Sjøforsvarets Minedykkerkommando filmet skadene under vannlinjen på KNM Helge Ingstad da de fjernet sjømålsmissilene forrige uke. For første gang frigir Forsvaret undervannsvideo av vraket, som ligger på 30 meters dyp like utenfor fjæresteinene i Øygarden. Bildene gir et innblikk i  hvordan skadene på den 134 meter lange fregatten ser ut på den delen av skipet som var under vannlinjen da det smalt i Hjeltefjorden natt til 8. november. Lugarene ble flerret opp På videoen vises de to lugarene som ble flerret opp under sammenstøtet. I den ene – lugar 4, som befinner seg lengst frem av de to (til høyre i videoen), lå kokken Pål André Gustavson (21) og sov da han våknet av et høyt smell etterfulgt av kraftig risting og et skarpt lys. I et intervju med Bergens Tidende forklarer han at lugaren ble fylt med vann, og taket var borte. Det var mørkt, og det eneste lyset han så, kom fra skipet de nettopp hadde kollidert med. Klikk her for å dele denne saken på Facebook! Slik så lugaren ut før kollisjonen. Her er Gustavson i en identisk lugar på søsterskipet KNM Roald Amundsen. Foto: Alice Bratshaug Skroget var flerret opp som en tomatboks. Sengene var knust. Om det ikke hadde vært vaktskifte nettopp, ville vennene hans ha ligget i sengene som nå ikke var til å kjenne igjen. I taket hang det løse elektriske kabler som gnistret, beskriver han. Tok inn så mye vann at det sank Lugarene som ble knust ligger på dekk 3 – det første dekket under vannlinjen på fregatten. I starten av videoen over vises døren som skal sikre at vann ikke passerer mellom vanntette seksjoner i skipet. Døren er knust. Ifølge Havarikommisjonens første foreløpige rapport var de vanntette seksjonene som fikk vannfylling eter sammenstøtet mening banjer (gangen med lugarene), aktre generatorrom og storesrom, som er et lager. Det var usikkert om den akterste seksjonen, styremaskinrommet, også hadde fylling. Les mer her. Senere ble flere seksjoner fylt med vann, og skipet sank. Den andre videoen Forsvaret har frigitt viser minedykkerne i aksjon for å fjerne sjømålsmissilene på den havarerte fregatten. Les mer i faktaboksen under Fakta Forlenge Lukke Forsvarets Minedykkerkommando Minedykkerkommandoen er en avdeling som teller ca 50 personer. MDK er Forsvarets ressurs for å håndtere sjøminer, samt all ammunisjon og terrorbomber i det maritime domenet (under vann). Personellet er i hovedsak spesialtrente eksplosivryddere med flere års erfaring fra operasjoner i Norge og utlandet. Minedykkertjenesten har utført denne typen oppdrag i 50 år (1968). Minedykkerkommandoen har trening og spesial utrustning for å kunne bistå i havarisituasjoner og har tidligere bidratt med å fjerne store menger ammunisjon og objekter ved tidligere fly og skips havarier som f.eks KNM OSLO (1994) og KNM Orkla. Avdelingen utfører rutinemessig oppdrag som innebærer å lokalisere og uskadeliggjøre ammunisjon på bunn, på land eller i vrak. Minedykkerkommandoen er Forsvarets ressurs for å håndtere sjøminer, samt all ammunisjon og terrorbomber i det maritime domenet. – Alle dykkingsoppdrag vi foretar oss krever detaljert planlegging og grundige forberedelser. Vi må kunne løse de oppdrag vi blir gitt, samtidig som vi må sørge for så lav risiko som mulig. For våre dykkere, andre som ferdes i området, maritimt liv, og materiell, sier sjef Minedykkerkommandoen, orlogskaptein Bengt Berdal i en pressemelding fra Forsvaret. Kostet 4,3 milliarder – Det er veldig spesielt å se en av våre fregatter ligge under vann. Når vi ser hvordan skroget er revet opp kan en bare forestille seg hvordan det har vært for de om bord, sier Berdal. Skjermdump: Forsvarets video   VG har fått nye tall fra Forsvaret om hvor store verdier som ligger på havbunnen rett