Pengene skal blant annet brukes til å skifte ut stålet på skipet, som er fra 1914, da skipet ble bygget, skriver Bergens Tidende.
– Dette innebærer at store deler av skroget vil bli skiftet ut. Stålet er godt vedlikeholdt, men etter over hundre år bærer det preg av tæring. Det gjøres også en del tekniske oppgraderinger på skipet, sier Haakon Vatle, direktør for Stiftelsen Seilskuten Statsraad Lehmkuhl.
Seilskuten får årlig tildelt 8,3 millioner kroner fra Kulturdepartementet. Dette fordi det koster mye å bevare skip som Statsraaden.
Andre dokking i år
I fjor ble det oppdaget behov for vedlikehold som bare delvis kunne finansieres innenfor stiftelsens egne rammer.
Derfor foreslår regjeringen å gi et beløp på 1,5 millioner kroner, slik at utbedringsarbeidene kan settes i gang snarest mulig.
– Vi fikk en endring i årets toktprogram som medførte at vi måtte fremskynde en planlagt og nødvendig dokking, med ekstraordinært vedlikehold, fra januar – mars 2019 til oktober-desember 2018.
Dette blir dermed stiftelsens andre dokking i år.
– Dette er en krevende økonomisk øvelse for stiftelsen, sier Vatle.
Skal på jordomseiling
Skipet følger en langsiktig og mangeårig vedlikeholdsplan frem mot 2021.
– Da skal Statsraaden på jordomseiling med flere ulike aktører. Vi prøver å holde oss til vedlikeholdsplanen frem mot dette, sier Vatle.
Han sier stiftelsen er takknemlig for å få tildelt midlene.
– Dette trengte vi nå, og vi vil gi tilbake. Et slikt tilskudd gir oss motivasjon til å ta vare på verdens vakreste seilskip, sier Vatle.
Haakon Vatle gleder seg stort over at Statsraaden nå har fått bevilget ekstra penger til å vedlikeholde skuten. Foto: Helge Sunde
Ble lagt inn merknad
Silje Hjemdal (FrP), fraksjonsleder i familie- og kulturkomiteen, er blant dem som har jobbet for at Statsraaden skulle få de ekstra midlene.
– Vatle har virkelig stått på. Han har jobbet både med hordalandsbenken og kulturkomiteen for å få forklart problemene som Statsraaden sto overfor og at de har spennende planer i årene som kommer. For meg har det vært viktig å kjempe for dette, sier Hjemdal.
Det ble lagt inn en merknad til statsbudsjettet basert på innspillene til Vatle.
– Vi leverte formelt fra oss merknadene forrige tirsdag. Vi fikk med oss alle partiene på denne merknaden, så hele komiteen sto bak. Det er ikke alltid man klarer å bli enige om merknader, men noen ting kan man altså stå sammen om tverrpolitisk. Jeg synes det er flott at regjeringen velger å løfte opp en slik sak, sier Hjemdal.
– Det er god bruk av penger
I går ble merknaden om at Statsraad Lehmkuhl får 1,5 millioner kroner til restaurering og vedlikeholdsarbeid vedtatt.
– Dette er noe jeg virkelig unner Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl og noe alle virkelig står bak. Det er god bruk av penger at vi holder skipet ved like og prioriterer dette. Statsraaden er en av tre store skip i Norge og vi har et særskilt ansvar for å ivareta denne typen kulturskatt. Vi er et kystfolk, og for oss vestpå ligger dette vårt hjerte nært, sier Hjemdal.
Statsraad Lehmkuhl ble bygget som skoleskip for den tyske handelsflåten. Seilskipet er fungerer fremdeles som skoleskip, og leies også ut til andre formål.
– Barken Statsraad Lehmkuhl er vårt desidert største seilskip, som vi er stolte av, alle sammen. Å videreføre kunnskapene om drift av seilskip handler om å ta vare på sjøfartstradisjoner som gjennom mange hundreår var et hovedelement i norsk næringsliv, og å ta vare på kulturarven vår, sier kulturminister Trine Skei Grande.
Wilson har inngått en avtale om å kjøpe seks 90-talls-bulkskip for 94 millioner kroner.
