Etter dagens reglement får Color Line refusjon fra myndighetene for skatt og arbeidsgiveravgift til de 700 norske sjøfolkene på deres to Kiel-ferger. Dette gjennom at de har båtene registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR).
Fakta
Passasjerferger og begrensninger
Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line.
Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår.
Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret.
Tidligere i år åpnet regjeringen for at disse skipene kan registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), noe som tidligere ikke har vært tillat.
På den måten kan Color Line hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft. Det vil i så fall koste 700 sjøfolk jobben.
Blir budsjett-sak
Avgjørelsen har blitt utsatt tidligere, men nå ser det ut til at en beslutning tas ved statsbudsjettet.
Jokeren i debatten er Kristelig Folkeparti, som den blågrønne mindretallsregjeringen må rekke ut til for å få gjennom et budsjett. Til Klassekampen mandag sier partiets representant i næringskomiteen på Stortinget at sjøfolk-saken blir tema i budsjettforhandlingene.
– Dette er en sak som må sees i sammenheng med resten av statsbudsjettet og balansen i budsjettet, fordi en utflagging betyr mindre utgifter over refusjonsordningen. Opposisjonen blir invitert til å lage budsjettforlik, og dette vil være en av flere saker. Derfor er det vanskelig å forskuttere noe, sier Steinar Reiten, stortingsrepresentant fra KrF i næringskomiteen.
Ny sukkeravgift
At sjøfolk-saken vil sees i sammenheng med budsjettets balanse, opprører Senterpartiet.
– Det er på grensa til sjokkerende hvis framtiden til mange hundre sjøfolk skal veies opp mot sykehusplasser, veier og kulturbudsjett, sier Geir Pollestad, Sp-politiker og leder av næringskomiteen på Stortinget til Klassekampen.
Pollestad mener at saken må handles selvstendig.
Han peker på at regjeringen tidligere har innført en rekke avgifter for å få tilfredsstille de ulike politiske behovene de fire borgerlige partiene har i budsjettforhandlingene. I 2014 var det poseavgift, flyseteavgift i 2015 og sukkeravgift i fjor.
Statsbudsjettet for 2019 legges frem 8. oktober.
Ved siste månedsskifte var det 873 helt- eller delvis ledige sjøfolk registrert hos NAV, ifølge en oversikt Sysla har fått fra dem.
– Det er selvfølgelig en tragedie for den enkelte som mister jobben, men som stand synes jeg vi har klart oss godt gjennom krisen, sier Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
totalt ledige sjøfolk
Infogram
– Manglet 10.000 sjøfolk
For bare få år tilbake, var det få som forutså at det ville bli overskudd av norske sjøfolk her til lands.
I Fafo-rapporten Det gamle landet og havet fra 2013, står det at den maritime næringen da uttrykte en bekymring for at det skulle oppstå mangel på norske sjøfolk fram mot 2020.
24 offshore-rederier som deltok i undersøkelsene som lå bak rapporten, oppga at de ville trenge ytterligere 3561 sjøfolk til å drifte sine fartøy innen 2020.
Les også: Det har ikke vært færre norske sjøfolk på nettolønn siden 2011
På tvers av alle segmentene, oppga 101 respondenter at de ville trenge nærmere 10.000 sjøfolk.
Så gikk det stikk motsatt vei.
Nådde toppen i fjor
Etter oljenedturen startet høsten 2014 tok det noe tid før fallet i aktivitet gjorde utslag i sysselsettingstallene.
Ser man på tallene til NAV, var det høsten og vinteren 2015 den virkelige oppsvingen kom. Det toppet seg foreløpig i februar 2016, og arbeidsledigheten falt noe mens aktiviteten tok seg midlertidig opp gjennom sommeren.
Men så økte arbeidsledigheten dramatisk igjen senhøsten. Det desiderte toppunktet kom i januar i fjor, da hele 1340 sjøfolk var registrert som arbeidsledige hos NAV.
Tallene fra NAV viser ikke hele bildet (se fakta), og sesongmessige variasjoner er ikke noe ukjent for den maritime næringen.
Fakta
Ledighetstallene fra NAV
Tallene fra NAV er ikke fullstendige, siden de bare registrerer navigatører, maskinister, matroser og motormenn.
Andre grupper sjøfolk, slik som elektrikere, kokker og forpleining blir ikke fanget opp i ledighetsstatistikken for sjøfolk på den måten NAV klasifiserer yrker.
Derfor er de reelle ledighetstallene for sjøfolk høyere.
Det gir likevel mening å se på tallene over tid. Nå er det altså 500 færre ledige enn på samme tid i fjor.
Refusjonsordningen viktig
Hans Sande i Sjøoffisersforbundet ser ledighetstallene i nær sammenheng med refusjonsordningen for sjøfolk.
– Uten den ville dette sett langt verre ut, sier han.
Den forrige regjeringen lovfestet nettolønnsordningen, og fjernet taket for alle segmenter med unntak av offshore service-rederiene.
Nettolønnsordningen innebærer at staten refunderer det rederiet betaler i arbeidsgiveravgift for sjøfolkene sine, og de får også utbetalt tilsvarende det sjøfolkene betaler i skatt.
Les også: Rekordmange arbeidsledige sjøfolk registrert hos NAV (Sak fra januar i fjor)
Dette var godt nytt for sjøfolk som jobbet på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), som dermed ble mer konkurransedyktige sammenlignet med utenlandske ansatte.
Også Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) fikk endret rammebetingelsene på en måte som har ført til flere innflagginger og økt sysselsetting av nordmenn på disse skipene, som tidligere hovedsakelig har hatt utenlandske ansatte.
Flere i NIS – færre i NOR
Tall fra Nærings- og fiskeridepartementet (snittall for hvert år) viser utviklingen i de to registrene de siste årene:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["wo68I"]={},window.datawrapper["wo68I"].embedDeltas={"100":525,"200":475,"300":475,"400":475,"500":450,"700":450,"800":450,"900":450,"1000":450},window.datawrapper["wo68I"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-wo68I"),window.datawrapper["wo68I"].iframe.style.height=window.datawrapper["wo68I"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["wo68I"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("wo68I"==b)window.datawrapper["wo68I"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Tallene viser at sysselsettingen av nordmenn har gått opp i NIS, mens den har gått ned i NOR. Totalt er det cirka 850 færre sjøfolk som er innenfor refusjonsordningene nå enn i 2013.
Nedgangen siden 2013 i NOR-registeret er på nesten 1700 sjøfolk.
– Noe av dette skyldes at det ligger 160 norske offshore-skip i opplag, og mange av disse er NOR-registrerte, sier Sande.
Det er også viktig å huske på at oversikten over ikke er en totaloversikt over sjøfolk i de to registrene, eller en totaloversikt over norske sjøfolk, siden det også jobber nordmenn på skip som opererer på andre flagg enn de norske.