nord for Sture-terminalen i Øygarden. Med våpenlast, alt av utstyr og oppgraderingene som er gjort etter levering, så kostet KNM Helge Ingstad 4.316.962.611 kroner, ifølge foreløpige beregninger fra Forsvaret, skriver avisen. KNM «Helge Ingstad» var en av fem fregatter i Nansen-klassen som Forsvaret bestilte fra verftet Navantia. Å bestille en tilsvarende fregatt til listepris er ikke mulig: «Det presiseres at dette ikke er gjenanskaffelseskostnader», skriver Forsvarsdepartementet om de 4,3 milliardene fregatten kostet. Å erstatte krigsskipet vil med andre ord trolig bli mye dyrere enn hva Forsvaret betalte for skipene som ble levert mellom 2006 og 2011, skriver VG. Hentet undervannsdroner fra Trondheim Minedykkerne har brukt undervannsfarkostene som vises i videoen i sin utførelse av rekognoseringsoppdrag i forbindelse med planleggingsarbeidet til hevingen av fregatten. Skjermdump: Forsvarets video. Det er det Trondheim-baserte teknologiselskapet Blueye Robotics som har levert to Blueye Pioneer undervannsdroner til Forsvaret. Blueye Pioneer brukes vanligvis av oppdretts- og serviceselskaper til å gjennomføre visuelt inspeksjonsarbeid under havoverflaten uten hjelp av dykkere eller ROVer. I slutten av november ankom de Haakonsvern og startet opplæring av de forsvarsansatte. Hentet ut missiler Dronen kan dykke ned til 150 meters dyp, men det har ikke vært nødvendig i disse operasjonene: KNM Helge Ingstad ligger på cirka 30 meters dyp i Hjeltefjorden rett nord for Sture-terminalen i Øygarden. Minedykkerne har tidligere vært på bro og tatt med seg harddisken til maskinkontrollsystemet (IPMS – Integrated Platform Management Systems) for politiet og Havarikommisjonen. Søndag 2. desember hentet de ut sjømålsmissilene fra havaristen. Missilene ble hentet ut da de ble vurdert til å være i veien for hevingsprosessen. Alle våpen skal ut Det er ikke mulig å benytte fjernstyrte undervannsfarkoster til å håndtere ammunisjonen om bord. – Dette arbeidet krever både spesialkompetanse, fingerferdighet og bruk av flere ulike verktøy og teknikker. Arbeidet er utfordrende, og forutsetter at KNM Helge Ingstad ligger stabilt, samt at været er godt. Skjermdump: Forsvarets video. Det er også en generell fare forbundet med å dykke i miljø uten fri vei til overflaten. – Dette er noe minedykkerne er trent for, og vi planlegger for at operasjonene skal kunne gjøres med så liten risiko som mulig, sier Berdal. Alle våpen skal ut av fregatten. Det gjøres fortløpende vurderinger på hva som kan og bør hentes ut før hevingen, og hva som kan vente til fregatten er transportert til Haakonsvern. Vurderingen for å hente ut ammunisjonen før hevingen blir basert på å redusere risiko til hevingsarbeidet, og behovet for sikringstiltak i senere faser av operasjonen. Starter hevingen etter jul Forsvarsmateriell, sammen med sine underleverandører jobber kontinuerlig med planene for å heve fregatten og transportere fartøyet til Haakonsvern. Fregatten ligger nesten helt under vann, og været har forsinket arbeidet. Før en heving kan starte er det mye som må være på plass, både av materiell og detaljerte planer. Samtidig spiller fartøyets plassering, været, og fartøyets store mengder med drivstoff og sjøvann inn. De siste dagene har havaristen ligget rolig på cirka 30 meters dyp i fjæresteinene i Øygarden. Kranfartøyet Rambiz, som har en løftekapasitet på 3300 tonn og tilhører det belgiske selskapet Scaldis, har jobbet med å strekke kjettinger rundt skroget på fregatten. Les også: Mannskapet trodde de kunne redde fregatten. Havarikommisjonen vet fortsatt ikke hvorfor den sank. I videoen under ser du hvordan Forsvarsmateriell har tenkt å gå frem for å heve skipet. Arbeidet kan tidligst starte etter jul.