Eidesvik Offshore blir dermed første offshorerederi som erstatter en generator med batteri om bord i et skip.
Installasjonen et hybrid energisystem om bord på Eidesvik Offshores «Viking Princess» ble nylig fullført av Wärtsilä, som fikk oppdraget i mai.
Mindre drivstoff
Den nye energilagringsløsningen vil forbedre motoreffektiviteten, noe som gir drivstoffbesparelser og reduserte klimagassutslipp, heter det i en melding.
Energilagringssystemet har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 30 prosent under ulike operasjoner, og CO2-utslippene kan reduseres med cirka 13 til 18 prosent per år – avhengig av skipets operasjonelle krav.
«Viking Princess «kjører nå med en kombinasjon av en batteripakke for energilagring og tre LNG-drevne Wärtsilä-motorer.
Ligner på hybridbiler
Den nye energilagringsløsningen gir nok balanserende energi til å dekke toppene i energibehovet, noe som gir en mer stabil belastning på motorene, heter det.
Teknologien ligner på den som brukes i hybridbiler, ved at den forhindrer motoreffekten fra å synke og bruker kraftoverskuddet til å lade batteriene på nytt når de har behov for det. Wärtsiläs fjernovervåking og operasjonelle rådgivningstjenester støtter den daglige driften av fartøyet og sikrer effektive og optimaliserte operasjoner.
Det ombygde fartøyet ble overlevert til Eidesvik Offshore den 9. oktober.
– Eidesviks og Wärtsiläs partnerskap går tilbake til 2003. Da ble et annet av våre skip, «Viking Energy», det første LNG-drevne forsyningsfartøyet i offshoreindustrien, sier Vermund Hjelland, President Technical Department, Eidesvik Offshore i meldingen.
– I fellesskap introduserer vi nå nok en «verdens første», når «Viking Princess» har blitt det første offshorefartøyet der batterier reduserer antall motorer om bord, fortsetter han.
Lavere vedlikeholdskostnader
Da Eidesvik analyserte dataene til «Viking Energy», fikk de seg en overraskelse. Besparelsene med batteri når skipet er i transitt var dobbelt så store som de hadde regnet seg frem til på forhånd.
– Dette er en virkelig fremtidsrettet løsning, og vi gratulerer Eidesvik Offshore med å være fremsynte nok til å verdsette fordelene som det hybride energisystemet tilbyr. I tillegg til redusert drivstofforbruk og miljøfordeler, gir konverteringen også lavere vedlikeholdskostnader og bidrar til sikrere og mer effektive operasjoner. Suksessen i dette prosjektet vil påvirke fremtiden for hele shippingindustrien, sier Sindre Utne, Manager Projects and Operations, Wärtsilä Norway.
«Viking Energy» er ett av fire fartøy som inngår i Statoils nye incentiv-ordning for å få ned drivstofforbruket.
Dagens nyhetsbrev
Vard har utkonkurrert Kleven og Westcon Yards i finalekampen om å få bygge tre nye kystvaktskip, skriver Nett.no.
I november i fjor ble det klart at seks verft var prekvalifisert for å bygge fartøyene. I april var tre av seks verft ute av konkurransen.
Med torsdagens offentliggjøring av statsbudsjettet for 2018 annonserte Finansdepartementet at de har valgt å forhandle videre med Vard Langsten,
Det første skipet skal leveres i 2022. Stortinget skal godkjenne kontrakten neste år.
I samme statsbudsjett er det også foreslått en ny låne- og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge. Regjeringen foreslår en garantiramme på ti milliarder kroner i 2018.
Det foreslås også å gi over 2 milliarder i tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i 2018, mens det til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø blir foreslått å bevilge 75,2 millioner kroner.
Regjeringen vil bevilge 83,5 millioner kroner til Redningsselskapet, men Redningsselskapet er ikke fornøyd. I en pressemelding skriver de at forslaget fører til at Redningsselskapet må innstille etableringen av en ny havgående redningsskøyte i Finnmark. I tillegg foreslås det å fjerne dagens krav om 15 meters båtlengde for å få fritak for merverdiavgift for bergings- og redningsfartøy.
Det settes av 400 millioner kroner til navigasjonsinfrastruktur (fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler) og 85 millioner kroner til et nytt multifunksjonsfartøy som vil bidra til et mer effektivt vedlikehold.
