Havila Shipping ASA hanket inn avtalen for det seks år gamle NOR-flaggede supplyskipet med oljeselskapet i vår.
Mærsk-kontrakten sikret Havila Clipper fast jobb for seks måneder og en opsjonsperiode på seks måneder.
Nå melder Møre-rederiet at Mærsk beholder skipet frem til 1. juni 2018.
Da Havila vant kontrakten i mai, uttalte administrerende direktør Njål Sævik at han var godt fornøyd med å vinne kontrakten:
– Jeg er fornøyd med at Mærsk fortsetter å leie inn Havila Clipper. Vi er dermed den største leverandøren til selskapet av PSV-tjenester. Vi har hele tiden regnet med at dette året blir knalltøft. Her teller hver eneste kontrakt. Vi har heldigvis skodd oss for å klare disse utfordrende tidene, uttalte Sævik i en pressemelding i mai.
Ni uker før årets slutt er over halvparten av de bestilte skipene i ordreboken fortsatt ikke levert. Dette er fartøy som som rederier hadde planlagt inn i flåten i år.
Selv om 2017 snart er omme, viser tallene fra VesselsValues at opprinnelig hadde 2440 fartøy en planlagt leveringsdato i år. Imidlertid er det ikke mer enn 1200 av de nybygde skipene overlevert til rederiene.
Normalt blir færre skip levert mot slutten av året. Hvis eierne venter et par uker, slik at ferdigstillingen og overleveringen bikker det nye året, anses fartøyet som et helt år yngre. Mange sektorer kan forvente en høy andel av ordreboken slå vannet i de kommende årene.
Over halvparten igjen for norske redere
Norske eiere har også mer enn halvparten av de bestilte skipene igjen for levering.
Ikke helt overraskende er det offshore-sektoren som har det største antallet fartøy som fortsatt er i bestilling, men ikke levert.
På verft i Norge har det heller ikke vært bestilt et eneste offshorefartøy siden 2015. Det er i sterk kontrast til situasjonen for to år siden da offshore-skipene utgjorde 78 prosent av ordreboken til norske skipsbyggere.
I stedet har de gamle offshoreordrene skapt hodebry for mange norske verft.
Ifølge VesselValues har ingen offshorefartøy som skulle vært levert på verdensbasis i år, kommet på vannet. Når året nærmer seg slutten, er det uvisst om mange av disse ordrene leveres neste år eller året etter.
I bulk- og tanksegmentet vært levert på løpende bånd, og Solvang i Stavanger har blant annet fått nye LPG-skip inn i flåten i høst.
På hold i Kina
På de kinesiske verftene skulle det ifølge tall fra VesselsValue vært levert 703 skip i løpet av 2017. Her har det vært bestilt særlig mange forsyningsskip på spekulasjon.
Kun 457 er blitt ferdigstilt etter over 10 måneder. I Japan derimot skulle det vært levert 132 skip fra verftene, men det har seilt ut totalt 308 fartøy i år.
iLaks har vore i kontakt med fire ulike vertft, frå Fitjar Mekaniske Verrksted i Sunnhordland, til Moen Marin i Kolvereid i Nord-Trøndelag. Spørsmålet er korleis dei opplever etterspurnaden på oppdrettsbåtar om dagen, og korleis dei ser på framtida.
Medan Moen Marin har ein vekst på nærare 50 prosent samalikna med i fjor, har Fitjar ein liten nedgang.
Vesentleg vekst for Moen Marin
– Me har aukande etterspurnad på arbeidsbåtar. Me skal levere 30 båtar i år, og i fjor leverte me 20. Det er altså ein auke på 40-50 prosent, seier Terje Andreassen ved Moen Marin.
Dei bygger servicebåtar stort sett i storleiken 10-24 meter.
– Me opplever stadig veldig stor etterspurnad. Me vesentleg over der me var i fjor, held Andreassen fram.
