ferjekonspetet Zeff (Zero Emission Fast Ferry) får tildelt en stor utviklingskontrakt av PilotE, opplyser Norled i en pressemelding.
PilotE er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova som deler ut 110 millioner kroner til seks utviklingsprosjekt i maritim sektor.
– Vi har bygget verdens første elektriske ferge og er tildelt kontrakten for verdens første hydrogenferge, sier Sigvald Brevik, teknisk direktør i Norled i pressemeldingen.
Les også: Norled skal bygge verdens første hydrogen-elektriske ferge
– Som det ledende rederiet på hurtigbåter i Norge, og verdens femte største hurtigbåtoperatør, blir dette et nødvendig og viktig steg for oss å gå også innen hurtigbåtsektoren, legger han til.
Selskapet har som mål å få ferdigutviklet fergen i løpet av 2019, og håper at den vil nå markedet så tidlig som 2020.
De nye fergene er designet av selskapene Hyon, LMH Marin, Servogear, Norled og Selfa Arctic.
Vil ha nullutslipp
I dag står hurtigbåtene for én prosent av den samlede oljeforbrenningen i Norge. I løpet av en tiårsperiode er målet å redusere utslippene ned mot null.
De nye båtene vil seile mellom 25 og 45 knop og omtrent halvere energiforbruket sammenliknet med dagens ferger, ifølge pressemeldingen.
Samtidig vil de batteri- og hydrogendrevne fergene seile uten CO?-, NOX- og SOX-utslipp.
Les også: Bevilger 104 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Det store feilgrepet
George W. Bush ville hjelpe amerikanske farmere og lagde politikk som skulle fremme bruken av biodrivstoff, samtidig som det angivelig kuttet CO2. Dette var tilbake i 2007. Konsekvensen ble en konstruert etterspørsel etter palmeolje som gjennom det siste tiåret har bidratt til å ødelegge enorme arealer regnskog i Indonesia. Istedenfor å være et klimatiltak har det gjort det vonde mye verre. Denne lange og grundige reportasjen fra Pro Publica – et nonprofit nettsted for undersøkende journalistikk – er både rystende og trist.
Store områder med peatland – torv – i regnskogen i Indonesia er omdannet til palmeoljeplantasjer. Enorme volum klimagasser frigjøres. 80 millioner mennesker i Indonesia er nå avhengige av palmeoljeindustrien for å skaffe seg levebrød. Lurvete selskaper har sett store profittmuligheter. Store branner, delvis knyttet til avskogingen, har medført 100.000 premature dødsfall.
Også EU – og som vi vet Norge – har gjennom biodrivstoffmandater vært med på å drive opp etterspørselen etter palmeolje. Og vi har tidligere sett hvordan Indonesia har truet med handelskrig dersom politikken til støtte for palmeoljeindustrien ryddes vekk.
Biodrivstoffpolitikken som er ført både i USA og Europa kommer til å bli stående som et historisk feilgrep av gigantiske dimensjoner. Intensjonen var god, men virkningene katastrofale. Og ingen har klart å snu i tide.
I reportasjen hos Pro Publica sier Henry Waxman, mangeårig demokratisk kongressmann og klimaforkjemper, at kongressen var så fokusert på innenlandsk klimapolitikk at man mistet blikket på virkningene i andre deler av verden, virkninger som nå fremstår som opplagte. «Vi har skapt en situasjon som er så motsatt til det vi ønsket. Vi gjør mer skade på miljøet. Det var et feilgrep», sier han.
Søksmål i sikte
Stillehavsnasjonen Vanuatu varsler at landet vil holde fossile energiselskaper og land som har tjent mye penger på fossilenergi ansvarlig for skader knyttet til klimaendringer. I denne saken i The Guardian forteller landets utenriksminister, Ralph Regenvanu, at Vanuatus regjering nå undersøker alle mulige veier for å holde fossilenergiens profitører ansvarlig. Han vil sende regningen til selskaper, finansinstitusjoner og land som «aktivt og informert skapte den eksistensielle trussel mot mitt land», sier han. Syklonen Pam medførte i 2015 svært store skader i øyriket, tilsvarende nesten to tredeler av landets BNP.
