Hurtigbåter er den store klimasynderen innen samferdselssektoren i nye Vestland fylkeskommune. En passasjer på hurtigbåt slipper ut over fire ganger så mye CO? pr. kilometer som en flypassasjer. Derfor har politikerne vedtatt at man så raskt som mulig skal gå over til utslippsfri teknologi som hydrogen eller batteri på sambandene som fylket har ansvar for. Første anledning kommer neste år, da samtlige hurtigbåtruter i gamle Sogn og Fjordane og et par i Hordaland skal legges ut på nytt anbud med oppstart i 2022. Men verken teknologien for eller finansieringen av klimavennlige hurtigbåter er klar ennå. «Betydelig risiko» Påtroppende fylkesrådmann Rune Haugsdal ber derfor politikerne i Vestland vedta en todelt anbudsprosess, der perioden frem til mai 2024 dekkes av en kontrakt uten nye miljøkrav. Fra mai 2024 til 2026 skal det derimot komme krav om innføring av nullutslipp på åtte av rutene som skal på anbud – deriblant båtene som går i rute mellom Bergen, Sogn og Nordfjord. Begrunnelsen for utsettelsen ligger i en utredning som Haugsdal har fått selskapet DNV GL til å lage. «DNV GL sitt notat konkluderer med betydelig risiko og prosjektleder vurderer risikoreduserende tiltak som helt nødvendige» skriver Haugsdal i sin innstilling til fylkesutvalget, som skal møtes onsdag 13. november. Trenger mer tid Han viser til tre konklusjoner i rapporten som taler for en utsettelse: Det vil være «svært utfordrende» for tilbydere å skulle prise usikkerhet og teknologirisiko innen mars 2020, som er fristen for å levere inn et tilbud. Å endre miljømodell på nåværende tidspunkt «vil åpenbart være en stor inngripen som høyst sannsynlig vil medføre forsinkelser sammenliknet med nåværende tidsplan», skriver DNV GL. Det er behov for å arbeide videre med å sikre finansiering fra Enova. Løsningen er å lyse ut en kort standard kontrakt uten nullutslippskrav, som skal gjelde fra 2022, mener Haugsdal. «Dette vil også være et virkemiddel for å redusere risiko for tilbyderne, med tanke på å gi tid for regelverksutvikling for hydrogen spesielt, samt generell teknologimodning og konseptutvikling for nullutslippsteknologi på hurtigbåter» heter det i innstillingen. Koster 100 millioner årlig Tanken er så at de nye, utslippsfrie hurtigbåtene skal fases inn i perioden 2024 – 26. Vestlandspolitikerne har lenge advart om de store ekstrakostnadene som følge av utslippsfrie ferger og hurtigbåter. De nye anbudene for hurtigbåtene i Sogn og Fjordane vil alene koste rundt 100 millioner kroner mer årlig enn dagens kontrakter. – Staten må ta mellomlegget for at dette skal bli noe av. Jeg tror det blir vanskelig å få flertall for å påta seg så store ekstrakostnader som det er snakk om her, uten at staten refunderer det, sa Gunhild Berge Stang (V) til BT tidligere i år. DNV GL advarer i sitt notat mot en rekke usikkerhetspunkter når det gjelder kostnader. Konsulentene mener at prisen for ombygging av kaier vil bli betydelig, og at batteribankkostnadene er underestimert. Dessuten stiller de spørsmål ved om den forventede støtten fra Enova og Nox-fondet virkelig vil komme. Fergene er på vei Når det gjelder fergesambandene, er utviklingen kommet atskillig lengre. Fylkesrådmannen kan i en annen sak fortelle politikerne at det er enkelte mindre forsinkelser på innføringen av utslippsfrie ferger, men at alt skal komme på plass i løpet av neste år. 14 nye fergesamband skal over på ny kontrakt fra 1. januar 2020. Ni av de er klare for elektrisk drift fra årsskiftet, mens seks etter planen skal fases inn med elferger seinere på året. De seks har opplevd forsinkelser med å få opp ladeinfrastruktur, bygget om kaier eller å få nødvendige tillatelser. Dessuten er det usikkert om brannen og eksplosjonen i fergen «Ytterøyningen» vil skape vesentlige forsinkelser. The post Utsetter klimavennlige hurtigbåter appeared first on SYSLA.

