Et redningshelikopter fra Svalbard evakuerte tirsdag kveld de 16 passasjerene som var om bord etter at skipet satte seg fast i isen, opplyser Hovedredningssentralen Nord-Norge. Passasjerene er fraktet til Longyearbyen, samme sted som skipet la ut fra lørdag. – Skipet har kommet seg løs fra isen, men jobber fortsatt med å komme seg ut av området og finne en fri løype ut mot åpent hav igjen, sier redningsleder Jakob Carlsen ved Hovedredningssentralen til NTB sent tirsdag kveld. I Longyearbyen ble passasjerene ivaretatt av den lokale redningssentralen og representanter fra rederiet. Kapteinen på MS Malmö varslet Kystradio Nord og Hovedredningssentralen klokken 15 tirsdag med ønske om å få evakuert passasjerene. Da drev fartøyet med isen, og havstrømmen var i ferd med å føre det inn i et grunt sund ved Rønnbeckøyane. Blant passasjerene var det både filmprodusenter som skal dokumentere klimaendringer, og folk som har interesse for klimaspørsmål. – Udramatisk – Både vindkart og iskart fortalte skipperen at vi kunne komme oss inn i sundet, men det ble fort sperret av is. Vinden blåste isen ned i Hinlopenstredet, sier ekspedisjonsleder Tore Topp til NTB. Skuta er isforsterket, men er ikke noen isbryter, og derfor ble det bestemt å evakuere passasjerene. – Evakueringen foregikk profesjonelt og udramatisk. Vi har vært ute en vinterdag før, sier Topp, som er ute på sin sjette ekspedisjon. Mannskapet på sju ble igjen om bord for å få skipet løs. Det var forventet at isen kom til sprekke noe opp på grunn av flo sjø tirsdag kveld. Kapteinen hadde da håp om å kunne ta skipet ut i åpent farvann for egen maskin. Jakob Carlsen ved Hovedredningssentralen sier at det er usikkert når skipet er på åpent hav igjen. – Det kommer an på å om de finner en fri løype ut. Det er mindre is lenger nord, så planen deres er å seile videre inn i stredet. Kystvaktskipet Andenes er uansett på vei dersom de ikke kommer seg ut, sier han. – Vi håper å kunne fortsette turen om et par dager, sier ekspedisjonsleder Topp. Klimatokt Det er lite vind i området, men snøbyger og sikt ned mot 200 meter i bygene. Kystvaktskipet Andenes som er dirigert mot havaristen, var ventet å være framme rundt klokken 5 onsdag morgen. Klokken 6 opplyser Hovedredningssentralen at det er usikkert når det vil være på plass på grunn av værforholdene. MS Malmö seiler i kjølvannet til polarskuta Quest som i 1931 var baseskip for den svensk-norske Ahlmann-ekspedisjonen. Den gangen kartla de blant annet Nordaustlandet. Ruten er lagt opp etter reisen som polarskipperen og selfangeren Ludolf Schjelderup gjennomførte for 88 år siden, og reisen er en del av prosjektet Klimatokt Svalbard Rundt. Hovedmålet i 2019 er å komme fram til Norges østligste punkt, Kvitøya.

Reisen fra fastlandet til Ole Bull sitt hjem på Lysøen i Os kommune utenfor Bergen, vil om ikke lenge bli helelektrisk. – Vi blir jo et lite fergerederi, i tillegg til alt det andre vi driver med, sier Petter Snare, direktør ved museene KODE. Museet i Bergen signerte nylig kontrakten med Måløy Verft for en splitter nye elektrisk passasjerferge i kompositt. Den nye fergen erstatter en dieseldrevet fisketråler fra femtitallet. – Dette er et teknisk utfordrende og innovativt prosjekt som vi er glade for å være en del av. Vi brenner for å utvikle nye løsninger og dette prosjektet har gitt oss denne muligheten, sier daglig leder i Måløy verft Kristian Lundebrekke i en melding. – Ville blitt billigere med diesel Fergen er designet av Atle Ellefsen i DNV GL og blir en av verdens minste passasjerferger i kompositt, ifølge KODE. – Jeg har tegnet båter siden jeg var fem år, og har prøvd å finne referansebåter. Underveis kom jeg til å tenke på at jeg ville lage noe som reflekterte Ole Bulls villa, at båten var en forlengelse av museet, sa Ellefsen til Sysla i 2017. Båten  har fått to skrog, og har linjer tilbake til Viktoriatiden da den spektakulære villaen ble bygget. Nye Ole Bull blir elektrisk. Illustrasjon: YSA design – Vi håper den elektriske fergen bidrar til å heve kvaliteten på besøket til Lysøen. Ikke bare for museumsgjestene, men også andre tilreisende til denne nydelige øyen, sier Petter Snare, museumsdirektør ved Kode Bergen til Sysla. Båten vil koste rundt 20 millioner kroner og er finansiert ved hjelp av statlige og kommunale tilskudd, i tillegg til en rekke sponsormidler. Petter Snare er glad museet velger å gå elektrisk og håper at den nye båten skal bli en forlengelse av museumsopplevelsen. – Vi har en bevisst holdning til å kutte utslippene våre, og dette er en del av det. Vi kunne selvsagt kjøpt en dieselferge som hadde kostet mye mindre, men vi tror en elektrisk ferge er en bedre beslutning i det lange løp, og det er åpenbart et bedre miljøvalg. Når vi kunne velge elektrisk så velger vi å ta den ekstra kostnaden, forteller Snare. Klar til neste vår Passasjerfergen blir femten meter lang og kan ha 49 passasjerer i tillegg til et mannskap på to personer ombord. Etter planen skal båten leveres innen sesongen starter neste år, og skal kunne seile turer helt til Bergen sentrum. Måløy verft har valgt flere lokale underleverandører til prosjektet. Blant annet skal Bertel O. Steen Power Solutions levere båtens fremdriftssystemer.

