Ved utgangen av november hadde Norge eksportert 2,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 97,7 milliarder kroner, noe som betyr at verdien av eksporten vil passere 100 milliarder kroner denne uka.
Sjømateksport utgjør med det 10 prosent av norsk vareeksport, inkludert olje og gass.
Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) mener dette er gledelige nyheter siden sjømatnæringen skaper aktivitet i hele landet.
– Jeg vil takke alle som har bidratt til denne rekorden. Dere gjør en kjempejobb, sier Nesvik i en pressemelding.
Det er EU og Frankrike som er de viktigste enkeltmarkedene for norsk sjømat. 65 prosent av norsk eksport går hit. Samtidig øker etterspørselen fra flere land i Asia, blant annet i Kina, Thailand, Sør-Korea og Japan.
Laks står for rundt 67 prosent av norsk sjømateksport, men også torsk og makrell er viktige arter og står for henholdsvis 10 prosent og 4 prosent av eksporten.
The post Ny eksportrekord for norsk sjømat appeared first on SYSLA.
Siden fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen, forhandler Norge og EU hvert år fram en ny avtale om blant annet fiskekvoter i Nordsjøen.
– Avtalen med EU er viktig for Norge. Sammen kan vi sikre ansvarlig forvaltning av fiskebestanden i Nordsjøen, skriver fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding søndag.
Forhandlingene startet i London forrige uke, men flyttes nå til Bergen.
Avtalen mellom Norge og EU har en verdi på omtrent 8 milliarder kroner. Fristen for å bli enige er 6. desember.
The post Norge og EU skal forhandle om fiskeri appeared first on SYSLA.
Et utvalg som har fått i oppdrag å gi råd om framtidens fiskerikontroll, leverte sin rapport til Nærings- og fiskeridepartementet fredag.
I rapporten foreslår de blant annet å opprette et eget fiskeripoliti, en ny etterretningssentral for fiskerisaker, to nye fiskekrimsentre og en ny felles operativ overvåkingssentral for fiskeriene. Dessuten foreslås det at to statsadvokater skal styre alle fiskerisakene, skriver avisen.
I tillegg foreslår utvalget at norske fiskere skal telle hver torsk, sei, hyse og krabbe de fisker.
Totalslakt
– Slik kontrollsystemet er i dag, er muligheten stor for å omgå det. Dermed er risikoen stor for ulovlig omsetning av fisk, sier Nofima-sjef Magnar Pedersen, som har ledet utvalget, ifølge avisen.
Den 250 sider lange rapporten slakter kontrollen med norsk fiskerinæring. Den trekker blant annet fram at det ikke finnes noen nasjonal oversikt over fiskekjøpere og -kvoter, at fangstinformasjon er basert på manuell rapportering gjort av fiskerne og at få lovbrudd blir etterforsket og anmeldt.
– Mange gode forslag
Fiskeridirektoratet mener at det er mange gode forslag i rapporten.
– Utvalget peker på en rekke viktige og nødvendig tiltak, som er på linje med de behov Fiskeridirektoratet har signalisert de siste årene. Vi skal gå nøye gjennom utredningen og si vårt om de enkelte endringsforslagene, skriver fiskeridirektør Liv Holmefjord i en pressemelding.
Ett av tiltakene utvalget foreslår, er en omorganisering av kontrollfunksjonen i direktoratet.
– Omorganisering er en naturlig utvikling for en etat. Samtidig er det sånn at en omorganisering alene ikke løser de grunnleggende utfordringene i dagens ressurskontroll. Andre endringer under punktene digitalisering og regelverk er mer avgjørende, skriver Holmefjord i pressemeldingen.
The post Utvalg vil opprette «fiskeripoliti» appeared first on SYSLA.
Det islandske konsernet anklages for hvitvasking og korrupsjon i Namibia. DNB var en selskapets bankforbindelser. Det er framsatt påstander om at Samherji har kanalisert store beløp til namibiske tjenestemenn gjennom bankkontoer i DNB.
