Fredag formiddag ble det meldt om brann i råoljetankeren «Dubai Harmony» ved Stureterminalen i Øygarden utenfor Bergen.
– Det har vært en brann i en generator etter en form for lekkasje, men vi vet ikke helt årsaken til at det skjedde eller hvor lekkasjen kom fra, sier Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, til Sysla.
Ved 13.10-tiden fredag meldte innsatslederen fra brannvesenet at brannen var slukket.
Generator
Etter at generatoren tok fyr har deler av oljetankskipet stått uten strøm, og skipet må slepes til et verft for å få utført nødvendige reparasjoner før det kan seile videre.
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus. Foto: Sjøfartsdirektoratet
– Vi har fått beskjed om at de planlegger å få oljen i land. Deretter skal skipet slepes til et verft der de må skifte eller reparere enkelte deler. Skipet må påmontere generatorer slik at de kan gi strøm til blant annet kontrollsystemer og overvåkningssystemer om bord, sier Aarhus.
– Det viktigste for oss er at ting er brakt i orden igjen så skipet kommer seg videre, sier han.
Etterforskning pågår
Årsaken til brannen er også ukjent for rederiet Dubai Navigation, som eier skipet Dubai Harmony.
– Etterforskningen pågår fortsatt, sier Cor Radings, kommunikasjonsdirektør for Dubai Navigation.
– Akkurat nå er det en rekke personer om bord på skipet som evaluerer fartøyets fulle skader, og vurderer når vi kan lesse råoljen samt når skipet kan repareres, sier han.
Fraktet 40 kubikk med olje
Dubai Harmony hadde opprinnelig håpet på å lesse oljen innen fredag, før brannen satte en stopper for planene – i skrivende stund vet ikke mannskapet når oljen vil bli losset. Oljetankeren fraktet 40 kubikk med olje.
– Det er et stort farepotensial når det er brann om bord i en oljetanker, og det er alltid en grad av eksplosjonsfare, sa Bjarte Rebnord, vikarierende operasjonsleder i Vest politidistrikt, på fredag.
Oljetankeren stod ferdig ved Samsung Heavy Industries i Sør Korea i 2005 og seiler under flagg fra Liberia. Skipet er av typen Aframax på 115.340 dødvektstonn.
Stureterminalen er drevet og delvis eid av Equinor.
Frøy Rederi, som for tiden bygger verdens største brønnbåt, har valgt Ålesund-selskapet CFlow Fish Handling til å levere et komplett fiskehåndteringssystem til båten.
Brønnbåten bygges ved Sefine Shipyard i Tyrkia, mens CFLow vil sammenstille fiskehåndteringssystemet ved selskapets anlegg i Langevåg utenfor Ålesund.
Når brønnbåten er ferdigstilt vil den være over 83 meter lang, 30 meter bred og med en lastekapasitet på 7500 kubikkmeter.
CFlow har vært med å utforme et nytt brønnbåtkonsept med flere nye løsninger sammen med Frøy Rederi og Møre Maritime.
Største enkeltkontrakt i selskapets historie
– En såpass stor båt krever naturligvis et fiskehåndteringssystem som er i stand til å prosessere store volumer av fisk. Størrelsen på kontrakten reflekterer størrelsen på brønnbåten og fiskehåndteringssystemet hennes. Da skjønner man at dette er en viktig kontrakt for oss. Dette blir en imponerende brønnbåt og vi er stolt av å kunne være en bidragsyter til prosjektet, sier Arnstein Johansen, CEO i Cflow i en melding fra selskapet.
Størrelsen av kontrakten er ikke oppgitt, men Ålesund-selskapet opplyser at det er den største enkeltkontrakten i selskapets historie.
Utstyret skal leveres i løpet av 2020 og første del av 2021, opplyser CFlow.
Blant dem som er brakt om bord i redningsskipet tirsdag, er det 22 barn.
– Svært unge barn og en nyfødt er blant de overlevende som nå er trygt om bord, tvitret Leger Uten Grenser, som drifter skipet sammen med SOS Méditerranée, etter den første redningsaksjonen.
«Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. I forkant av oppdraget ble skipet bygget om for å kunne håndtere en situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode.
Det tidligere offshoreskipet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen.
Trebåten ble oppdaget under et døgn etter at Ocean Viking gjenopptok sin søk- og redningsvirksomhet utenfor kysten av det konfliktherjede Libya i Nord-Afrika.
Les også: Norsk offshoreskip bygget om for å redde migranter
Mannskapet fikk øye på båten, som lå nesten 100 kilometer fra Libyas kyst med 48 mennesker om bord, ved hjelp av kikkert. En plastbåt med 61 passasjerer ble senere samme ettermiddag oppdaget av et overvåkingsfly som varslet både libyske myndigheter og redningsskipet.
Båt kantret
Tidligere tirsdag kantret en båt fylt med mennesker som håpet å nå Europa, utenfor kystbyen Sfax i Tunisia. To mennesker er funnet døde, opplyser tunisisk kystvakt, som leter etter 14 savnede passasjerer. Ni ble berget i live.
Lørdag fikk 82 mennesker som var reddet om bord på Ocean Viking, gå i land på den italienske øyen Lampedusa. Fem europeiske land er enig om å ta imot dem, og med norsk flagg seilte det humanitære redningsskipet igjen i retning Libyas kyst.
Salvini byttet ut
Italias tidligere innenriksminister Matteo Salvini nektet lenge Ocean Viking og andre redningsskip å anløpe italienske havner. Landet fikk imidlertid ny regjering i forrige uke, og det er ikke lenger Salvini fra ytre høyre-partiet Ligaen som styrer innenriksdepartementet.
Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) er sterkt kritisk til redningsoperasjonene og mener at redningsfartøyene med sitt nærvær oppmuntrer mennesker til å legge ut på havet i skrøpelige farkoster.
MSF har svart på kritikken og sier at det ikke finnes data som bekrefter noen direkte sammenheng mellom redningsbåter og antall krysningsforsøk.
Samtidig har myndighetene i Tunisia trappet opp innsatsen mot migranter. Kystvakten i det nordafrikanske landet har de siste to dagene pågrepet 192 mennesker og stanset 10 båter som var på vei til Europa, opplyser den tunisiske etatens talsmann Houssamedine Jbabli. Tre var irakere, resten tunisiere.
Les også: Malta lar alle fra «Ocean Viking» gå i land
Internering
Også i Libya har kystvakten stanset hundrevis av migranter i Middelhavet. Mange av dem er sperret inne i interneringsleirer, som huser over 5.000 mennesker fra Eritrea, Etiopia, Somalia, Sudan og andre land.
FN og menneskerettsgrupper har gjentatte ganger advart om umenneskelige forhold i leirene hvor migranter og flyktninger holdes fanget i Libya.
De har også bedt EU om å slutte å støtte den libyske kystvaktens innsats for å stanse båter på vei til Europa ettersom menneskene om bord blir brakt tilbake til interneringsleirene. Overgrepene foregår både i offisielle og uoffisielle leirer, ifølge FN.
23 personer var om bord i den 250 meter lange oljetankeren da det begynte å brenne i maskinrommet fredag formiddag.
To timer etter at brannen startet, klokken 13.10, var den slukket. Brannvesenet ble på stedet for å kjøle ned skipet, og sikre at brannen ikke blusset opp igjen.
– De siste av våre mannskaper dro derfra klokken 16.30, sier vaktkommandør Ronald Drotningsvik ved 110-sentralen i Hordaland fredag kveld.
Politiet etterforsker årsaken
Ifølge brannvesenet var det 40 kubikk med olje om bord i båten, som lå ved Sture-terminalen i Øygarden utenfor Bergen for å laste.
Ingen ble skadet, men 102 ansatte ved Sture-terminalen ble evakuert mens brannvesenet bisto med å slukke brannen.
Fredag kveld gjennomfører politiet avhør av mannskapet om bord i det Liberia-registrerte skipet.
