Den siste måneden har MS «Polarlys» gått tur-retur Bergen-Kirkenes på biodiesel. Dette er ifølge Hurtigruten første gang et cruiseskip som seiler langs norskekysten benytter biodiesel.
Testresultatene har vært positive for cruiserederiet. CO?-utslippene fra det 23 år gamle skipet er redusert med 80 prosent sammenlignet med tradisjonelle marine drivstoff.
Onsdag inviterte Hurtigruten samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til Bergen for å overvære tankingen av det nye drivstoffet.
– Vi ønsker å vise at det er mulig å få til svært store utslippsreduksjoner, også på litt eldre skip som «Polarlys». Med dette ber vi om at skipsfarten skal få de samme fordelene og subsidiene ved bruk av biodiesel som fly- og veitrafikken i dag mottar, sier konserndirektør Daniel Skjeldam i Hurtigruten til Sysla.
Konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam. Foto; Tuva Åserud
Ønsker forbud mot tungolje
Foreløpig er det bare MS «Polarlys» som går på biodrivstoff, men syv av de øvrige skipene i flåten har tilsvarende maskineri som gjør det mulig å ta i bruk biodiesel, uten at det krever ombygging.
– Samtidig er det langt flere av våre skip som vil kunne bruke biodiesel, deriblant ekspedisjonsskip som «Roald Amundsen» og de nye hybridskipene. Innen 2022 vil vi ha ti hybridskip i flåten. En kombinasjon av batteri og biodiesel vil ha en formidabel effekt på utslippene, sier Skjeldam.
Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy
Biodrivstoff er imidlertid dyrere enn fossilt drivstoff. Nå ønsker Hurtigruten et internasjonalt forbud mot bruk av billig og forurensende tungolje i Arktis og langs norskekysten.
– Kan ikke subsidiere alt
Samferdselsministeren er positiv til Hurtigrutens nye tiltak, men vil ikke love tilsvarende subsidier til skipsfarten som fly- og veitrafikkbransjen i dag mottar.
– Det er for tidlig å konkludere med det nå, men vi har registrert ønsket. Vi har allerede et bredt virkemiddelapparat for bærekraftig skipsfart.
Han påpeker at regjeringen vil ha utslippsfrie fjorder innen 2025 og at regjeringen allerede har bidratt med flere hundre millioner til grønnere skipsfart.
– Samtidig kan vi ikke basere oss på at alt skal subsidieres. Tiltak som Hurtigruten her innfører er en fornuftig bro over til nullutslippsvisjonen, mener Dale.
Samferdselsministeren understreker samtidig verdien av å øke produksjonen av biodrivstoff i Norge.
– Å øke produksjonen her til lands vil gjøre det mer lønnsomt å ta i bruk mer bærekraftige løsninger. Dette er noe vi har et stort potensial for i Norge gjennom slakteavfall, en voksende fiskenæring og skogbruk som gir oss et stort potensial til å hente hjem denne industrien og minske importmengden, sier Dale til Sysla.
MS «Polarlys» tanker biodiesel ved Hurtigruteterminalen. Jon Georg Dale til høyre. Foto: Tuva Åserud
Fremstilt av slakteavfall
Langs kaien i bakgrunnen tankes «Polarlys» med biodiesel fra Louisiana. Biodieselen er fremstilt av slakteavfall fra storfe og gjenvunnet amerikansk frityrolje fra leverandøren St1.
Konsernsjefen understreker imidlertid at Hurtigruten på sikt ser for seg å kunne benytte europeisk biodiesel.
– Medregnet transportutslipp fra Louisiana reduserer vi likevel CO?-utslippene med 80 prosent på denne seilasen, forteller Skjeldam til Sysla.
Les også: Hurtigruten: – Vi skal fortsatt ha norsk flagg og bemanning
Konserndirektør Kristine Vergli Grant-Carlsen i St1, selskapet som leverer biodrivstoffet, er godt fornøyd med samarbeidet.