Bergensrederiet kjøper skipene fra Strømberg Gruppen, og salgssummen gjøres opp i aksjer i det børsnoterte selskapet.
Les også: Wilsons driftsresultat opp 70 prosent
«Brutto kjøpesum er forhandlet fram basis verdsettelse av tilsvarende secondhandtonnasje. Nettoprovenyet, avtalt kjøpesum fratrukket gjeld, er 39 millioner kroner», står det i meldingen
Selskapet skriver at de vil overta eller innfri gjelden på skipene. Derfor mottar selger aksjer tilsvarende netto-verdien av skipene. Samlet pantegjeld er på 55 millioner kroner, skriver rederiet.
Les også: Wilson bygger to nye bulkskip
Wilson skal etter planen gjennomføre transaksjonen gjennom en rettet emisjon mot selger. Avtalt kurs er 23,72 kroner per aksje. Dette er nesten fire kroner høyere enn den volumvektede snittprisen den siste måneden ved avtaletidspunktet.
Les også: Kjøper flere bulkskip i tro på markedet
Strømberg Gruppen blir dermed eier av 3,75 prosent av aksjene i selskapet.
Etter planen skal overtagelsen av alle de seks bulkskipene skje før året er ferdig, og vil bære Wilson-navnet. Skipene er i størrelsesorden 2350 til 2850 dødvekttonn. Etter kjøpet eier rederiet totalt 114 skip, hvor 88 er eiermessig kontrollert av selskapet.
Klikk play over for å høre vår rykende ferske podcastepisode om hvordan batteriene påvirker bransjen, eller åpne podcasten i avspilleren din ved å klikke her.
Det kommer frem i en pressemelding fra de to aktørene.
BT skrev torsdag om planene for det nye anlegget som skal kunne betjene tre cruiseskip med landstrøm samtidig.
– Ambisjonen er at anlegget skal stå klart ved starten av cruise-sesongen i 2020. I tillegg vil vi med støtte fra Bergen
kommune ta i bruk et mobilt anlegg som kan betjene cruiseskip som er klare for landstrøm allerede i 2019, sier havnedirektør Johnny Breivik.
Det nye selskapet skal utvikle og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, sier konserndirektør i Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken.
– Bergen er et naturlig sted å starte, men det er helt klart et mål å bidra til at landstrøm blir standard i alle havner, sier Velken.
Onsdag morgen ble det kjent at Shearwater Geoservices, som eies av Rasmussengruppen og GC Rieber Shipping ASA, kjøper eiendeler og virksomhet innen seismikk fra Schlumbergers datterselskap WesternGeco for 600 millioner dollar, om lag fem milliarder kroner.
– Planene bak kjøpet er å benytte det som har vært en nedtur i markedet til å vokse å ta en større posisjon. Dette er et marked som har vært modent for konsolidering i mange år, sier konsernsjef Irene Waage Basili til Sysla.
Kjøper tolv skip
Basili har tidligere sagt til Sysla at hun vil bruke krisen til å utvide seismikkflåten.
Shearwater kjøper 10 høykapasitets seiskikkskip, inklusive syv 3D-fartøy og tre flerbruksskip (MPVs), utrustet for å betjene det raskt voksende markedet for havbunnsseismikk, 12 komplette streamer pakker med reservedeler, samt to kildeskip.
– Nå kan vi ikke gjøre så mye før kjøpet fullføres i slutten av året, men etter det begynner en intens integreringsprosess mellom de to selskapene for å bringe fordeler ut til kundene, sier Basili.
– Naturlig å notere
Konsernsjefen utelukker ikke at selskapet etter hvert vil bli notert på Oslo Børs.
– Det er klart at et selskap av denne størrelsen naturlig nok vil gå mot en notering. Men det har vi ingen konkrete tidsplaner for, sier hun.
Hovedkontoret til den nye seismikkgiganten vil være i Bergen.
Allerede i januar varslet Schlumberger at det ikke lenger kom på å satse på seismikkinnhenting, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet meldte da at seismikkinnhenting var den eneste produktlinjen som ikke møtte lønnsomhetskrav fremover.
Konsernsjefen i Shearwater har troen på en bedring i markedet.