– Det er Økoavsnittet som leder etterforskningen, sier operasjonsleder Per Algrøy i Vest politidistrikt ved 23-tiden fredag kveld.
De vil prøve å avdekke årsaken til at brannen brøt ut i maskinrommet på det 14 år gamle skipet.
– Vi har foreløpig ikke fått noen indikasjoner inn hit på hva som har skjedd, sier Algrøy.
Vil vurdere sjødyktighet
Han sier at politiet er i dialog med eieren av skipet, Dubai Navigation.
– Hvor lenge det blir liggende kan vi ikke si noe om ennå. Vi må bli ferdige med den innledende etterforskningen før de får dra, sier Algrøy.
Ifølge ham vil det også bli tatt en vurdering på hvorvidt skipet er sjødyktig.
Det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter rundt terminalen etter at brannen brøt ut, blant annet som følge av oljeholdig røyk fra skipet og på grunn av eksplosjonsfare.
Equinor, som eier Sture-terminalen, skriver i en pressemelding at produksjonen ikke ble berørt.
Stureterminalen mottar olje fra feltene Oseberg, Grane, Edvard Grieg og Svalin.
I en børsmelding mandag meldte Austevoll-selskapet DOF ASA at Frederik Mohn hadde trukket seg fra styret til DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Fredag morgen har storeier og en av grunnleggerne av DOF-konsernet, Helge Møgster, fortsatt ingen svar på hvorfor det har skjedd.
– Jeg har ikke fått snakket med ham ennå, jeg tror han er på reise, sier han.
Han understreker at han ikke har fått indikasjoner på at Mohn ønsker å selge seg ut av Møgster Mohn Offshore, selskapet de eier sammen, og som eier aksjemajoriteten i DOF, som igjen eier de fleste aksjene i DOF Subsea (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Mohn og Møgster
I juli 2016 ble Frederik Mohn nest største eier i DOF ASA etter en emisjon der hans investeringsselskap Perestroika kjøpte en million aksjer, tilsvarende rundt 6,9 prosent av aksjene i DOF.
I mai året etter kom Mohn inn i styret til DOF.
I oktober 2017 eide Frederik Mohn 138,5 millioner aksjer i DOF, som han overførte til styreleder Helge Møgsters selskap Møgster Offshore. Møgster Offshore eide fra før rundt 40 prosent av aksjene i DOF, slik at selskapet etter sammenslåingen hadde 47,4 prosent av aksjene i DOF ASA. Dette selskapet skiftet så navn til Møgster Mohn Offshore AS.
I november 2017 annonserte DOF at de ville hente inn 500 millioner kroner i en emisjon, hvorav 400 skulle komme fra Møgster Mohn Offshore AS. I en børsmelding ble det oppgitt at Møgster eide 66,4 prosent og Mohn eier 33,6 prosent av Møgster Mohn Offshore AS.
Formålet med emisjonen i DOF var å øke eierandelen datterselskapet i DOF Subsea, fra 51 til 65 prosent. Den andre eieren i DOF Subsea, First Reserve Fund, reduserte sin eierandel fra 49 til 35 prosent.
Ut med finansdirektøren til Mohn
Frederik Mohn selv har foreløpig vært taus om årsaken til at han plutselig trakk seg som styremedlem i DOF.
Omtrent samtidig som Mohn sa fra seg styreplassen i DOF-selskapene, mistet Mohn en av sine egne mest betrodde menn, finansdirektør i Perestroika, Paal V. Minne. Perestroika er Mohns private investeringsselskap.
Minne har fungert som finansdirektør i selskapet siden 2014.
– Det jeg har sagt er at jeg kan bekrefte at jeg ikke lenger jobber i Perestroika. Utover det har jeg ingen kommentar til saken, jeg synes det er naturlig at du tar kontakt med Frederik Mohn og Perestroika, sier han til Sysla.
Det var Finansavisen som først meldte om Minnes avgang. Ifølge avisen skal Minne ha blitt oppsagt av Mohn under et møte på søndag som de to hadde.
