En ny rapport fra Fridtjof Nansens Institutt kritiserer myndighetenes forsøk på å løse havbruknæringens største miljøproblemer de siste ti årene, og viser at havbrukspolitikken har hatt begrenset effekt. Rapporten «Grønn vekst i blå næring», som legges frem i dag, viser at strengere lusekrav har ført til færre lus i merdene, men også til tøffere behandlingsregimer med hyppige avlysninger, dårligere fiskevelferd og økt dødelighet. Den viser også at rømming fortsatt er et stort problem, og at ordningen med såkalte utviklingstillatelser, som skal fungere som en gulrot for innovasjon, kun har kommet et fåtall, store aktører til gode. Hardere behandling mot lus – Rapporten viser at myndighetenes tiltak har hatt begrenset effekt, og at noen av tiltakene kanskje har hatt andre konsekvenser enn man så for seg, sier seniorforsker og prosjektleder, Irja Vormedal, ved Fridtjof Nansens Institutt. Rapporten tar for seg en rekke reguleringer og icentivordninger for havbruksnæringen fra begynnelsen av 2010-tallet og frem til i dag. Mens strengere krav har ført til færre lus i merdene er smitteproblemet fortsatt betydelig i fjordene og elvene. – De siste årene har det vært et voldsomt press for å få bukt med luseproblematikken i næringen. Kombinasjonen av strenge krav fra myndighetene med at lusen er blitt resistent mot medikamentell behandling har ført til at man har tatt i bruk nye metoder som mekanisk avlusing. Ny forskning viser at dette kan være svært stressende for fisken, og fører til dårligere fiskevelferd, sier Vormedal. Som følge av myndighetenes lusekrav ligger det an til at oppdrettere på Vestlandet må redusere produksjonen med seks prosent. – Våre funn tilsier at man burde vurdere flere tiltak i tillegg til trafikklyssystemet, som for eksempel å legge ned uegnede lokaliteter, som ikke klarer å få ned lusenivået til tross for mange avlusningstiltak, sier Vormedal. Kommer de store til gode Forskerne bak rapporten har også sett nærmere på tiltakene som er gjort for å stimulere innovasjon og teknologiutvikling i næringen. Den viser at ordningen med såkalte grønne tillatelser, som ble introdusert i 2013 med formål om å redusere rømming og spredning av lakselus, har ikke førte til betydelig innovasjon. – Intervjuer vi har gjennomført med aktører i næringen avslørte at disse tillatelsene ikke førte til betydelig innovasjon, men heller baserte seg på eksisterende teknologi og konsepter, sier Vormedal. Utviklingstillatelsene som ble introdusert i 2017, har imidlertid hatt en helt annen effekt på næringen. – De har ført til et teknologikappløp i bransjen, sier prosjektlederen. Samtidig peker rapporten på at denne ordningen har kommet de største aktørene til gode. Hele 86 prosent av utviklingstillatelsene har gått til store aktører. Kostbare luftslott Rapporten sår også tvil ved om prosjektene som har fått utviklingstillatelser hadde blitt noe av uten subsidiene fra myndighetene. – Mange av prosjektene er svært kostbare, ambisiøse, som havmerder til flere milliarder kroner. I verste fall kan dette ende opp som luftslott eller «one hit wonders» som muliggjorde vekst der og da, men ble for dyre til å tas i bruk uten subsidier, sier Vormedal. Hvorvidt disse verdifulle tillatelsene vil bidra til nye miljøløsninger for hele næringen er høyst diskutabelt, fastslår forskerne. – Slik vi ser det skulle utviklingstillatelsene også gått til prosjekter som ikke var så dyre, slik at hele næringen kunne dratt nytte av teknologien som ble utviklet, sier Vormedal. Nærings- og fiskeridepartementet har ikke svart på Sysla sin henvendelse om en kommentar til rapporten. Nylig fikk en økt beskatning av havbruk et midlertidig politisk nei. Dette temaet har vært oppe til diskusjon i år podkast Det vi lever av:

