– Det er veldig bra at ledighetstallene har gått ned. Men dessverre er det sånn at de fleste arbeidsplassene som er kommet den siste tiden er midlertidige avtaler.
Det sier administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande.
Spesielt i spotmarkedet for offshore-båter er det mange som er hyret inn via bemanningsbyråer på midlertidige kontrakter, ifølge Sande.
– Og det er jo ikke ulovlig på noen måte, men det viser at det fremdeles er mye usikkerhet i markedet. Rederiene tør ikke å ansette fast i frykt for nye nedturer, sier Sande.
– Forventer at aktiviteten faller
Nedgangen i arbeidsledighet til sjøs det siste halvåret følger et mønster som gjentar seg hvert år, hvor ledigheten faller om sommeren og øker om vinteren.
Les også: I januar i år var det nesten 500 færre arbeidsledige sjøfolk enn på samme tid i fjor
Som det fremgår av tallene fra NAV øker ledigheten noe i august.
– Og nå går vi inn i en høst og vinter hvor vi forventer at aktiviteten faller igjen, sier Sande.
Ikke sikre på hvor sjøfolkene blir av
Johhny Hansen, nylig gjenvalgt leder for Sjømannsforbundet, ser også blidt på at ledighetstallene har falt. Han sier det sågar kan være vanskelig for rederiene å få tak i folk i enkelte segmenter nå.
Hansen er imidlertid ikke sikker på at færre arbeidsledige sjøfolk er ensbetydende med at de som er gått ut av ledighetskøen har fått seg jobb til sjøs.
Les også: Disse grafene viser norske sjøfolks historie
– Det har vi ikke noen god oversikt over. Hvis nedgangen skyldes at sjøfolkene har funnet seg andre ting å gjøre, er ikke dette like positivt, sier han.
1423 færre sjøfolk på to år
I 2009 sluttet Norges Rederiforbund å føre oversikt over norske sjøfolk.
Tidligere i år besluttet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at det igjen skulle samles inn tall, og i september i år forelå den første oversikten fra SSB.
Den viste at det i gjennomsnitt var 19.809 norske sjøfolk på norske skip i 2017.
Det er en nedgang fra 20.739 i 2016 og 21.232 i 2015.
Les også: Ny rekord for skip som seiler under norsk flagg
Statistikken sier imidlertid ikke noe om hva sjøfolkene tar seg til etter at de er går i land.
– Det håper vi å få mer informasjon om fremover, så vi kan sette inn riktige tiltak for å motvirke en eventuell endring her, sier Hansen.
Etter dagens reglement får Color Line refusjon fra myndighetene for skatt og arbeidsgiveravgift til de 700 norske sjøfolkene på deres to Kiel-ferger. Dette gjennom at de har båtene registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR).
Fakta
Passasjerferger og begrensninger
Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line.
Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår.
Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret.
Tidligere i år åpnet regjeringen for at disse skipene kan registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), noe som tidligere ikke har vært tillat.
På den måten kan Color Line hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft. Det vil i så fall koste 700 sjøfolk jobben.
Blir budsjett-sak
Avgjørelsen har blitt utsatt tidligere, men nå ser det ut til at en beslutning tas ved statsbudsjettet.
Jokeren i debatten er Kristelig Folkeparti, som den blågrønne mindretallsregjeringen må rekke ut til for å få gjennom et budsjett. Til Klassekampen mandag sier partiets representant i næringskomiteen på Stortinget at sjøfolk-saken blir tema i budsjettforhandlingene.
– Dette er en sak som må sees i sammenheng med resten av statsbudsjettet og balansen i budsjettet, fordi en utflagging betyr mindre utgifter over refusjonsordningen. Opposisjonen blir invitert til å lage budsjettforlik, og dette vil være en av flere saker. Derfor er det vanskelig å forskuttere noe, sier Steinar Reiten, stortingsrepresentant fra KrF i næringskomiteen.
Ny sukkeravgift
At sjøfolk-saken vil sees i sammenheng med budsjettets balanse, opprører Senterpartiet.
– Det er på grensa til sjokkerende hvis framtiden til mange hundre sjøfolk skal veies opp mot sykehusplasser, veier og kulturbudsjett, sier Geir Pollestad, Sp-politiker og leder av næringskomiteen på Stortinget til Klassekampen.