– Dette er første gang vi leverer biodrivstoff til skipsfart. Det å få med næringslivsaktører som Hurtigruten er helt i tråd med vår visjon, sier hun.
Biodrivstoff kan lages av en rekke ulike kilder, deriblant avfall fra matolje, slakteavfall, mais, soya eller palmeolje. Sistnevnte er imidlertid som kjent et omstridt tema, men Grant-Carlsen avviser at biodieselen de leverer til Hurtigruten fremstilles av palmeolje.
– Alt vi leverer til Hurtigruten fremstilles fra slakteavfall og går under kategorien avansert biodrivstoff som utgjør en garantert utslippsreduksjon på 80 prosent, sier Grant-Carlsen.
Nå håper hun flere av hurtigruteskipene vil ta i bruk drivstoffet på sikt, noe Skjeldam er positiv til.
Konsernsjef i St1, Kristine Vergli Grant-Carlsen, samferdselsminister Jon Georg Dale og konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam. Foto: Tuva Åserud
– Ikke dobbeltmoralsk
– Vi snakker ti år eller mer frem i tid før vi vil ha teknologien som kreves for å nå utslippsfri skipsfart. I mellomtiden er dette en meget god måte å redusere utslippene på, sier Skjeldam.
– Norske myndigheter har nå en mulighet til å komme på banen og gjøre det mer attraktivt å velge mer miljøvennlige løsninger, og den må de ta snarest. Stikk i strid med all fornuft er det lov å operere på billig, forurensende tungolje i noen av verdens mest sårbare farvann, fortsetter han.
Skipstrafikken i Arktis har økt kraftig de siste årene. Hurtigruten er selv en av aktørene som har tilbyr ekspedisjonscruise til sårbare områder som Arktis, Antarktis, Grønland og Svalbard.
Skjeldam mener imidlertid ikke det er dobbeltmoralsk av Hurtigruten å gå så hardt ut mot bransjen de selv er en del av.
– Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet for at vi seiler i Arktis og Antarktis. Når vi seiler her med ekspedisjonsskipene våre etterlater vi ingen avtrykk, samtidig som vi bidrar til å skape sysselsetting og næringsvirksomhet i arktiske områder. Når det er sagt, er også norskekysten et sårbart område, og det er ingen tvil om at skipsfarten her må få ned utslippene, sier Skjeldam til Sysla.
Hvordan Norge skal halvere utslippene i innenriks skipsfart har vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her:
The post Hurtigruten tester biodrivstoff – kutter utslippene med 80 prosent appeared first on SYSLA.
De nye utslippsreguleringene, IMO 2020, skal igangsettes fra nyttår. Nå melder imidlertid flere rederier at de vil gå langt ut i 2020 før de får installert eksosrensere på sine skip, såkalte «scrubbere»
De nye reglene setter en ny standard for hva skip kan slippe ut av visse gasser, og det er særlig mengden svoveloksider (SOx), som det fokuseres på. Totalt skal mengden svovelutslipp reduseres med omtrent 80 prosent, fra 3,5 vektprosent ned til 0,5 vektprosent.
For å nå de nye utslippsbegrensningene installerer mange rederier scrubbere i sine skip.
Det er tradewinds som først meldte om saken.
Store forsinkelser
– Mindre enn halvparten av de planlagte ettermonteringene på store oljetankere har blitt gjennomført, sier oljetanker-analytiker, Anoop Singh, til Tradewinds.
Han sier videre at det vil gå langt ut i neste halvår før ettermonteringene finner sted. Det er omtrent 80 VLCC-er (Very Large Crude Carrier) som ikke enda har gått inn til planlagt montering.
Det er to grunner til dette, i følge Singh.