– Vi er et mye slankere selskap en Schlumberger, og er spisset inn mot den delen av markedet vi er gode på, som er innhenting av data. Det gjør vi mer kostnadseffektivt enn noen andre.
Hør konsernsjef i Sharewater Geoservices, Irene Waage Baili, fortelle om dagens storhandel.
Venter bedring etter historisk nedtur
Seismikkbransjen har vært gjennom en historisk nedtur, med krevende år for noen av de større aktørene som PGS, TGS og Polarcus. Sektoren ble som andre oljeleverandører da oljeselskapene kuttet i pengebruken etter oljeprisfallet.
Seismikkselskapene, som gjennomfører geologisk kartlegging av havbunnen for å finne ut hvor det kan være olje, er blant de første som kjenner konsekvensene av oppturer og nedturer i markedet.
– Man må tåle tøffe markeder slik som vi gjør nå, samtidig mener vi dette er et svært gunstig tidspunkt for konsolidering. Når multiklientivesteringer tar seg opp, slik de gjør nå, er det en indikator på at totalmarkedet går i en positiv retning, sier hun.
Det sier ABG-analytiker John Olaisen seg enig i.
– Seismikkmarkedet generelt er i ferd med å gå litt bedre. Det er positivt at WesternGeco ikke ble kjøpt av kineserne eller listet som eget selskap, sier han.
GC Rieber Shipping stiger kraftig på Oslo Børs etter nyheten om kjøpet, melder E24.
Få også med deg:
Steinsvik omorganiserer – ni må gå fra Austevoll-kontoret.
Marine Harvest kutter årets slaktevolum med 20.000 tonn etter biologiske utfordringer. Oppdrettsgiganten oppnådde et operasjonelt driftsresultat på 175 milliarder euro i andre kvartal.
Lav aktivitet første til svake resultater for Bergen Group. Hadde driftsinntekter på 47 millioner kroner i andre kvartal.
Lerøy tjente én milliard kroner på driften i andre kvartal, og hadde det høyeste driftsresultatet i andre kvartal i konsernets historie.
Fjord1 solgte kaffi og sveler for 52 millioner kroner. Fergeselskapet har knalltall i andre kvartal, men taper penger på passasjerbåtene i Sogn og Fjordane.
Østensjø Rederi selger Edda fonn til marinen i New Zealand hvor den skal erstatte to fartøy.
Størrelsen på funnene på norsk sokkel er blitt dramatisk mindre. Er Sverdrup den siste oljegiganten? Hør siste episode av vår podkast.
Equinor forbreder fjerningen av en av Norges mestproduserende plattformer, Statfjord A, som vil koste mellom 3 til 3,5 milliarder, ifølge en fersk konsekvensutredning. (Petro)
Austevoll Seafood fikk en omsetning på 6 milliarder kroner i andre kvartal, nesten én milliard kroner mer enn samme periode i fjor. (E24)
Frontlines resultat etter skatt faller til minus 22,9 millioner dollar fra minus 13,6 millioner dollar i kvartalet før. Tankrederiet sier at 25 oljetankere er blitt sendt på skraphaugen i 2018. (E24)
Liegruppen og Salt Ship Design har vunnet Nor-Fishings Innovasjonspris for 2018 for sitt nye høyteknologiske, kostnadseffektive og miljøvennlig fiskefartøy. «Libas» gikk seirende ut i tett konkurranse med de andre finalistene. (Fiskeribladet)
Arne Fredly-kontrollerte Hunter Group fikk et nettotap på 3,5 millioner kroner i andre kvartal. Det er opp fra et underskudd på 66,1 millioner kroner i samme periode i fjor.
Selskapet har konsentrert seg om å skaffe syv VLCC-skip (Very Large Crude Carriers), hente kapital og skille ut Dwellop. (E24)
– Det siste halvåret har vi opplevd et skikkelig oppsving. Nå er vi på full fart tilbake til gammelt aktivitetsnivå, sier leder for Head Energy, Morten Leikvoll.
Med en rekordhøy ordrebok har selskapet måttet doble antall ansatte i løpet av årets første halvdel. Leikvoll tror ikke resten av året blir annerledes.
– Vi har evne til å vinne jobber og kontrakter, i tillegg er etterspørselen etter våre tjenester betraktelig bedre nå enn det var for ikke lenge siden.