– Hos oss er det ganske stabilt. Me har tre bestillingar inne no. Det er mest arbeidsbåtar. Det er jamt, og me nyttar all kapasiteten, seier han.
«Ganske stabilt» for Sletta Verft
Kåre Sletta ved Sletta Verft er ordknapp om situasjonen, men fortel iLaks om ein stabil marknad kor det verken er store opp- eller nedturar.
Han vil likevel ikkje spå framtida.
– Det er vanskeleg å seie, men eg trur ikkje det ser så mørkt ut, seier han.
Folla Maritime med fire i ordreboka
– Etterspurnaden har vore bra. Me har ei grei ordrebok, men service-biten er ein berg- og dalbane, seier Runar Brennvolleng ved Folla Maritime til iLaks.
Dei har no fire båtar, som skal vera ferdig i mars/april neste år, i ordreboka.
– Me arbeider me nye kontraktar. Det kjem litt i rykk og napp. Slik det er no er eg optimistisk. Det ser ut til at næringa treng fleire og fleire båtar, seier han.
Ingen bonanaza for FMV
Fitjar Mekaniske Verksted har hatt eit godt år, men det held likevel tilbake fjor det sterke fjoråret, då dei betra driftsresultatet med 70,6 prosent frå året før.
– I 2016 leverte me ti arbeidsbåtar, og i år leverer me åtte. Til neste år vert det kanskje fem-seks, seier Hugo Strand ved FMV.
– For oss er det ok; ikkje bonanza, men ingen smalhans, seier han.
Dei bygger mellom anna no to arbeidsbåtar og ein prosessbåt. No trur han det vil bli færre arbeidsbåtar framover.
– Neste år er det vanskeleg å seie noko om. Det blir neppe levert fleire prosessbåtar. Eg trur sterkt det kjem ein dupp i arbeidsbåtmarknaden, seier Strand.
Golden Energy Offshore Services sitt forsyningsskip Energy Swan har vært på kontrakt med Wintershall Norge siden 2013. Da ble skipet hanket inn på en fire årskontrakt med totalt fire års opsjoner.
Nå har Møre-rederiet sikret seg forlengelse på kontrakten med oljeselskapet, og avtalen videreføres til sommeren 2018.
Den nye seksmåneders-forlengelsen er gjort på betingelsene som ble avtalt med Wintershall under markedssituasjonen som var i 2013.
Det tolv år gamle supplyskipet seiler på NOR-flagg.
Fartøyet bygges for Færøyenes marine forskningsinstitutt ved MEST skipsverft på Færøyene.
Evnen til å lage en fremdriftsløsning som begrenser lyden under vann var en nøkkelfaktor for kontrakten, melder Wärtsilä.
Det 54 meter lange fartøyet vil få kraft fra to åttesylinder Wärtsilä 20-motorer og en stille propell og komplett aksellinje.
Forskningsfartøyet vil begynne operasjoner fra midten av 2020.
– VHF er fortsatt den viktigste kommunikasjonskanalen mellom våre sjøtrafikksentraler og fartøy, og helt uvurderlig for å håndtere situasjoner som oppstår, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket i en pressemelding.
I Kystverkets modernisering og utvidelse av sjøtrafikksentraltjenesten, skal Jotron fornye VHF-systemet.
Kontraktsramme på 50 millioner
Jotrons nye rammeavtale har en varighet på fem år, to opsjoner på tre år og en ramme på 50 millioner kroner.
– Gjennom denne kontrakten får vi mulighet for å etablere ny funksjonalitet i tillegg til det bidrar til utvidelse av våre tjenesteområder, sier Dimmen.
I avtalen inngår levering av teknisk utstyr, konsultasjon, kartlegging, og drift og vedlikehold av Kystverkets VHF-system. Rammeavtalen legger til rette for teknisk utvidelse av sjøtrafikksentraltjenestens tjenesteområder i årene fremover.