DNB tar saken på alvor og ønsker å komme til bunns i den, forsikrer informasjonsdirektør Even Westerveld i en epost til NTB. Han understreker at selv om saken kan avdekke «forbedringspunkter i bankens arbeid», så er det altså ikke DNB, men Samherji, som er anklaget for korrupsjon eller hvitvasking.
– Vi har hatt god dialog med Økokrim hele veien og at de nå åpner etterforskning betyr at vi har mulighet til å dele alt vi vet i Samherji-saken med dem, inkludert fortrolige kundeopplysninger. Dette har vi vært forhindret fra hittil på grunn av taushetsplikten, sier Westerveld.
640 millioner kroner
Tirsdag 12. november ble det kjent at Samherji, som er Islands største fiskeriselskap, skal ha brukt kontoer i DNB til å sluse minst 640 millioner kroner til et skallselskap på skatteparadiset Marshalløyene.
Noe av overføringene skal ha blitt brukt til å bestikke tjenestemenn i Namibia, ifølge nettavisa Stundin , som har samarbeidet med TV-dokumentarprogrammet Kveikur og den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera om saken. De har fått dokumenter fra WikiLeaks som viser bestikkelser og hvitvasking av penger gjennom skatteparadiser og Kypros.
Samherji skal ha brukt DNB til å overføre inntekter fra fiske i Afrika, ifølge dokumentene. Selskapet fisker blant annet hestemakrell utenfor Namibia, og deler av inntektene skal ha blitt brukt til å bestikke namibiske tjenestemenn for å sikre seg kvoter, ifølge de islandske mediene.
Stengte kontoer etter advarsel
Samherjis direktør gikk av et par dager etter at nyheten ble kjent tidligere denne måneden. Den tidligere justisministeren og den tidligere sjefen for det statlige fiskeriselskapet i Namibia ble pågrepet onsdag denne uken, mistenkt for korrupsjon.
Under et rettsmøte i Namibia, der varetektsfengsling og muligheten for løslatelse kausjon var tema, torsdag kom det fram at de to eksministrene er mistenkt for å ha mottatt bestikkelser på til sammen 10 millioner dollar – tilsvarende drøyt 90 millioner kroner etter dagens kurs, melder det franske nyhetsbyrået AFP.
Begge benekter å ha gjort noe straffbart.
Ytterligere fire personer, blant dem en bankleder, er mistenkt i Namibia for delaktighet i den påståtte fiskerikorrupsjonen.
Stengte Samherjis kontoer
DNB stengte Samherjis kontoer i 2018 etter en advarsel fra den amerikanske banken Bank of New York Mellon. Hva banken gjorde etter dette, og om den påståtte hvitvaskingen er blant de 1.500 sakene som banken årlig rapporterer om til politiet, er foreløpig et ubesvart spørsmål.
– Målet med etterforskningen er å finne ut hva som har skjedd, og om det er begått straffbare handlinger. Det er naturlig at vi samarbeider med myndighetene i andre land som arbeider med sakskomplekset. Vi er i en tidlig fase og kommer ikke til å gi mer informasjon om etterforskningen nå, sier fungerende Økokrim-sjef Hedvig Moe i en uttalelse.
Møter mellom DNB og departementer
Både Nærings- og Finansdepartementet mener saken er alvorlig. Statssekretær Magnus Thue i Næringsdepartementet uttalte i forrige uke til NTB at arbeidet mot hvitvasking er et sentralt tema for staten, som eier 34 prosent av DNB.
– Det har vært tema på flere møter mellom departementet og DNB. DNB gir uttrykk for å ha satt inn store ressurser i arbeidet, sa Thue.
Informasjonsdirektør Westerveld i DNB sier at det ikke er unaturlig å diskutere slike temaer på disse møtene.
– Kampen mot økonomisk kriminalitet står høyt på agendaen i DNB. Arbeidet mot hvitvasking av utbytte fra kriminell aktivitet er derfor et helt naturlig tema i de faste møtene med våre eiere, sa Westerveld til NTB i forrige uke.
The post Økokrim etterforsker DNB i forbindelse korrupsjonsanklager mot islandsk fiskerigigant appeared first on SYSLA.
