Fiskeridirektoratet har gjennomført en inspeksjon av Mowi sin lokalitet på Tennøya ved Frøya i Trøndelag, etter at de tirsdag mottok melding om rømming av fisk fra anlegget. Direktoratet har oppdaget i alt 16 hull på fire merder. Det største hullet er om lag 70 ganger 20 centimeter, og oppgis å være på 22 meters dyp. Les også: Den rømte laksen var smittet av laksesykdommen PD Selskapet har satt ut gjenfangstgarn og har foreløpig gjenfanget 19 fisk. Fisken i anlegget har en snittvekt på ca 1 kg, heter det i meldingen fra direktoratet. Fiskeridirektoratet region Midt følger nå opp saken og vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes.

Slakteriet Brekke AS meldte tirsdag om at tusenvis av laks hadde rømt gjennom et hull 3×2 meter stort hull i noten. Opptellingen etter rømningen viser at det dreier seg om 17.200 rømte oppdrettslaks, ifølge Fiskeridirektoratet. Slakteriet ligger i Instefjord i Risnefjorden i Gulen kommune. Den rømte laksen skal ha en snittvekt på fire kilo. Laksen var smittet av sykdom Onsdag ble det kjent at den rømte laksen er smittet av laksesykdommen PD. Sykdommen skyldes viruset SAV. Selv om laksen ikke er farlig å spise, til tross for påvist PD, er det en viss smittefare for villfisk den møter i fjorden. – Det er vanskelig å si noe sikkert om hvor stor smittefare for villfisken er, sier Bjørn Olav Kvamme. Han er forskningssjef for avdeling for sykdom og smittespredning ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Kvamme forklarer at PD-syk fisk vanligvis er smittefarlig i et par uker etter at den er infisert. Dermed kommer smittefaren an på hvor lenge den rømte fisken har vært syk. Antok 10.000 på rømmen Tirsdag hadde Fiskeridirektoratet tilsyn ved anlegget for å kartlegge hva som hadde skjedd. På det tidspunktet forventet man at omkring 10.000 laks hadde rømt. – Vi ser alvorlig på all rømning. 10.000 laks er altfor mye. Mærene er omtrent tømt for fisk, sa Leni Marie Lisæter, seksjonssjef for kyst- og havbruksseksjonen region Vest. Daglig leder i selskapet, Kristin Bergstøl Hansen, ville ikke kommentere saken overfor Bergens Tidende tirsdag ettermiddag.

Tirsdag meldte Fiskeridirektoratet om en rømming fra Slakteriet Brekke i Gulen kommune. 10.000 laks med en snittvekt på fire kilo hadde rømt. Nå opplyser selskapet selv at deler av fisken hadde fått påvist PD-viruset – en fiskesykdom som rammer laks. Selv skriver de: «Den var vaksinert mot fiskesykdommen PD, men har likevel fått påvist viruset. Dette har derimot ikke noe betydning for å bruke fisken til konsum.» Hull på to meter i diameter Fiskeridirektoratet hadde på tirsdag tilsyn ved anlegget for å kartlegge hva som hadde skjedd. – Vi ser alvorlig på all rømning. 10.000 laks er altfor mye. Merdene er omtrent tømt for fisk, sa Leni Marie Lisæter, seksjonssjef for kyst- og havbruksseksjonen region Vest til BT tirsdag. Daglig leder i Slakteriet Brekke, Knut Strømsnes, påpeker at de varslet Fiskeridirektoratet med en gang. – Vi oppdaget raskt et hull på 200 cm i diameter, noe som gjorde at vi varslet Fiskeridirektoratet, sier han i pressemeldingen. Driver gjenfangst Det var observasjoner av laks i Instefjorden mandag morgen som gjorde at slakteriet inspiserte ventemerden. De driver nå gjenfangst. – Dette er svært beklagelig og skal ikke skje. Vi kommer til å gå igjennom alle rutiner for å finne ut hvordan vi kan hindre at noe slikt skal skje i igjen, sier Strømsnes. Slakteriet oppfordrer fiskere som får laks om å rapportere antallet til selskapet. – Dersom det er ønske om at fisken skal destrueres, tar Slakteriet Brekke imot denne, sier han.