Få også med deg
I sommer trakk Maersk Connector kabler helt opp på land for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Se hvordan det så ut.
Det store teknologiskiftet vi har sett på fergesiden gir gode muligheter for å få til tilsvarende utvikling for andre deler av maritim sektor, mener forfatterne bak denne kommentaren.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrskontrakter til skip som er under bygging.
Konkurransemyndighetene i Singapore kan stikke kjepper i hjulene for Wilh.Wilhelmsens storhandel i USA av det amerikanske selskapet Drew Marine, skriver Finansavisen.
Fire japanske selskaper, hvorav Knutsens samarbeidspartner NYK, har etablert et teknologiutviklingsprosjekt for storskala transport av hydrogen på skip, skriver Maritimt Forum.
Får 11 millioner til å bruke råskinnet på tokt
Havforskningsinstituttet får en egen pott til å seile til Antarktis med polarfartøyet Kronprins Haakon.
Det er satt av 11 millioner til krilltoktet i statsbudsjettet. Hver dag er 500 i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille det nye forskningsfartøyet.
Kronprins Haakon kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk.
Snart forlater skipet verftet.
I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis med polarskipet som har blitt omtalt som et råskinn.
– Vi setter kursen sørover senhøstes 2018 – dermed gjennomføres toktet allerede den første antarktiske sommersesongen det nye skipet er tilgjengelig. «Kronprins Haakon» kan bryte seg gjennom tykk is, og har også utstyr til å undersøke hva som skjer under isen. Det åpner helt nye muligheter for oss i de krevende farvannene i Sørishavet, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
I Statsbudsjettet som ble lansert torsdag er det satt av 11 millioner til krilltokt i Antarktis med det nye isbrytende forskningsskipet.
Hver dag er 500 i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille «Kronprins Haakon». Snart forlater båten verftet, og etter testing i Bergen er fartøyet er ventet til hjemmehavnen Tromsø på nyåret.
Ut å tygge is
Det nye forskningsfartøyet kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk. I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis til neste år.
– Vi setter kursen sørover senhøstes 2018 – dermed gjennomføres toktet allerede den første antarktiske sommersesongen det nye skipet er tilgjengelig. «Kronprins Haakon» kan bryte seg gjennom tykk is, og har også utstyr til å undersøke hva som skjer under isen. Det åpner helt nye muligheter for oss i de krevende farvannene i Sørishavet, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
Den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012. Juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen i Italia, og i slutten av juli i år kunne kapteinen testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
Beregne krillforekomster
På toktet skal forskerne studere og beregne krillforekomstene. Målet er å skaffe ny kunnskap og grunnlagsdata for krillfiskeriene, der de norske fangstene utgjør den største andelen.
– På de to transittetappene skal vi studere havøkosystemene vi beveger oss gjennom. Vi kommer til å stoppe på utvalgte steder og undersøke pelagiske, mesopelagiske og bentiske habitater – altså leveområdene i ulike lag av vannsøylen og på bunnen. Dette blir særdeles spennende, sier han.
De siste årene er det også observert miljøendringer i Sørishavet. Blant annet har temperaturen økt i enkelte deler av havområdet, som kan påvirke krillen.
Krillbestanden i området som er åpent for krillfiske ble målt til 60,3 millioner tonn i et internasjonalt tokt for 17 år siden.
Norge, Kina og Sør-Korea er de største fiskerinasjonene i Sørishavet. I forrige sesong hadde Norge to fartøy som tok til sammen 160 960 tonn krill. Det totale uttaket av antarktisk krill ligger på rundt 300 000 tonn i året.
På Fitjar designer Wärtsilä en av verdens største krillbåter som et kinesisk rederie skal bruke i arktiske farvann.
Aker BioMarine bruker en milliard på å bygge et nytt krillfartøy for fisket i Antarktis hos Vard.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrkontrakter til skip er under bygging.
Verdien på ordrene til Kina er på rundt 60 millioner kroner, skriver selskapet i en børsmelding.
En kontract er for levering av adkomstutstyr til et ropax-skip og de andre ordrene er lasteluker til seks ulike bulkskip på ulike kinesiske verft.
Leveransene skal skje gjennom 2018-2019.
– Det ser litt ut som en strandet hval, men dette er resultatet av grundig planlegging og et spesialdesignet skip for formålet, sier driftsdirektør Ottar Mæland i DeepOcean.