Møte skal, ifølge Finansavisen, ha dreid seg om refinansieringen av DOF Subsea – et av selskapene Mohn trakk seg fra styret til dagen etter.
Les også: Helge Møgster: Storeier på vei ut av DOF Subsea
Ut med First Reserve Fund
Også i DOF Subsea har det skjedd ting denne uken.
Onsdag kom nyheten om at First Reserve Fund, som eier 35 prosent i DOF Subsea (se fakta), trekker sine representanter fra styret i DOF Subsea.
– Dette fondet kom inn på eiersiden i 2008 og la ned i 2018. De har forsøkt å selge eierposten sin siden da, sier Helge Møgster til BT fredag.
Han legger til at DOF ASA har forkjøpsrett på aksjeposten til First Reserve Fund, men at de avventer til reforhandlingen av gjelden til konsernet blir ferdig. Dette har de frist til november med å komme i mål med.
Gjeldsproblemer
DOF og DOF Subsea har slitt i et tøft marked de siste årene.
Etter årets første kvartal oppga selskapet at de har opplevd utfordringer med å refinansiere eksisterende lån, og at de risikerte å gå i brudd med lånebetingelsene i nær fremtid.
I juni fikk selskapet en utvidelse av en lånefasilitet frem til utgangen av november i år.
I rapporten for andre kvartal oppgir DOF Subsea at markedet fortsatt er utfordrende, og at gruppens likviditet er presset.
«Vedvarende svakt marked»
“Et vedvarende svakt marked vil imidlertid øke risikoen for lavere inntjening for gruppens fartøy og sammen med en økt finansierings-/refinansieringsrisiko sette mer press på konsernets likviditet fremover”, skriver selskapet i rapporten, som er datert 19. august.
DOF Subseas skal etter planen nedbetale 529 millioner kroner til kredittinstitusjoner i tredje kvartal 2019, og 1,1 milliard kroner i fjerde kvartal, ifølge rapporten.
Dersom selskapet ikke klarer å oppnå en langsiktig finansieringsløsning kan selskapets langsiktige gjeld bli omgjort til kortsiktig gjeld, noe som i så fall vil øke selskapets kortsiktige gjeld til kredittinstitusjoner med 6,9 milliarder kroner, gjeldende fra 30. juni 2019, opplyser selskapet.
28. desember i fjor mistet reketråleren «Northguider» kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Se video lengre nede i saken.
Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».
Siden den gang har vraket ligget på grunn, fastfrosset i et av verdens mest utilgjengelige og ugjestmilde områder.
– Isen flytter seg raskt
Båten er erklært et vrak, og må tettes og forsterkes fordi den skal rettes opp og trekkes ut på dypere vann. Når den er klar, skal den slepes til Longyearbyen, og deretter til Bergen, hvor den skal hogges opp.
Les også: Å tømme «Northguider» for olje kostet 13 millioner
7. august startet fjerningen av den havarerte reketråleren fra Hinlopenstredet. Forsikringsselskapet Gard har leid inn det nederlandske bergingsselskapet Smit Salvage til å fjerne vraket.
Se video av båten tatt for et par uker siden under:
Dårlig vær i området fører nå imidlertid til forsinkelser i arbeidet, opplyser Kystverket.
– Vi er i tett kontakt med Gard og Smit Salvage, og mottar løpende rapporter fra dem. Den siste tiden har det vært kraftig vind i området opp mot 50–60 knop enkelte dager. Dette har ført til at mannskapet har måttet søke ly i nærområdet, for så å reise tilbake for å jobbe når været har roet seg, sier seniorrådgiver i Kystverket, Lill Veronika Benjaminsen, til Sysla.
Den kraftige vinden har ført med seg drivis både fra sør og nord inn i Hinlopenstredet hvor vraket ligger, noe som har gjort arbeidet ekstra krevende.
– Man har erfart fra tidligere at isen flytter seg veldig raskt i dette området, sier Benjaminsen.
Les også: Isen har laget større hull i forliste «Northguider» på Svalbard
Fortsatt tid til å fjerne vraket
På tross av de krevende værforholdene skal det ifølge Kystverket fremdeles være tid til å fjerne vraket før vinteren kommer.