Fisken har en snittvekt på 4 kilo. Slakteriet Brekke AS, som laksen rømte fra, har satt opp gjenfangstgarn og fått pålegg fra Fiskeridirektoratet om å utvide området gjenfangstaktiviteten skjer i. Direktoratet vil gjennomføre tilsyn hos selskapet.

Er det én ting fiskerne i Norges fiskerihovedstad Austevoll ikke liker, så er det at staten skal blande seg inn i fiskekvotene. – Det var da vi endelig fikk en fiskeriminister fra Vestlandet, og endatil fra et liberalistisk parti, at det skulle gå galt, utbryter Christian Halstensen. Fiskebåtrederen i Austevoll nesten dirrer av harme. I høst har fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) reist fra fiskerihavn til fiskerihavn og snakket varmt om den nye kvotemeldingen som skal styre fiskernes hverdag. På Austevoll, der fiskerne i fjor leverte fangster for 1,9 milliarder kroner, er de rasende. Flåten av 20 ringnotsnurpere som går lengst til havs og tar de største fangstene, protesterer høyest. De vet hva det betyr å kjempe i orkan og 25 meter høye bølger. I årevis har fiskerinæringen styrt sin egen utvikling. Nå vil regjeringen trekke inn en andel av kvotene i en kvotebank, eller kvotebeholdning. Fiskerne kan så leie kvotene tilbake. Fordelingen av ressursene er statens oppgave, men den har stort sett alltid fulgt fordelingen som Fiskarlaget har klart å enes om. Nå settes denne praksisen til side. Hele forutsetningen for fiskeripolitikken sviktes, mener fiskerne. – Og det skjer når vi har fått en regjering med Frp, partiet som vil være garantisten for å hindre statlig innblanding, sier Halstensen. Han trekker pusten. Fakta Forlenge Lukke Kvotemeldingen Et enklere og mer fleksibelt kvotesystem for fiskeriene, kaller regjeringen den nye kvotemeldingen. Regjeringen foreslår tiltak som de mener skal styrke fiskeindustriens konkurransekraft, og skape enda større verdier: Det innføres en ny fiskeritillatelse, til erstatning for dagens konsesjoner og deltakeradganger. Det skal opprettes en markedsplass for utveksling av kvoter. Det skal opprettes en ordning for utleie av kvoter fra en kvotebeholdning. Dagens strukturkvoteordning videreføres med endret innretning. Pliktsystemet videreføres med noen endringer. Bearbeidingsplikten blir mer fleksibel, men bearbeidingskravet for torsk økes fra 70 til 75 prosent. I kystflåten innføres det en gruppeinndeling av fartøy etter faktisk lengde, og grensen på 21 meters fartøylengde i Finnmarksmodellen blir opprettholdt. Kilde: Fiskeridepartementet REDERIKONTORET: På kontoret finnes bilder og modeller av fiskebåtene som siden slutten på 1800-tallet har skapt rederiet Halstensen. Navn som går igjen er «Manon», «Granit» og «Slåtterøy». Christian Halstensen studerer historien. Foto: Ørjan Deisz Det blåser vestavind i Bekkjarvik sør i Austevoll. Bølgene slår opp mot de to svære ringnotsnurperne «Manon» og «Gardar» som ligger til kai. Slik ligger Halstensens fiskeflåte nesten halve året. Kvotene fiskes raskt med effektive båter. Først i slutten av september skal de på fiske igjen, og da etter makrell. – I Fiskarlaget har vi gjennom 40 år kjempet frem enighet og ro rundt ressursfordelingen mellom fiskeriene. Så skal alt dette kastes på båten og staten overta. Det vil utløse krangel mellom næringen og staten om hvor store kvoter som skal i banken. Og det er å rive ned den skjøre forutsigbarheten fiskerne har, fortsetter Halstensen. Femtegenerasjon Halstensen