Store forsinkelser på verftene som gjennomfører monteringen
At rederier avventer monteringen for å få med seg de sterke ratene i markedet
Han mener at 90 prosent av skipene har brukt mer enn fire uker på å ettermontere, som rederiene og verftene først meldte at monteringen vil ta. Årsaken til dette
— Alternativkostnaden for skipene å ettermontere nå, kan være en av færre skip går inn for ettermontering, sier Singh.
Kutting av utslipp i skipsfart er et stort tema, og dette har vi diskutert i Det vi lever av. Hør den her, eller der du ellers hører på podkaster!
The post Oljetankere avventer grønn ettermontering på grunn av sterke rater appeared first on SYSLA.
Verftsgruppen Havyard varsler fredag at de på nytt er i brudd med lånebetingelsene.
I forbindelse med ferske prosjektprognoser har det nå blitt konstatert ytterligere tap for to prototype-prosjekt ved Havyard Ship Technology sitt verft i Leirvik, skriver selskapet i en børsmelding.
Det gjeldstyngede selskapet meldte i vår om større tap på de to prototype-prosjektene i Leirvik. I juli opplyste selskapet at det var gjort endringer i eksisterende låneavtaler, hvor selskapet fikk unntak på lånebetingelsene frem til 1. oktober på bakgrunn av tapene for de nevnte prototype-prosjektene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Havyard Group
Havyard Group maritime teknologiselskap med hovedkontor i Fosnavåg.
Konsernet driver med skipsbygging, skipsdesign, sjømat, energi og transport.
Hovedkontoret for skipsbygging er ved Leirvik i Sogn og Fjordane, med avdeling i Fosnavåg og Tyrkia.
Konsernet har 581 fast ansatte, hvorav 171 er ansatt ved verftet.
Selskapet skulle i tråd med låneavtalene kunne levere minimum 350 millioner kroner i egenkapital og 75 millioner kroner i arbeidskapital fra oktober.
Les også: Verftet bommet med 100 millioner i regnskapet
Forsinket levering
Årsaken til de nye tapene skyldes ifølge verftsgruppen «operasjonelle forhold, herunder økt timeforbruk med påfølgende forsinkelser i ferdigstillingen av de nevnte skipene». Nye planlagte leveringstider er satt til november og desember 2019.
Konsekvensene er at selskapet fra og med fjerde kvartal vil være i brudd med lånebetingelsene når det gjelder krav til egenkapital og arbeidskapital, og vil levere et svakere resultat enn tidligere ventet i tredje kvartal.
Havyard opplyser at de er i dialog med långivere for å minimere effekten av bruddene på lånebetingelsene.
Det melder DOF Subsea i en børsmelding torsdag.
«Skandi Seven» har allerede startet på jobben for et internasjonalt energiselskap i Angola. Selskapet skal levere integrerte og raske forsyningstjenester, prosjektstyring og konstruksjonstjenester.
Kontraken inkluderer tjenester både på land og til sjøs, innenfor utviklinge av dypvannsfelt og vedlikehold av eksisterende subsea-infrastruktur.
«Skandi Skansen» skal om ikke lenge igang med arbeid utenfor kysten av Ghana. Her skal selskapet være en del av et installasjonsprosjekt. Også denne jobben er for en ukjent klient.
Elisabeth Grieg er deleier i Grieg-gruppen, styreleder i Grieg Shipping Group og administrerende direktør i Grieg International. Nå blir hun også styreleder i Norled.
– Vi er svært glade for at Elisabeth Grieg har takket ja til å bli styreleder i Norled. Hennes solide nasjonale og internasjonale lederkompetanse med en tydelig stemme innenfor det grønne skiftet i maritim næring vil være viktig for Norled i den satsingsfasen som selskapet står i nå, sier konstituert styreleder i Norled, Torborg Chetkovich i en pressemelding.
Elisabeth Grieg er en anerkjent bedriftsleder innenfor maritim sektor og har et sterkt engasjement for bærekraftig forretningsutvikling og kampen mot klimaendringer.