Skattleggjing av havbruk, som nyleg vart offentleggjort, kjem med forslag om innføring av ein ny skatt på det dei upresist kallar «grunrente» i oppdrett av laks og aure som kan gje ei årleg inntekt til staten på sju milliardar kroner. Dette kan virke tiltalande, men når ein les rapporten, kan ein relativt enkelt konstantere at det faglege grunnlaget for innføring av ein slik skatt ikkje er til stades.
Det er velkjent at utnytting av ein naturressurs kan gje opphav til verdiar ut over det normale dersom det er knapp tilgang på ressursen slik tilfellet er for olje og fisk. Likevel skal ein vere merksam på at det er tale om ikkje berre ressursrente, men og om verdiar som næringsaktørane sjølv i stor grad skaper.
Les også: Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten
I økonomifaget vert slike omgrep definert på ein svært presis måte. I rapporten drøftar ein både ressursrente og regulatorisk rente, men let begge gå inn i omgrepet grunnrente. Dette er ikkje i samsvar med økonomisk teori, fordi det er heilt ulike grunnar som kan gje opphav til desse to formene for «rente».
Etter mi vurdering er det rimeleg klart at i den grad det eventuelt er rente i denne næringa, so er den av regulatorisk art: det er offentlege reguleringar av løyve, lokalitetar og biomasse som er bindande for produksjonen av laks og aure. Dette har og konsekvensar for eventuell skattleggjing.
Det er og ein annan vesentleg faktor som eventuelt kan gje opphav til ekstraordinær avkasting, og det er intramarginal rente. Dette kan skuldast ulik produktivitet ved lokalitetar, men og det ein kan kalle ein «oppdrettareffekt» – det faktum at enkelte oppdrettarar er meir effektive enn andre og soleis oppnår betre økonomiske resultat. At denne effekten er viktig, kjem klart fram ved det faktum at det er stor skilnad i økonomisk resultat mellom ulike oppdrettsselskap. Intramarginal rente, og skattleggjing av den, vert i det heile ikkje drøfta av utvalet. Det er ein stor veikskap.
Utvalet legg til grunn estimat av «grunnrente« i oppdrett utført av professor Mads Greaker, OsloMet og forskar Lars Lindholt, SSB. Som påvist av professor Atle Guttormsen ved NMBU, heftar det seg vesentlege feil ved desse estimata ettersom ein ser bort frå kapitalbinding i fisk og oppdrettsløyve. I tillegg til det professor Guttormsen viser, er det og andre vesentlege problem ved analysen, m.a. ved at ein ser bort både frå regulatorisk rente og intramarginal rente. Ein konsekvens av dette er at tala på ingen måte kan nyttast som estimat av eventuelle «rente» i denne næringa.
Til saman viser dette vesentlege manglar i viktige føresetnader utvalet legg til grunn for sin analyse og i forslaget om innføring av skatt på «grunnrente». Det ein då endar opp med i praksis er ein særskatt på oppdrett.
Les også: Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen
Ein slik særskatt vil ha mange uheldige konsekvensar. Sjøbasert oppdrett vil misse konkurranseevne både overfor andre oppdrettsland og ny teknolgi som landbasert oppdrett. Over tid kan dette slå svært uheldig ut for næringa.
Særskatten vil redusere investeringane i næringa. På sikt vil det og redusere verdiskapinga i næringa, noko som er i strid med politiske målsetjingar om havbruk som ein vekstmotor for framtidig næringsutvikling.
Ein konsekvens av særskatten er at den vil redusere verdien på oppdrettsløyve. Dette er ikkje mindre enn statleg konfiskasjon av privat eigedom, noko som er svært urovekkande. Vidare vil det svekke soliditeten til oppdrettsbedriftene. Utvalet viser til at resultata i næringa er varierande over tid. Lat meg minne om at rundt 1990 gjekk omtrent halvparten av oppdrettsbedriftene konkurs. Rundt tusenårs-skiftet gjekk og mange bedrifter konkurs. Hovudgrunnen til det var manglande soliditet: ein hadde gløymt den gamle lærdomen om at etter sju feite år kjem det sju magre år. No har næringa hatt fleire feite år, men etter mi meining er det berre eit tidsspørsmål før det på nytt melder seg magre år. Då vil god soliditet vere avgjerande for å klare seg.