Det var 28. desember i fjor at reketråleren «Northguider» mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land. Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».  Fartøyet sto da på grunn med 17 grader slagside, og mannskapene opplyste om at det trolig hadde lekket ut spillolje, og at det var vanninntrengning i fartøyet, som hadde 300.000 liter marin diesel om bord. Intens aksjon I dagene etter havariet pågikk det en intens aksjon som involverte Kystverket, Sysselmannen, rederiet Opilio, Kystvakten og flere andre aktører for å hindre tråleren i å bli en miljøbombe. Bergingsselskapet Ardent hadde da konkludert med at skadene på fartøyet var for omfattende til å gjennomføre avtrekk av havaristen. Tømmingen av drivstoff i et så værhardt område med så få tilgjengelige ressurser var en svært krevende oppgave. Løsningen de til slutt falt ned på, var å chartre et fly og en fraktebåt for å få inn utstyr. I tillegg rensket de Longyearbyen for det som måtte finnes av pumper og kabler, før de kunne sette i gang operasjonen. I utgangspunktet hadde ikke kystvaktskipet KV Svalbard tank-kapasitet til å ta imot drivstoffet, men endte til slutt på en løsning hvor kystvaktskipet stilte sine egne drivstofftanker til disposisjon. På grunn av sterk vind, isende kulde og faren for drivis var det imidlertid ikke mulig for KV Svalbard å gå nærmere havaristen enn 50 meter. Dermed landet Ardent i samarbeid med Kystverket på løsningen med å utstyre tre av Hurtigrutens små turistbåter, som til vanlig brukes til å frakte turister rundt på øygruppen, med to tusenliterstanker hver, og båtene gikk i skytteltrafikk mellom havaristen og kystvaktskipet i flere dager. 13 millioner I slutten av februar måtte KV «Svalbard» igjen bistå med å fjerne løsøre og montere overvåkingssystemer på havaristen. Regningen på innsatsen fra Kystverket og Kystvakten i Hinlopenstredet er på over 13 millioner kroner, viser dokumenter som Sysla har fått innsyn i. Dette inkluderer ikke Sysselmannens bruk av helikopter, som ble benyttet for å gjennomføre inspeksjon om bord på havaristen, og totalregningen for bergingen av havaristen fra Svalbard er ventet å bli mye større. Kystverket vil ikke kommentere hva totalprisen for redningsaksjonen nå er kommet opp i, og viser til forsikringsselskapet Gard, som heller ikke ønsker å kommentere saken. – Vi har en policy på å ikke kommentere pågående saker og saksbehandling av konfidensialitetshensyn i forhold til kunden, skriver direktør Svein Buvik i Gard i en SMS til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Northguider Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent. Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017. Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske. I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner. Ikke overrasket over summen Ettersom det er snakk om totalhavari vil forsikringsselskapet Gard dekke hele summen for bergingsarbeidet, opplyser daglig leder Arne Birkeland i rederiet Opilio til Sysla. Da han ble kontaktet av Sysla, var kostnaden på bergingsaksjonen ukjent for Birkeland, men rederisjefen er ikke overrasket over summen. – Det er jo klart at det koster med en slik omfattende bergingsaksjon. 13 millioner kroner er ikke forskrekkelig mye med tanke på den store redningsaksjonen og innsatsen som ble lagt inn. Over 70 personer var involvert i arbeidet, og det å fjerne miljøgifter i slike forhold koster penger. Birkeland sier videre at rederiet ikke kan få skrytt nok av mannskapet på KV «Svalbard», Kystvakten og Sysselmannen og den innsatsen de la ned i aksjonen. – Jeg tror faktisk ikke det kunne gått bedre, situasjonen tatt i betraktning. Vi var veldig lettet da vi fikk fjernet oljen, sier han. Har gjenopptatt bergingen Kommunikasjonsrådgiver Terje Carlsen hos Sysselmannen vil heller ikke kommentere utgiftene knyttet til bergingsarbeidet, men sier at bruken av Sysselmannens helikoptre «ikke har vært av et slikt omfang at det har vært naturlig å internfakturere denne». Selve bergingen av tråleren har vist seg å være svært vanskelig, og fartøyet har blitt liggende i isødet i over åtte måneder før bergingen kunne starte i begynnelsen av august. Bergingsselskapet har blant annet måtte ta hensyn til vær- og isforhold og det rike dyre- og fuglelivet i Hinlopen når de skulle planlegge aksjonen, som er ventet å vare i 33 dager. Aksjonen er allerede blitt forsinket på grunn av vanskelige værforhold, men ble gjenopptatt i forrige uke og pågår nå for fullt i Hinlopenstredet.

Norges største offshore-rederi kunne i årets andre kvartal vise til en omsetning på nærmere 1,372 milliarder kroner. Dette er ikke langt unna samme periode i fjor, da selskapet solgte tjenester for 1,359 milliarder. Driftsresultat før avskrivninger endte på 386 millioner kroner. Dette er en forbedring fra andre kvartal av 2018 da samme tall endte på 267 millioner kroner. Rederiet har også i dette kvartalet skrevet ned store verdier, noe som igjen fører til et stort tap i resultat før skatt som ble på negative 333 millioner kroner.