Den 46 år gamle juristen er femtegenerasjon Halstensen. Familierederiet som ledes av faren Inge og de to tvillingsønnene Christian og Asle, driver tre ringnotsnurpere og en fabrikktråler. I tillegg er familien eier av omtrent hele tettstedet Bekkjarvik – eiendom, kaianlegg og hus og leiligheter. Det er snakk om verdier for flere milliarder kroner. Austevolls største fiskebåtrederi fisker alene for flere hundre millioner kroner i året. Overskuddet i holdingselskapet var i fjor 27,7 millioner kroner. Det handler om hvitfisk som torsk, sei og hyse, og om makrell, kolmule og nordsjøsild. Det eneste Halstensen-familien ikke eier i Bekkjarvik, er Bekkjarvik Gjestgiveri. Men forrige uke var konferansesalen fullstappet av fiskere. De kom for å høre fiskeriministeren presentere den nye kvotemeldingen. Austevolls to andre store fiskerfamilier – Møgsterne fra Storebø og Østervold fra Torangsvåg – satt også i salen. Nesvik kalte kvotemeldingen «et kvotesystem for økt verdiskapning». Halstensen reiste seg, og mente fiskerne føres bak lyset og pålegges en ny skatt. Staten mener den nye avgiften blir 100 millioner kroner. Halstensen mener den blir 300 millioner. Noen har kalt det fiskernes bompengesak. Den røslige fiskeriministeren fra Ålesund kastet jakken, så ut over forsamlingen, og gjorde det klart at han har ingenting å gi. – Ordningen med kvotebeholdning – som ikke er en kvotebank – kommer uansett. Og jeg må være dønn ærlig med dere. Jeg er ganske lei av at det kalles kvotebank. Det er noe dere har lært av SV, proklamerte Nesvik. Stemningen virket trykket. Ministeren forklarte at grunnen til at kvotebeholdningen opprettes, er å få et mer profesjonelt og effektivt fiske. Systemet skal bygges på frivillighet, og være en mulighet for fiskere å spesialisere driften – for eksempel på sei eller hyse. – For noe som irriterer meg er at vi på slutten av året, og etter en lang kamp om hvem som skal delta på fiske, oppdager at ikke alle kvotene er tatt. Det er uakseptabelt. Det er store verdier som står igjen, fortsatte Nesvik. Må betale for areal Så tente han en ny brannfakkel, og sammenliknet villfisknæringen med havbruksnæringen. – Begge bruker areal i sjøen, og begge må følge et lovverk. De som skal ha tilgang til areal, må betale. Da havbruksnæringen for to år siden kjøpte tillatelse til å vokse seks prosent, betalte de mellom to og tre milliarder kroner. Jeg er mot ressursrente for villfisknæringen. Dere betaler nok skatt. Men 100 millioner for kvotebeholdningen er et godt tilskudd til staten. Det er tross alt staten og det offentlige som betaler for fiskeriforvaltningen, sa Nesvik. Dessuten: Ifølge Havressursloven tilhører fiskeriressursene fellesskapet. MIDDAGEN SNART KLAR: Christian Halstensen (til h.) sjekker middagsmenyen om bord på ringnotsnurperen «Manon» som ligger til kai i Bekkjarvik. Stuert Erik Kalvenes i midten og bas Henry Birkeland (til v.). Foto: Ørjan Deisz I sin tid ble det sagt at bare Vår Herre og departementsråd Per Harald Grue skjønte landbrukets subsidiesystem. Da Grue ble pensjonist, gjensto Vår Herre. Å forstå fiskernes kvotesystem er like vanskelig. Svært forenklet er det regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan det skal fiskes. Gjennom såkalt «strukturering» har målet vært færre fiskebåter og bedre lønnsomhet. Fiskeriministeren mener tiden er inne for oppklaring. Kvotesystemet har gjennom årenes løp utviklet