Marknaden er som dei hadde sett føre seg. – Det går etter planen. Me har desse fire båtane og ein bløggebåt under bygging, der to er i tidlegfasen, seier konserndirektør Jon Are Gummedal til iLaks. – Behovet er dekka I slutten av 2017 kjem deira første båt, som skal leverast frå Arctic Shipping. Deretter kjem ein bløggebåt våren 2018, som havna i ordreboka til Kleven. For drygt to månadar sidan kontraherte dei to nye brønnbåtar som skal byggast ved Sefine Shipyard i Tyrkia. Alle båtane har befraktningsavtale. – Då er behovet dekka, seier Gummedal til iLaks. Likevel legg dei seg ikkje på latsida. Selskapet, som har som ambisjon å bli den største aktøren innafor brønnbåt, ynskjer å bygge fartøy som er både billegare, og billegare å drifta, enn dagens båtar. – Me jobbar med fleire konsept. Det er mellom anna ein type service-båt som me held på og utviklar. Eigd av bransjetungvektarar som Marine Harvest og Deep Sea Supply,  er det med andre ord både kapital- og erfaringsrike eigarar som står bak ryggen til Gummedal. – Me har eit tett samarbeid med Marine Harvest og får mykje god input frå dei. Me er i ein oppstartsfase med reiarlaget, men no har me fått dedikerte folk som jobbar tett med Marine Harvest. Dei hjelper oss med kva me treng og kva me ikkje treng, seier han. Bygger i utlandet Marine Harvest ville redusere kostnadane som går til leige av brønnbåtar, og ynskja å etablera noko sjølv som følgje av dei høge marginane. Har marknaden vore som de trudde på førehand, og korleis held de prisane nede? – Det er som forventa, ja. Me bygger i utlandet, kor kostnadane er lågare og me legg stor vekt på å velja utstyr som erfaringsmessig er fornuftig med hensyn til innkjøpspris, og som gir oss ein forventa lågare vedlikehaldskostnad over tid, seier Gummedal. . Satsar på prosessbåtar For tida har DESS Aquaculture kontrakt med ein bløggebåt som vert designa hos Salt Ship Design på Stord. Det er eit konsept både Gummedal og fleire i bransjen trur vil slå ut i full blomst framover. – Me kjem til å satse på det, men me må først få ut den første for å sjå korleis konseptet fungerer. Kunden må jo få stadfesta at det er ein båt som fungerer og at den gir den kvaliteten ein ynskjer. Det har me stort tru på; det er mykje meir effektivt med tanke på at ein fraktar fisken død, og ikkje levande, seier Gummedal.

Rolls-Royce sin motorfabrikk, Bergen Engines AS, har signert kontrakter for levering av to kraftverk til Bangladesh. Samlet har ordrene en kontraktsverdi på 133 millioner Euro. Den første av forsendelsene skal leveres i år til Confidence Power Rangpur Limited og brukes i et kraftverk i Rangpur på 112 MW. Et annet, tilsvarende kraftverk skal leveres som opsjon i 2018. Det andre kraftverket på 150 MW skal gå til Midland East Power Ltd, og blir lokalisert i Ashuganj. Kontraktene omfatter også levering av reservedeler i 15 år. – Vi er glade for at har blitt valgt til å bidra til med å utvikle kraftproduksjonen i Bangladesh, sier Jeff Elliott, administrerende direktør i Bergen Engines. – Bergen Engines leverte sitt første Rolls-Royce kraftverk til Bangladesh i 2001, og har siden bygget kraftverk som dekker over fem prosent av landets totale strømforsyning. Disse nye kraftverkene representerer et stort skritt videre for oss, og vi skal gjøre vårt beste for å oppfylle forpliktelsene til kundene våre og landet som helhet. Disse kontraktene er en del av regjeringen i Bangladesh sin ambisiøse plan om å mer enn doble den nasjonale kraftproduksjonskapasiteten til 38.000 MW for å møte en etterspørselsprognose på 33.000 MW innen 2030. Planen krever en betydelig økning på over 9.000 MW de neste fire årene, og det er her medium-speed motorene fra Bergen kommer inn i bildet. Et kraftverk basert på forbrenningsmotorer er enkelt å bygge på bare et år, mens andre alternativer kan ta så mye som syv år å realisere. For motorfabrikken i Bergen betyr dette at avhengigheten av offshoremarkedet vil avta. – Det maritime markedet vil alltid være viktig for oss, men vi forbereder oss en fremtid hvor vi vil ha en 50/50 fordeling mellom land og marine-applikasjoner istedenfor 80/20 slik det historisk har vært, sier Jeff Elliott.