Det er og viktig å vere merksam på at det er næringa som i stor grad sjølv har skapt mykje av verdiane det er tale om. Dette er gjennom teknologisk utvikling, det vere seg utvikling av vaksiner, foring, utstyr, betra røkt og meir. Eit døme er utviklinga frå handforing av fisken, til dels frå robåtar, i næringa si tidlege historie, til automatstyrt foring som ein har i dag. Dette har medvirka til produksjonsauke, betra produktivitet og reduserte kostnader.
Det er og næringa som sjølv har utvikla marknadene med eksport av laks til meir enn 150 land. Det er grenselaust naivt å tru at «laksen sel seg sjølv». Det gjer den ikkje. Laksen vert selt av flinke eksportørar som dagleg står overfor intens konkurranse ikkje berre frå laks frå andre land, men og frå mange andre produkt.
Næringa står no overfor miljøproblem. Alle gode krefter bør gå saman om å løyse dei og medvirke til vidare ekspansjon. Ein norsk særskatt på ei dynamisk og framtidsretta næringa er det ein treng minst av alt.
Grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen er tema i siste utgave av Sysla-podkasten. Hør blant annet NHH-professor Linda Nøstbakken, som satt i Havbruksskatteutvalget, forklare hvorfor hun mener det er på tide at næringen skattlegges hardere.
The post – Særskatt på galt grunnlag? appeared first on SYSLA.
– Vi har grunn til å tro at denne transporten, via et transportselskap i Øst-Finnmark, skal ha foregått i i hvert fall ti år, sier politiførstebetjent Torstein Pettersen i Finnmark politidistrikt til Fiskeribladet.
Fredag gjennomførte politiet en aksjon mot et forretningsbygg i Tana kommune. Ifølge Fiskeribladet var det vareterminalen til et transportselskap politiet gikk til aksjon mot.
Totalt er tre personer varetektsfengslet i saken, siktet for grovt brudd på havressursloven, ulovlig omsetning, heleri eller medvirkning til dette. Totalt har over ti personer status som siktet.
Fredag opplyste Kripos til NRK at også et transportselskap på Østlandet står sentralt i politiets etterforskning. Flere av de ansatte i selskapet er siktet i saken.
Fædrelandsvennen har tidligere meldt at saken også har sterk tilknytning til Agder.
The post Politiet mener salg av ulovlig kongekrabbe har pågått i minst ti år appeared first on SYSLA.
Miljødirektoratet har fått oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å lage en ny handlingsplan for hvordan man kan bevare den atlantiske villaksen.
– Miljødirektoratet identifiserer blant annet lukkede oppdrettsanlegg og merking av oppdrettslaks som mulige tiltak i sitt nye forslag til handlingsplan for at bestander skal nå kvalitetsnormen for villaks, sier seksjonsleder Raoul Bierach i Miljødirektoratets fiskeseksjon til Nationen.
Kvalitetsnormen for villaks ble vedtatt i 2013. Formålet er å sørge for at laksebestandene ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse som sikrer mangfold innenfor arten, og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter, ifølge avisen.
Av 148 laksebestander som har blitt kontrollert, er det bare 29 som når standarden i kvalitetsnormen.
The post Miljødirektoratet vil ha lukkede anlegg og merking av oppdrettsfisk appeared first on SYSLA.
Det viser tall for sjøfiske som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag.
9,6 tonn ble fisket i Finnmark og 0,6 tonn i Troms. Samtidig er det rapportert fangst av pukkellaks så langt sør som i Rogaland. Det er også fanget slik laks i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland.
Pukkellaks er en stillehavslaks som ble sett ut på Kolahalvøya fra 1956 til 1998. Den spredte seg først til de nordlige elvene i Norge, og det er nå påvist selvreproduserende bestander. Arten er ikke ønsket i Norge.