seg til et lappeteppe. Systemet er blitt unødvendig komplisert og sårbart, både for næring og forvaltning. Bak «struktureringen» lå at storsamfunnet på 1990-tallet sa stopp til å overføre milliarder på milliarder i subsidier til fiskeriflåten. – Beskjeden til oss fiskere var at «nå får dere gjøre jobben selv». Det kom ikke mer penger fra staten. Antall båter skulle tilpasses ressursgrunnlaget. I oppdrett blir kaken stadig større. I havet er ressursene slik de er – flåten må tilpasses ressursen. For å bli mer effektiv må antall båter ned, men uttaket av ressurser er det samme. Det hjelper ikke å redusere antall fiskere fra ti til fem, om du også tar fra fiskeriene kvoter. Da sliter de siste fem fiskerne like mye som før, sier Halstensen. Han understreker sitt viktigste poeng: – Ringnotflåten gikk fra 100 til 75 båter, men andelen av fiskeressursen skulle være den samme. Det er den avtalen med staten som nå brytes, sier Halstensen. – Men selv en Frp-regjering trenger penger for å finansiere fiskeriforvaltningen, med havforskere, kystvakten og kontrollorgan? – Ja. De fleste er innforstått med at når fiskerne klarer å strukturere og tilpasse seg selv, og vi også er gitt en rett til å beskatte ressursene i havet, så er det naturlig å betale tilbake til staten med en ressursrente. Men der er vi ikke i dag, sier Halstensen. Fakta Forlenge Lukke Strukturering Virkemiddel som brukes i fiskerier der adgangen til å komme inn er lukket. Hensikten er å redusere antall fartøy for å øke lønnsomheten for de gjenværende fartøyene og for mannskap. Dette skjer ved at en fisker gis anledning til å kjøpe flere fartøy, inntil en bestemt grense (kvotetak) og samle kvotene på et fartøy. Kravet fra myndighetene er at fartøyene uten kvoter tas permanent ut av fiske. Kilde: NOFIMA UTSIKT FRA REDERIKONTORET: Halstensen har flyttet fra den hvitmalte villaen på haugen bak havnen, til 4. etasje i nybygget av glass og stål i havnen i Bekkjarvik. Foto: ØRJAN DEISZ Glass og stål Familien Halstensen har drevet fiske og handel i Bekkjarvik siden slutten av 1800-tallet. Da Christan Halstensen vokste opp kunne det ligger seks-syv ringnotbåter til kai – de var mindre, men sysselsatte flere enn i dag. Nå er rederikontoret flyttet fra den hvitmalte villaen på haugen bak havnen, til 4. etasje i nybygget av glass og stål i havnen. Her er det panoramavinduer mot fjorden og vindmølleparken på Stord. I glassmontrer står fiskebåtene som har skapt rederiet – navnet som går igjen er «Manon», «Granit» og «Slåtterøy». På arbeidsbordet ligger tegninger av det som ser ut som en ny fiskebåt. – Ingenting er avgjort. Det er bare en drøm, forklarer Halstensen. Da Halstensen bygget fabrikktråleren «Granit» for to år siden, skjedde det i Tyrkia og prisen var 350 millioner kroner. Det er omtrent prisen for en ny ringnotsnurper. – Lønnsomheten har vært god for fiskerne i mange år nå. Det er ikke urimelig at dere skal betale mer skatt? – Det er ikke slik at fiskerne ikke betaler skatt. Vi betaler mye skatt. Nå ser vi at «struktureringen» gjør at fiskeflåten nærmer seg normal lønnsomhet, og samme nivå som andre næringer. 