– Statistisk sett skal det være greie arbeidsforhold mellom august og oktober, men mørket blir jo et større problem jo mer tid som går. Hvor lang tid det vil ta før vraket kan slepes er umulig å si når været er så utfordrende, sier Benjaminsen.
Bergingsselskapet har blant annet måtte ta hensyn til vær- og isforhold og det rike dyre- og fuglelivet i Hinlopen når de skulle planlegge aksjonen, som tidligere er anslått å ta i overkant av 30 arbeidsdager.
– Når de har hatt gode perioder å jobbe i, har arbeidet vært svært effektivt og gått raskere enn forventet, men de har vært jevnt plaget med vær og vind hele tiden, særlig nå i senere tid, sier Benjaminsen.
NCE Maritime CleanTech vil nå starte prosjekt for å etablere en verdikjede for grønn hydrogen langs kysten.
Maritime CleanTech har etablert en ressursgruppe med aktører som kan bidra i en slik verdikjede. Prosjektet som nå får finansiering skal avklare hvilken rolle hver enkelt aktør kan ta i verdikjeden.
Målet er at hydrogen blir kommersielt tilgjengelig for skipsfarten til en konkurransedyktig pris i løpet av 2022.
Kobler aktører i næringen
Hege Økland, daglig leder i NCE Maritime CleanTech, forklarer at de jobber med å få til en renere sjøtransport. For deler av flåten er det ikke tilstrekkelig med batteri, og da blir hydrogen relevant, spesielt på hurtiggående båter på lengre strekninger, sier hun.
Hege Økland. Foto:NCE Maritime CleanTech
– Vi har jobbet en del med dette, og ser at det er et sterkt behov for å etablere en komplett grønn verdikjede på drivstoffsiden. På bakgrunn av dette har vi etablert en ressursgruppe, og dette prosjektet vil avklare hvilken rolle hver enkelt kan ta i en slik verdikjede, sier Økland.
Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri
I ressursgruppen inngår både energiselskap, rederier, utstyrsleverandørar, klasseselskap, Sjøfartsdirektoratat, forskings- og utdanningsmiljø og Hordaland fylkeskommune
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Maritime CleanTech
En klynge for maritim industri. Organisasjonen har hovedkontor på Stord, og en avdeling i Bergen.
I ressursgruppen for en grønn verdikjede for hydrogeninngår Norled, Eidesvik, SKL, Bergen havn, UiB, HVL, IFE, Prototech, Greenstat, Hordaland fylkeskommune, Gasnor, Westcon Power & Automation, Wärtsilä, Sjøfartsdirektoratet, Massterly og DNV GL.
Økland sier det er en del teknologiske barrierer som må overstiger, samt noen rammevilkår som må på plass. I prosjektet vil de se nærmere på mulige forretningsmodeller, og vurdere de opp mod andre energibærere som bioenergi, amoniakk og batteri. De vil også vurdere sikkerheten i hydrogenløsninger, sier hun.
Kan gi verdiskapning på Vestlandet
Økland sier de har hatt ressursgruppen, men ikke hatt anledning til å gå dypere ned i problemstillingen på grunn av finansiering. Sparebanken Vest sitt bidrag kommer fra “Vestlandsutbyttet”, som er bankens bidrag til samfunnsnyttige formål.
Les også: Fem forslag til hvordan fremtidens hurtigbåter kan bli grønne
– Vi tenker dette kan gi fremtidig verdiskapning på Vestlandet. Vi har kompetanse på energi, på vannkraft, og vi har en kyst som er naturlig for produksjon av hydrogen og distribusjon til de som seiler langs kysten, sier hun
Hun trekker frem Veivesenets utviklingskontrakt for en hydrogenferge, samt cruicenæringen, som viktige drivere fremover.
– Vi har for eksempel cruiceaktører som ser på mulige investeringer men venter på en avklaring av infrastrukturen, sier Økland.