I tillegg til hennes mange styreverv i Grieg gruppen, sitter hun i en rekke eksterne styrer som blant annet London Business School, SOS-barnebyer Norge og REV Ocean AS. Elisabeth Grieg har også vært president i Norges Rederiforbund.
Torborg Chetkovich er partner i CapMan Infra, og har vært konstituert styreleder siden det nordiske infrastrukturfondet CapMan Infra og det kanadiske selskapet CBRE Caledon kjøpte Norled tidligere i år.
Verdens femte største hurtigbåtrederi
Norled er ett av Norges største ferjerederier og verdens femte største hurtigbåtrederiet med røtter tilbake til 1855. Selskapet har totalt ca. 80 fartøyer og om lag 1200 medarbeidere.
– Jeg vurderer Norled som et meget sentralt maritimt selskap med sterke skipsfartstradisjoner og dyktige medarbeidere som både har, og fortsatt ønsker, å lykkes i arbeidet med å drive frem klimaløsninger til havs, sier Elisabeth Grieg.
Hun legger til at norsk maritim næring er spesielt godt rustet til å ta en aktiv og definerende posisjon innen grønne skipsfartsløsninger.
– De løsningene som Norled går i front og skaper innen ferjer og hurtigbåter må vi utnytte. Vår felles ambisjon er å sette fart på arbeidet med omstilling til nullutslipp i maritim sektor både nasjonalt og globalt, fortsetter Grieg.
De ferske kontraktene rederiet har halt i land varierer i størrelse og segment, skriver selskapet i en pressemelding.
Det er bare en måned siden rederiet kunne melde at brønnintervensjonsfartyøyet Island Frontier mistet kontrakt, og at mannskap ville bli oppsagt. Dette fartøyet skal først i opplag, og deretter flagges om til Norsk Internasjonalt Skipsregister.
Det har dermed vært en innholdsrik start på jobb for nåværende administrerende direktør i Island Offshore, Tommy Walaunet, som tok over toppvervet den 1. september.
Til å begynne med fikk forsyningsskipet Island Commander en forlengelse på et år av kontrakten sin med Lundin tidligere i høst, skriver selskapet.
I tillegg inngikk søsterskipet Island Chieftain en kontrakt på seks måneder, inkludert opsjoner, med den spanske oljekjempen Repsol.
Sikret aktivitet i LNG-segmentet
LNG-skipet Island Contender har også sikret seg jobb denne høsten. Skipet vil levere flytende naturgass med Neptune Energy og går på kontrakt om få dager, som vil vare i tre måneder med seks månedlige opsjoner.
Administrerende direktør, Tommy Walaunet.
Tidligere denne uken inngikk søsterskipet, Island Crusader, en kontrakt med Well Expertise med varighet på 30 dager.
Ledelsen i Island Offshore venter nå en vinter med mindre aktivitet og færre nye kontrakter.
Les også: Dette norskbygde skipet har funnet et japansk hangarskip på havbunnen
– Aktiviteten i LNG-segmentet har vært god i 2019, men vi venter en noe lavere aktivitet gjennom vinteren. Det er derfor gledelig å skaffe arbeid til disse skipene nå for strategisk viktige kunder, sier administrerende direktør, Tommy Walaunet, i en pressemelding.
– Veldig glade
Innen subseasegmentet kan Ocean Intervention III vise til 200 nye dager med arbeid for Oceaneering, som Island Offshore har jobbet med siden 2007.
Også brønnintervensjonsfartøyet Island Constructor kan vise til en ny kontrakt denne høsten. Fartøyet vil være på jobb på norsk sokkel for verdens største uavhengige lete-og produksjonsselskap, ConocoPhillips, i 65 dager fra og med mai neste år.