Pollestad mener at saken må handles selvstendig.
Han peker på at regjeringen tidligere har innført en rekke avgifter for å få tilfredsstille de ulike politiske behovene de fire borgerlige partiene har i budsjettforhandlingene. I 2014 var det poseavgift, flyseteavgift i 2015 og sukkeravgift i fjor.
Statsbudsjettet for 2019 legges frem 8. oktober.
Støtten til norske sjøfolk er økt kraftig, og etter det NRK erfarer støttes hver av de ansatte i hotell- og restaurantdriften på Color Lines Kiel-ferger i snitt med nesten en kvart million kroner. For regjeringen var det viktig å begrense disse kostnadene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til kanalen.
Regjeringen kan dermed spare flere millioner kroner på at Color Line flagger ut, ifølge NRK.
Bakgrunn: Regjeringen endrer loven – lar Color Line flagge ut Kiel-fergene
Truer med å flagge ut
Color Line har i flere år truet med å flagge ut av Norge dersom de ikke får anledning til å flytte skipene over fra det norske skipsregisteret (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Skip registrert i NOR må ha mannskap som jobber under norske lønns- og arbeidsvilkår. Det samme kravet gjelder ikke for skip registrert i NIS.
Les også: Frp rasler med sablene, men vil ikke love omkamp om Kiel-fergene
Forslaget om utenriksfergene er bare ett av flere forslag fra det såkalte fartsområdeutvalget. Utvalget fikk i oppdrag å se på endringer i reglene for skip i NIS-registeret, for å stanse utflaggingen til utlandet.
– Bruker 2 milliarder årlig fra statskassa
– Vi bruker 2 milliarder kroner i året på å sysselsette norske sjøfolk direkte fra statskassa. Men, det var også slik at utvalget så at vi ikke kunne ha altfor mange forslag som ble altfor dyre og økte kostnadene for skattebetalerne for mye. Så ved siden av at de var opptatt av å beskytte 2.300 arbeidsplasser i Norge og sikre at de ikke blir flagget ut, så de også at ved at Color Line flagger ut to skip, så blir kostnadene – pengene vi bruker på denne ordningen – ikke mindre alt i alt, men ikke veldig mye større, sier Isaksen.
Regjeringen varslet tidligere i år en forskriftsendring som skulle gjøre det mulig for passasjerskip i fart mellom Norge og utlandet og med seilingsdistanse på over 300 nautiske mil å gå over til registrering i NIS. Aps forslag om å utsette saken for å utrede den ytterligere, ble avvist med minst mulig margin i Stortinget torsdag forrige uke. Striden er en av flere nøtter i regjeringens forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett med KrF.
Les mer: Fjord Line-sjef Rickard Ternblom mener politikerne er ført bak lyset i Color Line-saken. Han sier gevinsten ved å ha skipene på dansk flagg forsvant allerede i 2015.
Løsningen heter Min side, og har vært annonsert en stund. Mandag ble den lansert an Sjøfartsdirektoratet.
I en pressemelding sier prosjektelederen at dette har vært en funksjonalitet som både rederier og sjøfolk har etterspurt.
– Sjøfolk som har bidratt med testing av løsningen under utviklingsperioden har vært spesielt begeistret for denne muligheten, sier Steinar Haugberg.
Varsler om sertifikater som utløper
Når du logger seg på løsningen, vil du kunne se status for sertifikatene dine, nyere kvalifikasjoner, elektronisk innrapportert fartstid og helseerklæringer.
Sjøfolk vil også kunne søke nye sertifikater og betale gebyr for disse via Min side. Nettsiden vil kunne varsle om sertifikater som utløper når det gjenstår seks måneder av gyldighetsperioden.
Dersom du ikke har reservert deg mot digital kommunikasjon i det statlige Kontakt- og reservasjonsregisteret, vil du kunne motta varsling både på e-post og SMS, skriver Sjøfartsdirektoratet.
Fuksjonene vil utvides
I pressemeldingen skriver direktoratet at selvbetjeningsløsninger hos offentlige etater blir mer og mer vanlige.
“Hvilke oppgaver som kan administreres og utføres, vil øke i tråd med utviklingen av Sjøfartsdirektoratets IT-systemer og digitalisering av sine tjenester”.