Det sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide, som nylig ble med over fra Swedbank til Kepler Cheuvreux. Spot-markedet for forsynings- og ankerhåndteringsskip har store deler av tiden etter oljeprisfallet for tre år siden vært nådeløst, med rater helt ned under 20.000 kroner. Også på lengre kontrakter er så godt som alle kontrakter blitt reforhandlet siden oljeprisfallet, og ratene redusert. Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år, men gjennom sommeren har det vært fint driv og stigende rater i Nordsjøaktiviteten, selv om det har svingt litt. Stig Erik Kyrkjeeide – Alt tyder på at ratene er noe opp fra rekordlave nivåer, også på periodekontrakter, sier Kyrkjeeide. Se også: Over 130 båter i Opplagsregisteret Tidligere i september meldte Clarksons Platou at utnyttelsen i Nordsjøen har vært i vekst for både forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy. Fra nyttår har gjennomsnittlig supply-utnyttelse økt måned for måned fra 52,93 prosent i januar til 65,23 prosent i august. Første gang siden 2014 En mulig feilkilde i slike analyser er sesongvariasjon, men skal vi tro Kyrkjeeide er det grunn til forsiktig optimisme også hvis vi tar denne i betraktning. Les også: Denne ankerhandleren er favoritten i spot-markedet – Det er mange måter å måle det på. Ser du på endringer måned for måned blir man lett lurt av sesongpåvirkningen – det vil nesten alltid være en økning gjennom våren og inn i sommeren, men selv om det øker kan det være en underliggende fall i etterspørsel når man tar hensyn til sesong. Men hvis man måler etterspørselen opp mot samme måned i fjor, så eliminerer vi sesongeffekter og får et bedre bilde, sier han. Det er denne øvelsen han har gjort i oversikten øverst i saken. – September er ikke ferdig enda, men våre foreløpige tall viser at det kan være første måned hvor vi får en økning i etterspørselen etter supplyskip i Nordsjøen siden 2014, sammenlignet med samme periode i fjor, sier han, før han minner om at winter is coming. – Selv om det nå er i ferd med å bedres noe, så er det fortsatt fra et svært lavt nivå og ingenting tyder på at dette kommer til å trigge en sterk økning av båter ut fra opplag. I en tidligfase av en markedsbedring vil det være større svingninger enn i et mer balansert marked, og det gir ikke høye odds å tippe at vinteren kommer til å bli kald og vanskelig i dette markedet. Møt Kyrkjeeide på Sysla Live 20. september Vi tar journalistikken til scenen og tar deg med bak kulissene i spillet om offshore-flåten. I tillegg til Kyrkjeeide møter du disse i samtale med våre journalister: Per Sævik Kristin Holth i DNB Tom Hestnes i Alfred Berg Njål Sævik i Havila Eirik Syversen i Volstad Maritime Rune Malvik i Sparebank 1 SMN Synnøve Gjønnes i Pareto Les mer her og klikk her for å kjøpe din billett nå. Sysla-abonnenter får rabattert pris – klikk her om du er abonnent. Følg eventen på Facebook for å holde deg oppdatert med siste nytt – vi sees i Ålesund!