Autonomiklyngen i Trøndelag blir del av Arena-programmet, som er del av det statlig finansierte klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters» og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Autonomiklyngen består av 23 virksomheter som jobber med ubemannet transport i hav. Les også: Denne fergen seilte autonomt fra kai til kai Klyngeprogrammet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidsbaserte aktiviteter som skal gjøre klyngene mer attraktive og styrke innovasjonsevnen i de enkelte bedriftene. Verdens beste på autonomi til havs I klyngen er det forsknings- og utviklingsmiljøer, kompetansemiljøer, teknologileverandører, komponent- og systemleverandører, investorer og innovative kunder. De skal bidra til sikrere, mer effektive, og presise operasjoner i havet, og mindre forurensing og klimaavtrykk, heter det i en pressemelding. Les også: «Er autonome skip uten ansvar?» – Klyngen skal bli en naturlig representant for våre medlemsbedrifter og resten av autonomimiljøet. Sammen skal vi profilere Trøndelag og Norge som «verdens beste» på autonomi i havrommet, sier Eirik Hovstein, styringsgruppeleder i Autonomiklyngen i en pressemelding. Autonomi, eller systemer som kan operere helt eller delvis selvstendig, er fortsatt et ungt fagfelt, og det er et stort behov for å teste, verifisere og kommersialisere ulike teknologier. Les også: Vil bytte ut lastebiler med selvkjørende skip I dag står de forskjellige aktørene mer eller mindre alene i dette arbeidet. Samtidig er det store muligheter for kommersialisering og eksport av autonome systemer og teknologier, heter det i pressemeldingen. Håper på etableringer – Hele verdikjeden skal involveres i utvikling og produksjon av innovative autonome løsninger. Vi ønsker også å forenkle og forbedre tilgangen til test- og demoinfrastruktur for teknologibedrifter og fagmiljø, sier Hovstein. – Med tettere samarbeid innad i autonomimiljøet og bedre tilgang til områder for testing av teknologien, håper jeg også at flere spin-outs fra forskningsmiljøene og bedriftene vil etablere seg i regionen, sier Hovstein.   The post Autonomiklyngen i Trøndelag styrkes appeared first on SYSLA.

I nøyaktig ett år har Havarikommisjonen gransket kollisjonen mellom krigsskipet KNM «Helge Ingstad» og det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden. Her er noen av hovedpunktene i rapporten: Sjøforsvarets mangel på kvalifiserte navigatører til å bemanne fregattene førte til at nye vaktsjefer ble klarert raskere og hadde mindre erfaring som vaktsjef enn tidligere. «Sola» TS seilte nordover med den fremovervendte dekksbelysningen påslått. Dette gjorde det vanskelig for besetningen på fregatten å identifisere tankskipet som et fartøy. Kystverket hadde ikke etablert menneskelige, tekniske og organisatoriske barrierer med hensyn til tilstrekkelig trafikkovervåking. Fregatten seilte med AIS i passiv modus. Slik mener Havarikommisjonen ulykken skjedde: http://webnodesvideostorage.blob.core.windows.net/asset-385ba345-b2cf-4118-b59d-a819b87a6d2c/001-RAPPORTFILM-HELGE-INGSTAD-HAVARIKOMMISJONEN-LANGVERSJON-NORSK_H264_3000kbps_AAC_und_ch2_128kbps.mp4 Ingen enkelthendelser forårsaket ulykken alene – Vi er ikke ute etter å finne syndebukker, men å bedre sikkerheten, sier direktør William J. Bertheussen i Havarikommisjonen. Han understreker i innledningen av pressekonferansen at dette ikke er en sjøforklaring, og at havarikommisjonen ikke tar stilling til om loven er brutt eller fordeling av skyld etter ulykken. – En rekke faktorer, alt fra operative til systemiske, medvirket til at denne situasjonen kunne oppstå, sier avdelingsdirektør for sjøfartsavdelingen i havarikommisjonen, Dag S. Liseth på pressekonferansen. – Hendelsen er kompleks og detaljene mange, sier han. Havarikommisjonen påpeker samtidig at ingen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent. – Vaktsjefen var en ung offiser med begrenset erfaring, sier leder fagstab Ingvild K. Ytrehus i en video som vises på pressekonferansen. Vaktsjefen ledet et team med vaktsjef under opplæring og fem menige på KNM «Helge Ingstad» da ulykken skjedde. På fregatten skal vaktsjefens forståelse ha vært at situasjonen var under kontroll. – Ingen i brobesetningen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent, sier organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem i videoen. Kritikk av alle parter I Havarikommisjonens rapport får alle involverte parter kritikk: Organisering, samarbeid og ledelse var ikke hensiktsmessig på broen på fregatten. Tankskipet «Sola TS» gikk med dekklysene tent. Dette gjorde det vanskelig for fregatten å se lanternene på tankskipet og signallampen som tankskipet prøvde å varsle med. Sjøforsvaret hadde gitt vaktsjefer med begrenset erfaring ansvar for å drive opplæring. Årsaken var mangel på kvalifiserte navigatører. Kapasiteten på broen var dermed for dårlig. Sjøtrafikksentralen på Fedje var for dårlig organisert. Trafikklederen hadde ikke god nok oversikt, og for dårlig forståelse av situasjonen. The post Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte appeared first on SYSLA.