Les også: Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030
Etter en anbudsrunde er det avgjort at det blir konsulentbyrået PwC som skal granske bergingsoperasjonen etter Helge Ingstad-forliset, etter Stortinget ba regjeringen om å legge til rette for en ekstern og uavhengig gransking.
Det skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding onsdag.
Ferdig rapport før nyttår
Gjennomgangen av bergingsarbeidet etter ulykken, som fant sted 8. november i fjor, skal konkludere i en offentlig tilgjengelig rapport som skal leveres ved utgangen av 2019, heter det i meldingen.
PwC skal gjennomgå vurderingene som ble gjort, beslutningene som ble tatt og tiltakene som ble iverksatt under bergingsarbeidet. Granskningen vil ta utgangspunkt i den informasjonen og de ressursene som var tilgjengelige for bergingsledelsen på det tidspunktet det skjedde.
Tidsperioden som skal dekkes av gjennomgangen er fra besetningen var evakuert til fartøyet ble brakt til Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen, heter det.
Gjennomgangen skal fokusere på system, ikke på personer, slår departementet fast.
Usikkert når politiet konkluderer
PwCs undersøkelse skal ikke omfatte spørsmål om ansvarsforhold, straffbare forhold eller erstattningsansvar, som ivaretas av myndighetenes undersøkelser.
Politiets etterforskning av havariet nærmer seg å bli ferdig. Tre personer har status som mistenkt, nevnelig losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje.
Les også: Politiet nærmer seg en beslutning i fregattsaken
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, har uttalt til NTB at det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport, sier Mevatne.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Onsdag sier Mevatne at det fortsatt ikke vet når politietterforskningen kan avsluttes.
I vindaugskarmen på kontoret til marinesjef Rune Andersen på Haakonsvern ligg eit samanfalda norsk flagg og ein misfarga kaps.
– Det minner meg på det som hende og på kva som er viktig, kvar morgon når eg kjem på jobb, seier flaggkommandøren.
Både lua og flagget vart henta ut av fregattvraket i Hjeltefjorden.
Har avslutta interngransking
Sjøforsvaret er nå i praksis ferdige med si interne gransking av ulykka. Sjefen for den norske marinen meiner dei har god oversikt over kva som førte til at krigsskipet verd milliardar av kroner kolliderte med eit tankskip og gjekk ned.
– Det som hende er nå godt kartlagt, og eg forstår godt at folk er utolmodige etter å få vite konklusjonane, seier Andersen.
Førebels vil Forsvaret likevel nesten ikkje røpe noko om kva dei har funne. Årsaka er at politiet har bedt dei halde informasjonen for seg sjølve.
FRÅ FREGATTEN: Flagget vart henta opp av marinedykkarar, lua låg om bord i vraket då det vart heva i februar. Foto: Tor Høvik
Gjer som politiet ber om
« … vi vil på det sterkeste anmode om at dere ikke går ut med resultatet (….) før vår etterforskning er ferdig», skreiv politiinspektør Frode M. Karlsen til flaggkommandør Andersen i mars.
– Vi meiner det mest ansvarlege er å følgje den oppmodinga, sjølv om vi forstår at folk ønskjer svar, og sjølv om vi ønskjer å vere så opne som råd, seier Andersen.
Mange granskingar
8. november er det eitt år sidan ulykka. Sjøforsvarets interngransking er berre ei av fleire som er under arbeid.
Onsdag varsla Forsvarsdepartementet at konsulentselskapet PwC skal granske bergingsoperasjonen etter ulukka. Konklusjonen blir lagt fram i ein offentleg tilgjengeleg rapport i desember 2019.
Statens havarikommisjon skal leggje fram ein omfattande, førebels rapport om sjølve ulykka i samband med årsdagen.
Forsvarsmateriell er i gang med ei intern gransking av dei skipstekniske sidene.
Statens havarikommisjons endelege rapport kjem seinare, og skal også omfatte det som skjedde etter at fregatten kolliderte, fram til han gjekk ned.
Politiet etterforskar dei strafferettslege sidene ved ulykka.