Økte ordreboken med 100 millioner
Head Energy-gruppen hadde i løpet av årets første seks måneder fakturert for 145 millioner kroner. Resultatet endte på positive 6,48 millioner. Siden februar har selskapet økt ordreboken sin med nærmere 100 millioner, til totalt 345 millioner.
Konsulentoppdrag står for 55 prosent av ordreinngangen, som er en nedgang fra 65 prosent i fjor. Selskapet ser derimot en økt andel oppdrag innen offshore-vind, fra syv prosent i fjor til 9 prosent i år.
Head Energy startet i februar et eget selskap som tilbyr konsulenttjenester for landbaserte infrastrukturprosjekter. Per i dag kommer ti prosent av ordrene til selskapet fra dette segmentet.
– Det landbaserte selskapet har ti ansatte i dag og har blant annet oppdrag for Bane Nor og Bybaneutbyggingen i Bergen. Når oljemarkedet en gang går ned igjen må vi ha flere bein å stå på.
Ansetter en per dag
Leikvoll forteller at økende ordreinngang og satsing i nye bransjer gjør at behovet for flere ingeniører er stort.
– Vi har ansatt i snitt en ny person hver dag i hele 2018 og forventer å fortsette med det ut året. Samtidig må vi få tak i folk i en tid hvor etterspørselen etter ingeniører er økende.
I februar i år sa Leikvoll til Sysla at konkurransen om ingeniørene var stor.
– Vi opplever at det nå er stor aktivitet innen spesielt vedlikehold og modifikasjon i Norge, som et resultat av et større etterslep. Her er etterspørselen etter ingeniører såpass stor at vi merker skjerpet konkurranse om de flinkeste, sier Leikvoll.
Leikvoll har stor tro på at selskapet skal klare en omsetning på nærmere 300 millioner før året er omme.
– Med de ordene vi har inne nå ligger vi godt an til å nå 300 millioner, men vi må fortsette å vinne de riktige jobbene.
En drosje kjører inn, en arbeider tar med seg sportsbagene sine og et helikopter tar av.
På heliporten på Flesland har få tid til å stoppe opp og snakke med streikevaktene. Likevel er de ved godt mot, de Archer-ansatte Stig Hauken (60) og Øyvind Tvedt (50) som sitter i et hjørne med refleksgule streikevester. Streiken har nå vart en uke, og ble trappet opp natt til mandag.
– Vi har det bra. Vi kan streike helt til vi får gjennomslag for våre krav, sier Tvedt.
Les også: Rederiforbundet vurderer lockout for å få slutt på streiken
Lønn og pensjon i fokus. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
– Angrep på tariffavtalen
Teknisk sett er ikke Tvedt og Hauken selv tatt ut i streik, men som henholdsvis vara og styremedlem i klubben Safe i Archer, er de streikevakter inntil arbeidere som er tatt ut kommer seg tilbake til land.
Bordet deres er dekket med flygeblader og deres hellige gral, tariffavtalen, som Hauken tar opp og resiterer når nysgjerrige kolleger kommer bort.
– Vi streiker nå fordi dette er et angrep på tariffavtalen, på avtaler som vi har jobbet oss frem til over lang tid, sier Hauken.
Ifølge fagforeningen er stridens kjerne at de føler at gavepensjonsordningen er truet. Ifølge dagens tariffavtale skal ansatte over 50 år få et tillegg i pensjonen sin på 96 883 kroner, som er grunnbeløpet i folketrygden (1 G). Ifølge fagforeningen vil Rederiforbundet ikke lenger forlenge denne avtalen. Effekten av det er at om man bytter jobb, mister man dette tillegget.
– Dersom de tar gavepensjonsordningen nå, er det andre elementer i tariffavtalen som står for tur neste gang, frykter Hauken.
Les også: Alt du trenger å vite om streiken
Heliporten på Flesland. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
Lønn også tema
Arbeidsgiverforbundet Rederiforbundet mener på sin side at fagforeningen har stilt med urimelige lønnskrav.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, har forhandlingsleder Jakob Korsgaard tidligere sagt.