– Forenkle arbeidssituasjonen
VHF gjør kommunikasjon mellom Kystverkets fem sjøtrafikksentraler og skipstrafikken mulig ved hjelp av radioforbindelse.
Sjøtrafikksentralene bruker dedikerte VHF-kanaler til å kommunisere med fartøy, for å klarere og regulere trafikk, informere om forhold i farvannet, og gi navigasjonsassistanse når uønskede situasjoner oppstår.
Den nye typen VHF-system inneholder funksjoner som vil forenkle arbeidssituasjonen til trafikkledere ved Kystverkets fem sjøtrafikksentraler.
Systemet vil ha innebygget tale-til-tekst og tekst-til-tale muligheter. Det gjør det mulig å lese inn talebeskjeder eller legge inn tekst som ved få tastetrykk raskt og automatisk kan sendes til fartøy i sentralenes tjenesteområder. Rammeavtalen legger til rette for teknisk utvidelse av sjøtrafikksentraltjenestens tjenesteområder i årene fremover.
– Med Jotrons spesialkompetanse på kystradioapplikasjoner og Kystverkets kompetanse innenfor sjøsikkerhet, kan vi sammen videreutvikle funksjoner, tjenester og kosteffektive løsninger som kan bidra til bedre VHF-dekning langs norskekysten, sier direktør for forretningsutvikling i Jotron, Morten Gjersøe.
Fredag rullet Bergen Havn ut en ny skybasert havnestyringsløsning.
– Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, skal vi nå få overført digitalt, sier Stein Hauge, prosjektleder for det nye systemet i Bergen og Omland Havnevesen.
I havnen betyr oppgraderingen av havnedriftsystemet automatisering av skipsanløp, tjenester, godsdata, selvbetjent landstrømforbruk fra skip og kobling mot regnskap og faktura.
Skal skip ha levert en tjeneste, kan de trykke på en knapp i stedet for å fylle ut et papir.
– Den store fordelen blir at maskin snakker med maskin, sier Hauge.
Kutter manuelle rutiner
Det er ifølge prosjektlederen et digitalt sjumilssteg fra det tidligere systemet.
– Nå har vi et nytt lokomotiv på plass, og er klar for å hekte på flere vogner.
Målet med å automatisere virksomheten er å forbedre seg.
– Det sparer oss for mye manuelle rutiner at informasjonen går fra maskin til maskin. Det blir også bedre datakvalitet og mer effektivt, og reduserer tastefeil.
Først ute var integrasjonen med landstrømanleggene, men fremover rulles ulike havnetjenester ut fortløpende.
– Det blir litt som når du skal fly, hvor du kan ordne alt fra å booke billetter, bestille bagasjeplass og sjekke deg inn via en PC. Å kutte det manuelle leddet kommer alle til til gode. Når prosessene effektiviseres kan fakturaene sendes raskt ut til kundene.
For to år siden innførte Bergen Havn miljørabatt til skip med ESI-score på over 30 som gir prisavslag i havnen.
– Miljørabatten på fakturaen kan nå regnes ut automatisk basert på miljøscoren skip har. Tidligere registrerte vi dette inn manuelt.
Det samme gjelder for den nye miljøberegningen havnen innførte i høst.
Krevende kunde
I utviklingen til havnestyringsløsningen Portwin 5 og steget opp i skyen har Bergen Havn investert arbeidstimer, mens leverandøren Seamless har tatt utviklingskostnadene.
– Havnen har vært en krevende kunde på en god måte som vet hvor skoen trykker. Det har derfor vært viktig med et tett samarbeid i utviklingen, sier Anne Cecilie Rueness i Seamless.
Anne Cecilie Rueness og Stein Hauge. Foto: Susanne Rislå Andersen
Over 40 private og offentlige havner i Norge bruker deres samhandlingsplattform Portwin i havnedriften. Fleksibiliteten til det oppgraderte nettbaserte logistikkverktøyet gjør at det kan brukes fra hvor som helst og på alle type enheter. Det har også vært viktig at en stor havn som Bergen har gått i bresjen som pilothavn for utviklingen.