Ikke dyrt med nullutslipp
En nullutslippsøkonomi er mulig, og ikke kostbart, skriver Adair Turner i en kronikk i Financial Times. Turner, økonom og tidligere toppbyråkrat, og nå leder av Energy Transition Commission, viser hvordan nullutslipp kan oppnås – også i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere. Beregningene viser at den samlede globale økonomien i 2060 vil være 0,5 prosent mindre enn den ellers ville vært. Oppskriften Turner viser til er for så vidt kjent: Fornybar energi må overta i elektrisitetsproduksjon. Elektrisitet må tas i bruk i sektorer der fossil energi dominerer i dag. I vanskelige sektorer som for eksempel sementproduksjon og flytrafikk, viser Turner til at alternativene finnes. Her vil karbonfrie alternativer kunne bli noe dyrere, men ikke skremmende: En flybillett med avansert biofuel vil kunne være 20 prosent dyrere enn en fossil flytur. Stålproduksjon uten CO2-utslipp vil være dyrere, men ikke spille stor rolle for eksempel for prisen på en ny bil.
Hydrogen i UK
Storbritannia trenger en plan for å fase inn hydrogen, skriver Committee on Climate Change i en ny rapport. Britenes klimavaktbikkje mener det er nødvendig å komme i gang med utbygging av infrastruktur og utvikling av modeller for å kunne fase inn hydrogen i stor skala – i sektorer som er vanskelig å avkarbonisere på andre måter. Businessgreen har en gjennomgang av den nye rapporten som viser til at oppvarming og deler av transportsektoren kan være egnet for hydrogen. Nå er det hverken tilbud eller etterspørsel etter hydrogen, og ifølge Chris Stark, direktør i CCC, er det nødvendig å stimulere begge deler parallelt. Med norske øyne er det svært viktig hva britene gjør her; et britisk marked for hydrogen basert på gass med karbonfangst oppfattes som interessant i den norske oljesektoren. Det er slik «CCS-hydrogen» Stark ser for seg at vil bli mest aktuelt for britene, men i vesentlig mindre volum enn gassen utgjør i dag. Ved for eksempel å introdusere varmepumper som går både på strøm og gass, kan gasskonsumet til oppvarming tas ned. Så kan hydrogen etter hvert overta for gassen, ifølge Stark.
Når vi er innom Storbritannias fremtidige energimiks, tar vi også med denne nye rapporten fra Bloomberg New Energy Finance som viser hvordan batterier, elbiler, forbrukerfleksibilitet og kobling mot det nordiske vannkraftsystemet vil gjøre det lettere å oppnå avkarbonisering – til en overkommelig pris.
Kullet dreper i Europa
Det hadde vært fint å avslutte dagens fem på fredag med en ordentlig gla’sak, og det er et lyspunkt at Ungarn har bestemt seg for å kutte ut sine kullkraftverk. CO2-prisene i Europa biter, og det er bra. Men det er mer å ta av – slik denne veldig gode fremstillingen fra Sandbag om europeisk kullkraftindustri viser. Her er det bare å klikke seg frem og se hvor mange astmatilfeller og premature dødsfall kullkraftverkene forårsaker. Tyskland – og tyske selskaper – har en vei å gå, for å uttrykke det forsiktig. For øvrig har den tyske kullkommisjonen utsatt sin leveranse til over jul. Det er strid om hvordan kompensasjonen til kullavhengige distrikter i øst skal ordnes, og sosiale hensyn må naturligvis tas. Det handler om jobber, men også om helse. Den sosiale kostnaden ved CO2-utslipp er ifølge nye beregninger fra tyske miljømyndigheter 180 euro pr. tonn – ca ti ganger så mye som prisen nå er i det europeiske kvotesystemet.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
UK MED LOV OM NULL UTSLIPP I 2050? Storbritannia kan bli det første G7-landet med lovfestet mål om null klimagassutslipp. Denne uken skriver flere medier at UKs klimaminister Claire Perry har bedt regjeringens uavhengige klimarådgivere – Committee on Climate Change (CCC) – om å vurdere landets klimapolitikk og klimamål. Ministeren ønsker å se på muligheten for å lovfeste at UK skal bli et nullutslippsland innen 2050.