Norges Rederiforbund og Industri Energi ble enige om en lønnsøkning på 20.000 kroner på årslønnssats, og 2,8 prosent økning for individuelt avlønnede. Dette tok Safe til uravstemning, hvor tilbudet ble nedstemt. Meklingen som fulgte førte ikke til enighet.
Det er fortsatt ingen kontakt mellom partene, sier første nestleder i Safe Roy Aleksandersen.
Torsdag skulle bli dagen der Bergen havn endelig fikk innvilget nok midler til å bygge ut landstrømanlegg til cruiseskip på Skoltekaien.
Disse visjonene ble i dag møtt med kraftig motgang.
«Investeringsandelen blir for stor sammenliknet med gevinsten», lyder Enovas avslag.
– Avslaget betyr at vi enn så lenge må ta imot cruiseskip som trekker store mengder strøm og har store utslipp. Vi får ikke kommet videre i vår visjon om en miljøvennlig og god havnedrift i Bergen sentrum, sier Johnny Breivik, havnedirektør for Bergen havn.
SKUFFET: Havnedirektør Johnny Breivik sier at Bergen havn er avhengig av finansiell støtte for å kunne bygge ut et landstrømanlegg til cruiseskip. FOTO: BÅRD BØE
Forventer politisk handling
Dagens kunngjøring fra Enova viser at ingen prosjekter får innvilget tilskudd til landstrøm til cruiseskip.
Dette strider imot vedtaket Venstre fikk gjennomslag for i Stortinget i 2017, som sier at Enova skal legge til rette for utbygging av landstrømanlegg til cruiseskip.
– Det er overraskende og svært skuffende at Regjeringen og en statsråd fra Venstre ikke følger opp sine egne beslutninger. Vi forventer at Venstres statsråd benytter sin myndighet til å endre den neste tilskuddsutlysningen fra Enova, sier Breivik.
Han ønsker at Enovas tildelingskriterier slik de foreligger i dag endres til å gjenspeile det politiske signalet fra Stortinget.
Lover landstrøm så snart som mulig
Ketil Kjenseth (V), leder i Stortingets energi- og miljøkomité, skriver i en e-post til BT at dette er en viktig sak for Venstre.
– Jeg har stor forståelse for utålmodigheten. Utslippene fra cruisenæringen må reduseres, og det er spesielt viktig for luftforurensingen i en stor havneby som Bergen, skriver han.
I arbeidet med revidert budsjett denne våren fikk Venstre gjennomslag for at regjeringen skal sikre at Enovas mandat omfatter utbygging av landstrøm for cruiseskip i kommunal eller privat regi.
– Det skal vi jobbe hardt for at blir en virkelighet så snart som mulig. Samtidig er det verdt å understreke at regjeringen nå sørger for at skip stadig flere steder langs kysten kan motta strøm fra land, skriver Kjenseth.
– Vi tror på solenergi, også i regnbyen Bergen, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland til BT.
Mandag markerte selskapet åpningen av et nytt solenergianlegg på sitt eget lagerbygg på Kokstad. I duskregn og tett skydekke ble den gule snoren klippet av byråd Dag Inge Ulstein (KrF). De inviterte gjestene ble for sikkerhets skyld utstyrt med hjelm som vern mot småhissige måker som voktet ungene under solcellepanelene.
I nær 100 år har BKK produsert vannkraft på Vestlandet, men nå tar selskapet offisielt steget inn i solenergiens tidsalder som kommersiell aktør.
– Ikke bare miljøraddiser
– Stadig flere kommer til å bo og jobbe i bygg som blir forsynt med egenprodusert solenergi. BKK ønsker å ta en rolle i dette markedet. Når kundene etterspør nye energiløsninger, ønsker vi å være en pådriver for å utvikle og tilby totalløsninger, sier Hilland.
BKK-sjefen sammenlikner energirevolusjonen med det som skjer på elbilmarkedet.
– For noen år siden var det miljøraddiser som kjøpte elbil. Nå er det blitt litt gammeldags å kjøre fossilbil, sier Hilland, som er kjapp med å understreke at vannkraften fortsatt vil være ryggraden i selskapets energisystem.