– Den jobben Bergen Havn har gjort her vil også komme de andre brukerne av Portwin til gode.
Kristiansands-selskapet er eid av Grieg Logistics og CMR.
Administrerende direktør i Grieg Logistics, Michelle Williams, er stolt over utviklingen mellom Bergen havn og datterselskapet.
– Det er gledelig å se at havnene i Norge ikke bare satser på kai og infrastruktur, men også satser på å bygge og videreutvikle digital og teknologisk infrastruktur, sier Williams.
– Dette gir havnen en plattform der effektivisering, mobiltilgang og datafangst skjer automatisk.
Klar for å dele
I Bergen havn har det krevd mye arbeid, men Stein Hauge er stolt av å vise vei i digitaliseringsløpet.
– Vi kan ikke bare sitte på vår egen tue. Vi har laget det tekniske klart, og nå vil vi dele det videre, sier Hauge.
Fredag rullet Bergen Havn ut en ny skybasert havnestyringsløsning.
– Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, skal vi nå få overført digitalt, sier Stein Hauge, prosjektleder for det nye systemet i Bergen og Omland Havnevesen.
I havnen betyr oppgraderingen av havnedriftsystemet automatisering av skipsanløp, tjenester, godsdata, selvbetjent landstrømforbruk fra skip og kobling mot regnskap og faktura.
Skal skip ha levert en tjeneste, kan de trykke på en knapp i stedet for å fylle ut et papir.
– Den store fordelen blir at maskin snakker med maskin, sier Hauge.
Kutter manuelle rutiner
Det er ifølge prosjektlederen et digitalt sjumilssteg fra det tidligere systemet.
– Nå har vi et nytt lokomotiv på plass, og er klar for å hekte på flere vogner.
Målet med å automatisere virksomheten er å forbedre seg.
– Det sparer oss for mye manuelle rutiner at informasjonen går fra maskin til maskin. Det blir også bedre datakvalitet og mer effektivt, og reduserer tastefeil.
Først ute var integrasjonen med landstrømanleggene, men fremover rulles ulike havnetjenester ut fortløpende.
– Det blir litt som når du skal fly, hvor du kan ordne alt fra å booke billetter, bestille bagasjeplass og sjekke deg inn via en PC. Å kutte det manuelle leddet kommer alle til til gode. Når prosessene effektiviseres kan fakturaene sendes raskt ut til kundene.
For to år siden innførte Bergen Havn miljørabatt til skip med ESI-score på over 30 som gir prisavslag i havnen.
– Miljørabatten på fakturaen kan nå regnes ut automatisk basert på miljøscoren skip har. Tidligere registrerte vi dette inn manuelt.
Det samme gjelder for den nye miljøberegningen havnen innførte i høst.
Krevende kunde
I utviklingen til havnestyringsløsningen Portwin 5 og steget opp i skyen har Bergen Havn investert arbeidstimer, mens leverandøren Seamless har tatt utviklingskostnadene.
– Havnen har vært en krevende kunde på en god måte som vet hvor skoen trykker. Det har derfor vært viktig med et tett samarbeid i utviklingen, sier Anne Cecilie Rueness i Seamless.
Anne Cecilie Rueness og Stein Hauge. Foto: Susanne Rislå Andersen
Over 40 private og offentlige havner i Norge bruker deres samhandlingsplattform Portwin i havnedriften. Fleksibiliteten til det oppgraderte nettbaserte logistikkverktøyet gjør at det kan brukes fra hvor som helst og på alle type enheter. Det har også vært viktig at en stor havn som Bergen har gått i bresjen som pilothavn for utviklingen.
– Den jobben Bergen Havn har gjort her vil også komme de andre brukerne av Portwin til gode.
Kristiansands-selskapet er eid av Grieg Logistics og CMR.