Får Perry gjennomslag i den konservative regjeringen kan UK ta en klimapolitisk lederrolle på «en nesten surrealistisk fornuftig måte» som skribent David Roberts i Voxkaller det. Samme mann skriver at uansett hva man tenker om muligheten for å få omsatt et slikt mål til praktisk politikk, vil målsettingen være «a Very Big Deal» og et signal til resten av verden om at rike land tar Paris-avtalen alvorlig. Slik det ligger an nå vil Storbritannia ikke nå dagens klimamål uten nye og store politiske grep, som et tidligere forbud mot nye bensin- og dieselbiler, krav om større energieffektivitet i bygg og økte investeringene i fornybar energi, skriver Unearthed.
I kjølevannet av det ambisiøse utspillet fra Clair Perry drøfter Isabella Lövin i en kronikk i The Guardian hva det innebærer for et land å være en å kalle seg «klimaleder». Lövin er Sveriges visestatsminister og minister for internationalt utviklingssamarbeid og klima. Hun mener at det å være et land som leder an i klimaarbeidet i det minste må innebære at nasjonen har en vedtatt plan som sikrer at landet leverer sin rettferdige andel av forpliktelsene i Paris-avtalen.
FORNYBAR-FARTEN MÅ ØKES x 6: Hver uke renner det på med gode nyheter om store, nye fornybarprosjekter – fra mange kriker og kroker i verden. Men tempo må opp og omfang må øke om vi skal ha noen som helst slags mulighet til å nå målene i Paris-avtalen. Det slår Det internasjonale byrået for fornybar energi – IRENA – fast i sin nyeste rapport. Fornybar energi må fases inn minst seks ganger så raskt som nå om verden skal holde løftene i klimaavtalen fra desember 2015, ifølge IRENA.
Rapporten Global Energy Transformation: A Roadmap to 2050 viser at fornybar energi og energieffektivitet i kombinasjon kan gi over 90% av de nødvendige kuttene i energirelaterte CO2-utslipp. Ja, det vil koste, viser rapporten, men det gir også store besparelser. Fornybar energi forurenser ikke i form av skadelige utslipp og bidrar heller ikke til kostbare klimakatastrofer. Nettstedet CleanTechnica har en fin gjennomgang av rapportens hovedpoeng, rapporten anbefales dessuten på det sterkeste av Jeremy Leggett – mannen bak blant annet Solarcentury – han skriver følgende på twitter: -Congratulations to @IRENA for such a comprehensive report. I think we can and will end up going faster, barring upsets involving the populist right / geopolitics amok. But that’s just one person’s view, and this is one amazing consensus report. Recommended.
På Klimavakten får du for øvrig en fersk og forståelig gjennomgang av de samlede tallene for investering i fornybar energi verden over i 2017.
KLIMASØKSMÅL – NÅ OGSÅ FRA PRÆRIEN: Villbranner, tørke og alvorlige stormer er kostbare konsekvenser av klimaendringene – og nå skal de som mer enn andre har skylda få betale. Det mener fylkene Boulder og San Miguel i Colorado. Sammen med universitetsbyen Boulder – vakkert plassert ved foten av karakteristiske Flatirons i Rocky Mountains – går fylkene nå til sak mot to oljeselskaper; Exxon Mobil som har sitt hovedkvarter i Texas og den canadiske oljegiganten Suncor Energy. I søksmålet understreker anklagerne at fossilt brensel som selges av disse selskapene bidrar til klimaendringer. Klimaendringene har allerede bidratt til at villbranner, tørke og alvorlige stormer i dette området har forverret seg. Dette igjen påvirker viktig næringsvirksomhet som landbruk og turisme. Slikt er dyrt og nå vil lokale myndigheter at forurenserne skal betale, skriver The New York Times: -Our communities and our taxpayers should not shoulder the cost of climate change adaptation alone. These oil companies need to pay their fair share. Det sier Suzanne Jones, ordfører i Boulder.
Tidligere tilsvarende klimasøksmål i USA har kommet fra byer og fylker ved kysten, som allerede har merket at flom, overvann og havnivåstigning koster skjorta i form av blant annet forebyggende infrastruktur. Dette er første gang denne typen søksmål kommer fra det amerikanske innlandet, men det blir neppe den siste…
Exxon Mobil har avvist anklagene. Suncor Energy lar nok også høre fra seg i løpet av kort tid.