«MILEPÆL»: – Solcellepaneler er ikke lenger bare for de spesielt interesserte, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland (helt til v.). Byråd Dag Inge Ulstein klippet den solgule snoren i gråværet under åpningen av det nye anlegget. BKKs konserndirektør for Entreprenør og Marked, Svein Kåre Grønås (til h.), har stor tro på den nye solsatsingen. FOTO: TOR HØVIK
– En milepæl
Byråd Dag Inge Ulstein representerer BKKs største eierkommune Bergen. Han kaller det nye anlegget en milepæl.
– Før har vi alltid tenkt at mye regn også betyr gode inntekter til BKK og Bergen kommune. Med solsatsingen blir det uansett godt BKK-vær, sier Ulstein, som er byråd for finans, innovasjon og eiendom i Bergen.
Ulstein sier kommunen, som eier av tusen bygg, må bli bedre til å utnytte mulighetene i solenergi og andre grønne løsninger.
– Vi har ikke noe valg hvis vi skal klare å løse den store klimautfordringen, sier Ulstein.
368 paneler
Solcelleanlegget til BKK er på langt nær stort nok til å dekke energiforbruket i hovedkvarteret på Kokstad. Det produserer 80.000 kilowattimer (kWh), det er fire-fem ganger mer enn forbruket i en vanlig norsk enebolig.
For å gi et annet bilde på størrelsesforholdet: BKKs største vannkraftanlegg produserer 17.500 ganger mer strøm enn det nye solcelleanlegget. De 368 panelene til BKK er likevel et av de største anleggene i Hordaland, og fungerer også som et testanlegg for ulike teknologier og løsninger.
Selskapet har som mål å levere totalløsninger av energianlegg og kommunikasjonsløsninger.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Fakta
Semco Maritime
Et prosjekt -og ingeniørkonsern som leverer løsninger, prosjekter og arbeidskraft innen olje, gass og vindkraft over hele verden.
Selskapet har 2000 ansatte og avdelinger i Danmark, Norge, Storbritannia, Dubai, Singapore, Vietnam, Australia, Mellom-Amerika og USA.
Hovedkontoret er i Esbjerg, Danmark.
Semco Maritime har vunnet oppgaven med å oppgradere boligriggen Floatel Victory, før den skal ut på en ny kontrakt for Maersk Oil UK i den britiske delen av Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en melding. Floatel Victory, som eies av Floatel International, forventes å anløpe riggverftet på Hanøytangen på Askøy, utenfor Bergen, i begynnelsen av juni. Da er riggens nåværende kontrakt med BP over.
LeSe timelaps-video av den første tørrdokkingen av en rigg i Norge på ti år. Det skjedde på Hanøytangen i 2015.
70 prosjekter i én kontrakt
Danske Semco kjøpte Hanøytangen på Askøy av Bergen Group i 2015 etter en del frem og tilbake. Målet var å bli sterkere i Nordsjøen.
Selskapet beskriver denne kontrakten som svært viktig for både selskapet og verftet.
– Jobben består av over 70 forskjellige prosjekter innen garantiarbeid, SPS-klassifisering, operasjonelle tiltak og diverse interne oppgaver, sier Semco Maritime-direktør Nikolaj Vejlgaard i meldingen.
Ifølge selskapet er ti personer nå i gang med å prosjektere og planlegge oppgaven. Deretter forventes det at over 150 personer settes i arbeid med å oppgradere riggen på verftet utenfor Bergen.
Les også: Bryne-selskap gikk til sak mot tidligere styreleder i Bergen Group Hanøytangen og tapte på alle punkter. I tillegg må de ut med 4,3 millioner i saksomkostninger.
Arkivfoto av verftet på Hanøytangen. Foto: Bergen Group
Nord-Europas største tørrdokk
Floatel Victory er en halvt nedsenkbar rigg som kan huse opptil 560 personer. Den ble bygget i Singapore i 2013, og er designet for å operere i området med brutale værforhold på vanndyp opp til 150 meter.
Riggen oppgraderes ved tørrdokken på Hanøytangen. Med et areal på 125 ganger 125 meter er dette Nord-Europas største. Kai-arealene ved verftet har vanndybde fra 17 til 100 meter.
Semco Maritimes verft på Hanøytangen omfatter flere dokkområder, herunder en tørrdokk på 125×125 meter og fullt utrustede kai-arealer med vanndybde fra 17 til 100 meter.