Administrerende direktør i Grieg Logistics, Michelle Williams, er stolt over utviklingen mellom Bergen havn og datterselskapet.
– Det er gledelig å se at havnene i Norge ikke bare satser på kai og infrastruktur, men også satser på å bygge og videreutvikle digital og teknologisk infrastruktur, sier Williams.
– Dette gir havnen en plattform der effektivisering, mobiltilgang og datafangst skjer automatisk.
Klar for å dele
I Bergen havn har det krevd mye arbeid, men Stein Hauge er stolt av å vise vei i digitaliseringsløpet.
– Vi kan ikke bare sitte på vår egen tue. Vi har laget det tekniske klart, og nå vil vi dele det videre, sier Hauge.
Siem Offshore har inngått en bareboat-avtale med internasjonal subseakontraktør på Siem Stingray.
Det 120 meter lange konstruksjonsfartøyet ble overlevert til kristiansandsrederiet fra Vard Brattvaag i 2014. Skipet var det siste i en serie på fire fra verfet.
Kontrakten er på to år med opsjoner, og starter fra første kvartal 2018.
Pumpegiganten Framo har i flere tiår tjent sine penger i olje, gass og maritim sektor. Fremover skal selskapet satse på oppdrett og fornybar.
Dette fortalte leder for de nyetablerte avdelingen Framo Innovation, Oddbjørn Jacobsen, i et intervju med Sysla i forrige uke. Samtidig lyste selskapet ut ti nye stillinger, som går rett inn i den nye avdelingen. Søkertallene slår alle rekorder.
– Vi har aldri vært i nærheten av slike søkertall tidligere, det har direkte rast inn hver dag. Det er helt utrolig, sier kommunikasjonssjef i Framo, Geir Helgesen, til Sysla.
Ikke bare fra oljebransjen
Så langt har selskapet fått inn omtrent 400 søknader. Og ennå er det to dager til søknadsfristen går ut.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerer ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Jeg tror dette skjer fordi folk har lyst til å jobbe med innovasjon. En del av forklaringen er nok at det er dårlige tider i oljebransjen, men mange av søkerne våre kommer fra industriselskaper som går godt i dag, både fra inn- og utland, sier han.
I mai fortalte Framos nye konsernsjef, Sameer Kalra, om sine planer for å gjøre selskapet bedre rustet for fremtiden enn det var da han tiltrådte.
Investerer betydelige beløp
Noe av Framo Innovations oppgave fremover, blir å finne nye forretningsmuligheter for selskapets pumpeteknologi, som i dag brukes over hele verden. Da Sysla i forrige uke intervjuet avdelingens påtroppende leder, Oddbjørn Jakobsen, var han tydelig på at det skal investeres betydelig i avdelingen.
Framo Innovations påtroppende leder, Oddbjørn Jacobsen Foto: Chris Ronald Hermansen
– De midlene som trengs blir gjort nødvendig. Vi ansetter ikke ti personer for å gå inn i dette halvveis, sa Jacobsen.
Luksusproblem?
Ifølge Helgesen vil de første intervjuene gjøres kort tid etter at søknadsfristen er ute. Etter planen skal avdelingen være operativ 1. januar 2018, og de som blir ansatt skal være på plass i løpet av utgangen av november.
– Dere har et luksusproblem?
– Nja, luksus og luksus. Det blir i hvert fall en utfordring. Det blir ekstremt viktig for oss å finne et team som kan fungere godt sammen, og som har kompetanse som utfyller hverandre. Men vi er selvfølgelig glade for at så mange er interessert i jobbe i Framo, avslutter han.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["cUv5p"]={},window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas={"100":525,"200":500,"300":500,"400":500,"500":500,"600":500,"700":500,"800":500,"900":500,"1000":500},window.datawrapper["cUv5p"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-cUv5p"),window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=window.datawrapper["cUv5p"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["cUv5p"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("cUv5p"==b)window.datawrapper["cUv5p"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