– Dette er vi selvfølgelig svært glade for og vi har høye forventninger til dette segmentet, også fremover. Arbeid gjennom vinteren er fremdeles utfordrende, og fartøyet vil derfor ligge i varmt opplag til vi kan mobilisere for mer arbeid, sier Walaunet.
I tillegg har Island Offshores to andre brønnintervensjonsfartøy, Island Frontier og Island Wellserver, fått flere nye dager med arbeid denne høsten. De vil gå på kontrakt med Equinor.
Tirsdag fikk DOF støtte fra en gruppe långivere til å utsette en innbetaling, gitt at de tilbyr mer informasjon til långiverne innen sjette november. Selskapet har samtaler med både kreditorer og aksjonærer for å finne en langsiktig løsning.
Så hva er situasjonen for selskapet?
1. Hvordan er det mulig at markedsverdien til DOF ASA er på 298 millioner kroner, når de eier skip som er verdt nesten 19 milliarder kroner?
Det første svaret på dette er gjeld. DOF ASA har som mange andre selskaper i denne sektoren høy gjeld. Selskapet hadde ved utgangen av første halvår en bokført gjeld på 20,4 milliarder kroner.
De har en flåte på 67 skip som stort sett er i arbeid. Disse skipene har en bokført verdi på 19 milliarder kroner. Bokført egenkapital er på 5,6 milliarder kroner. Aksjekursen viser imidlertid at markedet ikke er villig til å betale i nærheten av dette for selskapet. Samlet markedsverdi er tirsdag ettermiddag på under 300 millioner kroner.
?!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Dette kan skyldes flere ting, men det svake markedet for offshoreskip, samt den store usikkerheten rundt gjeldsforhandlingene som foregår nå, er nok viktige faktorer. Dagens aksjonærer kan være redde for at aksjene vil bli utvannet i en fremtidig aksjeutvidelse, slik selskapet også har åpnet for.
2. Hvorfor er situasjonen kritisk for DOF nå?
I tillegg til at markedet for offshore-båter har vært svært svakt de siste årene, har flere banker ønsket å redusere utlånene sine til sektoren. Dette har ført til at DOF har hatt betydelige problemer med å få refinansiert sine banklån.
I første kvartal i år meldte selskapet at de trolig kom til å bryte lånebetingelsene, og ikke klare å betale tilbake eller refinansiere lånene sine, innen kort tid. Måneden etter, i juni i år, fikk selskapet utsatt en innbetaling på 537 millioner kroner frem til utgangen av november.
Les også: Dette står på spill i DOF
På bakgrunn av dette har DOF sett behovet for å finne en ny langsiktig finansieringsløsning. For å sikre en “tilfredsstillende finansiering og likviditet” for konsernet har selskapet nå gått i samtaler med både banker, obligasjonseiere og aksjonærer.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
3. Er DOF i en særstilling?
DOF er langt fra det eneste offshorerederiet som har problemer. Da oljeprisen raste og oljekrisen begynte sommeren 2014 var offshorerederiene blant de som ble hardest rammet. Oljeselskapene investerte mindre penger på norsk sokkel, og dermed ble det mindre bruk for skip som støtter arbeidet ute i havet.
Mens oppturen for lengst har kommet for oljeselskapene og mange av leverandørene, sliter rederiene fortsatt. Det er fortsatt langt flere skip tilgjengelig enn det er behov for.
Særlig verdt å nevne er kanskje Solstad Offshore, som ifølge siste kvartalsrapport har 30 milliarder kroner i gjeld og negativ egenkapital. Hvert tredje av selskapets skip ligger nå i opplag.
Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
Gjeldsmarerittet til offshorerederiene har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
4. Hvorfor selger de ikke bare noen skip?
For å selge et skip, må noen være villige til å kjøpe det. I dagens marked er det få kjøpere av den typen skip DOF eier. Dessuten er de fleste av DOFs skip tross alt i arbeid.