I fjor fikk DeepOcean det helt nye kabelleggingsfartøyet Maersk Connector inn i flåten på langtidsleie. Allerede i 2015 sikret selskapet seg skipets andre kontrakt innen havvind.
I år har kabellingsfartøyet vært på prosjektjobbing i Irskesjøen for Dong Energy, som nylig byttet navn til Ørsted.
Tørrskodd
Her har skipet trukket kabler fra havvindparken Walney Extension til Morecambe Bay i Storbritannia. Og under jobben har man kunne gå tørrskodd helt inntil skipet.
– Den spesielle utfordringen i dette prosjektet er ilandføringen av kablene med grunne forhold og veldig stor tidevannsforskjell.
Maersk Connector på vindjobb i Morecambe Bay på den britiske kysten. Eksportkabelen som trekkes skal gi strøm til en halv million husstander. Foto: DeepOcean
Oppdraget i Morecambebukten er også første gangen selskapet kunne benytte alle skipets egenskaper.
– Maersk Connector er skreddersydd for slike forhold ettersom vi kan gå inn grunnere enn tilsvarende skip med kablene ombord, trekke oss inn på anker og i tillegg sette skipet ned på havbunnen når tidevannet går ut. Slik får vi en posisjon som er nærmest mulig kysten når kablene skal trekkes helt inn, sier Mæland.
Når havvindparken er ferdig skal den levere strøm til en halv million britiske husstander.
– Vi har installert 136 kilometer med eksportkabel som kan ta i land strømmen som produseres offshore, forteller Mæland.
100-millioners kontrakt
Kontrakten i 100-millionersklassen har gitt DeepOcean et sterkere fotfeste innen fornybarmarkedet.
Inn fra Walney går det to eksportkabler, så selskapet gjorde prosedyren to ganger.
– Det krever god planlegging og mye koordinering siden en har et begrenset tidevannsvindu å forholde seg til der alt må bli gjort for å sikre en trygg ilandføring av kablene.
To operasjoner i ett
Da kablene ble lagt fra Maersk Connector trakk skipet samtidig en plog etter seg for ned graving og beskyttelse av kablene. At de to oppgavene utføres på likt er ifølge Mæland svært effektivt.
– Dette var det første prosjektet der vi benyttet fartøyets mulighet til både å legge og trekke en kabelplog etter seg i en og samme operasjon. Dette gjentok vi to ganger siden begge eksportkablene inn fra feltet ble installert av DeepOcean.
Utnyttet skipet
Installasjonen av eksportkablene på Walney-prosjektet ble ganske unikt for DeepOcean.
– Dette ble første operasjonen der vi benyttet alle skipets fortrinn, som er muligheten til å legge og beskytte i en omgang, adkomst i grunt farvann og sette skipet ned på havbunnen. Når vi gjør dette i ett og samme prosjekt så er installasjonen av Walney eksportkabel ganske unik.
I oljenedturen har fornybarmarkedet blitt et stadig viktigere ben å stå på for selskapet. Mæland tror på nye, tilsvarende prosjektjobber for Maersk Connector.
– Nå som vi har bevist at konseptet er en suksess forventer vi flere oppdrag av denne karakter i årene fremover, sier Mæland.
For første gang har et av Skangas’ fartøy både avkjølt tankene og leverte flytende naturgass (LNG) i én operasjon. Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Operasjonen skjedde i Danafjorden utenfor Gøteborg i helgen, da mottakerfartøyet LEG/C Navigator Aurora fikk overlevert 500 mt LNG på en reise mellom Sverige og Sør-Europa. Operasjonen ble ifølge Skangas ansett som en stor suksess.
Kombinert nedkjøling og drivstoffdrift
Å gå fra å bruke dieselolje til LNG krever en nedkjøling av mottaksskipets bensintanker til minus 160 grader. Denne tidkrevende operasjonen er mulig med Navigator Auroras design, som lar skipet forkjøle sine drivstoffgassbeholdere før LNG fylles på, noe som reduserer nedkjølingsperioden betydelig.
Totalt tok bunkeroperasjonen mindre enn 24 timer.
Økt interesse
Operasjonen skiller seg fra tidligere oppdrag, da den inkluderte nedkjøling. Skangas beskriver gjennomføringen som en milepæl for næringen. Operasjonen var i tillegg den største for Skangas’ skip Coralius hittil.