10% AV STRØMMEN I UK FRA OFFSHORE VIND: Våre naboer sydvest i Nordsjøbassenget slår seg opp som storinvestorer i offshore vind. Denne uken melder statens eiendomsforvalter Crown Estate om nye, imponerende rekorder for britenes satsing innen offshore vind. I sin 2017-utgave av «Offshore Wind Operational Report» kommer det frem at fjoråret ble det travleste året noensinne. Da forsynte havvindmøllene 5,3 millioner britiske hjem (om lag 20 prosent av totalen) med strøm. Dette bidro til å kutte 8.6 millioner tonn CO2. Ved slutten av året var 33 havvindparker i full drift – med til sammen 1762 turbiner. Åtte nye parker er under konstruksjon. Slik det ser ut nå vil havvind bidra med hele 10 prosent av UKs strømforsyning i 2020.
Det grønne skiftet kan gi både verdiskaping og arbeidsplasser for den som ikke går med ryggen inn i fremtiden. Da norsk politikk i sin tid diskuterte å være med på det fornybare eventyret til havs var konklusjonen etterhvert at det ville bli alt for dyrt. I 2010 skrøt daværende næringsminister Trond Giske av at «Norge skal være med på det neste store industrieventyret til havs». Året etter hadde den rød-grønne regjeringen kommet på motsatte tanker, politisk rådgiver i OED – Senterparteits Ivar Vigdenes – ga markedetskylden for regjeringens jojo-strategi.
TOTTENHAM DROPPER ENGANGSPLAST: Vi tar enda en tur innom naboene i sørvest og avslutter med det som trygt kan kalles en folkelig gladsak med stort forbildepotensial: Fotballklubben Tottenham Hotspur – som for tiden ligger og vaker på en fjerdeplass rett under Liverpool og med skarve to poeng mindre enn sistnevnte – annonserte denne uken at klubben vil fase ut bruken av engangsplast etter neste sesongs åpning av deres splitter nye stadion (med plass til 62 000 tilskuere – med andre ord en stor kundegruppe…) Rørepinner til teen og kaffen, sugerør og skje, kniv og gaffel i engangsplast blir bannlyst. Klubben vil også fase ut plastikkposene sine. Men kanskje viktigst: Tottenham vil bruke egen innkjøpsmakt og kreve reduksjon av plast når det skal inngås kommersielle kontrakter. Alt dette kan du lese mer om på klubbens hjemmesideeller på dailymail.co.uk. Ihuga Tottenham-fan Erik Solheim – leder for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN – gratulerte entusiastisk på twitter da han hørte om saken tidligere i uka: – Well done @SpursOfficial! We all need to do our bit to #BeatPlasticPollution
Her er det bare for norsk fotballklubber å henge seg på – kanskje Odds Ballklubb vil lede an? Der er tidligere sjef i Miljøstiftelsen ZERO daglig leder og Einar Håndlykken lovet i desember i fjor at Odd nå skal samle inn mikroplast fra kunstgressbanene sine – i følge NRK.
Ser man på nyheten fra Tottenham i et makroperspektiv åpner det seg interessante problemstillinger. I mangt et foredrag fra topper i oljenæringen trekkes plastprodukter frem som det som skal sikre næringens leveranser og avanser når transportsektoren sakte, sakte – men sikkert – elektrifiseres. Omtrent 19 prosent av norsk olje selges til industri og petrokjemi i følge tall fra Oljedirektortatet. Hvis flere gjør som Tottenham i nær fremtid kan mulighetene for å selge olje til plastformål skrumpe vesentlig inn. Denne uken besluttet for eksempel statsminister Theresa May at sugerør i plast simpelthen skal forbys i UK, skriver Financial Times, 60 britiske festivaler skal forby engangsplast (inkludert plastflasker) i et initiativ som har fått navnet Drastic on Plastic, skriver The Guardian. Fra den andre siden av kloden meldes det at Queensland og Western Australia vil forby lette engangsposer for å komme på linje med flere andre områder down under som allerede har vedtatt forbud. Dette bare som noen få av flere gode plastnyheter fra uken som snart er over.