2011 var fiskerienes beste år. Da så vi at det kunne realisere ressursrente – eller grunnrente. Men det er også det eneste året. Å snakke om en ressursrente, ligger frem i tid. Det kreves store investeringer i fiskeri før man tjener penger. Enorme verdier kommer til syne ved kjøp og salg av virksomheter, men forrentningen av egenkapitalen i rederiene er lav, sier Halstensen. – Så på sikt vil fiskebåtrederne begynne å betale ressursrente – altså en skatt for rettigheter til fisken i havet som tilhører oss alle? – Absolutt. Ressursrenten i fiskeriene er estimert til mellom syv og ni milliarder kroner. Det er ikke milliarder som kommer til syne på bedriftenes bunnlinje. Nå bruker vi pengene for å opprettholde en flåte som er større enn optimal drift, men vi gjør det for å holde bosetting i distriktene, skape arbeidsplasser til sjøs og holde fiskerisamfunn levende, sier Halstensen. Norge vs. Island Ringnotsnurperne «Manon» og «Gardar» har ligget til kai i hele sommer. Da Halstensen kjøpte «Gardar» fra Island i 2013, fisket den 75.000 tonn i året. I Norge tillater kvotesettet bare 12.000–13.000 tonn i året. – Det viser forskjellen i fiskeripolitikken på Island, i Danmark, Skottland og Færøyene, sammenliknet med Norge. Vi kunne ha fisket kvotene med bare 1,5 båter, og ikke de tre som vi har i dag. Det er ressursrenten vi bruker til å drive som i dag, sier Halstensen. – Så du ville helst ha solgt to båter? – Nei. Det som er kjekt med fiskeri er å skape arbeidsplasser og å drive en organisasjon og næring som er kompetent. Det er det som er spennende. Men når en initierer så store investeringer i en næring, så må politikere og forvaltningen stå bak løftene sine, sier Halstensen. GALSKAP:–De som bestemmer hører ikke på oss som driver fiskeri–ikke i det hele tatt, sier styrmann Sverre Rabben om bord på ringnotsnurperen «Manon». Foto: Ørjan Deisz På ringnotsnurperen «Manon» tilberedes middag. Selv om båten ligger til land går mannskapet i «fire uker på og fire uker av»-skift. Styrmann Sverre Rabben står på broen. Han driver forefallende vedlikeholdsarbeid. – Men vi er alltid klare. Skulle det dukke opp noe, så slipper vi fortøyningene og går, sier Rabben. Han sender følgende melding til fiskerimyndighetene: – Å rive et system som fungerer i småbiter er galskap. De som bestemmer hører ikke på oss som driver fiskeri–ikke i det hele tatt. De må komme til Austevoll og se hva vi driver med. Det er her verdiene skapes. BEKKJARVIK: Halve året ligger ringnotsnurperne «Manon» og «Gardar» til kai i Bekkjarvik. Foto: Ørjan Deisz

Lederne i laksepakkeriet på Sotra stiftet et nytt selskap på samme sted med samme kunder etter at de gikk konkurs. Kun arbeidere som ikke var organisert i fagforeninger, fikk jobb i den nye virksomheten. De 45 arbeidere fikk i Bergen tingrett tilkjent flere hundre tusen kroner hver i erstatning for tapt inntekt og oppreisningserstatning. Laksebedriften hevdet på sin side at deres virksomhet ikke var en fortsettelse av selskapet som gikk konkurs. Nå har de anket saken, skriver FriFagbevegelse. Laksepakkeriets advokat Dag Borgen Nøtvedt sier at han mener retten gjorde feil siden Sund Laksepakkeri er gjort ansvarlige for det som skjedde i bedriften som gikk konkurs, og at det var på grunn av hver enkelts opptreden at de ikke fikk jobb i det nye selskapet. – Oppførselen betyr at de ikke er kvalifisert, og det er en lovlig forskjellsbehandling etter Arbeidsmiljøloven, sier Nøtvedt. Advokat for de tidligere ansatte, Edvard Bakke, syns det er overraskende at selskapet anker ettersom dommen i Bergen tingrett var enstemmig. Han mener at det i anken kun gjentas tidligere påstander som dommerne i Bergen tingrett var uenige i.