– Vi opplever økt interesse fra rederier med tanke på å få LNG direkte fra et bunkerfartøy. På grunn av denne operasjonen har vi også fått mye verdifull erfaring, sier Gunnar Helmen, salgssjef Marine i Skangas i pressemeldingen.
Den nederlandske luksusbåtbyggeren Amels har sikret seg en ny ordre på en 78 meter lang luksusyacht under Monaco Yacht Show 2017.
Bak designet står den anerkjente norske yacht-designeren Espen Øino.
Når båten leveres i 2021, vil den med sine 2850 bruttotonn være den største yachten som verftet i Nederland noensinne har bygget.
– Det er første gang teamet vårt har samarbeidet med Amels på et yachtprosjekt. Vi er svært imponert over kunnskapen og profesjonaliteten som Amels yacht-team har vist under designutviklingen og forhandlingene, og ser frem til å jobbe sammen for å lage dette til en unik tilpasset yacht vi alle kan være stolte av, sier Øino i en pressemelding fra verftet.
Den norske skipsdesigneren har derimot tegnet større skip.
I fjor bestilte Hurtigruten nye ekspedisjonsskip fra Kleven designet av Rolls-Royce i samarbeid med Øino.
Disse fartøyene nesten dobbelt så lange med sine 140 meter, og bygges med ny hybridteknologi for å redusere utslipp. I den første fasen vil hybridteknologien gjøre det mulig for Hurtigruten å seile helelektrisk i 15 til 30 minutter.
Det er ikke opplyst hvem som har bestilt den nye luksusyachten.
Dagens nyhetsbrev
Scantrol leverer kontrollsystemer og hiv-kompenserende systemer som utligner bevegelser i sjøen når arbeid skal utføres.
I 2014 fikk de 17 ansatte i Scantrol 100.000 i bonus. Året etter fikk de nesten like mye, men i fjor var det stopp. Da gikk bedriften med en halv million i underskudd.
Da oljenedturen slo inn ble fisk redningen. For bergensselskapet med 15 ansatte tegner 2017 til å bli et godt år.
-Det er en boom for både å bygge nye fiskefartøy og for å oppgradere eksisterende fartøy for øyeblikket, og vi er glade for å være en anerkjent leverandør av kontrollene for noen av verdens største fiskefirma, sier forretnigsutvikler Øyvind Hansen i en melding.
– Hittil i år har vi mottatt ordre for mer enn 30 systemer, og dette vil vise seg å være et rekordår for Scantrol i fiskerimarkedet.
Selskapet har også mottatt ordre for 10 forskningsfartøy i år til Canada, Sør-Korea og Skandinavia.
Fisk har blitt redningen for mange av de norske verftene.
Bestillingene av fiskefartøy, brønnbåter og arbeidsbåter til havbruksnæringen utgjør nå halvparten av nybyggene som skal leveres.
Det er et drøyt år siden Simek sikret seg sin største kontrakt noensinne med byggingen av en hekktråler. Rundt påsketider er det imidlertidig tomt for jobb og sørlandsverftet har sagt opp alle de ansatte.
Få også med deg:
Nå har det nye fartøyet M/S Nyksund satt kursen mot Norge. Om to uker er fôrgiganten klar for å jobbe for BioMar i Norge.
Få bestilte skip og økte råvarepriser gjør utsiktene i shipping lysere. Shippinganalytikere mener LNG og tank er mest spennende, skriver Finansavisen.
For 40.000 dollar dagen får Aker-rederiet Ocean Yield noen flere kontraktsmåneder for Lewek Connector.
I Korea er 35.000 sparket i verftsindustrien i første halvår 2017. Nye tall viser at koreansk verftsindustri og underleverandører har avskjediget over 21 prosent av medarbeiderne, skriver Shippingwatch.
Han styrer servicebåtane sine bevisst unna spot-marknaden
Marinus Aqua Service på Bømlo har hatt ein stø kurs sidan selskapet vart skipa for ni år sidan. No har dei tre båtar på lange avtaler i oppdrettsnæringa.
– Me går kun på langtidskontraktar. Då veit både me og kunden kva me har å forhalda oss til. Det har vore ein bevisst strategi. Dei kundane me har hatt er nøgd med det me gjer. Det er mykje større uvisse i spot-marknaden, seier Eidet.