Det skriver Sunnmørsposten fredag denne uken. Ifølge avisen har politiet i Møre og Romsdal gitt rederiet Nordnes AS en foretaksstraff på to millioner kroner. Nå kommer det frem at rederiet nekter å godta forelegget og saken ender dermed i retten. Rederiet holder til på Valderøya i Giske kommune rett nord for Ålesund. Bakgrunnen for foretaksstraffen er en dødsulykke på fartøyet i fjor sommer. Et besetningsmedlem omkom i en arbeidsulykke mens fartøyet var vest for Island på vei til Ålesund for lossing. Båten har normalt et mannskap på 24 personer, ifølge rederiets nettside. Omkom som følge av oksygenmangel Mannen som omkom gikk ned i fiskeavfallstanken ombord i båten for å plassere en vifte. Denne skulle sørge for tilstrekkelig med oksygen slik at tanken kunne renses av mannskap senere. Da den forulykkede personen gir beskjed om at det ikke er oksygen i tanken forsøker han å klatre ut av tanken. På vei opp faller han ned til bunnen og blir liggende. Mannskapet på båten forsøkte å redde mannen og gikk ned i tanken med friskluftutstyr. Redningstjenester fra Norge og Island blir påkalt, og et redningshelikopter ankommer båten fra Island. Livet stod ikke til å redde. Både Politiet og Statens havarikommisjon startet granskning av ulykken. Statens havarikommisjon undersøker fortsatt hendelsen. Uenig i politiets vurderinger Forelegget baserer seg på det politiet mener er et brudd på Skipssikkerhetsloven. Ifølge forelegget har ikke rederiet gjort nok for å påse at «(…) arbeidet om bord er tilrettelagt og blir utført slik at hensynet til liv og helse blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte». – Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes, heter det i forelegget, skriver Sunnmørsposten. Sunnmørsposten får via rederiets advokat, Knut Ivar Braaten Stenhovden, opplyst at de ikke vedtar forelegget. Han sier at de er uenig i «de faktiske eller rettslige vurderinger politiet har lagt til grunn». – Ut over dette ønsker rederiet å avvente videre uttalelser til havarikommisjonenes rapport foreligger, sier han. Foretaksstraffen ble gitt allerede i midten av mars i år. Saken er berammet hovedforhandling 9. januar 2020.

– Etter nok en runde med gode fiskeriforhandlinger med Russland er jeg fornøyd med at vi er kommet fram til en avtale for 2020 som ivaretar fiskerinæringens interesser, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik (Frp) i en pressemelding. Les også: Fiskekvotene redusert i Østersjøen Totalkvoten for torsk er fastsatt til 738.000 tonn. Departementet opplyser at torskebestanden er i god forfatning, og at kvoten innebærer en forsvarlig og bærekraftig forvaltning. Kvoten fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. For hyse er kvoten satt til 215.000 tonn, mens for snabeluer er den på 55.860 tonn. Les også: 280.000 laks har rømt fra norske oppdrettsanlegg Det skal ikke åpnes for loddefiske i 2020. Fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid, skriver regjeringen. Les også: Får likevel fiske i islandsk sone

Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag. Bulandet Miljøfisk er nå klar for første byggetrinn og en treårig pilotfase for å dokumentere miljøteknologi. Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo. – Samarbeidet med Innovasjon Norge er direkte utløsende for realisering av prosjektet. Vi har tidligere fått tilsagn om banklån under forutsetning av risikoavlastning. Nå kan vi for alvor starte opp arbeidet med neste fase, sier styreleder Hans Haddal i meldingen. I 2017 fikk selskapet fem gratiskonsesjoner for å starte produksjon av 5500 tonn laks i året på land. Selskapet skal nå rekruttere driftsleder til anlegget. – Bulandet Miljøfisk sitt pilotanlegg representerer en unik mulighet til å dokumentere en ny oppdrettsmodell basert på norske fortrinn. Sammen med Akvahub skal vi dokumentere fiskevelferd og utarbeide driftsprotokoll for produksjon av en svært robust postsmolt og matfisk, sier Sigurd Handeland, amanuensis ved Universitetet i Bergen i pressemeldingen. Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjære sjø. Fjordene er vårt store fortrinn som oppdrettsnasjon. Betyr det at det er over og ut for oppdrettsnæringen slik vi kjenner den, om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd? 