I forlengelsen kan man jo spørre seg om verdien virkelig er så høy som de oppgir. Estimatene på skipsverdiene er det imidlertid ikke selskapet selv som kommer med. Hvert kvartal henter de inn estimerte verdier fra flere meglere, for at flåteverdien skal være så korrekt som mulig.
En del av problemet er også at flåten av ulike type offshore-fartøy er stor. Dette er en konsekvens av at det over mange år ble bygget mange slike skip, samtidig som det er lite stålverdi i å skrape dem.
Det er heller ingen stor kostnad i å legge skipene i opplag sammenlignet med for eksempel en borerigg, og dermed vil rederier heller legge skip i opplag enn å kvitte seg med dem.
5. Hva skjer nå?
For å få rom til å jobbe med en ny finansieringsløsning har selskapet bedt om å få utsatt en obligasjonsinnbetaling med forfall 22. oktober frem til 20. desember. Dette fikk selskapet tirsdag støtte for av en gruppe obligasjonseiere, som tidligere har ment at de ikke har fått nok informasjon til å ta stilling til dette.
Selskapet og gruppen har nå blitt enig om et format for prosessen og diskusjonene fremover. Det inkluderer et rammeverk for deling av informasjon og utnevnelse av rådgivere.
Selskapet må nå kalle inn til et nytt obligasjonseiermøte innen sjette november, der det skal tas stilling til et nytt forslag. Dersom dette forslaget ikke går gjennom må selskapet bla opp 22. november.
Les også: Mons Aase tror på en løsning for DOF
DOF jobber samtidig med å få en ny utsettelse på innbetalingen på 537 millioner, som de i juni fikk utsatt til november.
Dersom selskapet ikke kommer til en enighet med partene om nye utsettelser, eller får på plass en langsiktig løsning, vil selskapet havne i mislighold. På grunn av klausuler i låneavtalene kan dette medføre at også annen gjeld blir reklassifisert som kortsiktig og kommer i mislighold. For konsernet DOF ASA omfatter dette til sammen 10,1 milliarder kroner.
Kilder: Oslo Børs, DOF ASA rapport for 2. kvartal 2019, børsmeldinger fra DOF ASA.
En gruppe långivere til Dof Subsea har gått med på å stemme for et forslag om å utsette en innbetaling med forfall i dag.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Gruppen representerer mer enn en tredjedel av stemmerettighetene i obligasjonslånet “Dofsub07”, og hadde opprinnelig avvist forslaget ettersom de mente de hadde fått for lite informasjon.
Selskapet og gruppen har nå blitt enig om et format for prosessen og diskusjonene fremover, inkludert en rammeverk for deling av informasjon og utnevnelse av rådgivere, heter det.
Nytt møte 6. november
Obligasjonseierne i lånet Dofsub07 skal møtes i Oslo i dag klokken ett, der de vil stemme over en utsettelse av innbetalingen som forfaller i dag frem til desember. For at gruppen skal gå stemme for forslaget vil det bli lagt til et tillegg til forslaget.
Der går det frem at selskapet må kalle inn til et nytt obligasjonseiermøte innen sjette november, der det skal tas stilling til et nytt forslag. Dersom dette forslaget ikke går gjennom vil innbetalingen forfalle 22. november.
Det melder hovedredningssentralen på Twitter.
Årsaken skal være maskinstans. 33 personer er om bord, og det er full storm i området, skriver Hovedredningssentralen.
Et redningshelikopter har vært over skipet, og slepebåter er på vei. Skipet har nå fått noe maskinkraft tilbake, heter det i meldingen.
Fartøyet «Skandi Vega» får utvidet arbeidstiden for Equinor med seks måneder etter at oljeselskapet utøvde opsjonsretten tilknyttet en rammeavtale DOF sikret seg i 2018.
Kontrakten fartøyet nå blir benyttet under starter i midten av november i år og skal fortsette til midten av mai.
Fartøyet har vært i jobb for Equinor siden 2009.