Overvåkingsorganet ESA i Brussel godkjenner den norske statstøtten for en tiårsperiode. Den norske tilskuddsordningen for sjøfolk kan dermed utvides med rundt 80 millioner kroner i året fram til 2026 etter at EØS-tilsynet har gitt grønt lys. Etter tyve år uten endring i ordningen la regjeringen frem i mai at de ønsket at det skulle bli billigere å ha nordmenn om bord. Les også: Ikke vært færre sjøfolk på nettolønn siden 2011 Full pott Regjeringen foreslo å gi full pott og fjerne dagens makstak for tilskudd per sysselsatt på skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) i revidert nasjonalbudsjett 2017. Med godkjennelse fra ESA innebærer tilskuddsordningen at redere får tilbakebetalt skatt og arbeidsgiveravgift for EØS-sjøfolk på norskregistrerte skip . – Gjøre norske sjøfolk attraktive På denne måten håper norske myndigheter å gjøre det mer attraktivt å ansette sjøfolk fra Norge eller andre EØS-land i en sektor med hard internasjonal konkurranse. Redere som tidligere har fått tilbakebetalt 26 prosent av skatt og arbeidsgiveravgiften for sjøfolk på skip i utenriksfart i det norske NIS-registeret, kan nå kreve full refusjon.

Spillet om offshore-flåten: Kom på Sysla Live i Ålesund 20. september Analysebyrået Menon har på oppdrag fra Maritim Forum utarbeidet et estimat for hvordan det gikk med den maritime næringen i fjor. – Basert på regnskapstallene for 2016 og foreløpige analyser, ligger det an til en nedgang i omsetning og verdiskaping for den maritime næringen på omkring 20 prosent, sier daglig leder Tord Dale i Maritim Forum. Tord Dale. Foto: Maritimt Forum Han understreker at dette er en foreløpig analyse, og at de endelige tallene vil bli presentert på Haugesundkonferansen neste år. Den foreløpige prognosen viser imidlertid at 9000 ansatte mistet jobben i 2016. – Det vil si at omtrent 20.000 arbeidsplasser har forsvunnet i næringa etter oljeprisfallet, sier Dale. – Jobbene kommer ikke tilbake Han er ikke overrasket over tallene. – Nei, en stor del av det vi har holdt på med har vært knytte til oljenæringen. Med prisfallet var det ingen overraskelse at mange jobber ville forsvinne. Les også: Over 1000 sjøfolk har mistet jobben de to siste årene Han mener vi nå ser en utflating etter oljeprisfallet, men at det ikke er noe som tyder på at de jobbene som er forsvunnet kommer tilbake med det første. – Det er mye oljejobber som er borte, og jeg mener næringen må tenke at de jobbene ikke kommer tilbake. Vi må finne andre områder for vekst. Cirka 16 prosent fall i fjor Den norske maritim næringen eksporterte varer og tjenester for 284 milliarder i 2015. Næringen er dermed Norges nest største eksportnæringen, etter petroleum i 2015. Næringen sto bak 24 prosent av Norges vare- og tjenesteeksport i 2015, ifølge Menon, som også har sett på utviklingen fra 2015 til i fjor. – Der venter vi oss at fasiten vil vise en nedgang fra 2015 til 2016 på hele 16 prosent, sier Dale. Det er spesielt offshore det forventes en sterk nedgang, som følge av både lavere priser og et lavere aktivitetsnivå internasjonalt. Maritim næring er fortsatt svært offshore-orientert. Ser en bort fra deepsea-shipping, anslås det at tre av fire eksportkroner genereres i tilknytning til olje- og gassaktivitet. Les også: Nå har snart 40.000 mistet jobben – Både offshore- og riggselskapene forventer at inntektene vil falle med over 20 prosent fra 2015 til 2016. Siden toppåret i 2013 har riggselskapenes eksport sunket med 60 prosent, sier Dale. – Trenger hjelp – Hvor tar de veien, de som mister jobbene? – Vi har ikke analysert dette, men det er noe vi vurderer. Det vi ser fra søkertallene på utdanningene er at noen har valgt å ta videre studier innenfor det maritime. Det er uomtvistelig at havnæringene skal vokse og vi vil trenge kompetansen. Forhåpentligvis skjer det noe knoppskyting i form av nye næringer. – Hvor kritisk er situasjonen for de maritime næringene? – Jeg har lyst å svare at det går bra. Det tror jeg jo. Men vi trenger noe hjelp fortsatt, mer enn noen gang er stabile og forutsigbare rammevilkår viktige. Det håper jeg politikerne bruker de mulighetene det offentlige har for å gi oss drahjelp gjennom omstillingen, offentlige innkjøp, satsing på kompetanse og hjelp inn på nye eksportmarkeder. Spillet om offshore-flåten: Kom på Sysla Live i Ålesund 20. september