Politiet mener det har vært en særlig skjerpende omstendighet at uriktige rapporteringer skal ha pågått over lang tid og omfattet flere anlegg. Erko Seafood AS er et familieeid selskap med utgangspunkt i Haugland-familien i Austevoll, og har til sammen 10 oppdrettskonsesjoner for produksjon av laks og regnbueørret. Selskapet aksepterer ikke boten. Anlegg i Solund For mye lus er ikke bare et helseproblem for fisken i oppdrettsanlegget, men innebærer også stor fare for spredning av lus til andre oppdrettsanlegg og til den utsatte villaksen. Anklager om feilrapportering og for mye lus gjelder to anlegg i Solund – Fureneset og Klubben. Ifølge politiet skal det ha vært rapportert lavere antall hunnlus en det som faktisk var forekomsten. Oppdretteren skal til enhver tid sørge for at øvre grensen på 0,5 voksne hunnlus i gjennomsnitt pr. fisk i anleggene overholdes. Ifølge politiet har det vært «et stort antall overskridelser», samt at gjennomsnittlig antall lus i ett tilfelle var vesentlig høyere enn lovens grenser – 5,2 hunnlus pr. fisk. Dette har ifølge politiet vært særlig skjerpende, og er en årsak til den høye boten. – Mattilsynet fikk ikke vite Politiet mener Erko Seafood ikke har hatt tilstrekkelig gode rutiner for å forhindre feilrapporteringer og å holde antall lakselus under lovens grense. – Det ble i perioden ikke iverksatt tilstrekkelige systematiske tiltak for å kartlegge verken risikoen for at tellingen faktisk var ufullstendig eller feil, eller at risikoen for at dette kunne føre til uriktige rapporteringer til Mattilsynet. De uriktige opplysningene førte i flere tilfeller til at Mattilsynet faktisk ikke fikk vite om omfanget av virksomhetens luseproblemer, ifølge politiet. Det er Mattilsynet som har den offentlige kontrolloppgaven med at luseforskriftene respekteres, og kan sanksjonere mot oppdrettere som bryter lusegrensene. Dagmulkt er da en reaksjonsform. – Forholdene har medført betydelig fare for spredning av lakselus til andre akvakulturanlegg i området, fare for smittespredning, samt risiko for resistensutvikling hos lakselus, ifølge politiet. Resistensutvikling betyr at lakselusen blir motstandsdyktige mot kjemikaliene som brukes til å bekjempe lusen. Politiet legger også vekt på at spredningen av lakselus til vill laks og sjøørret «medfører økt sykdomsrisiko, dødelighet og andre ulemper for disse artene». – Saker fra 2013 og 2014 Administrerende direktør Leif Rune Pedersen i Erko Seafood påpeker at sakene stammer fra 2013 og 2014. Han legger til: – Vi har ikke akseptert boten. Ut over det kan vi ikke kommentere saken nå. Forelegget er skrevet etter ordre fra Statsadvokatene i Hordaland. Hvis ikke boten aksepteres, men må oversendes domstolene, bortfaller strafferabatten. I retten vil det legges ned påstand om tre millioner kroner pluss saksomkostninger. Erko Seafood risikerer også inndragelse av 600.000 kroner til staten.

Det islandske Industri- og innovasjons-departementet har opphevet vedtakene om å suspendere til sammen fem norske ringnotfartøy fra fiske etter lodde i islandsk økonomisk sone. Helge Arvid Møgster i Austevoll, milliardæren på shipping, oppdrett og fiskeri, driver ringnotbåten «Talbor» som var en av de utestengte. Fiskebåten «Liafjord», som styres av Peder O. Lie og eies av Liegruppen på Sotra, var en annen. «Østerbris», som drives av Marlen Østervold Haugland og eies av Østervold-familien gjennom Østerbris Invest AS i Austevoll, var en tredje. Ringnotbåten «Teigenes» fra Herøy var en fjerde utestengt. Feilrapportering Til sammen besluttet det islandske fiskeridirektoratet (Fiskistofa) å suspendere lisensen til fem norske ringnotfartøy. Grunnlaget for vedtakene var kontroller som hadde avdekket avvik mellom innrapportert og utlosset kvantum av lodde fisket og levert på Island. Helge Arvid Møgster i Austevoll driver ringnotbåten «Talbor» som var en av de utestengte. Arkivfoto: BT Onsdag melder interesseorganisasjonen Fiskebåt at de har vunnet frem med sin klage. – Det har vært knyttet usikkerhet til om vedtakene ville få konsekvenser for fartøyenes fremtidige adgang å fiske i Islands økonomiske sone. Den islandske fiskerilovgivningen forbyr i utgangspunktet utstedelse av lisenser til utenlandske fartøy som har overtrådt fiskeriregelverket. Loddefisket ved Island er en viktig komponent i ringnotfartøyenes driftsgrunnlag og vedtakene har derfor stor betydning for rederiene, heter det i en melding fra Fiskebåt. – Viktig for norske fartøy Fiskebåt påklaget vedtakene på vegne av rederiene. Det islandske Industri- og innovasjonsdepartementet besluttet onsdag å oppheve samtlige av Fiskistofas vedtak. Saken er med dette endelig avsluttet. – Fiskebåt har brukt mye ressurser på å følge opp saken. Avgjørelsen er viktig, ikke bare for de fem rederiene, men for alle norske fartøy som fisker i islandsk farvann, sier Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, i en pressemelding Maråk sier han nå er tilfreds med at saken nå er avsluttet. – Skipperne gjør sitt ytterste for å estimere fangstmengden mest mulig korrekt. Feil kan likevel skje og da er det viktig at eventuelle reaksjoner står i et rimelig samsvar med overtredelsens alvor. Vi er svært tilfreds med at klagen har ført frem og at vi nå kan legge saken bak oss, uttaler Maråk.