– Dette er en veldig spesiell måte å organisere teknologiutvikling på, sier Erik Iansen i Selfa Arctic.
Selskapet leder ett av fem konsortier som nå er valgt til å konkurrere om å levere utslippsfrie hurtigbåter. Det vil si båter som kjører med hastighet over 30 knop.
– Utvikling i Norge er i stor grad basert på dugnad. Det er gjerne enkeltpersoner eller firmaer som står for utviklingen. Men her ber altså fylkeskommunen om at industrien skal løse et problem som ingen vet om det finnes en løsning på, sier Iansen.
Les også: Denne bygges kun med batteri. Verftet tror det blir trenden nå.
Det er nettopp dette som er kjernen i prosjektet: «initiere utvikling av en teknologi som ikke eksisterer og som industrien ikke vet om de får til å levere». Til dette får hver av de fem konsortiene 1,5 millioner kroner.
– Det er ikke mye penger. Du kan si at når vi vant konkurransen var premien å få lov til å bruke masse penger på noe som er veldig vanskelig, med en svært kort tidsfrist.
– Enormt industrielt potensial
Men Iansen er kjapp med å legge til at han på ingen måte klager.
– Dette er veldig fremoverlent av alle fylkene som er involvert, og særlig Trøndelag som har tatt initiativet. Jeg mener det er modig, og et eksempel til etterfølgelse.
I alt har 10 fylkeskommuner gått inn som partnere i prosjektet.
– Hurtigbåter er både en klima- og kostnadsversting når det kommer til fergefart, og det blir veldig spennende å se hvordan vi klarer å løse dette. Det miljømessige og industrielle potensialet er enormt.
Iansen overdriver ikke. I dag er hurtigbåten den aller største kilden til utslipp målt i antall passasjerkilometer. Og med høyt forbruk av drivstoff er det en kostbar transportform.
– Fantes ingenting vi kunne kjøpe
Rundt 30 selskaper sendte inn til sammen syv tilbud, hvorav fem ble valgt.
– At vi fikk inn så mange gyldige tilbud var over all forventning, sier prosjektleder i fylkeskommunen, Erik Fabricius.
Fakta
Innovative anskaffelser
Et program ledet av NHO gjennom et sekretariat, med Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt) som programansvarlige.
Formålet er å sørge for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser.
Prosjektet har også som målsetting å redusere klimautslipp og øke norsk næringsvekst.
Siden starten i 2010 har arbeidet bestått i å utvikle metoden, og programmet har til nå bistått med over 150 innkjøp.
Kilde: Innovative anskaffelser
Klima- og miljødepartementet har nærmest kastet penger etter prosjektet som ble startet opp av Trøndelag fylkeskommune i fjor. De har jobbet frem prosjektet sammen med NHO, og stakk av med storeslem under Miljødirektoratets Klimasats-program.
Rekken av batteridrevne fartøy begynner å bli lang. En patruljebåt er siste innslag.
Bakgrunnen for initiativet er fylkeskommunens mål om å halvere utslipp fra egen virksomhet innen 2020. De fant raskt ut at deres fremtidige investeringer i hurtigbåter ville gjøre dette målet hårete.
– Vi så at det ikke fantes noe i markedet vi kunne kjøpe. Det er kun korte samband som kan skifte om til nullutslippsløsninger med teknologien som er tilgjengelig i dag, sier Fabricius.
Demo neste sommer
Da begynte de å se på modellen for innovative anskaffelser, som er utarbeidet av NHO, Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt).
Anbudene for verdens første utslippsfrie hurtigbåt er planlagt å bli lagt ut i starten av 2020-tallet. Sommeren 2019 skal konsortiene demonstrere sine konsepter for båtene, som skal danne grunnlaget for fylkeskomunens anbud.
Bellona var for lite optimistiske til norsk batteriutvikling. Råder utstyrsleverandører til å satse på eksport
De fem konsortiene som får utviklingskontrakt er ledet av Brøderea Aa, NTNU Technology Transfer og Flying Foil, Rødne Trafikk As, Transportutvikling As og Selfa Arctic AS.
– Dette er første gang vi gjør noe sånt, sier Fabricius i fylkeskommunen, som også er fryktelig spent på resultatet.