I den nye ordningen kortes opptjeningstiden ned fra 12,5 til 3 år. Videre kan sjøfolk tjene opp pensjon av egen inntekt, slik som i andre tjenestepensjonsordninger. – Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet i 1948, og en ny pensjonsordning er nødvendig for å sikre sjøfolk en pensjon tilpasset dagens pensjonssystem, sier saksordfører Helge André Njåstad (Frp) i en pressemelding. Les også: Lokale sjøfolk tapte pensjonssak mot Rødne Han mener at den nye ordningen sikrer at langt flere sjøfolk kan tjene opp rett til pensjon. Med den nye ordningen kan pensjon tas ut og kombineres med arbeid fra 62 års alder. Lovproposisjonen inneholder overgangsregler fra dagens ordning til ny ordning for arbeidstakere over 50 år. The post Ny pensjonsordning for sjøfolk vedtatt av Stortinget appeared first on SYSLA.

DOF Subsea, delvis eid av Austevoll-rederiet DOF sikrer seg flere kontrakter fra ukjente klienter. Det skriver selskapet i en børsmelding i dag. – Dette er viktige kontrakter for oss, som sikrer god utnyttelse for våre skip i den Nord-amerikanske regionen, i tillegg til å skape en sterk basis for fremtidig arbeid i Trinidad, sier Mons Aase, administrerende direktør i DOF i meldingen. Fartøyet «Skandi Neptune» skal på en treårig rammekontrakt for en større aktør i Trinidad fra slutten av november. I tillegg sikrer selskapet flere kortere kontrakter som sikrer god utnyttelse av fartøyet «Harvey Deep Sea». Også «Geosea» er sikret en 21-dager lang kontrakt med start i slutten av november.   The post DOF Subsea sikrer flere kontrakter appeared first on SYSLA.

Onsdag morgen la Odfjell SE frem resultater for tredje kvartal 2019, der de peker på sesongmessig lavere volum og geopolitisk spenninger som grunner til et svakt kvartal. – Tredje kvartal ble påvirket av den vanlige sesongmessige nedgangen i volum, mens ratene forble stabile, sier Kristan Mørch, adminstrerende direktør i Odfjell SE, i en uttalelse. – Markedene har i etterkant normalisert seg og vi anser økningen i volum samt forbedrede råolje- og produkttankmarkeder som oppløftende. Dette vil ha en positiv påvirkning på vårt marked fremover, sier han. Les også: Oljetankere avventer grønn ettermontering på grunn av sterke rater Tapte 10 millioner kroner Selskapet tapte 1,1 millioner dollar i kvartalet som gikk, tilsvarende 10,1 millioner kroner, mot 31,5 millioner dollar, eller 289 millioner kroner, i tilsvarende periode i fjor. Samtidig omsatte Odfjell for 232,7 millioner dollar mot fjorårets 233,7 millioner dollar. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 51 millioner dollar, ned fra 57 millioner dollar i andre kvartal 2018. Les også: Solstad Offshore får utsatt skjebnedatoen Peker på geopolitisk uro Noe av resultatet ble negativt rammet av geopolitiske spenninger, ifølge selskapet. Det skjer kun måneder før IMO 2020-reglene settes i verks, som krever at alle seilende fartøy må redusere svovelutslippet sitt med 85%. Men ledelsen er positiv på fremtidige kvartaler. – Vi blir oppmuntret av den kontinuerlige forbedringen av kontraktsratene og at kundene aksepterer innføring av potensielt høyere bunkerkostnader relatert til IMO 2020. Vi forventer å rapportere forbedrede resultater i fjerde kvartal, sier Kristian Mørch. The post Odfjell SE tapte 10 millioner kroner appeared first on SYSLA.