– Verdiveksten i august er i stor grad drevet av økte priser hvor en svak norsk krone er et viktig bidrag. Samtidig er god etterspørsel i flere markeder en viktig forklaring, sier direktør Tom-Jørgen Gangsø for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd. Samtidig gikk volumet ned med 4 prosent. I august eksporterte Norge 104.000 tonn laks til en verdi av 6,2 milliader, oppgir Norges sjømatråd i en pressemelding. Det er en rekordmåned for lakseeksport, og veksten i volumet var på 5 prosent. Det har hittil i år blitt eksportert 698.000 tonn til en verdi av 46,5 milliarder kroner. Nedgang for fersk torsk Det ble i august eksportert 1.500 tonn fersk torsk til en verdi av 74 millioner kroner. Hittil i år er det eksportert fersk torsk for 1,8 milliarder. Verdien falt med 18 prosent, og volumet med 40 prosent. Det ble imidlertid eksportert fryst torsk i august til en verdi av 226 millioner, som er en vekst på 14 prosent. Norges største marked for fryst torsk i august er Kina, Storbritannia og Dnamark. Drar til Storbritannia Storbritannias etterspørsel etter norsk torsk bidro til at august har vært den sterkeste måneden for torskeeksport. I september drar fiskeriminister Harald T. Nesvik til Storbritannia for å møte sin britiske kollega. – Storbritannia er et av våre viktigste markeder for hvitfisk. Vi har gjort omfattende forberedelser for å sikre markedsadgangen for norsk sjømat til Storbritannia etter brexit. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvordan Storbritannia vil forlate EU, og vi følger utviklingen tett, sier han.

Harald T. Nesvik, som styrer Næringsdepartementets fiskerisaker, betegnes i dag som fiskeriminister. Fiskeri- og sjømatministerens ansvar omfatter blant annet fiskeri- og havbruksforvaltning, sjømattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd og rammebetingelser for sjømathandel. – Fra dag én har jeg understreket at jeg ikke bare er fiskeriminister, men også sjømatminister. Jeg er glad for at tittelen nå er offisiell, fordi den gjenspeiler at sjømatnæringen er mer enn fiskeri, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik. Nesvik ble utnevnt til statsråd i august 2018. Norge eksporterer sjømat til 150 land. I 2018 eksporterte Norge sjømat for 99 milliarder kroner. Det tilsvarer 37 millioner måltider hver dag, hele året.

Makrellstørjen på 233 kilo ble oppdaget gjennom selskapets fôringskamera. Den svømte på rundt syv meters dyp i en av merdene på oppdrettsanlegget, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding. Etter at den store inntrengeren kom seg inn i anlegget har dykkere undersøkt skadene på merden, og bøtet hullet på rundt 0,5 meter i nota. Lerøy Midt har fulgt direktoratets retningslinjer for fanging og eventuell avliving, og har i tillegg satt ut gjenfangstgarn. Så langt er det ikke meldt om rømming som følge av hendelsen. – Muligheten for at det har rømt laks vurderes til svært liten. Lokaliteten gjennomfører likevel kontrollfiske i en periode avtalt med Fiskeridirektoratet, skriver samfunnskontakt i Lerøy, Krister Hoaas, til Sysla. Ikke første gang Fangst og avliving gikk svært godt og 5 timer etter at makrellstørjen ble observert i mæren lå den på is, og leveres til humant konsum til kunder innenlands. – Denne type hendelser kan skje fra tid til annen, men beredskapsplaner og Fiskeridirektoratets nye løsning for varsling sikrer god håndtering av denne typer hendelser, skriver Hoaas. I oktober i fjor skrev Sysla om et 287 kilo tungt beist som brøt seg inn i noten  i et oppdrettsanlegg i Bremanger.  I fjor var det også tilfeller hvor makrellstørje hadde trengt seg inn i oppdrettsanlegg i Austevoll, i Trøndelag og ved Stadlandet. Fisken er den største i tunfiskarten, og kan svømme med en fart på opptil 70 kilometer i timen. Driftstekniker Nina Hafsmo lokaliteten Kjørsvikgrunnen tilhørende Lerøy Midt AS – ytterst i Hemnefjorden. Foto: Lerøy