UNDER VATN: Milliard-fregatten sank til slutt heilt, etter at Forsvarsmateriell ikkje greidde å sikre havaristen med stålwirar. Foto: Rune Sævig
– Kjede av faktorar
Marinesjef Andersen har førebels ikkje sett Havarikommisjonens rapport. Den skal ut på ein lukka høyringsrunde i blant anna Forsvaret innan kort tid.
– Eg veit ikkje om det kan kome overraskingar der. Men vi meiner sjølve at vi har god oversikt over kva som hende, seier Andersen.
Når det gjeld Sjøforsvarets interngransking, er konklusjonen ifølgje marinesjefen at det ikkje var ein, stor enkeltfeil som førte til at det gjekk gale.
– Det har vore ein kjede av faktorar. Ei lang rekke av hendingar har saman ført til at det gjekk som det gjekk. Det er noko vi også kjenner frå andre store ulykker, seier Andersen.
Seks satsingsområde
Marinen har difor sett i verk eit større arbeid for å betre rutinar og system innan seks felt:
Sikkerheitskultur
Navigasjon
Dokumentasjon
Kompetansestyring
Teknisk tryggleik
Handtering av avvik
Ikkje nok med prosedyrar
I arbeidet med kulturen i organisasjonen har Marinen henta inn eksterne konsulentar i ei større kartlegging.
– Kartlegginga viser at vi er gode på prosedyrar for å redusere risiko, men peiker på kor viktig det er å også vurdere den samla risikoen og å alltid prøve å føresjå farar, seier Andersen.
Blant dei andre tiltaka som er sett i verk, er:
Samordning av navigasjonsrutinar på tvers av fartøystypar
Endringar i prosedyrane for korleis nøkkelpersonell blir testa og vald ut
Få på plass eit betre system for korleis avvik blir rapportert og handtert
Ein full gjennomgang av korleis dokumentasjon, instruksar og prosedyrar på alle fartøya er systematisert og gjort tilgjengeleg for dei som treng det
Få betre system for å halde oversikt over kven som har kva slags sertifikat og kompetanse, og over kva som trengst på dei ulike fartøya.
FLERRA OPP: Tankskipet «Sola TS» reiv ei diger flenge i skroget på KNM «Helge Ingstad». Foto: KV Bergen/ Forsvaret
For dårlege på å melde avvik
– Når det gjeld avvik innan navigasjon, ser vi at det har vore ein viss kultur for å halde litt igjen og ikkje alltid melde vidare om uønskte hendingar. Vi har hatt eit system for rapportering internt, men vi skal bli betre. Det skal vere bra å melde frå når noko har gått feil, seier Andersen.
Også systema for å analysere og formidle vidare kunnskap frå avviksmeldingar skal bli betre, ifølgje Andersen.
Tiltaka er ikkje nødvendigvis sett i verk for å bøte på konkrete feil som var med og førte til ulykka i Hjeltefjorden, ifølgje Andersen.
– Vi må finne dei underliggande årsakene og lære av dei, ikkje berre sjå på dei konkrete tinga som skjedde i Hjeltefjorden den natta, seier Andersen.
Uvisst når politiet er ferdige
Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne seier dei enno ikkje veit når politietterforskinga av ulykka kan avsluttast.
Politiets innstilling skal innom både Sjøfartsdirektoratet og Krigsadvokatene for Sør-Norge, før ho går vidare til statsadvokaten. Først deretter vil det bli klart om det vil bli tatt ut tiltale mot nokon av dei involverte.
Forsvaret har så langt ikkje gitt disiplinære reaksjonar mot nokon av dei som var om bord på KNM «Helge Ingstad».
Petrobras har besluttet å bruke deres opsjoner for å utvide kontraktene for de to AHTS-fartøyene «Far Scout» og «Far Santana» med ett år.
Det kommer frem i en børsmelding fra Solstad Offshore torsdag.
Begge kontraktene vil gjelde til tredje kvartal neste år, og vil støtte Petrobras’ aktiviteter i brasiliansk farvann, heter det i meldingen.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