Samlet var fangsten av laksefisk i den ordinære sesongen 235,2 tonn. Det utgjør en nedgang på 28 prosent fra i fjor. Det meste av fangsten – 219,2 tonn – er laks. I tillegg kommer 5,1 tonn sjøørret og altså 10,5 tonn pukkellaks. Det er rapportert lite fangst av sjørøye og regnbueørret.
Finnmark hadde en nedgang på hele 30 prosent i laksefiske. Likevel er fylket fortsatt det klart største innen fiske av sjølaks, med 43 prosent av den totale fangsten på 101,8 tonn.
The post Over ti tonn pukkellaks fisket i år appeared first on SYSLA.
– Det er snakk om kongekrabbe med en omsetningsverdi for flere millioner kroner som skal være fanget og omsatt ulovlig, skriver de i en pressemelding.
Ifølge politiet har krabbene blitt solgt over hele landet.
På en pressekonferanse onsdag ettermiddag opplyste de at det har blitt gjennomført en aksjon de siste dagene, og at et titalls personer er siktet for organisert, grovt brudd på havressursloven, ulovlig omsetning og grovt heleri. Flertallet av de siktede er fra Øst-Finnmark.
Storaksjon
– Politiet i Finnmark vurderer å varetektsfengsle to av de siktede. I tillegg til aksjonen i Finnmark har Økokrim pågrepet personer som politiet mener har distribuert og solgt kongekrabben videre, sier politiadvokat Are Aarhus i Finnmark politidistrikt.
Fem forskjellige politidistrikt har vært involvert i etterforskningen, i tillegg er Mattilsynet, Kystvakta og Fiskeridirektoratet involvert i aksjonen.
Politiet har pågrepet personer i alle ledd i nettverket, både fiskere og omsettere. Politiet har jobbet med å avdekke og kartlegge nettverket over tid, opplyser politiadvokaten.
Beslag
Han forteller at det også tidligere i år, på sensommeren, ble gjort et betydelig beslag ulovlig fanget kongekrabbe som knyttes til nettverket.
Under ransakelser tirsdag og onsdag tok politiet blant annet beslag i kongekrabber, utstyr til produksjon og foredling av kongekrabbe, samt penger.
Politiet vil foreløpig ikke gå i detalj om hvordan kongekrabbenettverket har vært organisert eller hvordan omsetningen har foregått, men understreker at de ser svært alvorlig på nettverket.
– Vi ser svært alvorlig på saken. Dette er organisert grov miljøkriminalitet og det er grov økonomisk kriminalitet, sier Aarhus.
Åpen for å endre regelverket
Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp), som understreker at saken fortsatt er under etterforskning og ingen foreløpig er dømt, sier til VG at han er skuffet over at slikt finner sted. Han sier at han vil undersøke om det må regelendringer til for å hindre slike ting fra å skje igjen.
The post Politiet avdekket ulovlig kongekrabbenettverk – flere titalls personer pågrepet appeared first on SYSLA.
Endur Sjøsterk har blitt tildelt kontrakter for bygging av to nøkkelferdige fôrbåter til kunder i Norge.
Det skriver selskapet i en melding mandag.
Les også: Endúr Sjøsterk vil doble omsetningen i løpet av året
– Endùr Sjøsterk ser frem til å kunne levere ytterligere to nøkkelferdige fôrflåter basert på vårt robuste betongskrog. Vår målsetting er levere et flåtekonsept som gir kunden en konkurransedyktig levetidskostnad og en høy fleksibilitet med tanke på fremtidige bruksområder i takt med utviklingen i næringen, sier daglig leder Øyvind Risnes i Endúr Sjøsterk.
Les også: Han blir ny toppsjef i Endúr
De to nye kontraktene innebærer at Endur Sjøsterk så langt i år har inngått kontrakter for i overkant av 100 millioner kroner, fordelt på produksjon av fire nøkkelferdige fôrflåter.
Les også: Kraftig vekst for Endúr i andre kvartal
The post Endur fått kontrakt på bygging av to fôrbåter appeared first on SYSLA.
